fredag 29. juli 2011

Tanker én uke etterpå

En uke har gått siden bomben gikk av i Oslo og massakren på Utøya rystet hele Norge.

Utenfor vinduet rusker vinden i bladene på blodlønna. ... Akkurat som før.
Hunden logrer mot meg om morgenen. ... Akkurat som før.
Havskodda siger inn i dalen om kvelden. ... Akkurat som før.

Men ting er ikke som før. Verden har gått i stykker.  Den er ute av ledd, vridd, vrengt, ute av drift. En dyp sorg og frykt har satt seg fast. Mørkets frembrudd bringer uro. Frykten gir meg skamfølelse. Forrige fredag satt jeg bare hjemme i stua. Foran nyhetene på tv’en, med lun fyr i ovnen og de jeg er glad i sammen med meg. Langt unna skrekkfylte øyeblikk, terror og død. Det er ikke jeg som får den umenneskelige beskjeden om tapet av en sønn. Det er ikke jeg som kjenner lukta av blod og får spilt inn lyd og bilder i en film som aldri kan slettes fra hukommelsen. Jeg våkner om natten og er takknemlig for at det ikke er meg. Hvordan kan jeg forsvare min redsel? Jeg som ikke opplevde marerittet?

Uken har vært fylt av tanker om hvor meningsløs denne handlingen var, fylt med tårer og sorg. Jeg har grått for de jeg kjenner som er rammet av det fæle. Jeg har fordypet meg i alle nettaviser og artikler, og sett alle nyhetssendinger. Jeg føler meg så sliten. Jeg er ikke er alene om å ha det sånn. Hele det norske folk har fått dype sår. Sår vi må prøve å få til å gro. De dype sårene vil alltid etterlate arr, men smerten vil etter hvert blekne.

Katastrofen er meget godt håndtert av regjering, hjelpemannskap, politi og justismyndigheter. Samhold og kjærlighet har preget det norske folk i uka som har gått. Kan det vare?
Gjennom muren av kjærlighet og blomster pipler fortsatt bitre dråper av fordommer fram. Ørsmå, navnløse giftdråper fester seg i verdensvevens spinn. Drypper sakte inn i årene til fordomsfulle mennesker og nærer hatet. Det er naivt å tro at denne tragedien vil endre holdninger hos disse anonyme, feige meningsytrerne.

Meninger er ikke farlige så lenge de blir åpent debattert. Kun ved å diskutere ideer og meninger kan vi komme frem til gode løsninger og skape et bedre samfunn. Det er det som er demokrati. Rasistiske tendenser og hatske meninger mot fargede, homofile, religiøse og andre minoriteter må fram i lyset. Anonymitetens skalkeskjul er et problem. Debattkulturen i nettaviser og sosiale media bør gjennomgås i samtlige redaksjoner rundt om i landet. Fjernsynsredaksjoner bør kikke på sin agenda i debattprogrammer. Vi trenger arenaer for gode diskusjoner og meningsytring, ikke showdebatter der meningen er å framprovosere mest mulig temperatur.  

Det norske samfunnet kommer til å endres. Hver og en av oss må ta tak i egne holdninger og egen samfunnsbevissthet og engasjement. Vi må gjøre Norge til et varmere, mindre egoistisk samfunn. Det skylder vi ofrene etter 22. juli 2011.


Varme tanker går til Sondre Kjøren og hans etterlatte. Hvil i fred. 


En gul rose symboliserer  håp 



onsdag 27. juli 2011

Grov sopp-pirog

Sopplukking er en meditativ foreteelse og i disse dager kan en skogstur gjøre godt for sjelen. Etter mangfoldige timer med nyhetssendinger, studering av nettaviser, tårer og tanker om hva landet vårt går gjennom tok jeg i går en tur ut i skogen. Jeg tok med en liten plastbolle, for man kan aldri være sikker på om man finner noe spiselig man bør ta med hjem. I går fant jeg sesongens første kantareller, og grove sopp-piroger ble følge til kveldens hjort.



Grov pirog med kantareller 

Denne oppskriften gir 6 små piroger.

Deig:
Deigen lages uten hevemiddel, og er en slags paideig.
2 dl sammalt, fint rugmel (Jeg brukte 1 dl grov + 1 dl fint men syntes det ble en anelse for grovt etter min smak)
3/4 dl hvetemel
50 gram smør
1 ts salt
1/2 dl vann

Bland mel og salt. Smuldre smøret i melet og tilsett vann. Kna til en smidig deig. Del deigen i seks like deler. Kjevle ut hver deigbit til en passe tynn, avlang leiv. Brett opp kantene slik at de kan holde på fyllet, og også se litt rustikke ut.

