torsdag 28. februar 2013

Torsdagstipset: Orzada Carmenère


Foto: Odfjell Vineyards
Vi kliner til med en solid vin fra Bergen i torsdagstipset denne uka. – Fra Bergen? tenkte du sikkert undrende. Vel, de er jo ikke egentlig fra Bergen da, men bakmannen kommer fra den regntunge byen i vest.

Den bergenske skipsrederen, Dan Odfjell, etablerte seg i Chile for rundt 30 år siden og  har blitt en suksessrik og seriøs aktør i vinlandet Chile. Det hele begynte med en gammel fruktgård i Maipo-dalen, men frukttrærne ble raskt erstattet med vinstokker. I dag har Dan Odfjell og de to sønnene etablert seg i en rekke av Chiles vindistrikter og høster god kritikk for sine mange viner.

En kuriositet på vingården er deres oppdrett av fjordinger. De første hestene kom over i 1987, og nå er det om lag 50 blakke, norskættede hester som jobber i vinmarken under innhøstingen. 

Foto: Odfjell Vineyards
Odfjell har flere vinserier, og mange kjenner de populære og rimelige Armador-vinene.
Orzada-serien er noe helt annet. Orzada er et sjøuttrykk som på norsk heter å loffe opp mot vinden, altså endre kursen. Navnet er valgt fordi denne vinserien prøver å stake ut kursen for å skape ”vakre og minneverdige viner” som det heter i beskrivelsen fra Odfjell. De fire røde vinene er laget på hver sin druesort: malbec, cabernet sauvignon, carignon og carmenère. Alle er druetypiske, fyldige og superkraftige, og et fellestrekk er sødmefull, moden frukt og tydelig fatpreg.

Jeg har valgt ut Orzada Carmenère i dag fordi jeg rent personlig egentlig ikke er så begeistret for carmenère, men likevel ble veldig imponert over denne vinen. Det er alltid gøy å oppdage at ting ikke er slik man tror bestandig. Viner av carmenère kan virke vegetalske, med aromaer som minner om tomatplanter, grønn paprika og solbærblader. Carmenère ble lenge trodd å være merlot i Chile, og i mange vinmarker vokser begge sortene om hverandre. Først på begynnelsen av 1990-tallet fikk den egen anerkjennelse, og kalles i dag gjerne Chiles signaturdrue. Sammenblanding med merlot i vinmarken kan være en av årsakene til det grønne preget da carmenère modner omlag tre uker senere enn merlot. Hvis hele vinmarken høstes i ett jafs blir det med umodne carmenère-druer i vinen, og urtepreget blir ekstra forsterket. I framtida vil vi kanskje se færre overgrønne viner på carmenère når man begynner å ha kontroll på hva som vokser hvor. Kanskje peker Orzada Carmenère i den retningen? Druesorten er forøvrig glad i å vokse og må også temmes i vinmarken for å gi god kvalitet på druene. I Orzada Carmenère 2010 har Odfjell sitt mannskap fått fram de gode sidene ved denne drua, samtidig som de har unngått det veldig urtete. Vinen har tett blå-svart-lilla farge. I duften er den en anelse grønn, men her er også solbær og skogsbær. Fruktig og bløt vin. Svært kraftfull med konsentrert, sødmefull frukt som smaker av skogsbær, boysenbær og fat.
Passer godt til grillede lammekoteletter, vilt og marmorert storfekjøtt.

Orzada Carmenère 2010
Varenr.: 56196 i Bestillingsutvalget
Pris: Kr. 169,80
Land/distrikt: Chile/Maule
Druer: 92 % carmenère, 8 % carignan
Foto: Odfjell Vineyards



Om Torsdagstipset: Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

torsdag 21. februar 2013

Torsdagstipset: Serine (syrah) fra Eric Texier


I dag er det 21. februar, en spesiell dag. Ikke bare er det fødselsdagen til Kong Harald, det skulle også vært fødselsdagen til min pappa. I dag hadde han blitt 67 år, og ordentlig pensjonist. Det gledet han seg til. Slik skulle det ikke bli, og det er nå syv uker siden han forlot oss. I dag hyller jeg pappa med å anbefale en vin laget på hans favorittdrue: syrah.

