Bondelandet - avsluttende kommentar

For lenge siden, i noe som kjennes ut som et annet liv, skrev jeg innlegget Farvel til landbruket her på bloggen. Innlegget handler om valget om å legge ned melkeproduksjonen på gården. Før jeg visste ordet av det var innlegget lest av svært mange, delt på Facebook og Twitter. Så ringte Bondebladet og Nationen, Avisa Sør-Trøndelag, Adressa og Dagbladet Magasinet. Litt motvillig ga jeg intervjuer. Dette var personlige saker, og jeg var også redd for "represalier" fra den delen av bondenorge som vil at politikken skal framstå så strålende vellykket. Vi var i en sårbar situasjon der kritikk ville legge ekstra vekt til byrden.

En dag ringte NRK. Det var fra Spekter-redaksjonen, det som nå heter Status Norge. Kunne vi tenke oss å ha NRK med slep når vi avviklet produksjonen?
– Kan vi ikke bare få dø i fred? spurte husbonden.
Alt i meg sa nei, men likevel sa jeg ja. Alle tilbakemeldinger jeg har fått det siste året sier noe om at jeg har truffet en sår streng som mange norske bønder kjenner seg igjen i. Jeg har hatt en eldre mann gråtende på telefonen, fortvilt over en utvikling han synes er så trist. Det gjorde inntrykk. Jeg har fått meldinger fra mange ungdommer som spør om råd. Det gjør inntrykk det også. Jeg har hørt fra mange som synes det er så godt å høre om andre som tenker det samme som dem. Fellesskapet gjør hverdagen lettere.
Derfor, til tross for tvil om hvor tøft det ville bli å vise oss fram og for risikoen for å bli framstilt som et sytende hengehue, sa jeg: – Ok - det er greit. Dere kan filme.

Bedriver jeg svartmaling?

Resultatet ble vist på NRK2 onsdag i denne uka. Bondelandet heter programmet og er en serie i tre deler som handler om norsk landbruk. Reprisen kommer på NRK1 om en times tid i dag, søndag. Episoden vi er med i kan du se her.

Jeg er fornøyd. Ja, jeg er det. Det er mange, mange timer med opptak som ikke er med, men jeg synes programmet viser akkurat hvordan det var den dagen kyrne dro og formidler tanker vi har hatt underveis. Tilbakemeldingene har vært gode, og det gjør veldig godt. For det er ikke til å legge skjul på, dette har vært en påkjenning. Jeg føler meg både naken og sårbar. Jeg har grått foran kamera og vist usminkede sider av meg selv. Jeg vil så gjerne bare være blid og positiv. Svartmaling er ikke min greie. Ikke egentlig. Jeg synes det er strålende å høre om bønder som driver godt, enten de er store eller små. Men realismen kan ha mange valører. For meg var den svart.

Nå vil jeg videre. Jeg er veldig klar for det. Det er morsommere å se fremover enn bakover. Jeg kjenner optimismen og kreativiteten er i ferd med å komme tilbake. Jeg ser muligheter og glede. Jeg har masse planer på gang. Vin blir en vesentlig del av fremtiden. Utviklingen av Hammerfjeld Gård likeså. Livet er godt å leve!

Produsentprofil: Maison Joseph Drouhin

Maison Joseph Drouhin er en av de største vinhusene i Burgund og besitter 73 hektar med vinmarker i Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise og Chablis. Fra alle disse vinmarkene lages det rundt 90 forskjellige viner. Drouhin eier også vinmarker i Oregon, USA.

Jeg var innom på en snarvisitt da jeg var i Beaune på vårparten i fjor. Drouhin har moderne kontorer i Rue d’Enfer. Min sjåfør peker lattermildt på gatenavnet. Det betyr Helvetesgata, eller noe i den duren. Senere blir jeg fortalt at dette var gata der bakerne holdt til i gamle dager og at dette mest sannsynlig var årsaken til det noe rødglødende navnet.

