fredag 1. februar 2013

Dyrt og deilig - Icewine fra Inniskillin

Mange ting i Canada handler om is. Kalde vinterforhold gjør ishockey og curling til en naturlig del av en kanadiers liv. De kalde vintrene gjør det også mulig å lage vin av frosne druer. Inniskillin er en pioner på utviklingen av Icewine i Ontario, og endelig er flere av deres viner å få tak i på Vinmonopolet. Det er dyrt, men akk så deilig.


Jeg besøkte Inniskillin for et par år siden, og fikk omvisning av PR-sjef Debi Pratt og en prat med vinmaker Bruce Nicholson.

Inniskillin ble etablert på begynnelsen av 70-tallet av kjemiker Karl Kaiser, opprinnelig fra Østerrike og Donald Ziraldo, agronom av italiensk-kanadisk herkomst. Med klokkertro på at kvaliteten på regionens viner ville bli bedre med vinifera-sorter beplantet de vinmarker med chardonnay, riesling og gamay. I 1975 fikk de den første lisensen for vinproduksjon siden forbudstiden, noe som også banet vei for andre produsenter.  

Østerrikeren Kaiser hadde ofte besøk i sitt laboratorium av andre tysktalende vinmakere i området. Her utvekslet de ideer og smakte vin. Sommeren 1983 dreide samtalen inn på Icewine. Flere små vinmarker ble gjort om til forsøksfelt for en slik vintype, én hos naboen Hillebrand, én på Pelee Island og én hos Inniskillin. I vinmarken til Inniskillin vokste hybriddrua vidal. Vidal modner sent, holder godt på syren til langt utover høsten, har tykt skall og drueklasene henger godt på planten. Dette gjør den velegnet til Icewine. Vinteren kom, og det samme gjorde fuglene. Kaiser klargjorde til plukking, men måtte vente en dag slik at han selv kunne være tilstede. Det var ingen lur avgjørelse for da han dukket opp dagen etter hadde fuglene spist opp alle druene. Den første Icewine fra Inniskillin kom derfor året etter, i 1984, ett år etter naboen Hillebrand Estate,  som i dag stolt utsmykker sitt vinutsalg med en plakett lydende Niagara’s First Icewine.

Det er strenge regler for produksjonen av icewine. I november må druene registreres hos VQA med druesort, areal og anslått avlingsmengde. Man kan ikke skrive ”Icewine” på etiketten hvis vinen ikke er sertifisert av VQA. Overtredelse kan føre til bot på opp til 100 000 dollar. 
På høsten blir druene beregnet til icewine behørig tildekket med netting for å hindre at glupske fugler forsyner seg av avlingen.  I løpet av høsten og tidlig vinter fryser og tiner drua mange ganger. Druene trenger 3 dager med temperatur på under -10 grader før de er klare til å høstes. Alt sukkeret kryper inn mot midten av drua, og danner en frossen sukkerkule i midten. Vannet rundt er krystallisert til is. Druene plukkes gjerne om natten og presses utendørs. – Vi bruker frosne druer, frosne presser og frosne plukkere, flirer Debi.

Vi ble plassert på et bord under en rød parasoll midt ute i vinmarken for å smake icewine. Vinmaker på huset, Bruce Nicholson kom slentrende. Bruce er opprinnelig fra Niagara, men har jobbet over 20 år som vinmaker på vestkysten, bl.a. hos Jackson-Triggs i Okanagan, før han i 2006 vendte tilbake som Senior Winemaker hos Inniskillin.

Frosne druer bak og friske druer foran
Debi hentet fram en klase med vidaldruer fra fryseren. De var mørkebrune, noen få var innskrumpet, men de var i veldig fin stand. Jeg puttet isdrua i munnen. Det var kaldt, iskrystallene flaket seg og helt innerst i midten dukket den lille sukkerkulen med konsentrert druesaft opp som et søtt, lite drops. Bruce fortalte om innhøstingen. Cabernet Franc plukkes først. Den har tynnest skall og tåler minst. Deretter følger riesling og til slutt vidal, som ofte plukkes i midten av januar.

Vi smakte 2007 riesling og 2007 vidal side om side. Rieslingen var intens, søt og elegant.  En isnende syre balanserte det hele. Vidal hadde noe mindre syre enn rieslingen, og et tropisk smaksbilde med mango, litchi og ananas, svak volatil. Dette var også en brukbar icewine, men manglet finessen rieslingen viste.

Neste var også en Vidal Icewine, men denne hadde bobler. Icewine Sparkling Vidal 2008 lages etter charmat-metoden og er en prisvinnende nyskapning. 245 gram sukker på literen gjør den til en søt affære. Mye av det samme aromabildet som foregående vin samt aprikos og honning. Boblene løfter det tunge, søte og vinen føles friskere i munnen. Har wow-faktor, noterte jeg i min bok. Sist ut var den lyserøde Cabernet Franc Icewine 2006. Rips, jordbær, rød lakris og rosiner strømmer opp av glasset. Søt og oljete i munnen, men samtidig har den en frisk letthet over seg. Meget god, men dyr. Prisene på Inniskillins Icewine er stive. Cabernet Franc Icewine går for 100 dollar. Nærmere 70 dollar må du ut med for en halvflaske riesling. Det samme for Icewine Sparkling Vidal.

Det er ikke alle som er like imponert over den kanadiske icewine. Jeg støtte på en kanadisk vinjournalist som sukket over produsentenes stolthet og det han kalte manglende selvinnsikt. – Søte viner er ikke et markedssegment i vekst. Folk vil ha tørrere viner. Vinene er alt for dyre og kanadiske icewine er egentlig ikke så enestående. Temperaturene går under 10 minus hvert år. Eiswein fra Østerrike og Tyskland som kun lages i spesielt gunstige år er et mer unikt produkt. Jeg er langt på vei enig. Kanadisk icewine er vin av høy kvalitet, men om de tilfører vinverden noe veldig nytt og spennende er mer usikkert. Spesielt hvis man tar prisen med i beregningen. Unntaket er icewine på cabernet franc og den musserende utgaven. Det er spennende. Ikke fordi de nødvendigvis er av bedre kvalitet enn icewine på andre druer, men fordi det er annerledes og bidrar til et mangfold i søtvinskategorien.

Nå er det altså mulig å bestille Inniskillin på Vinmonopolet. Dyrt og deilig.

Inniskillin Cabernet Franc Icewine 2008 - varenr. 9977902 - kr. 570,- for 37,50 cl
Inniskillin Gold Vidal Icewine 2008 - varenr. 9978002 - kr. 480,- for 37,50 cl
Inniskillin Riesling Icewine 2008 - varenr. 9977802 - kr. 530,- for 37,50 cl

Foto: Inniskillin

Dette blogginnlegget er et omarbeidet og tilrettelagt utdrag fra en artikkel publisert i Vinforum.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar