torsdag 31. mars 2011

Torsdagstipset: Spennende spanjol


Alén da Istoria kommer fra kooperativet Vitivinicola del Ribeiro i det nordvestre hjørnet av Spania.  Ribeiro og resten av områdene i Galicia bør man være obs på, for her ventes det å komme mye spennende viner i framtida. Vinene er spennende nå også, med druer som er egenartede og spesielle. Alén de Istoria dufter av mørke bær krydret med urter, sort oliven og tobakk. Ren og flott fruktighet, smak av krekling, moreller og blåbær med et delikat urtepreg hele veien. Lekker til sydlanskinspirerte måltider som tapas, brød med tapenade, grillede lammekoteletter eller en saftig kyllingrett.


Alén da Istoria 2009
Varenr. 80385
Pris: kr 128,20
Land/ditrikt: Spania/Ribeira
Druer: 45 % mencia, % 45 souson, 5 % caino, 5 % ferron

onsdag 30. mars 2011

Kjøttboller med pikant krydring

Jeg er litt kjedelig i krydderveien. Det går mest i salt og pepper, friske urter og av og til einerbær. Det er ofte vilt på menyen her i huset, og salt og pepper fremhever viltsmaken på en utmerket måte. Ikke mye behov for å dekke en deilig smak av hjort med noe annet. Men av og til prøver jeg villig vekk nye krydder. Her en dag plukket jeg med meg noe nytt fra krydderhylla som jeg brukte til å lage noen krydrede kjøttboller. Hvor sterkt krydringen skal være avgjør du selv, men vær litt forsiktig. Det skal jo smake av råvaren også. Smak til underveis.
Santa Maria Rock & Sea Salt er fjellsalt fra Himmalaya. Rosa på farge og jernrikt ifølge produsenten.  Riktig lekkert ser det ut, og smaken er god. Foto: Santa Maria
Santa Maria Sesame & Wasabi er en blanding av hvite og sorte sesamfrø og wasabi. En spennende asiatisk vri. Litt utfordrende å finne bruksområder til den, men jeg liker ting som er annerledes. Et godt krydder med distinkt smak. Foto: Santa Maria

Kjøttboller med pikant krydring

600 gram karbonadedeig (vilt eller storfe)
1 egg
2 ss potetmel
Santa Maria Rock & Sea salt
Santa Maria Wasabi & Sesame
Kajennepepper

Rør karbonadedeigen seig med salt. Tilsett potetmel og krydder etter smak. Rør inn egget. Jeg brukte foodprossesor og lot den gå 1-2 minutter. Stekes pent brune i en stekepanne med godt smør. En perfekt liten lunsjsrett. Serveres med byggris og salat.

mandag 28. mars 2011

Sirupskake til påske



Denne saftige formkaka var en del av min barndoms påskefeiring. Helt til en dag da den ikke var det lenger. 

Min mor brukte å bake denne kaka til hver påske. Vi tilbrakte påsken på hytta vår på Blefjell, og uten innlagt vann og strøm var det greit å ha med en kake som hverken ble tørr eller muggen. God var den også. Men en påske var ikke kaken på plass. 
– Jeg beklager veldig, sa min mor oppriktig. – Men i år har jeg ikke fått tid til å bake sirupskake. 
Det var da min far ytret ordene som skulle vise seg å være skjebnesvangre:
 – Å, Gudskjelov, det var bra, for sånn sirupskake har jeg egentlig aldri likt... 
Det gikk som det måtte gå. Sirupskakeoppskriften ble lagt bort, og ingen har spist sirupskake i vår familie på over 25 år. 

En dag  i forrige uke begynte jeg å tenke på denne kaka. Jeg husker på den som god, og når påsken nå nærmer seg måtte jeg prøve. Resultatet ble vellykket. Den smakte akkurat slik jeg husket. Svampete og saftig med god kryddersmak som minner om pepperkakedeig ifølge datteren. Den lille bittersøte marmladesmaken setter en spiss på det hele. 
...og til orientering: min mann syntes den var god.


Mammas gode sirupskake

Oppskriften rekker til 2 vanlige brødformer eller en liten langpanne.

