tirsdag 11. oktober 2011

Fisketur i Orkdalsfjord'n


Monsskjærvika

Båten “Grom” tøffet ut på stille vann i Trondheimsfjorden en torsdag i september. Om bord i båten var min mann og jeg. Vi hadde hørt det gikk storsei i fjorden og kursen gikk i retning Monsskjærvika. Eller Måneskinnsviken som så mange ynder å kalle det. Men navnet er Monsskjærvika. Det har jeg nøye fått innprentet mange ganger og man tuller ikke med lokalkunnskapen.

Turen fra Ofstad til Monsskjærvika tar om lag en halvtime, og tiden ble benyttet til å bytte til et tykt og solid snøre på fiskeredskapen. Skjønt akkurat det gikk ikke så greit som man skulle tro. I skrivende stund, flere uker etterpå, er jeg enda ikke ferdig med å løsne opp flokene på snøret.

Fiskelykken ute i Monsskjærvika var heller skral, og da sjøen begynte å gå hvit over fra Statsbygda snudde vi. Vi tøffet innover Orkdalsfjorden og da vi hadde passert Åstnebben nappet det endelig.

Det var ikke store fangsten vi endte opp med tilslutt, men fire passelig store seier ble med hjem til middag. Seien er en allsidig fisk med god smak. Tenk bare på stekt småsei på grovt hjemmebakt brød med et glass ukomplisert hvitvin til. Det er så enkelt og godt at det blir en kulinarisk nytelse. Seikaker eller seibiff med løk er en gamle tradisjonsretter og smørstekt seifilet med dill eller andre urter servert med sprø grønnsaker er utrolig godt.

Jeg vil først og fremst gå for hvitvin til sei. En lett og fruktig rødvin går greit, men hvitvin er bedre. Jeg velger ofte sauvignon blanc fra Loire (for eksempel Sancerre) eller en Muscadet fra samme område. Vinho Verde fra Portugal, Soave og Verdicchio fra Italia er også gode viner til sei. Jeg hadde ingen av disse vintypene for hånden denne kvelden. Men jeg hadde en flaske Cuma Torrontés Organic 2010 ferdig avkjølt til testing, den fikk duge tenkte jeg.

Torrontés er Argentinas hvite spesialdrue. Drua gir aromatiske viner som ofte minner om gewürstraminer med sin roseaktige duft. Jeg undret litt på om den aromatiske vinen ville egne seg til mat, men bestemte meg for å prøve.

Navnet Cuma betyr ren og klar på det indianske språket aymara, og er navnet på en serie økologiske viner fra produsenten Michel Torino. Det argentinske vinhuset har over 600 hektar med vinmarker i Cafayatedalen som ligger på mellom 1600 og 2000 m.o.h.  Om det er noe særlig med sei i disse områdene er tvilsomt, men vinen passet i hvert fall godt til de smørstekte seifiletene jeg disket opp med. 

Cuma Torrontes Organic 2010 har en frisk, aromatisk duft av blomster, muskatnøtt og lichi. Vinen er tørr, men oppleves halvtørr med sin sødmefulle frukt og aromatiske vesen. Middels fyldig vin, ikke spesielt syrerik, men med grei friskhet. Smak av gul melon, mango og sitrus. Konklusjonen kan oppsummeres av svaret på spørsmålet til husbonden om hva han syntes om vinen. Etter en kort stillhet kom det sedvanlige svaret.”…Jau… den va da drekkan den”. Jeg er enig. Slike viner er ikke helt min greie, men drekkan... jauda. 



Cuma Torrontes Organic 2010
Varenr. 91000
Pris: Kr. 103,20
Land/distrikt: Argentina/Salta
Druer: 100 % torrontés

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar