fredag 25. november 2011

En aften med Hubert Weber

Vinmaker Hubert Weber fra Bodegas Weinert i Argentina har nylig vært på Norgesbesøk. Sist vinmakeren gjestet Norge smakte vi vin sammen på en kafé på Bakklandet i Trondheim. Samtalen den gangen gikk blant annet ut på hvor godt vinene hans måtte passe til vilt. Da jeg hørte at Hubert igjen skulle til Norge inviterte jeg like så godt vinmakeren og hans norske importør på middag hjemme hos meg.
Hubert er opprinnelig sveitser, men har de siste 16 årene vært bosatt i Argentina. Hans importør er opprinnelig fra Argentina, men bosatt i Norge. Jeg henter følget på Bårdshaug Hotell. Der plukker vi opp to kasser vin som vi setter i bilen mens vi tar en rask kikk innom den vakre spisestua og biblioteket i det ærverdige, gamle hotellet. Så bærer det utover Strandlandet og om litt kan jeg ønske velkommen til gards.

Hubert Weber (t.v) og Alfredo Ketterer fra Optimum Wines
Vi benker oss rundt spisestuebordet og Hubert plukker fram vin etter vin som han skjenker i glassene våre. Jeg skriver ned noen korte notater på vinene.

Weinert Carrascal 2007
(Varenr. 32404 - Pris: Kr. 125,-)
40 % malbec, 40 % cabernet sauvignon, 20 % merlot. Fruktig, harmonisk blend, mørke bær, moreller, solbær, bjørnebær, krydret med et streif av lakris og lær. Rund, saftig og behagelig i munnen, men med pene tanniner som gir god struktur. Merkes godt i ettersmak.  Røff, men likevel elegant. Middels fyldig mot  fyldig. Smaksrik, følger opp i smak med det samme som duften. Lurer på om vi ikke har årets ribbevin her. Et kjempekjøp til 125 kroner.

Weinert Merlot 2006
(Varenr. 94942 i BU - Pris: Kr. 150,30)
100 % merlot, 3 års lagring på store eikefat. Riedelglass av typen Bordeaux yter ikke merloten rettferdighet mener vår vinmaker. Glasset separerer vinens duft i tre deler. Holder man glasset på skrå og beveger nesen oppover og nedover i duftstrømmen kjenner man frukten nederst, i retning av blåbær, boysenbær, bjærnebær. Dernest følger et lag alkohol før krydder som timian og noe mot nellikspiker legger seg på toppen. Det var snodig. Vinen fremstår nå en anelse stram og tørr, men har god konsentrasjon av frukten. Den har ikke fått den fløyelsmyke stilen jeg husker fra sist jeg smakte Weinert Merlot. Det var 2003-årgangen jeg smakte sist, en harmonisk, rund, moden merlot. Tror den vil utvikle seg positivt med noen år til på baken.

Weinert Malbec 2005 
(Varenr.  94775 i BU - Pris: Kr. 161,-) 
100 % malbec fra gamle vinstokker.  Deilig duft av plomme, kanel, fioler og anisrot.  Ungdommelig og fruktig, mørk  frukt i munnen, men også toner av lær og lakris. Røff og rund på samme tid. Vi snakker her om hvor sensitiv malbec-viner er for temperatur. Hvis vinen skal drikkes uten mat kan den gjerne få noen grader høyere temperatur mener Hubert. Jeg varmer glasset i hendene før Hubert tar over oppvarmingen mens jeg ivrig taster ned inntrykk. Jeg smaker igjen, og vinen er mye rundere og mykere i munnen.

Cavas de Weinert Gran Vino 2004
(Varenr. 94944 i BU - Pris: Kr. 200,- )
45 % cabernet sauvignon, 40 % malbec, 15 % merlot
Weinert har gått over til en ny metode for å vaske fat. Dette fører til mindre inslag av brett* og vinen oppleves renere. 2004-årgangen er midt i endringsperioden, og senere årganger vil  bli enda renere i stilen. Det anes noe brett i duften her, jeg får tak i noe dyrepels. men det er ikke skjemmende.
De forskjellige druenesortene veksler på å dominere. Noen ganger kommer malbec fram, senere mer cabernet. God frukt, anslaget i munnen er mykt og behagelig før tanninene strammer grepet i midpartiet. Mørk frukt kommer godt fram i en lang ettersmak.  Meget god vin. 
(*Brett = brettanomyces - gjærsopp som gjerne betraktes som en forringende gjær siden den kan sette usmak på vinen. Mange hevder dog at små mengder brett i vinen gir den kompleksitet, eksempelvis aromaer i retning lær og dyrepels. Debattene er mange, lange og ikke over på dette feltet)