250 gram sirup
250 gram sukker
5 dl melk
1/2 ts ingefær
1/4 ts nellik
1/4 ts pepper
500 gram hvetemel
3 ts bakepulver
3 solide ss appelsinmarmelade

Bland sirup og sukker i en bolle. Hvis sirupen er fast og klebrig kan bollen settes i varmt vann mens du rører. Tilsett alt det tørre, og ha det våte i det tørre. Arbeid deigen godt. Ha tilslutt i 3 solide spiseskjeer med appelsinmarmelade.
Røren/deigen helles i smurt form og stekes på 170 grader. Oppskriften sier steketid på 1, 5 time, men min sirupskake  brukte bare 45 minutter på å bli ferdig. Prøv deg fram. La kaken avkjøles i formen. Oppbevares i tett boks eller brødpose. Denne kaka har lang holdbarhet, men hvor lenge er ikke godt å si. Hos meg ble den borte på to dager.

søndag 27. mars 2011

Legender på glass – del 4: Finalen

Vi rydder vekk tallerkenen, og gyver løs på det vi kan kalle finalen, det dramatiske høydepunkt. Stor dramatikk var det kanskje ikke, men høydepunkt, ja, det var det absolutt.

Det er tid for å dra til østkanten og til Cheval Blanc. Vi er i Saint-Emilion, men på grensen mot Pomerol.
Druesammensetningen er cabernet franc og merlot, med førstnevnte som dominerende.

1934 Cheval Blanc
Ungdommelig, rik nese. Det slår meg igjen hvor ungdommelige alle disse vinene er. De er selvfølgelig ikke ny, ung frukt, så ungdommelig blir feil ord egentlig. Men en ungdommelig 77-åring i mennesketermer vil bety det samme. Ja, den er gammel, men den framstår som yngre og mer livlig enn alderen skulle tilsi. 

En veldig annerledes vin enn vestsidevinene. Den er fyldig og svært rund i munnen. Nesten ikke tanniner, bløt og sødmefull, mangler litt på struktur, men er veldig imponerende ift alder. Rik, men med litt slapp frukt. God vin, men hadde ventet mer. Kanskje er jeg litt sliten etter maten? Kanskje ble overgangen fra vest til øst litt brå? Eller har jeg blitt for kresen? Poengsummen ligger og vaker +/- 90.

1966 Cheval Blanc
Dette var andre saker. Lovende nese, animalsk, kjøttfulle kirsebær, ungdommelig denne også. Kommer stadig flere ting. Fin friskhet, kompleks med røde bær, plommer, hint av fiken, tobakk, anis og pasjonsfrukt. Rik vin med god frukt og silkemyke tanniner. Flott balanse og struktur, alt pakket inn i en solid pakke. Mmm
97

Vi går til siste vin for kvelden. Her er vi i Pomerol. Vi er forsatt på østsiden, i en appellasjon som er mindre enn Saint-Emilion. Enkelte av vinene herfra er noen av verdens mest ettertraktede. Ch. Petrus er en, Ch. Latour a Pomerol en annen.

1961 Latour a Pomerol
Jeg begynner å skrive intens. Her dufter det mye. Den er kompleks; animalsk, mye lær, anis. Så kommer det sigar, tobakk og hele pakka. Aaah, for en duft. Etter litt tid kommer det fram en blomstret aroma også. Å, hvor jeg gleder meg til å smake...
Fantastisk struktur, modne og myke tanniner men som likevel biter seg fast i siden. Rund vin, sødme i frukten, men ingenting som stikker seg ut som upassende søtt. Ekstrem lang, rik og sammensatt. Mørke, små bær, solbær, mye av det samme som nesne gir løfte om. Tanninene lager en ramme rundt det hele. Kompleks. Jeg har vanskelig for å finne ord for å beskrive denne vinen. Svært elegant og vellaget. Blir ikke ferdig med denne.

På engelsk har de et uttrykk som kalles epiphany: 
An epiphany (from the ancient Greek ἐπιφάνεια, epiphaneia, "manifestation, striking appearance") is the sudden realization or comprehension of the (larger) essence or meaning of something. 
Jeg vet ikke hva det kan oversettes med på norsk, men Latour a Pomerol 1961 er for meg Epiphany! 
For aller første gang: 100 poeng

Da jeg rusler ut i den Oslonatten, som holdt hele 10 grader denne kvelden, lurte jeg på om jeg befant meg i Paradis. Ikke fordi Oslo er så fantastisk, bevaremegvel, men fordi disse vinene var himmelske. Så en liten bønn fra meg til den som måtte styre med vinvalget i etterlivet, erke-sommelieren eller hva han nå kan kalles. Når jeg dør, hvis jeg er veldig, veldig snill framover, kan jeg få slike viner til middag hver dag da?


lørdag 26. mars 2011

Legender på glass – del 3: Middagspause i burgundermodus

Vi sier oss ferdige med Château Margaux for denne gang, og går for en hvilevin før vi tar middagspause. Dette er jo en "helt vanlig" onsdag på jobb blir vi enige om, og matpause - det må man jo ha. 