Eric Texier Domaine de Pergauld St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010 kommer fra et område sør for Valence. Det er omtrent så langt sør i Nord-Rhône du kan komme før du beveger deg over i Sør-Rhône. Her fant Eric Texier en vinmark på 8 hektar med 60-80 år gamle vinstokker med serine, det lokale navnet på syrah-druen i nord-Rhône (spesielt Côte Rôtie). Planten er mer buskete i formen enn "vanlig" syrah, og klasene er løse og små, med olivenformede druer.
På 60-70 tallet begynte man å eksperimentere med kloner i vinmarken og det kom en mengde syrah-kloner fra Sør-Rhône. Disse ga større avlinger og var enklere å binde opp. Ifølge Texier selv er vinene fra den nordlige varianten av syrah mer rustikk og tanninrik med en mer floral aroma.

St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010 har tett, svartrød farge. På duft overmodne frukttoner og furunål, før mer kjente aromaer som bjørnebær, plomme og jod dukker opp. Fyldig, fast og tanninrik vin med smak av overmodne skogsbær, plommer og bjørnebær overstrødd med nykvernet pepper, samt et ørlite snev av fat som rammer inn frukten. 2010 virker mer stram og tight i strukturen enn 2009, samtidig som frukten flytter seg noe bort fra det arketypiske kjølige syrahpreget jeg satte pris på i 2009 mot et mer overmodent uttrykk i 2010.

Nydelig vin til en edel filet av hjort eller elg, og den saftige skogsbæraktige smaken krydret med sort pepper går også godt til rype. Dette er en vin som tåler smaksrikt tilbehør som en god og fyldig fløtesaus, stekt sopp og kanskje litt bacon?

Eric Texier Domaine de Pergauld St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010
Varenr. 9479001 i Bestillingsutvalget
Pris: Kr. 239,90
Druer: 100% syrah
Land/distrikt: Frankrike/Rhône
Importør: Autentico




Om Torsdagstipset: Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

mandag 18. februar 2013

Varmende vinterdrikk - Xanté Hot Apple

Vinterferien er i gang, og hva passer vel bedre enn en varmende vinterdrikk etter skituren eller andre kalde aktiviteter?
Tipset om Xanté Hot Apple dukket opp i postkassen før jul, og besto av en vareprøve med miniatyrflasken Xanté, en liten flaske eplemost og en kanelstang, samt oppskrift på drikken. Det måtte testet ut, så jeg skranglet fram en kjele og begynte tilberedingen.

Xanté Original Poire au Cognac (varenr. 3048602 - Kr. 279,90 for 50 cl) blir gjerne kalt pærecognac, men er egentlig en likør blandet av ung cognac med fire års fatlagring og most av belgiske pærer. Smaken er konjakklignende, med et tydelig syrligsøtt preg av pære. 170 gram/liter sukker gjør den pent søtlig uten at den er klissete søt. Kan nytes alene, som avec, som ingrediens i en longdrink, eller som her i den varmende after-ski drikken Xanté Hot Apple.

Til Xanté Hot Apple trenger du Xanté, en kanelstang og eplemost av god kvalitet. Gjerne fra Ringi, Egge eller en av de andre norske epleprodusentene. Eplemost varmes forsiktig sammen med kanelstangen til 65 grader. Smak til om du synes den har passe kanelkarakter. 1 kanelstang til en liter eplemost er passe. Hell 4 cl Xanté i et glass og hell over 1,6 dl av den varme eplemosten. Stikk en kanelstang ned i glasset som garnityr.

torsdag 14. februar 2013

Torsdagstipset: Vidunderlig Valentins-champagne


Jeg starter i dag opp torsdagstipset igjen, med en liten vri. Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Kvitebjørn Kong Valemo røvet kongsdøtre tre torsdager på rad, skatter åpenbarer seg når man graver en torsdagsnatt og når noe magisk dukker opp er det gjerne på en torsdag.
Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag, og spesielt norske folkeeventyr, er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

Så, i dag er det torsdag, men ikke en helt vanlig torsdag. Det er nemlig Valentinsdag, en dag jeg absolutt ikke har noe forhold til! Men jeg registrere jo at andre har det, kanskje spesielt handelstanden og deres gode hjelpere, pressen.