Cavas de Weinert Gran Vino 1994
(Varenr. 94945 i BU - Pris: Kr.739,60)
40 % cabernet sauvignon, 40 % malbec, 20 % merlot
Flasken ble åpnet til lunsj, når vi smaker den er klokka 18.50.
Hubert forteller at de sluttet å selge 1994-årgangen for noen år siden fordi den virket oksidert. men ettersom tiden gikk vinen reorganiserte strukturen og ble plutselig levende igjen. Det er dette som gjør vin under modning så spennende for meg. Den er levende og gir deg morsomme opplevelser hele tiden.
 1994-årgangen har mye frukt. Pent moden, tørket frukt, fiken, tobakk, soltørket tomat. Fast og tørr finish som vi diskuterer oss fram til å minne om umoden valnøtt.

Weinert Estrella Malbec 1994
(Varenr. 94775 i BU - Pris: Kr. 1200,40)
har ligget 15 år på store eikefat men viser bemerkelsesverdig ung og fin frukt. Saftig, mørke bær, vanilje, brent trevirke, sopp, tjære. En fantastisk vin til drøyt 1200 kroner som viser at Argentina er i stand til å lage elegante viner av signaturdruen malbec.

Hubert Weber Cabernet Sauvignon 2006
(Varenr. 94968 i BU - Pris: Kr. 141,10) 
Hubert har også med en liten overraskelse. Den senere tiden har han holdt på med et lite sideprosjekt ved siden av jobben som vinmaker hos Weinert. Han har laget en vinserie under sitt eget navn, Hubert Weber. Med seg har han Cabernet Sauvignon 2006 som finnes på det norske markedet. Vinen er laget av cabernet sauvignon som kommer fra en enkeltvinmark der vinstokkene er 15 år gamle. Dufter av solbær, jern og mokka, er sødmefull, mørk og konsentrert på smak, med pen struktur der all frukt rammes inn av modne, faste tanniner. Godt kjøp. 



Mot slutten av prøvingen hører jeg en mage som rumler. Det kan være min egen. Det er på tide å prøve vinene til mat. Det første jeg serverer er gravlaks laget av villaks fra Trondheimsfjorden, servert med flatbrød fra Kvikne Hjemmebakeri. Mine gjester virker imponerte. Fisken smaker av sjø og er både fastere og friskere enn oppdrettsfisken de er vant med. De røde argentinske vinene var ikke tingen å prøve til gravlaks. Laksen fikk derfor følge av den greske Claudia Papyianni Alexandra 2010 (varenr. 92755 - Kr. 159,90) Den er laget på Malagousia som har blitt en stadig mer populær drue i Hellas. Drua gir aromatiske hvitviner som minner litt om muskatell, men de er gjerne mindre blomsteraktige og ikke så søte. Denne vinen er fyldig i munnen med pen syre som gir god friskhet. Smak av saftige pærer, fersken og blodgrapefrukt med lang, sitrende finish der frukt og syre blir med hele veien. Til laksen fungerte det greit i forhold til fylde og smak, men den kunne hatt noe mer syre.

Saltbakt flatbiff av hjort kom på tallerkenen. Dette var bedre å brynes seg på enn laks for de røde Weinert-vinene. Hjorten er usedvanlig kortreist. Den ble skutt noen hundre meter fra spisestuebordet, og har hengt noen dager på Geita, et par kilometer unna. Nå må hjorten finne seg i å testes mot alle Weinert-vinene. 

Vi tester forskjellige viner, smatter og diskuterer hvordan de passer til maten.
Merlot-vinen blir litt for tørr, lam hadde passet bedre, men alle de andre fungerer veldig godt. Weinert Malbec 2005 er en favoritt Nydelig til Orkdalshjorten. Begge 94-årgangene fungerte strålende med det modne aldringspreget i retning sopp, nøtter, tørket frukt og brent trevirke. 

Til slutt setter jeg fram de lokale ostene Grotteost fra Hitra og Tilsiter fra Orkladal Ysteri. Hubert, som er fra Tilsiterens hjemland, synes det er spennende. Han beskriver Tilsiteren som slik osten smakte i Sveits for 50 år siden og mimrer om bestefarens kokekunster hjemme i barndommens Sveits.