Hvilevinen er Château Giscours. Nok en Bordeauxvin, 3. cru fra Margaux-appellasjonen. Vi er tilbake i 1966 med denne flasken. Her hjemmer er det for tiden 2005-årgangen som er i salg til den nette sum av 835 kr. (varenr. 50498). Kanskje en idé for kjelleren? Skal tenke på det.
1966 Ch. Giscours - Tett, mørk rødfarge. Konsentrert nese med solbær, paprika, tobakk, seder, ørlite volatil? Ungdommelig stil, men likevel er det noe hermetisk over den – litt jern-blodaktig, men frukten er god. Velbalansert med god lengde. 87
Hjemmesiden til Ch. Giscours er forøvrig verdt å titte innom. Informativ side med sære lydeffekter. 

Men så, middagstid. Midt i all Bordeaux'en blir vi plutselig i humør for burgunder. Jo, hvorfor ikke.
Vi finner fram en lekkerbisken til aperitiff: 


1993 Henri Jayer Vosne-Romanée
ren og intens pinot, kjølig, røde bær, sensuell og innbydende aroma.
Konsentrert og deilig, sødmefull, fløyelsmykt smyger den seg inn i munnen og blir der. Herlig struktur, kompleks og rik. Veldig pent eiket, bare et kinnstryk av vanilje. Merkbar alkohol. Liker godt den unge, flotte frukten. Elegant, men samtidig med et røft og mektig preg. Vidunderlig vin! 
98

Vi får et kjøttstykke fra bogen på okse (eller ku) på bordet. Det er langtidsstekt på 80 grader, mørt og smaksrikt. En innkokt rødvinssaus og potetmos følger kjøttet. Vi er fortsatt i Burgund-modus og åpner...


2001 Domaine Armand Rousseau Gevrey-Chambertin 
Mineralsk, tett, ung, rød frukt, appelsinskall. Deilig frukt, ren og pen, flott fylde, lang, lang, lang. Merkbar alkohol (13 %) Litt røff stil på en veldig elegant måte. Meget flott vin. Vellaget.
96

Mens vi er inne på Burgund. Under er et videoklipp av den eminente Jancis Robinson som forteller om Burgund, Vosne Romanée og pinot noir. Overevnte Henri Jayer intervjues mot slutten av klippet. En svært seerverdig videosnutt. Anbefales!

fredag 25. mars 2011

Legender på glass - del 2: Magiske Margaux

Château Margaux-fasaden i all sin prakt. 

Det gule slottet i Margaux er litt av et syn, og er ett av verdens mest kjente vinslott. Så berømt er slottet at enkelte mennesker kaller opp barna sine etter det. Jeg har ikke gjort det, men jeg hadde en ku engang som het Margaux. 

Vi tar fatt på en av kveldens hovedattraksjoner, førsteveksten Château Margaux i flere gamle årganger. For et par uker siden gjestet Ch. Margaux Norge for første gang, og jeg har gått i Margaux-rus siden. Ikke bokstavelig rus, selvfølgelig, det hadde blitt altfor kostbart. Men åndelig Margaux-rus er en god følelse. Jeg har besøkt slottet to ganger, men kun smakt noen få årganger herfra tidligere, og aldri noe riktig gammelt. Det ble det en forandring på nå. Engelsk tekst i kursiv er årgangsbeskrivelser fra slottets hjemmeside.


1967 Château Margaux
1967 Château Margaux is a very attractive vintage and a good example both of the genius of the terroir and of an era when the aim was to make wines with balance and finesse. Today, this wine shows a particularly fine, distinguished and very mature nose, possessing a lot of breed. So enjoyable! On the palate, the smoothness of the texture comes through; the tannins are ignored as we focus on the pleasure and enjoyment. Of course, the overall impression is one of a rather light wine, with perhaps some dryness in the finish, but the whole is a really pleasing wine... A very good bottle to drink now. (September 2002)

Å nei, med nesen i glasset kjenner jeg gammel kjeller, er det kork? Våt papp, veldig korkaktig det her.

Men... det gamle kjellerpreget luftes vekk. Vinen åpner seg, blir veldig floral og lekker. Røde bær, tobakk og gule roser.  – Roquefort, sier Anita. Enig.
Elegant vin med god friskhet og pen frukt, plommeaktig. Silkeaktige tanniner, tørrer noe i finish. Kunne hatt lengre ettersmak og mer kompleksitet. Likevel god vin. Etterhvert syns jeg korkpreget kommer tilbake. Spesielt i munnen. Hmmm. Vi er ikke sikre på denne.  
86

1961 Château Margaux
It has sometimes been said that 1961 was the greatest vintage since 1900. Our memory does not always serve us well, but there is no doubt that this vintage displays quite extraordinary qualities, which we were not to find again, in any case, until the 1982 vintage. 1961 not only benefited from remarkable weather conditions, but also from the first achievements of what was called "modern oenology" under the inspiration of Professor Ribereau Gayon and Doctor Emile Peynaud. Château Margaux 1961 is a sumptuous wine, at the same time tender, harmonious, rich, very dense and full of freshness. Its bouquet is unique : over the smell of undergrowth, so characteristic of the great wines of that era, comes a layer of indescribable fruity and floral fragrance... Smelling this wine is a moment of unforgettable excitement, of pure emotion ! The sensations that come through on the palate are a harmonious match to the aromatic festival on the nose : its tannic density asserts itself smoothly and delicately, the finish is a strong and yet tender caress. A really wonderful wine. Today, the 1961 has lost none of its freshness, even though the magnums are starting to show more consistency than the bottles. Of course, it can be opened now, but it was built for eternity... (February 2007)


– Er flaska god, er 1961 veldig bra, sa Mr. Pontallier da han var i Norge. Vi håper flaska er bra, og skjenker forsiktig i glassene. 

En flott farge, tett dyp rød. Virker veldig ung. Intens, tung duft, solbær, tranebær, fioler og andre florale elementer, men ikke veldig fremtredende. Noe fat. Fyldig og tung vin, smaker blodig biff, har bløte tanniner, akkurat nok til å gi struktur, men fast i sidene. Lang. Konsentrert og tung, fantstisk frukt, lang og deilig. Velbalansert, kompleks, kommer stadig nye ting.
95

1945 Château Margaux
1945 is a legendary year! In symbolic fashion, a great vintage came along to celebrate the end of the Second World War Château Margaux 1945 is a very powerful, concentrated, mature wine, with a fine, complex bouquet, which is more elegant than the 1947 and 1949, which seem to have been more affected by the extreme heat of the summer. This wine possesses all the attributes of an outstandingly great vintage of its generation. The tannic freshness remains present on the palate and will very probably enable it to age even longer. (September 2002)

Å smake vin fra fredsåret er alltid spesielt. Det høres ut som det er noe jeg gjør jevnlig. Det er det nok ikke, men den følelsen av historie er gripende med gamle viner. Men denne krigsvinen skuffer meg. Den dufter eplekjeller, litt som calvados uten alkoholen, nedfallsfrukt og hermetisk sopp. Så kommer det florale litt til overflaten. I munnen har den grei frukt, men virker også noe metallisk og syrlig. Er det dårlig flaske? Tørre tanniner i finish. Avslutter også noe metallisk. Jg ga den i utgangspunktet 82 poeng med spørsmålstegn. Jeg var nok litt vel streng der, for vinen endrer seg, åpner seg, mister det epletynne og blir mer som forventet ut i fra de forrige vinene. 
87-88

1934 Château Margaux
At last, a very good vintage ! The only one in the 1930s Château Margaux 1934 is still superb. It displays a deep, dense colour and a fine, fresh, complex bouquet. On the palate, it is powerful and rich with tannins coming to the fore, but drying a little in the finish. The quality of the bottles is now inconsistent, but most of the magnums are very good. It is obviously a wine to drink now, which in the future can only lose the wonderful qualities it has now.

Aiaiai, for en vin! Elegant, floral med masser av rød frukt, anis, svisker og fiken, så detter den litt, svinger, blir enda mer blomstret og fiolaktig. Dette er Ch. Margaux på sitt beste. Sødmefull frukt i munnen, fiken, moreller, alt bare faller på plass. Alle vinens elementer passer sammen som brikker i et puslespill. Heleheten er slående, mellomrommene mellom puslespillbitene viskes ut i ren harmoni, og bildet er komplett. Flotte tanniner, myke, men strukturgivende, tørker ikke. Saft av viltkjøtt, god frukt, veldig fresh og ekstremt lang.

98-99

1929 Château Margaux
Ah, 1929 ! That legend of vintages that will always be remembered as the year of the century. Its reputation was made all the more glorious by the fact that immediately after, the 1930s were really catastrophic, and then war broke out It was not until 1945 that anything comparable in quality was produced. It was only a space of sixteen years, but everyone had the genuine impression that it had been a century... Château Margaux 1929 is indeed a marvellous wine, whose bottles have unfortunately become inconsistent. We had the opportunity, a few years ago, to open a few at the same time. Around one out of three was in decline, another was fine, but a bit tired, and the last one... just marvellous ! An incomparable, indescribable finesse; a silky, long, delicate feeling on the palate... Sheer happiness...


Grumsete og oransje på farge. Det stikker i nesen. Denne vinen er så volatil som det går ann å få det. Det lukter mer neglelakkfjerner enn neglelakkfjerner gjør i utgangspunktet. Madeiraaktig med nøtteaktig finish. På god vei til edikk. Tilsett litt nykvernet pepper og olivenolje og du har en eksklusiv salatdressing.

1928 Château Margaux

Château Margaux 1928 is an outstandingly great wine and is today perhaps superior to the 1929, since it has, on the whole, aged better. There is more consistency in the bottles, the wine has lost its hardness, but has kept an absolutely extraordinary freshness and richness. It may not have the great finesse of a bottle of 1929, but its freshness is far greater. Without going as far as to say that we still have to wait to drink it, we think its potential for ageing is almost in tact. Like 1870 and 1900, this wine seems to have been made for eternity...


Litt skeptisk nå, etter forrige vin. Lettelse da fargen er mørk rød, uventet mørk og ungdommelig faktisk.
Her fylles nesen med mørke bær, tobakk, blomster, sedertre, sigar. Harmoni og eleganse. 
God fruk i munnen, veldig forbauset over hvor ungdommelig og tett den er. Solbær og pipetobakk. Ørlite trekk for tanniner som tørrer litt i finish og alkoholen som stikker seg noe fram først. Men det er småpirk, for dette er meget, meget bra!
97-98


torsdag 24. mars 2011

Legender på glass – del 1: Oppvarming

– Klyp meg i armen, tenkte jeg i går, for denne smakingen må være en drøm.

10 mennesker er samlet denne onsdagskvelden. Jeg har fløyet vekk fra trøndersk snøstorm til et vårlig og solrikt Oslo for å smake legendariske viner fra Bordeaux.

Vi begynte med en hvit aperitiff for å komme igang. Den serveres blindt. Gyldengul på farge, et hav av aromaer strømmer ut av det store glasset. Hvit fersken, smør, fat, mineraler. Vinen er fyldig, rund og nesten kremete i munnen. Svært fatpreget, men på den gode måten. Her er det flott frukt som takler det meste. Enda ung, eiken er ikke helt integrert. Den er likevel god å drikke nå. En pen syre løfter sitrus og mineraler, og det hele fader ut i en elegant, lang ettersmak. En svært god burgunder som viser seg å være Meursault 2005 fra Coche-Dury.

1952 Pontet-Canet
Vi varmer opp til de virkelige legendene med en sjarmør fra 1952. Pontet-Canet er 5. cru, ligger i Pauillac, og er nabo med Ch. Mouton-Rothschild.


Smakerommet hos Pontet Canet har utsikt mot vinmarkene

I glasset er vinen mahognyrødbrun. Den dufter bra, ikke noe gammelt, støvete preg, men derimot plommer, svisker og anis. Etterhvert glir dette over mot hermetisk sopp og fotsvette. Vinen oppleves frisk i munnen til å begynne med, med smakskarakterer i retning anis, kirsebær og plommer lagret i kjeller (nå bruker man vel ikke å lagre slike frukter og bær i stor grad, men hvis de ligger litt i kjelleren smaker de slik), møllkuler kommer fram i duft plutselig. Vinen forandrer seg hele tiden. Tanninene tørrer veldig ut til slutt, og et hermetisk preg tar over. Likevel er den ganske fresh. Vanskelig å gi poeng til denne vinen, den forandrer seg hele tiden. Jeg ligger rundt 85.