Men Valentinsdagen er, som alle andre dager, en perfekt dag til å nyte et glass champagne. Chopin Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut 2002 kom ny i fjor høst og er en suveren champagne fra 2002-årgangen til bare 400 kroner. Jeg smakte den på en messe og ble bergtatt fra første stund.

Didier Chopin startet opp sitt lille familieforetak i 1989, og har litt etter litt handlet seg vinmarker slik at han i dag eier rundt 3 hektar. I tillegg leier han også noe jord. Årlig produksjon ligger på 200 000 flasker.

Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut er 100 prosent chardonnay fra de beste parsellene Didier eier. Etter annengangsgjæringen modner champagnen 9,5 år (114 måneder) på bunnfallet for degorgering. Det tar altså bortimot ti år å lage denne vinen, og det betaler du kun 400 kroner flasken for. Det kan man kalle et røverkjøp.

Frisk vin med tusenvis av bittesmå bobler som skaper en kremete munnfølelse. Massevis av nyanser i smakene som varierer over epler, toast, mandler, sitrusfrukt og kalkstein. Lang og kompleks ettersmak.

Jeg elsker denne til hummer naturell, har drukket den til lutefisk og dvelt ved den en tankefull kveld. Et godt Valentinsdagstips syns nå jeg. Finnes på de fleste store og middels store polutsalg (kategori 4).

Chopin Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut 2002
Varenr. 9981301
Pris: Kr. 400,-
Land/distrikt: Frankrike/Champagne
Druer: 100 % chardonnay
Importør: Palmer


tirsdag 12. februar 2013

Lenkesamling til norske vinimportører


Norske vinimportører blir stadig flinkere til å lage gode nettsider og jeg besøker mange av de daglig. De beste er proppfulle med informasjon og bilder, vinglede og moro. Dessverre er de aller fleste sidene  passordbeskyttet grunnet norsk forbud mot alkoholreklame. Det er livsfarlig å se en vinflaske på nettet, vet du, da blir du alkoholliker før du vet ordet av det. For vi vet jo alle at alkoholikere er mest interessert i å finne ut i hvilket jordsmonn druene har vokst i, om vinen er fatlagret og hvilken filosofi produsenten har. Beklager hvis noen blir støtt av litt lett harselas med følsomt tema her, men kjære vene altså...

Heldigvis er det mange importører som har mye generell vininformasjon på åpne sider, og tilhører du vinbransjen på noe slags vis er det ingen sak å registrere seg og motta et passord.

For å ha oversikt over alle disse nettsidene har jeg laget meg en alfabetisk liste med lenker til alle sammen. Det kan være noen som er glemt av, men de blir lagt til så fort jeg blir oppmerksom på det.

Alle disse lenkene ligger nå på en egen side i toppmenyen her på bloggen. Håper det er flere enn meg som finner det nyttig.

Sjekk ut:
Ny side med lenker til norske vinimportører med hjemmesider.

mandag 11. februar 2013

Besøk i Armagnac-land


Det knitrer i knusktørr ved og rødglødene kull skimtes i luka inn til den vedfyrte konstruksjonen langs den ene langveggen. Det er varm og lunt i rommet og duft av nybrent sprit pirrer i nesa. Man skulle kanskje tro jeg befant meg i en obskur kjeller et sted i Meldal’n, men nei. Jeg er i Gascogne, og spriten skal etter noen år på eikefat selges som den fineste armagnac.

