torsdag 24. mai 2012

Bildebrev fra Roero

Bilder sier mer enn 100 ord gjør det ikke? Her er en noen små glimt fra Roero, Piemonte i all hui og hast før avgang til Acqui Terme. 

Et eller annet sted på vei til Nieve. Altså ikke Roero.
Traktor 
Valmue i bratt vinmark
Nyplanting av barbera, nebbiolo og arneis. 
Fjerning av blader for bedre soleksponering

Sandrik jordsmonn, Roero

mandag 21. mai 2012

Piemonte på programmet

Ankom Piemonte i går kveld etter timevis med kjøring i øsende regn med en sjåfør som tydelig ikke visste hvor han var eller hvor han skulle. Han snakket ikke et ord engelsk og min italiensk-kunnskap er relativt tynn så vi underholdt oss selv med fengende makedonsk popmusikk. Jeg smugkikket etter Per Sundnes i baksetet, for dette kunne godt være bidrag til den store musikkonkurransen som visstnok foregår i disse dager. Nu vel. 

Vi plukket opp nordmannen Morten og belgieren Wim på Malpensa og omsider kunne vi sjekke inn på et vakkert, gammelt gjestehus i Monferrato, Ca San Sebastiano. Her har jeg fått en egen leilighet med stue, soverom og bad. En lett middag med husets lokale viner, en grignolino og to årganger barbera, samt en velsmakende grappa på grignolino avsluttet kvelden.

Ca San Sebastian
 Natten foregikk uten større problemer, kun en vinduslem som slo og bråkte noe infernalsk hver gang det kom et vindkast. Det gjorde det ofte. Morgenstellet på badet gikk også greit, kun en liten vannlekkasje fra dusjen der en liten bekk rant utover badegulvet, under døren, over gangen og inn på soverommet. Jeg fikk stoppet den truende vannmassen noen få cm fra mac’en som lå på gulvet ved siden av sengen.

Ute er det fortsatt like vått. Regnet øser ubønnhørlig ned. Vi skal start dagen med foredrag om de underlige og ukjente druene i Piemonte. Foredraget holdes av Professor Anna Schneider ved Universitetet i Torino. Ettermiddagen skal vies 10-15 produsenter som lager vin av alle disse rare druene. Blir en interessant dag tror jeg.

Grignolino er en av de mer ukjente varianter Piemonte kan by på.

onsdag 16. mai 2012

Vinspill-app fra WSET

I hui og hast mellom deadlines på diverse vinspalter og kakebakst til 6.-klassingens 17. mai-arrangement kom jeg over en ny app til min iPhone. Det er utdanningsinstitusjonen Wine and Spirit Education Trust (WSET) som har lansert dette vinspillet. Utvikler er Moonshine Media.

Spillet går ut på å droppe vinflasker ned i det landet de tilhører ved å trykke på kartet. 10 flasker skal på plass i løpet av 60 sekunder i level 1. Deretter øker vanskelighetsgraden med distrikt og underdistrikt. Litt nerdete, og det liker vi godt. WSET Wine Game er gratis.

Du finner en link til nedlasting av spillet  her, eller du går inn på iTunes/Appstore og søker på WSET.

lørdag 5. mai 2012

I vinens tjeneste

Allerede på flyplassen i Porto kunne det anes at det var noe i gjære. Små hint om at her er det vinfolk som var i ferd med å innta byen. En kom slendrende med en sekk over skuldrene som det sto Vinitaly på. En annen hadde caps fra den chilenske vinprodusenten Santa Helena. En kvinne bar på en bag fra Vinexpo.  (Jeg hadde en jakke med reklame for det finske traktormerket Valtra, men ingen vineffekter.) Vi er alle i Portugal for å fungere som dommere i den 19. årgangen (for å holde på vinterminologien) av Concours Mondial de Bruxelles. 

Concours Mondial er en av de virkelig store internasjonale vinkonkurransene. Vinprodusenter sender inn flasker av sine viner, betaler en klekkelig sum for å få de vurdert, og krysser fingrene for at de skal vinne en gylden medalje. Min jobb er å lukte, smake og spytte og så fylle ut et skjema der jeg gir poeng etter hvordan jeg vurderer vinene.


Som nevnt har Concours Mondial vokst seg stor og tung, både i antall viner og anseelse. I år er det innmeldt 8397 viner fra 52 forskjellige land. Juryen består av 316 dommere fra 48 forskjellige land. Jeg er den eneste fra Norge i år. Alle dommerne har profesjonell bakgrunn fra vinbransjen. Vinskribenter, ønologer, innkjøpere, folk fra diversje bransjeorganisasjoner for produsenter og regioner o.l. Jeg må innrømme at jeg, på et litt barnslig vis, føler meg stolt og beæret over å få være med her. Det er kanskje ikke så stort, men likevel... Det er med stolthet jeg ser det norske flagget stå på bordet ved siden av navnskiltet mitt, og med respekt jeg bruker mine sanser til å bedømme vinene. Jeg er ærlig i min vurdering, og ligger nok på den strenge siden når det gjelder karakterene. Jeg har mye på hjertet om selve konseptet med slike konkurranser. Både positive og negative tanker. Mer om dette ved en senere anledning.

Concours Mondial flytter på seg fra år til år, og i 2012 er vi i Guimaraes i Portugal. Så langt har ikke landet vist seg fra sin beste side, hverken organisatorisk eller værmessig. Regnet siler jevnt og trutt hele dagen mens vi venter på noe. Ikke vet vi hva vi venter på, ikke vet vi når dette noe skal skje og det er ikke bestandig det skjer noe heller. Men vi har det fint likevel, for vinfolk er det hyggeligste som finnes.  Her knyttes det vennskapsbånd over landegrensene og alle disse fagpersonene fra hele verden er en utømmelig kilde til oppdatering om hva som rører seg av trender og vinrelaterte hendelser. Ja, også litt slarv da. Det hører med. Innledende samtaler starter gjerne med en kartlegging over hvilke felles bekjente man har. Vinverdenen er så stor, men likevel så liten.

Dagen i dag startet med smaking av de 50 første vinene. Vi er delt opp i forskjellige kommisjoner med seks dommere i hver. Hver kommisjon smaker til sammen 150 viner disse tre dagene, så det ganske grei skuring egentlig. Alle viner prøves blindt, det eneste som er kjent er fargen. Etter endt smaking får vi oversikt over hvilke viner vi har smakt, og det er artig å gå gjennom egne notater. Jeg er fornøyd over å ha vurdert de antatt bedre vinene som gode, og også fornøyd over å ha plukket ut de antatt dårlige vinene som dårlige. All informasjon om hva og hvem som er bra og dårlig er hemmelig, så jeg nevner ingenting om noenting her og nå. Underveis vil vi som dommere også bli testet. De gir oss den samme vinen flere ganger for å se om våre vurderinger er konstante.

Så etter noen timers nitidig konsentrasjon var det tid for å dra til en Vinho Verde produsent for å innta lunsj. For å gjøre det kort. Det tok lang tid å komme dit og ingen fra vinprodusenten var interessert i å si noe om vinene eller eiendommen. Vi ventet og lurte på hva vi ventet på, men endelig ble det servert lunsj. Da var klokka nesten halv fem. Vi fikk to av husets viner til maten, som forøvrig var fiskegrateng (det var jo originalt). Ingen fra produsenten sa noe om vinene. Tilslutt klarte vi å lure ut av eier at de laget 1 million flasker og eide 30 hektar vinmarker. Selv ville hun helst snakke om den fine pneumatiske pressen sin. Den var fin den, det syntes jeg også, men ikke særlig interessant å skrive om. Dessverre ikke et spesielt nyttig besøk. Derfor nevner jeg ikke navnet heller.

I morgen står 50 nye viner klare til å bedømmes, før vi drar til Douro på ettermiddagen. Håper på oppholdsvær, for Douros landskap er fantastisk.

Vinlig hilsen fra Portugal!

Navnløs vinmark i Vinho Verde