1967 Mouton Rothschild
Vi går i gang med førsteveksten Château Mouton-Rothschild. Årgangen er 1967, en helt grei årgang ifølge mine kilder, men ikke av de helt store. 

Nesen er veldig bra. Den er intens og springer mot meg med eleganse og en ungdommelig stil til å være over 40 år gammel. Kompleks, med stadig nye aromaer. Blomster, moreller, kjøttsaft, laurbær, hint av tobakk. Munnfullen er fyldig med god frukt. Igjen syns jeg den virker veldig ungdommelig for alderen. Fortsatt pen struktur, selv om tanninene er bløte og modne. Ihverfall i midtpartiet. De blir veldig tørre i finish. Fin friskhet. Virker noe hul i sluttpartiet og mangler litt på lengde. En bra vin, men den leverer dessverre ikke hele veien. Trekker den noe for avslutningen. Nesen er best. 89




mandag 21. mars 2011

Nytt nummer av Vinforum i salg NÅ


Vinforum Nr. 1/2011 er nå i salg på utvalgte Narvesenkiosker i det ganske land.

I dette nummeret har jeg skrevet artikkelen  om et litt annerledes Chile enn det vi dumper borti i Vinmonopolets hyller i dag. I tillegg kan du bl.a. lese om naturvin og vintest av røde viner fra Østerrike og røde Loireviner. Her er det også info om ferskvannsfisken gjørs og restaurantanmeldelse av den spennende nye restauranten Maaemo i Oslo. Ingen grunn til å la være å plukke opp denne utgaven altså. Løp og kjøp!

Bladet har en løssalgspris på kr. 69,- Et årsabonnement på fem utgaver koster kr. 540,- og kan bestilles her. Abonnementet inkluderer også seks elektroniske nyhetsbrev.

mandag 7. mars 2011

Anfall av charterfeber

Jeg har vært på en ukes ferie på Tenerife og har opplevd den skumle sykdommen charterfeber.

Charterfeber oppstår ved gjenntatte forekomster av irritasjon man må gå (smilende) gjennom når man drar på chartertur til syden. Hos meg oppsto tilstanden allerede på flyplassen. 

Lang kø. Irriterende mennesker som aldri reiser, og dermed skaper unødvendig saaaktegående kø, virrende rundt med uforstående uttrykk i ansiktet og ikke en eneste ting klart når det skal være klart (pass, billetter, div. metallgjenstander og flytende saker i sikkerhetskontrollen).  Ei lita jente med splitter nye blinkende sko løper fram og tilbake mens hun hviner henrykt. En annet barn skraper iherdig med neglene på en plastkoffert. Gniks, gniks, gniks. Foran meg i køen smiler en middelaldrende mann lykkelig til sin hustru. Han hadde funnet en spesiell lomme i jakken sin der han kunne putte tieren de hadde puttet på kofferttralla. Da hadde han den klar til de kom tilbake og trengte tralle igjen. Damen bak meg i innsjekkingskøen stiller seg tett innpå. Veldig tett. Jeg kjenner billetten hennes krafse meg på skulderen, og ullstoffet i jakken hennes klø på underarmen.  

– Er det snart vår tur, mamma? To og en halv time igjen til flyet går.

Foran i køen skjer det en ørliten kollisjon. En uoppmerksom, middelaldrende dame dunker kofferten sin inn i kofferten til den unge mannen foran. – Kræsj, bom, bang, sier hun og fniser litt. 

Ny kø. Sikkerhetskontroll. – Pappa, pappa, det er så kjeeedelig. Tiåringen henger i jakkeermet og sukker langsomt mens bena siger ned under ham. Så er det vår tur. – Piiip. – Kan du tre til siden og ta av deg skoene? Datteren må sjekkes mens den eldre mannen bak dytter meg i ryggen og presser seg forbi.

Tax-free. – Godteriii. Jeg har funnet en hel bøtte med godteri. Jeg vil ha Hubba-Bubba. Se der. Kan jeg få en sånn, mamma? Jada. Kjøp det dere vil. Bare la meg være i fred. 

– Jeg er så sulten, jeg tror jeg døøør. Sønnen må bare ha en pølse for å overleve turen. – Jeg kunne tenkt meg en valium og en whisky, sukker jeg for meg selv og kjenner charterfeberen langsomt begynner å stige.