Gascogne ligger i Sørvest-Frankrike. Landskapet er bølgende og vinstokkenes lange grener står nesten nakne i slutten av november i fjor da jeg er på besøk. Kun enkelte gule blader blafrer i en nokså kjølig vind. Det er straks tid for beskjæringen der grunnlaget for neste års avling blir lagt. Området er kjent for rustikke matretter, and, gåselever, grillet kjøtt fra svarte griser, blåmuggosten Roquefort og trøfler.

Det er Domaine Tariquet som er vertskap for mitt besøk. Eiere er Grassa-familien som feirer 100-års jubileum i år.  I 1912 kjøpte de den unike eiendommen Château du Tariquet hvor edel armagnac har vært produsert i uminnelige tider.

Domaine Tariquet handler i dag om to ting: Armagnac og forfriskende hvitvin. Grassa-familiens eiendom er på hele 900 hektar, og  på drøyt 100 av disse hektarene dyrkes druer som skal bli til armagnac. Denne gangen skal det handle om de sterke dråpene. 

Spritbrenningen hos Tariquet  foregår i november og desember. Destillasjonsapparatet, en vedfyrt Alambic Armagnacais, ser ut som noe Reodor Felgen har funnet opp med snirklete rør, kobberkjeler og termostater. Som i Cognac er det hvitvin som destilleres, men mens cognac blir destillert to ganger foregår armagnac-destillasjon kontinuerlig. Resultatet har lavere alkoholprosent (53-56 %) og får med seg flere aromastoffer. Spriten går så på nye eikefat og den langsomme modningsprosessen starter. Etter årevis på fat har spriten blitt rundere og tatt farge og smak av treverket i fatet. En kjellermester velger ut en rekke armagnacer med forskjellig alder for å skape et harmonisk sluttprodukt.

Beholdningen av tønner med gammel armagnac vokser stadig i kjellerne hos Tariquet, Men det er ikke bare spriten som ligger lagret. Neida, Tariquet lagrer vannet også. Fra samtlige årganger. Vannet kalles petites eaux og er en blanding av destillert vann og eau-deux-vie. Blandingen holder mellom 17-19 % styrke, akkurat sterkt nok til å hindre bakterievekst. Det går jo ikke an å tappe en gammel årgangsarmagnac og blande den ned til salgsstyrke med nytt vann anno 2012.

Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche kom ny i Vinmonopolets hyller i November. Det er en kvalitets armagnac laget utelukkende av folle blanche druer, noe som er med på å gi ekstra konsentrasjon og smaksrikdom. Drua er ikke veldig utbredt, kun 5 prosent av Armagnac-området er beplantet med sorten. Etter destillering på den tradisjonelle måten får armagnac'en en lagringsperiode på 3-7 år i 220 liters eikefat.



Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche har rik duft av kryddertoner som safran, vanilje, kardemomme, ingefær og syltet sitrusskall. Elegant og røff på samme tid, med smak av pepperkakedeig, svisker og tørket aprikos. Meget god Armagnac til en hyggelig pris.


Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche
Varenr. 9998601
Pris: kr. 399,90
Land/distrikt: Frankrike/Armagnac
Druer: 100 % folle blanche




PS: For den ekstra observante leser som lurer på hvor i all verden det har blitt av innlegget med en video av tappelinjen til Tariquet så kan jeg informere om at jeg har slettet det. Grunnen er en høflig anmodning fra Tariquet om å fjerne videoen da de var redd den viste konkurransesensitiv informasjon. Litt synd, for jeg synes den videoen ble kul, men sånn er det.  

lørdag 9. februar 2013

Skattejakt på stabburet

Denne vårens byggeprosjekt er å bygge om 2. etasje på det ene stabburet her på gården til vinprøverom/saloon/bar/pub/privat selskapslokale - kall det hva du måtte ønske. Det skal ihverfall være koselig, litt kult og spesielt, behagelig varmt og det skal gå an å drikke god vin der. 

Tidsskjemaet er å være ferdig til 19. mai da vi skal feire datterens konfirmasjon i lokalet. Vi har kommet langt, nye vinduer, isolering, nytt tak og vegger dekket med egenprodusert villmarkspanel er ferdig. Jeg sier vi, men det er kårkallen og kompisen hans som snekrer mest, med husbondens hjelp når han har anledning. 

I fjor høst var det rydding av rommet. Som så ofte på slike ubrukte rom samler det seg gjenstander av ymse slag. Uhorvelig mange gjenstander og uhorvelig mye ymse. Noe av det skal tilbake i rommet når det er ferdig. Her er et ørlite utvalg:

Portrett av Martin Luther må man ha på pub'en. Så kan han passe på at det ikke blir noe tull. 
Dostojevskijs roman Raskolnikow i en utgave fra 1889. Jeg er ingen Dostojevskij-kjenner, men dette tror jeg er den samme romanen som er mer kjent som Forbrytelse og Straff. Korriger meg hvis jeg tar feil. Ikke så værst kompani til en god burgunder eller hva?
"Veska hennar bestemor" (husbondens) med initialer MH. Til venstre en redningsvest fra 2. verdenskrig. I tilfelle det skulle bli en litt for fuktig kveld.
Tråmopeden fra 60-tallet (?) skal nok ikke tilbake, men den er plassert i et annet roterom.  Stilig er den uansett. 

fredag 8. februar 2013

En nattlig togreise med Baronen av Pichon Longueville


Det lange toget fra NSB slynger seg oppover Gudbrandsdalen på vei mot Trondheim. Det er natt og i den bakerste vognen deler vindamen sovekupeen sin med en flaske fra Château au Baron de Pichon-Longeville. Det er fornemt selskap.

Vi spoler raskt gjennom en lang historie om fransk adel, arv og vinmarker. Navnet Pichon Longueville fikk vingården da Thérèse de Rauzan, datter av landeier Rauzan, giftet seg med Jacques fra baroniet Pichon Longueville og fikk en eiendom i Pauillac som medgift. Dette var på slutten av 1600-tallet. Generasjoner kom og gikk, og eiendommen ble etter hvert delt blant arvinger ifølge Napoleons arvelov.  Slik ble den store eiendommen delt i Château au Baron de Pichon-Longeville (Pichon Baron) og Château Pichon Comtesse de Lalande (Pichon Lalande). Begge eiendommer som er klassifisert som 2.vekst i kvalitetshierarkiet av 1855.

I 1933 var det ikke flere arvinger igjen i Pichon-familien og eiendommen ble solgt til Boutaillier-familien som fortsatte kvalitetsarbeidet gjennom vinlusangrep, krig og nedgangstider.  Men da Jean Bouteillier døde i 1961 begynte kvaliteten å falle, en lite heldig utvikling som  varte til slutten av 80-tallet da AXA Millesimes kjøpte eiendommen og det nitidige arbeidet med å snu skuta begynte. Under Christian Seelys kyndige ledelse og fokus på kvalitet er Pichon Baron i dag en 2. vekst som peser i nakken på førstevekstene. 

Tegning av eventyrslottet Pichon Baron. 
Vinen skvulper lett i en hvit plastikkopp, og fargen fra den fargeintense vinen setter seg fast i rillene midt på koppen i et rubinrødt stripete mønster. 

Tanninstrukturen, som i åpningsøyeblikket var fast og tett, har mistet noe av sin stramhet i tiden siden flasken ble åpnet seks timer tidligere, og vinen er silkemyk og rund munnen. Solbær og moreller dominerer frukten, fatpreget er harmonisk integrert og typiske aromaer av seder og lær møter nesen når vinen tømmes i munnen. 