Joseph Drouhin kom fra Chablis til Beaune i 1880 da han var 22 år gammel, og startet handel med vin. Chablis var blitt for lite for den ambisiøse handelsmannen, men i Beaune blomstret vinhandelen. I 1920 tok sønnen Maurice over. Han var mer vinmakermann og kjøpte flere vinmarker, bl.a. Clos de Mouche. I 1957 var det Robert sin tur til å drive firmaet. Han var også en pioner og investerte i vinmarker i Côte de Nuits og Chablis på 60-tallet.

I dag er det de fire søsknene Drouhin som driver bedriften. Alle er i 40-årene. Eldstemann, Philippe, er sjef for vinmarkene i både Burgund og Oregon, og har i de siste 17 årene gjort de om til økologiske. Drouhin ble sertifisert biodynamisk i 2007.

Laurent bor i nærheten av New York og blir kalt the american. Han tar seg av salg og marked, spesielt i USA. Søsteren Véronique er ønolog og ser til at vinene er konsistente med Drouhin-stilen som sier at vinene skal være lette og elegante. Lillebror Frédéric er president og har MBA fra Univeristy of Hartford i Connecticut, USA.

Et skilt på veggen forteller at kjelleren har tilhørt Kongen av Frankrike og Hertugene av Burgund. Det er denne kjelleren vi skal besiktige og markedssjef Jean-François Curie leder vei ned den brosteinlagte helvetesgata. Vi passerer den gamle kirken Notre Dame der munkene i tidligere tider serverte sin burgunder til nattverd. De laget også vin til eget konsum.

Vi går videre inn i en gammel bygning. En diger vinpresse i tre dominerer rommet. Den er fra 1563 og det finnes bare tre slike igjen i Frankrike. Den eldgamle pressen er fortsatt i bruk i spesielle anledninger. – Dette er jo en PR ting, sier Curie, men det er også veldig mye læring i å lage vin slik de gjorde før. Det tar mye lengre tid å vinifisere med gamlemetoden, rundt 36 timer. Med den siste tids problematikk med for tidlig oksidering av burgundere har vi tenkt litt på dette.  Vi har funnet ut at det er bedre å oksidere frukten enn vinen. De nye pressene slipper ikke til noe oksygen og vinene blir mer skjøre. I 2007 byttet de derfor ut de moderne pressene i produksjonslokalene utenfor byen med vertikale presser for de røde og åpne horisontale presser for de hvite vinene.

De fleste vinene hos Drouhin fatlagres, men de ønsker ikke et dominant eikepreg. Et av kjennetegnene hos Drouhin er nettopp den elegante bruken av eik. Vinhuset kjøper eiktrærne selv og kutter stavene som så ligger utendørs i tre år for å tørke og bli kvitt soppen som sitter i stavene. Graden av toast er liten, og fatene er gjerne store.

Mens alle disse tingene blir fortalt har vi gått over til vinkjelleren, og nå vandrer vi gjennom en labyrint av ganger under jorda. Noen steder munner de ut i store hvelv der tønner ligger stablet på rekke og rad. Støttet opp av søyler minner rommet om et lite kirkerom. – Resultat av munkenes arbeid, påpeker Curie. De eldste delene av kjelleren er fra 1200-tallet. Turen går videre gjennom smale ganger der flasker ligger oppstablet. Vi beveger oss bakover i tid, og flaskene blir mer og mer støvete. Det sorte laget med muggsopp stjeler lyset. Lyspæren i taket er dekket av spindelvev og luftfuktigheten sees som dråper som renner ned langs veggene. Vi kommer etter hvert fram til en stabel med Clos de Mouches i eldre årganger. Vinmarken Clos des Mouches er juvelen i kronen hos Drouhin. Deres parsell ligger i midten av skråningen, med øst/sør-østlig eksponering. Med 14 hektar er det den største parsellen i Clos des Mouches. Den er plantet halv om halvt med chardonnay og pinot noir. Er ikke kvaliteten på druene god nok deklassifiseres vinen og kalles da Côte de Beaune. Mouches betyr forøvrig honningbier og refererer til at dette var et sted der det ble laget honning.