Fyll:
Friske kantareller tilsvarende ca 2 dl forvellede.
1-2 sjalottløk
1 klatt smør
1 dl soppkraft
1 dl fløte
1 ss mel
1/2-1 dl hakket, frisk kruspersille
salt og pepper

Revet ost

Legg soppen i tørr panne slik at all væske kommer ut. Her kan du godt tilsette en skvett vann også for å få litt mer kraft. Sil av væsken, og ta vare på den.
Finkutt sjalottløk og sopp. Stek i smør til løken er myk og blank. Strø over en spiseskje mel og spe med kraft og fløte til du får en mellomtykk stuing. Tilsett hakket kruspersille og smak til med salt og pepper.

Ha fyllet på deigleivene. Jeg forstekte ikke disse, og det gikk fint. Tror kanskje jeg vil prøve forsteking neste gang for å se om det blir enda bedre. Strø over litt reven ost. Jeg laget noen med og noen uten.

Stek sopp-pirogene på 225 grader i ca. 10 minutter.

Kan brukes som spennede tilbehør til vilt eller som en liten kveldsrett, gjerne med salat ved siden av. Jeg serverte de til roastbiff av hjort og vinfølge var Suoi Barolo 2007, nylig innkjøpt på tax-free. Ung vin, men etter noen timer på karaffel ble det en god match.

onsdag 20. juli 2011

Sommertid!

Sommeren er en vanskelig tid for blogging, det skal være sikkert. Det er et hektisk tempo som preger hverdagen, og alt som ikke strengt talt trengs å gjøres blir ikke gjort. Nettløs har jeg også vært i lengre perioder. Lyn og torden er ikke til å spøke med og jeg har byttet modemer og telefonkontakter to ganger den siste måneden.

Men så, plutselig er det ferietid. Vi har unnet oss fire dagers pusterom i Paris i år. Vi voksne har vært i Paris flere ganger, men denne gangen var det barnas tur til å oppleve Paris.  Vi kjørte full turistpakke med Eiffeltårn, middagscruise på Seinen, byvandring og Disneyland. Åtte trøtte bein, et par av dem med gnagsår, syntes det var godt å komme hjem etter opplevelsesrike dager.

Kveldsstemning på vei til hotellet
Det er sjelden kost at hele familien reiser utenlands på sommerstid, for med et gårdsbruk i drift er det alltid noe som skal gjøres. Det skal pløyes, harves, sås og tromles. Grass skal slås, møkka skal kjøres ut på jordene og dyr skal passes på.

Vi puster litt innimellom alt arbeidet også. Vi har hatt besøk av gode venner, spist god mat og drukket god vin. Det er alltid hyggelig. Vi er også privilegert her vi bor ute i skogen. Vi lever som på safari. Hjort beiter på enga hver kveld og revunger dilter rundt, nysgjerrige og tillitsfulle. En kveld traff jeg ei elgku med tvillinger da jeg luftet hunden.
Reveungen "vår" fant noe godt på gårdsplassen en solskinnsdag i juni.
En annen kveld traff jeg på en stor kronhjort. Den snudde hodet og tittet på meg, stolt og majestetisk. En skikkelig kollebedårer, tenker jeg. Med det geviret. Men, pass deg, bukk! Det er bare to måneder til jakta starter.
Vi har også en mengde fuglebarn blant oss. Jeg tror aldri jeg har sett så mange små, lodne fjærballer sprette omkring. Vi har flere fuglekasser med stær. På taket på den ene har en trost bygget rede. Hele skogen er full av trostereir. Nytt av året er to uglekasser vi har satt opp i skogen. Vi var veldig spente på om de var satt opp for sent, og lykken var stor da vi oppdaget et uglebarn i en av kassene. Vi tror det er en kattugle, men er ikke helt sikre enda.

"Bevæpnet" med 300 mm linse kommer man tett innpå naturen.
Det her var en liten rapport fra årets sommer så langt. Den har selvsagt kommet med spennende mat-og vinopplevelser også, så hvis det nye modemet holder har jeg flere godbiter å by på framover.

God sommer så lenge!