Toget rugger lett på seg gjennom natten der det glir stødig lang jernbaneskinnene. Stasjoner passeres, av og til brytes nattemørket av lyset fra lyktestolper i ei sovende bygd. Baron Pichon viser stadig flere sider av seg selv. Han er åpen og fortellende, og beretter om den 2004-årgangen. Om store avlinger som måtte temmes for å gi god vin. Han nevner den kjølige julimåneden som gikk over i regntung august før sol og varme endelig kom i september. I oktober satte regnet inn, og årgangen betegnes som ujevn. Men slike årganger leverer også kvalitet for de som jobber hard med saken. Vinene er gunstig priset og kan drikkes tidlig. Vindamen liker virkelig 2004 i Bordeaux. 

Livet i flaske har rundet av tanniner og skarphet hos baronen. Han er rund og behagelig, men likevel med en kraftfullhet og solid styrke som bare er de meste fornemme forunt. Årgangens grønne preg er ikke tilstede, og selv om flasken fortsatt kan ligge lenger i kjelleren er den flott nå. 

Den taktfaste gyngingen gjør vindamen søvnig. Hun setter korken i den halvtomme flasken og nyter den siste slurken i glasset, før hun kryper ned under dynen, fortsatt med den fløyelsaktige ettersmaken av god vin i munnen.  


Ch. Pichon Baron 


fredag 1. februar 2013

Dyrt og deilig - Icewine fra Inniskillin

Mange ting i Canada handler om is. Kalde vinterforhold gjør ishockey og curling til en naturlig del av en kanadiers liv. De kalde vintrene gjør det også mulig å lage vin av frosne druer. Inniskillin er en pioner på utviklingen av Icewine i Ontario, og endelig er flere av deres viner å få tak i på Vinmonopolet. Det er dyrt, men akk så deilig.


Jeg besøkte Inniskillin for et par år siden, og fikk omvisning av PR-sjef Debi Pratt og en prat med vinmaker Bruce Nicholson.

Inniskillin ble etablert på begynnelsen av 70-tallet av kjemiker Karl Kaiser, opprinnelig fra Østerrike og Donald Ziraldo, agronom av italiensk-kanadisk herkomst. Med klokkertro på at kvaliteten på regionens viner ville bli bedre med vinifera-sorter beplantet de vinmarker med chardonnay, riesling og gamay. I 1975 fikk de den første lisensen for vinproduksjon siden forbudstiden, noe som også banet vei for andre produsenter.  

Østerrikeren Kaiser hadde ofte besøk i sitt laboratorium av andre tysktalende vinmakere i området. Her utvekslet de ideer og smakte vin. Sommeren 1983 dreide samtalen inn på Icewine. Flere små vinmarker ble gjort om til forsøksfelt for en slik vintype, én hos naboen Hillebrand, én på Pelee Island og én hos Inniskillin. I vinmarken til Inniskillin vokste hybriddrua vidal. Vidal modner sent, holder godt på syren til langt utover høsten, har tykt skall og drueklasene henger godt på planten. Dette gjør den velegnet til Icewine. Vinteren kom, og det samme gjorde fuglene. Kaiser klargjorde til plukking, men måtte vente en dag slik at han selv kunne være tilstede. Det var ingen lur avgjørelse for da han dukket opp dagen etter hadde fuglene spist opp alle druene. Den første Icewine fra Inniskillin kom derfor året etter, i 1984, ett år etter naboen Hillebrand Estate,  som i dag stolt utsmykker sitt vinutsalg med en plakett lydende Niagara’s First Icewine.

Det er strenge regler for produksjonen av icewine. I november må druene registreres hos VQA med druesort, areal og anslått avlingsmengde. Man kan ikke skrive ”Icewine” på etiketten hvis vinen ikke er sertifisert av VQA. Overtredelse kan føre til bot på opp til 100 000 dollar. 
På høsten blir druene beregnet til icewine behørig tildekket med netting for å hindre at glupske fugler forsyner seg av avlingen.  I løpet av høsten og tidlig vinter fryser og tiner drua mange ganger. Druene trenger 3 dager med temperatur på under -10 grader før de er klare til å høstes. Alt sukkeret kryper inn mot midten av drua, og danner en frossen sukkerkule i midten. Vannet rundt er krystallisert til is. Druene plukkes gjerne om natten og presses utendørs. – Vi bruker frosne druer, frosne presser og frosne plukkere, flirer Debi.

Vi ble plassert på et bord under en rød parasoll midt ute i vinmarken for å smake icewine. Vinmaker på huset, Bruce Nicholson kom slentrende. Bruce er opprinnelig fra Niagara, men har jobbet over 20 år som vinmaker på vestkysten, bl.a. hos Jackson-Triggs i Okanagan, før han i 2006 vendte tilbake som Senior Winemaker hos Inniskillin.

Frosne druer bak og friske druer foran
Debi hentet fram en klase med vidaldruer fra fryseren. De var mørkebrune, noen få var innskrumpet, men de var i veldig fin stand. Jeg puttet isdrua i munnen. Det var kaldt, iskrystallene flaket seg og helt innerst i midten dukket den lille sukkerkulen med konsentrert druesaft opp som et søtt, lite drops. Bruce fortalte om innhøstingen. Cabernet Franc plukkes først. Den har tynnest skall og tåler minst. Deretter følger riesling og til slutt vidal, som ofte plukkes i midten av januar.

Vi smakte 2007 riesling og 2007 vidal side om side. Rieslingen var intens, søt og elegant.  En isnende syre balanserte det hele. Vidal hadde noe mindre syre enn rieslingen, og et tropisk smaksbilde med mango, litchi og ananas, svak volatil. Dette var også en brukbar icewine, men manglet finessen rieslingen viste.

Neste var også en Vidal Icewine, men denne hadde bobler. Icewine Sparkling Vidal 2008 lages etter charmat-metoden og er en prisvinnende nyskapning. 245 gram sukker på literen gjør den til en søt affære. Mye av det samme aromabildet som foregående vin samt aprikos og honning. Boblene løfter det tunge, søte og vinen føles friskere i munnen. Har wow-faktor, noterte jeg i min bok. Sist ut var den lyserøde Cabernet Franc Icewine 2006. Rips, jordbær, rød lakris og rosiner strømmer opp av glasset. Søt og oljete i munnen, men samtidig har den en frisk letthet over seg. Meget god, men dyr. Prisene på Inniskillins Icewine er stive. Cabernet Franc Icewine går for 100 dollar. Nærmere 70 dollar må du ut med for en halvflaske riesling. Det samme for Icewine Sparkling Vidal.

Det er ikke alle som er like imponert over den kanadiske icewine. Jeg støtte på en kanadisk vinjournalist som sukket over produsentenes stolthet og det han kalte manglende selvinnsikt. – Søte viner er ikke et markedssegment i vekst. Folk vil ha tørrere viner. Vinene er alt for dyre og kanadiske icewine er egentlig ikke så enestående. Temperaturene går under 10 minus hvert år. Eiswein fra Østerrike og Tyskland som kun lages i spesielt gunstige år er et mer unikt produkt. Jeg er langt på vei enig. Kanadisk icewine er vin av høy kvalitet, men om de tilfører vinverden noe veldig nytt og spennende er mer usikkert. Spesielt hvis man tar prisen med i beregningen. Unntaket er icewine på cabernet franc og den musserende utgaven. Det er spennende. Ikke fordi de nødvendigvis er av bedre kvalitet enn icewine på andre druer, men fordi det er annerledes og bidrar til et mangfold i søtvinskategorien.

Nå er det altså mulig å bestille Inniskillin på Vinmonopolet. Dyrt og deilig.

Inniskillin Cabernet Franc Icewine 2008 - varenr. 9977902 - kr. 570,- for 37,50 cl
Inniskillin Gold Vidal Icewine 2008 - varenr. 9978002 - kr. 480,- for 37,50 cl
Inniskillin Riesling Icewine 2008 - varenr. 9977802 - kr. 530,- for 37,50 cl

Foto: Inniskillin

Dette blogginnlegget er et omarbeidet og tilrettelagt utdrag fra en artikkel publisert i Vinforum.