Tilslutt har vi gått hele runden i dypet under bykjernen og kommer opp i lyst rom. Her er det gjort klart til smaking av 8 røde og 4 hvite viner. Jeg noterer flittig:

RØD

2009 Lafôret Bourgogne Pinot noir

Fruktig duft av kirsebær og rips, middels fyldig og elegant, pen bærfrukt,

lang, varm finish, deilig frukt.

2009 Chorey-Lés-Beaune

Jordlig, lekker pinotduft kommer fram. Åpner seg veldig og blir saftig, god og tilnærmelig. Forførende pinot i denne priskategori.

2009 Beaune Clos des Mouches 1er Cru 2009

Jordlig, overaskende åpen duft. Mineralsk og røykaktig. Veldig ren og flott frukt og dybde, god lengde, balansert, lite eik, modne tanniner, meget flott vin. Veldig ung, trenger nok ti års modning før den viser alt.

2009 Gevrey-Chambertin

Nydelig aroma, røde bær. Kiler i nesen. Jordlig og tøff stil, konsentrert, ung, veldig mye som ligger gjemt enda i denne. Ren stil, flott frukt, lang og saftig. Tiltalende vin som blir bedre med tiden.

2009 Chambolle-Musigny

Fast og pen munn, god frukt, forsvinner litt i midtpartiet, men kommer fort tilbake for å gli over i en lang ettersmak der frukten varer og varer. Ingen skjemmende eik noe sted. God balanse og pinot-parfyme. Feminin, elegant, lekker.

2008 Chambolle-Musigny 1er Cru

Blanding av druer fra flere 1er Cru vinmarker.

Parfymert, dyp nese, masser av herlig pinot-duft. Konsentrert og kompleks, flyter inn det ene etter det andre, bringebær, litt tobakkrøyk, jordbær, saftige bringebær igjen, mørkere frukt, litt jordlig leireaktig mineralitet, Syre og tanniner mer tydelig enn i 09-årgangen. Super vin.

2008 Chambertin - Clos de Bèze Grand Cru

Grand Cru vinmarken Clos de Beze ligger i den nordlige delen av Côte de Nuits.

Lukket, frukten gjemmer seg litt. Mer mineraler og litt fat som dukker opp (ca. 25 % ny eik). Fast, lukket, god syre, frukten ikke så tydelig, men dyp og mørk, ettersmaken litt tam til å være Grand Cru syns jeg. Kommer mer og mer. Vanskelig å bedømme denne uten noe lufting. Lover veldig godt.

2006 Charmes Chambertin Grand Cru

Blend av egne og kjøpte druer.

Lær- og stallaroma, viser tegn på modenhet. Såpe, ikke den seduktive frukten her nå.

Konsentrert i munnen og nå kommer også frukten. God vin dette også, men til å være GC er den litt tam.

HVIT

2009 Chablis Reserve de Vaudon

Åpen nese med god intensitet. God frukt, medium syre, kalkmineraler, lang, velbalansert.

Ueiket.

2008 Chablis Grand Cru Vaudésir

Flott intensitet. Fet i munnen, pen syre, kremede erter, kalkmineraler, kompleks, intens og fyldig. Nydelig frukt, noe fat, god lengde.

2009 Puligny-Montrachet

Ren og mineralsk duft, men mineralene er i retning jern, ikke kalk. Bunnfallaromaer.

Fatpreget, men mye og konsentrert frukt under som er med i hele smakskurven. Fin syre, fet i munnen, fast, noe tørr bitt i siden. Super.

2009 Clos des Mouches 1er Cru Blanc

Krydret aroma, hvite blomster, grønn pepper.

Fyldig og konsentrert, kompleks. Mineraler kommer i finish og lengden er god med komplekse elementer strømmende på. Varm alkohol. Ung, vil bli enda mer spennende om noen år.

Rødvin og helse

Media bringer stadig gledelige nyheter om vinens fortreffelige effekt på helsen vår. Det burde jo for en vinelsker som meg være gode nyheter, men jeg er skeptisk.

Tabloidenes lettvinte overskrifter kan få mange til å få bedre samvittighet for sitt daglige vinglass, uten å gjøre noe med en livsstil som er mindre sunn. Det er ikke bare å pøse innpå med all slags vin og tro at det er så bra.

En av grunnene som har fått meg til å tenke på dette akkurat nå er publiseringen av en studie om rødvin og brystkreft i Journal of Women’s Health. Det er godt kjent at alkohol øker risikoen for visse former for kreft. Nå har forskere ved Cedars-Sinai Hjerteinstitutt i Los Angeles funnet ut at kvinner som er i risikosonen for å utvikle brystkreft bør drikke rødvin fremfor hvitvin når de drikker vin.

Studien er basert på 36 kvinner, noe jeg anser for å være et svært begrenset antall for å trekke bastante konklusjoner. Det nevnes heller ikke noe om kvinnenes bakgrunn og øvrige helsetilstand. Konklusjonen var at rødvin senker østrogennivået noe, og med det minske faren for formering av kreftceller. Inntak av alkohol er uansett en risikofaktor, men velger du å ta et glass vin er rødvin bedre enn hvitvin. Avisenes overskrifter i etterkant om at rødvin forhindrer brystkreft er å trekke det vel langt.

I 2009 visste en annen studie av nesten 14 000 kvinner utført av et kreftsenter i Washington at all inntak av alkohol førte til økt kreftfare og at det ikke var noe forskjell på hvit og rød vin i så måte.

For noen år siden intervjuet jeg en hjertespesialist fra England, Professor Roger Corder, som har utgitt boken Rødvinsdietten, en bok om rødvinens gunstige effekt på hjertet. Han avviser at resveratrol, som gjerne trekkes fram som det nyttige stoffet i rødvin, har noen innvirkning på helsen. Corder hevder at resveratrol-mengden i vin er så liten at man må drikke mangfoldige liter vin om dagen for å få noen effekt. Corder og hans team fant ut at det derimot er procyanidin som er det gunstige stoffet. Procyanidin finnes også i mørk, bitter sjokolade. I drua er dette stoffet lokalisert i hinnen rundt druesteinene og trekkes ut under alkoholgjæringen. For at vinen skal ha en gunstig effekt på helsen vår må derfor vinen være ung og full av garvestoffer. Slike viner er gjerne snerpende, og gjør seg best i sammenheng med mat. Det er ikke slike vinene det selges mest av.

Jeg har kikket på statistikken over bestselgerne på polet, og felles for disse vinene er at de er runde, sødmefulle og snille. Øverst finner vi Doppio Passo som nordmenn i fjor drakk svimlende 1 316 841 liter av. Ikke bare er dette en  glattpolert vin, den har også et sukkerinnhold på 12 gram per liter, noe spesielt diabetikere bør være obs på. Poenget mitt er på ingen måte å rakke ned på favorittvinene til det norske folk, men bevisstgjøre at ikke all vin er like sunn og gunstig for helsen vår. 

Jeg har plukket ut en tanninrik vin denne fredagen. Pardi Sagrantino di Montefalco 2006 kommer fra Umbria i Italia og  er laget av drua sagrantino. En druesort som sammen med tannat og nebbiolo ble listet opp som spesielt gunstig av Professor Corder.

Skall og steiner har ligget 16 dager i mosten for å trekke ut farge og garvestoffer. Vinen har en tett, blårød farge og duften trekker i retning av mørke bær med et lite snev av lær og røyk. Tørr vin (2 gram sukker) med god frukt og smak av mørke bær, mineraler, anis og svisker. En skikkelig kraftkar, tung og fyldig med tørre og tøffe tanniner. Jeg drakk den til en saftig entrecôte, men denne vil også gå veldig godt til lam og vilt med fete sauser/tilbehør.

Pardi Sagrantino di Montefalco 2006

Varenr. 80686 i Basis (kategori 5)

Pris: Kr. 215,-

Land/distrikt: Italia/Umbria

Druer: 100 % sagrantino

Hele artikkelen "Slank og Sunn med vin?" om Dr. Corder og hans vindiett kan du lese her.

Til alle ølbryggere

Lager du et knakende godt øl du gjerne vil ha bedømt av fagfolk? Kanskje vinne en gullmedalje?

Som en av vindommerne hos Concours Mondial de Bruxelles har jeg blitt gjort oppmerksom på et nytt prosjekt i samme familie: Brussels Beer Challenge.

Brussels Beer Challenge finner sted 2.- 4. november i Brussel og har som mål å fremme ølindustrien i et globalt marked og til ølkjennere.

Folkene bak konkuransen, Vinopres, er anerkjent for sin faglige kompetanse i å arrangere slike konkurranser, primært gjennom deres erfaring med Concours Mondial de Bruxelles, en av verdens fremste konkurranser for bedømming av vin. Som dommer i denne konkurransen kan jeg gå god for den profesjonalitet arrangørene utviser i planlegging og gjennomføring av store tilstelninger med mange deltakere, høyt tempo og et utall detaljer å holde styr på.  

Det koster 165 euro per øl som deltar, og fristen for påmelding er 5. oktober.

Dommerne:
Omlag 40 velkvalifiserte personer vil være dommere i konkurransen. Liste over disse finnes her.

Mer informasjon, samt registreringsskjema finner du på: www.brusselsbeerchallenge.com

Tips gjerne ølprodusenter om denne konkuransen. Det hadde vært morsomt med et norsk mikrobryggeri på pallen!

En dag hos Poderi Colla i Piemonte

"Hvorfor spiser dem ansjos langt oppi fjellom? Det kan da itj vårrå nødvendig det..."

Ektemannen skuler misfornøyd ned på tallerkenen med antipasti der en liten ansjos er brettet sammen og stappet inn i en cherrytomat.

Jeg er på reise i Piemonte når dette skrives, og for en gangs skyld er min kjære med. En aldri så liten utfordring for han er ikke særlig oppdagelseslysten i matveien. Men han er en god sjåfør og hyggelig selskap på veien, og ansiktsuttrykkene ved restaurantbordet er ubetalelige.

Denne tirsdagen i august drar vi i retning Barbaresco. Gps’en i bilen sender oss på de merkeligste ruter og vi snirkler oss opp smale veier til vi får et overblikk over de mange små kollene der grønne rekker med vinranker snor seg. Straks bærer det nedover igjen, like smalt og trangt, og vi kan bare være glad for at halvparten av alle italienerne i området ferierer ved sjøen på denne tiden. Møtende trafikk er det ikke plass til.

Federica Colla

Jeg har et møte med Federica Colla på vingården Cascina Drago i San Rocco Seno d’Elviro utenfor Alba denne formiddagen. Poderi Colla ble etablert i 1994 av Federica og hennes onkel Tino Colla.  Poderi Colla består av ytterligere to eiendommer: Tenuta Roncaglia i Barbaresco og Tenuta Dardi le Rose som er en del av Bussia-vinmarken i Monforte i Barolo.

Vi svinger inn på tunet og på balkongen står onkel Tino og vinker til oss. Federica dukker også opp og vi rusler opp i vinmarken mens hun forteller om familiens lange historie som strekker seg tilbake til 1700-tallet. Federicas far, Beppe Colla (f. 1930), overtok  i 1956 Prunotto da Alfredo Prunotto pensjonerte seg. Beppe bygget opp firmaet til stor anerkjennelse og hans pionerarbeid inkluderte å lage viner fra enkeltvinmarker navngitt på etiketten og arbeid med Alba DOCene. Det sies at han kjente hver en vinstokk i alle vinmarkene i Albaområdet. Senere fikk Beppe med seg den 19 år yngre broren Tino med på laget hos Prunotto før Antinori overtok firmaet i 1994. Beppe ble pensjonist, og nå er det datteren Federica som viderefører den vinfaglige arven sammen med Tino i Poderi Colla.

Vi ser på noen rader med riesling og pinot nero. To noe uvanlige sorter å støte på i Piemonte, men smakingen etterpå viser at vinene er vellykkede. Vi svetter oss bort mot vinmarken Bricco del Drago, hvis navn betyr dragens mugge. Jordsmonnet er skrint, og den tørre, støvete lysebrune jorda kryper inn i sandalene når vi går. Temperaturen er allerede 36 grader og det er godt å stå i skyggen ved siden av vinrankene som bærer vakre, mørkeblå klaser med dolcetto.

En rad med pinot nero

Omvisningen fortsetter inn i kjelleren der store sementtanker og ståltanker står side om side. Videre kommer vi til rommet der vinen modner på franske og slovenske fat. Filosofien er å lage ekte viner som smaker av voksestedet uten for mye innblanding av vinmakeren.

Tilslutt blir vi vist inn i et rom der eiendommens tidligere eier har laget et lite gårdsmuseum med gamle redskaper. I midten står et stort, tungt trebord og vi setter oss ned for å smake vin: 

Poderi Colla Riesling 2011

Eple, snev av mineraler og våt stein på duft. Frisk, syrlig, forfriskende, epler, lime, stein, lang og fruktig ettersmak. Mineraler pent framme. Med tid i glasset blir den mer floral. 

Campo Romano Pinot Nero 2010

Navn: Fant romerske ruiner av en militærforlegning på eiendommen.  

Plantet i 1977. Lagret ca 12 mnd på 20 hl slavonsk eik. Pen intensitet, jordlig, samme mineraliteten som rieslingen, som et lett steinstøv er drysset over godt modne jordbær. Fruktig, men mangler noe konsentrasjon, røde bær, saftig og frisk, mer tanninstruktur enn i Burgund. 

Poderi Colla Nebbiolo d’Alba 2010

Fin frukt, strukturert, frisk og tanninrik, fyldig og solid, modne druer, lav avkastning, fin konsentrasjon  God lengde, men litt hul finish nå, frukten slutter brått og tanniner tar over. Trenger tid. Antar denne vil balansere seg godt i løpet av et par-tre år.

Barolo Dardi Le Rose Bussia 2008

Fremstår litt "støvete" i startfasen. Virker nesten litt korket før det blåser av. Lukket, men aner noe plomme, høstløv, lær og mynte.  Rik barolo, veldig, veldig, veldig ung. Ikke så elegant, men tøff, fast og mektig. 

De to neste vinene, Barbaresco Roncaglie og Bricco del Drago er for tiden inne i Bestillingsutvalget på polet, trolig i årgang 2006. Importør av Poderi Colla til Norge er Moestue Grape Selections. 

Barbaresco Roncaglie 2008 (Varenr. 49736 i BU - Pris: kr. 365,-)

Overveldende duft. En salig blanding av roser, røde bær, rips og tjære. Ung og stram vin, men ikke veldig lukket. Elegant og kompleks, men trenger tid for å utvikle seg. Meget god barbaresco. Passer utmerket til høstlig inspirerte retter med sopp som ingrediens.

Bricco del Drago 2008 (Varenr. 49737 i BU - Pris: kr. 238,-)

85 % dolcetto og 15 % nebbiolo. Åpner noe støvete og lukket. Fast og streng, gir ikke mye de første minuttene. Rik vin med solid tanninstruktur. Mørke bær, kirsebær og svak anis anes under et slør av mineraler. En flott vin som trenger mat for å vise seg fra sin beste side. Prøv til høstens lam eller vilt med soppstuing og kraftig tilbehør.

Vi tar farvel med Federica og setter kursen mot Barbaresco der en ansjos venter på oss... Langt oppi fjellom.