fredag 8. februar 2013

En nattlig togreise med Baronen av Pichon Longueville


Det lange toget fra NSB slynger seg oppover Gudbrandsdalen på vei mot Trondheim. Det er natt og i den bakerste vognen deler vindamen sovekupeen sin med en flaske fra Château au Baron de Pichon-Longeville. Det er fornemt selskap.

Vi spoler raskt gjennom en lang historie om fransk adel, arv og vinmarker. Navnet Pichon Longueville fikk vingården da Thérèse de Rauzan, datter av landeier Rauzan, giftet seg med Jacques fra baroniet Pichon Longueville og fikk en eiendom i Pauillac som medgift. Dette var på slutten av 1600-tallet. Generasjoner kom og gikk, og eiendommen ble etter hvert delt blant arvinger ifølge Napoleons arvelov.  Slik ble den store eiendommen delt i Château au Baron de Pichon-Longeville (Pichon Baron) og Château Pichon Comtesse de Lalande (Pichon Lalande). Begge eiendommer som er klassifisert som 2.vekst i kvalitetshierarkiet av 1855.

I 1933 var det ikke flere arvinger igjen i Pichon-familien og eiendommen ble solgt til Boutaillier-familien som fortsatte kvalitetsarbeidet gjennom vinlusangrep, krig og nedgangstider.  Men da Jean Bouteillier døde i 1961 begynte kvaliteten å falle, en lite heldig utvikling som  varte til slutten av 80-tallet da AXA Millesimes kjøpte eiendommen og det nitidige arbeidet med å snu skuta begynte. Under Christian Seelys kyndige ledelse og fokus på kvalitet er Pichon Baron i dag en 2. vekst som peser i nakken på førstevekstene. 

Tegning av eventyrslottet Pichon Baron. 
Vinen skvulper lett i en hvit plastikkopp, og fargen fra den fargeintense vinen setter seg fast i rillene midt på koppen i et rubinrødt stripete mønster. 

Tanninstrukturen, som i åpningsøyeblikket var fast og tett, har mistet noe av sin stramhet i tiden siden flasken ble åpnet seks timer tidligere, og vinen er silkemyk og rund munnen. Solbær og moreller dominerer frukten, fatpreget er harmonisk integrert og typiske aromaer av seder og lær møter nesen når vinen tømmes i munnen. 

Toget rugger lett på seg gjennom natten der det glir stødig lang jernbaneskinnene. Stasjoner passeres, av og til brytes nattemørket av lyset fra lyktestolper i ei sovende bygd. Baron Pichon viser stadig flere sider av seg selv. Han er åpen og fortellende, og beretter om den 2004-årgangen. Om store avlinger som måtte temmes for å gi god vin. Han nevner den kjølige julimåneden som gikk over i regntung august før sol og varme endelig kom i september. I oktober satte regnet inn, og årgangen betegnes som ujevn. Men slike årganger leverer også kvalitet for de som jobber hard med saken. Vinene er gunstig priset og kan drikkes tidlig. Vindamen liker virkelig 2004 i Bordeaux. 

Livet i flaske har rundet av tanniner og skarphet hos baronen. Han er rund og behagelig, men likevel med en kraftfullhet og solid styrke som bare er de meste fornemme forunt. Årgangens grønne preg er ikke tilstede, og selv om flasken fortsatt kan ligge lenger i kjelleren er den flott nå. 

Den taktfaste gyngingen gjør vindamen søvnig. Hun setter korken i den halvtomme flasken og nyter den siste slurken i glasset, før hun kryper ned under dynen, fortsatt med den fløyelsaktige ettersmaken av god vin i munnen.  


Ch. Pichon Baron 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar