fredag 31. august 2012

Lekker Beaujolais

Tynt, surt skvip eller inderlig fruktbombe? En flaske beaujolais kan være så mangt.

Est arrivée! – Den har ankommet! Slik ropte franskmennene ut på den tredje torsdagen i november. Bannere ble hengt opp og lastebilene med vin humpet i vei inn til byen. Det var klart for slipp av Beaujolais Noveau, årgangens første vin som kun hadde gjæret i seks-åtte uker.  

Fenomenet var en enorm salgssuksess på 70- 80- og deler av 90-tallet, også i Norge. Folk sto i kø utenfor polet om morgenen for å sikre seg noen flasker. ­­
– Kundene var helt ville og kjøpte kassevis, fortalte en pensjonert butikksjef meg, og la til at de gjerne tok inn åtte-ti paller med den nye vinen. Slik er det ikke lenger. I ettertid kan man undres på om suksessen har gjort mer skade en gagn. Folk forbinder Beaujolais med en tynn, sur, nygjæret suppe og den omtales ofte som skvip. Spesielt i Norge, der mange foretrekker fyldige og tette rødviner.

Det er synd, for det finnes en mengde viner fra Beaujolais-området som er verdt å kikke nærmere på. Nei, vinene blir aldri tunge og fyldige. Men de er av god kvalitet likevel. En skikkelig god Beaujolais er forfriskende med en appetittvekkende, sødmefull fruktighet og leskende syre.

Den røde beaujolais er laget av druesorten gamay. Ei drue med tynt skall som gir viner med lavt innhold av garvestoffer. Hele 98 prosent av vinmarkene i Beaujolais er beplantet med gamay. Det finnes også hvit beaujolais, laget av chardonnay eller alligoté,  men det er ikke veldig vanlig. Roséviner lages også.

For å se hva som ble skrevet om Beajolais for noen tiår siden slo jeg opp i en av mine eldre vinbøker. Boka er innbundet i rødt lær og gullskriften på ryggen forkynner at dette er Den Store Vinboken. Boka ble utgitt i 1968 og ført i pennen av Bibiane Bell og Alexandre Dorozynski. De har nedtegnet følgende:

”Beaujolais-vin er ukomplisert og gemyttelig. Den vekker bare lykkelige og beroligende assosiasjoner. Dens bouquet er i slekt med duften av blomster og frukt. Den har det samme milde og blide i seg som bygden den kommer fra, den har arvet bøndenes hjertelighet. Den lesker mer enn den beruser. Dens ånd er mer fremtredende enn dens kropp, den er ynde snarere enn form, den er elegant uten å gjøre seg til. Frisk, livfull og lystig som den er, er den selvskreven når venner kommer sammen for å lufte konstruktive tanker.”

Et slikt beskrivelse passer utmerket på ukens vin: Jean-Paul Brun Beaujolais L’Ancien 2011. Noe så inni granskauen fruktig, noterte jeg meg da jeg smakte den første gang.
Den er laget av Jean-Paul Brun som holder til i den sørlige delen av Beaujolais og lager vin der frukten er i høysetet. Han lager naturlige viner med naturgjær og tilsetter bare ørlite svovel før tapping. Vinen er rubinrød og glitrende i glasset, bærfruktigheten trekker i retning villjordbær, bringebær og saftige, norske moreller. Elegant og frisk med lang bærpreget ettersmak. Beaujolais L’Ancien 2011 passer godt til kokt torsk, kyllingretter, salater eller hvis du er sugen på noe veldig fruktig å nippe til på terrassen. Kan gjerne serveres på rundt 16 grader.


Jean-Paul Brun Beaujolais L’Ancien 2011
Varenr. 50771 i BU
Pris: Kr. 149,90
Land/distrikt: Frankrike/Burgund- Beaujolais
Druer: 100 % gamay

torsdag 30. august 2012

Fin vin i Wien - Sommerens høydepunkt

Sommerens bloggefri er over, og høstsesongens første post handler om sommerens store høydepunkt: Sommerskole i Wien for å lære om fin vin.