En hyggelig kveld nærmet seg slutten og taxi ble bestilt til de to herrene. Jeg konstaterer at Bodegas Weinert fortsatt leverer kvalitet til en god pris. Neste gang jeg smaker gjennom Weinert-vinene håper jeg å befinne meg under Argentinas sol med en solid biff på tallerkenen. Jeg vet jo nå hvordan de smaker til trøndersk hjort.

Bacchus fikk ikke være med, men fulgte sørgmodig med fra dørstokken

mandag 21. november 2011

Morgenstemning fra Hammerfjeld

video

Det er mandag formiddag og vi starter uken med en vakker morgenstemning på Hammerfjeld Gård i Bjørnbetdalen. På denne tiden av året er solen framme en knapp halvtime om morgenen før den gjemmer seg bak Vingelskalsvarden. Solen går altså opp og ned igjen på samme tid. Om en uke forsvinner den helt og vi ser den ikke før 31. januar. Denne bildserien ble tatt mellom ni og halv ti i dag, 21. november. En god start på uka.

torsdag 10. november 2011

Suuup fra Trondhjæm


Trondhjemssuppe (eller Trondhjæms-suuup som en trønder kanskje ville sagt) er en gammel, tradisjonsrik suppe fra den tiden det var vanlig med suppe enten som forrett eller som dessert til midagen. Denne suppa kan brukes til begge deler. Oppskriften er hentet fra bestemor Millas rikholdige arkiv med oppskrifter på bondekost. For nye lesere kan jeg fortelle at Milla er min manns avdøde bestemor. Hun etterlot seg en kjær skatt i form av flere sirlig håndskrevne kokebøker som jeg tilfeldigvis kom over da jeg flyttet inn på gården for 15 år siden. Trondhjemssuppe finnes det to oppskrifter på i Millas bok og sikkert utallige variasjoner rundt om i Trøndelag. Dette er min oppskrift basert på Millas gamle, med noen justeringer.


Trondhjemssuppe
2 liter vann
75 gram risgryn
litt hel kanel 
50-100 gram rosiner 
1 ss hvetemel
1-2 dl fløte
sukker etter smak

Eventuelt tilsettes også:
svisker
rød saft

Vann og risgryn kokes opp. Tilsett hel kanel etter smak. Jeg synes en stor bit er nok. Jeg syns også det er godt med en skvett saft oppi. La det koke ca 15 minutter og tilsett rosiner og eventuelt også svisker. Hvis du ikke bruker svisker kan mengden rosiner økes. Etter ytterligere 15 minutters koketid har den tørkede frukten svulmet opp og risen er myk. Rør ut litt hvetemel (max 1 ss) i litt fløte og tilsett i suppa til den er passe tykk. Spes med mer fløte og sukker etter smak. Serveres lunken eller varm.
Et glass god portvin er godt til.


fredag 4. november 2011

Hellstrøm og elgkalven


På en dårlig mobillinje i et slitt stabbur får jeg instrukser på tilbereding av elgkalv fra selveste Eyvind Hellstrøm. Jeg snakker med Hellstrøm angående den nye vinen han står bak, Hellstrøm Bon Vin Rouge i forbindelse med en kommende omtale i Appetitt (abonnement bestilles her). Samtalen resulterte også i en vinspalte i Avisa Sør-Trøndelag for en knapp måned siden. Denne ga så god respons at jeg legger den ut her på bloggen som et aldri så lite fredagstips til de som undrer på hva de skal drikke i helgen.

Den kjente kokken har lenge tenkt på å lage en egen vin. Helst en fra Frankrike som passer sammen med mat. Sammen med mangeårige venn og vinimportør Christopher Moestue kontakter de familien Perrin. Perrin kjente Eyvind Hellstrøms renommé som høyt respektert matfaglig ressurs og sa ja til vinsamarbeidet med en gang. Perrinfamilien har en imponerende rekke viner i sin portefølje, deriblant toppvinen Château de Beaucastel som regnes som en av verdens klassikere. Château de Beaucastel er en av de mest respekterte eiendommer i Châteauneuf-du-Pape. Vinmarkene har vært drevet organisk i nærmere 30 år, og eiendommen er en av få i området som dyrker alle de 13 tillatte druesortene i appellasjonen. Hellstrøm Bon Vin Rouge er laget av 80 % grenache, 15 % syrah og 5 % mourvedre.

Jeg forteller Hellstrøm at jeg skal drikke vinen hans til flatbiff av elgkalv. Har han kanskje noen tips om tilberedningen? Han spør umiddelbart om jeg skal steke den hel eller i biffer?  – Nei, jeg vil ha den hel, sier jeg. Så får jeg klare instrukser: Når du bruner kjøttet i gryta legger du ved hele hvitløksfedd. Med skall. Så kan du hakke opp en gulrot og litt løk. La det surre med hele tiden. Når kjøttet er ferdig koker du ut gryta med litt vann… eller vin. Det blir basis for god saus. Når du siler av må du presse alt gjennom silen for å få med mest mulig av de gode smakene. Jeg takker og sier jeg gleder meg til å teste dette sammen med Hellstrøm-vinen. – Send meg en sms, da, og fortell hvordan det har gått, ber Hellstrøm før vi legger på.

Tidlig lørdag kveld åpner jeg flasken med Hellstrøms rødvin og skjenker meg et glass. En god bærduft kommer opp av glasset. Den åpner seg, og litt etter litt kommer typiske sørfranske urter, det som kalles garrigue og har en tendens til å finne veien inn i gode viner fra Sør-Frankrike. Jeg noterer rosemarin, hint av salvie og lavendel. Vinen er tett og konsentrert med en lang avslutning. Ettersmaken byr på stadig nye elementer. Her dukker igjen de sørfranske urtene opp, sammen med nykvernet sort pepper, hele tiden med undertone av saftige mørke bær, moreller og bjørnebær. Tydelige tanniner gir en god struktur. Jo da, dette er god vin.

Det duftet nydelig på kjøkkenet av elgkjøtt og hvitløk. Jeg bruker fire timer på det ene glasset for å se hvordan vinen endrer karakter. Det slår meg hvor saftig og fruktig denne vinen holder seg hele tiden. Første slurk viser fram fruktigheten med tanninenes snerp. Til maten fremhever fruktsødmen i vinen kjøttets smak og omvendt, maten får fram enda tydeligere fruktpreg i vinen. Tanninene og kjøttets struktur sørger for at all denne frukten ikke flyter utover og blir bare bærsmak. Elgen var full klaff, men vinen passer også til hjort, biff og godt krydrede og smakfulle retter av svin.

Som lovet sender jeg Hellstrøm en sms. Han syns det var hyggelig at jeg likte vinen. Han også syns det er en god vin. Farlig god, skriver han, med smilefjes bak.

Hellstrøm Bon Vin Rouge 2010
Varenr. 93770 i Bestillingsutvalget, men er inne på lokallista på en rekke polutsalg over hele landet.
Pris: Kr: 149,90
Land/distrikt: Frankrike/Sør-Rhône
Druer: 80 % Grenache, 15 % syrah, 5 % mourvedre

torsdag 3. november 2011

Når pusset du din lampe sist?

Det er ikke lett å kjenne sin plass som kvinne i dagens samfunn. Skal det ammes eller ikke, og hvor lenge? Blir brystene slappe og hva søtten skal de brukes til utenom melkeproduksjon. Skal man være hjemme med barna? Skal barnehagen ha en oppdragende rolle eller kan du gjørra det sjæl? Skal man stå med ferdig middag og tøfler når mannen kommer hjem fra jobb? Og si meg, når kan jeg få et glass vin?

For å få klarhet i hva som ventes av meg konsulterte jeg atter en gang Alma Nilssen og Alette Godens bok om Mat og Husstel fra 1920. Disse damene vet råd, tenkte jeg, og ganske riktig, her fant jeg et område jeg som kvinne har forsømt i alle år. Det gjelder selvfølgelig lampepussen. Når pusset du din lampe sist?

Lampepuds
Lampen bør helst stelles paa et dertil bestemt sted og ved dagslys. Hvis det maa foregaa i kjøkkenet, saa lægges et stykke gammel voksduk eller et godt papir under lampen.
Bær alltid lampen i foten eller under oljehuset, aldrig i brænderen. Gibsen kan let slippe, og saa gaar det hele i gulvet.
Lampens daglige stel bestaar i, at den fyldes, glas og kuppel avstøves, oljehus, fot og brænder gnides med papir og veken avpudses og jevnes. Den maa aldrig fyldes for fuld. Gibsen, der fæster brænderen, har saa let for at løsne.
Hver lørdag vaskes glas og kuppel i sæpevand, skylles i rent vand og tørres. Brænderen skrues fra hinanden og pudses med pudsesæpe, pomade el. lignende. Likedan behandles fot og oljehus, hvis det er av blankt metal. En daarlig stelt lampebrænder er ofte vanskelig at faa ren og blank. Er det nødvendig, saa bruk smergellerret, pudsesten eller aske.

Foto: Ikea