I månedsskiftet juni/juli deltok jeg på Fine and Rare Wine Specialist, et seminar om verdens beste, dyreste og mest sjeldne viner.
En video med bildefremvisning fra uka finner du nederst i denne posten og programmet finner du her: http://www.weinakademie.at/wine_specialist_2013.pdf

Det ukeslange kurset ble holdt på Palais Coburg, et av Wiens flotteste hoteller med en vinkjeller som rommer 50 000 flasker. Vi var i alt 15-16 stykker fra mange forskjellige land, deriblant Østerrike, Kina, Russland, Nederland, Italia og England. Kurset ble holdt av Frank Smulders MW, vinsjef ved Palais Coburg og Dr. Josef Schuller MW, leder av det Østerrikske Vinakademiet. Programmet bød på en rekke smakinger ledet av foredragsholdere i verdensklasse og formålet med kurset var kort og godt å la vinkelnere og andre spesielt interesserte få smake viner som folk med vanlig lommebok ikke lenger har råd til å smake på.

Vi begynte uka med en smak av California før vi gikk over til sterkviner med sherry, portvin og to gamle madeira fra 1959 og 1907. Deretter var det klart for skikkelig girl-power med Gaia Gaja og Alessia Antinori, døtrene til de to store italienske produsentene Gaja fra Piemonte og Antinori fra Toscana. Sammen med Lynne Sherriff MW smakte vi en rekke nye og gamle viner fra Italia.

Én dag var viet Østerrikes viner og vi dro på ekskursjon til Kamptal og Wachau. Planen var egentlig å utføre vinmarksarbeid, men temperaturen lå stabilt på 37 grader og når det er så varmt er det ikke lurt å herje så mye med vinplantene. I stedet hadde vi en hyggelig piknik i vinmarken sammen med de tre produsentene Fred Loimer, Markus Huber og Sepp Mantler. Etter maten gikk vi innomhus og smakte en rekke viner fra de tre, deriblant en grüner veltliner fra Mantlerhof i 1961-årgang. Wachau fulgte så med smaking av FX Pichler, Domäne Wachau og Knoll. 

Tilbake på skolebenken tok Dr. Peter Klosse oss inn i gastronomiens verden og vi brukte en halv dag på å smake oss gjennom en ti retters lunsj der vi prøvet og feilet med forskjellige smakskombinasjoner. 

Vi konsentrerte oss så om verdens beste søtviner fra Tokaji, Ruster Ausbruck og Sauternes. Vi smakte 10 årganger av Les Forts de Latour, og fikk grundig kjennskap til champagne med kjellermestrene hos Bollinger og Dom Perignon.

Ukas høydepunkt for meg var smaking av førstevekstene i Bordeaux med Serena Sutcliffe MW og David Peppercorn MW. Disse to har jobbet i bransjen i en menneskealder og øste sjenerøst av sin kunnskap. Like spennende var sesjonen med Anthony Hanson MW som omhandlet Burgunds store viner og auksjonen Hospices de Beaune.

Avskjedsmiddagen på tostjerners restaurant den siste kvelden foregikk i stillhet. Vi tenkte all på morgendagen med praktiske smakeeksamen og en muntlige eksamen foran fire av verdens fremste vineksperter. Jeg var oppe i emnet Bordeaux, og var tålelig fornøyd etterpå. 

Smakeeksamen besto av fire viner som skulle smakes blindt. Disse var følgende:
Riesling Smaragd Schütt 2007, Knoll, Wachau
Esmaralda 2010, Torres, Catalunya
Cabernet Sauvignon 2007, Corison, Napa Valley
Gevery Chambertin 1990, D. Mortet, Burgundy

Jeg var ikke helt fornøyd med meg selv etterpå. Jeg visste at jeg kunne ha klart meg bedre, men var litt rusten på smakeeksamen på tid. Men jeg håpet og trodde at beskrivelsene mine ikke var helt på jordet likevel. Noen nervepirrende uker fulgte, og da eksamensresultatet kom oppnådde jeg Pass with Merit, og var strålende lykkelig.

Dette var en kort oppsummering av en vidunderlig vinøs uke. Poster fra de ulike forelesningen kommer dann og vann utover høsten. Imens, ta en titt på disse bildene: