torsdag 30. september 2010

Mitt yndlingsredskap: Vinopptrekker og trillebår

En vakker kveld i forrige uke fikk jeg en telefon fra en journalist i Nationen. Han ønsket å vite hvilket redskap jeg hadde som min favoritt til spalten "Yndlingsredskap" på lørdager. Jeg våset i vei om hvilke ting jeg finner nødvendig i livet. Resultatet kan leses under! Et gammelt bilde klarte de også å grave fram.
----

- Yndlingsredskap? Kan jeg svare to?
- Nei, det er ikke lov.
- Jeg svarer både vinopptrekker og trillebår likevel.
- En underlig kombinasjon.
- Jeg er helt avhengig av begge deler. Vinopptrekker har jeg med overalt, du vet aldri når du trenger det.
- Overalt?
- Jepp, jeg går aldri uten. Jeg har ofte en i veska, en i lomma og et par i bilen. Det eneste stedet jeg ikke kan ta de med er gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser.
- Men hvorfor? Spontanåpner du ofte vinflasker når du er ute på tur?
- Det skjer stadig vekk, plutselig er jeg i stemning for litt vin og da må jeg ha opptrekkeren parat. Dessuten er det kniv på den, og den kan jo brukes til alt. Spikke spidd og åpne pølsepakker ute på grilltur for eksempel.
- Men hva har trillebåra å gjøre med dette?
- Å leve uten trillebår er ikke mulig. Den gjør at jeg kommer meg fram i livet. Jeg bor på gård og trillebåra er i bruk hele tiden. I hagen, i fjøset, på tunet. Spesielt når jeg skal frakte vin er den kjekk å ha. Jeg kjøper kassevis.
- Mye vin og store avstander, forstår jeg. Bor du på et gods?
- Det er klart jeg gjør. Ha ha, særlig.
- Hvor mye vin går det egentlig i ei trillebår?
- Skal vi se, da må vi regne. Fire kasser med 12 flasker i hver. Altså 48 flasker à 0,75 liter - hvor mye blir det?
- 36 liter.
- Der kan du se. du skjønner at jeg trenger trillebår.
- Du hadde sikkert fått plass til flere liter hvis du helte vinen rett i trillebåra.
- En forferdelig tanke, og da kan jeg ikke stable i høyden.

Haakon Barstad, Nationen 25. september 2010


tirsdag 28. september 2010

Hugel høster

Vinhøsten i Alsace er i full gang. For de som ønsker å følge innhøstingen på nært hold er det et tips å gå inn på bloggen til den annerkjente produsenten Hugel & Fils. Her finnes bilder, videoklipp og oppdateringer. I tillegg sendes det live sendinger fra innhøstingen på Ustream.

Ta en titt!

2010 vintage, the expectations by Marc Hugel:

Gleder meg til jul!

Ja, så er vi igang igjen da. Med den endeløse klagingen over at julen starter så tidlig. I år så er det Plantasjen som får gjennomgå. Julenisser i slutten av september. Fram med sablene, skrekk og gru, fysjamei og huttetu for en forferdelig skjebne vi går i møte vi som lever i lille Norge.

Lille Norge, det som kalles verdens beste land å bo i. Landet der ingen er fornøyde. Vi har så lite reelle og viktige ting å klage på at vi gjerne klager ekstra mye over små bagateller. Vi engasjerer oss i gjerne i valg av paprika på pizza eller ei, men gir blanke i hvordan landet blir styrt. Det vil si, vi klager over alt det som ikke blir gjort i politikken, men sitter helst på bakenden som blir bredere, tyngre og mer sedat for hvert år. Fra sofaen klages det over at man allerede nå må begynne å tenke på andre. På hvilke gaver man skal glede sine nærmeste med, på hvor trivelig man ønsker å gjøre det hjemme, hvem man ønsker å slappe av sammen med på lange, deilige julelunsjer og hva man skal servere. Det er 86 dager til jul. Alt for mange dager man er nødt til å være snill hvis man vil ha besøk av nissen. Her må jeg komme med en liten digresjon, for Nissen har jeg ikke noe til overs for på noe tidspunkt i jula. Emnet er belyst i mitt innlegg Ha deg vekk, nissefar før jul i fjor.

Men, med unntak av nisser er jeg veldig glad i jula. Jeg er arvelig belastet med dette. Min kjære bestemor startet tidlig. Gjerne i slutten av september. Når det begynte å bli mørkt ute satt vi oss ned ved kjøkkenbordet og klippet ut julefigurer fra reklamebrosjyrer og ukeblader. Vi snakket om gaver, laget julekrans med røde sopper på og spiste nybakte julekaker. Når det nærmet seg advent kom julepynten fram. Stua fyltes dag for dag med nisser, engler, fugler på klype, krimskrams og glitter. Jeg tror det var her jeg fikk overdose av nisser. Hun hadde nisser som gikk på batteri, nisser man kunne trekke opp med en liten nøkkel og nisser som man måtte vri på for å få de til å bevege seg. Det var nisser som kunne gå, som kjørte slede, som klatret, blinket, veivet med armene og sang overglade julesanger på engelsk.

Nå har jeg blitt stor og min bestemor har gått bort. For meg er tiden frem mot jul en vakker tid der jeg ofte tenker på denne flotte damen og alle juleminnene hun ga meg. Jeg velger å se bort ifra handelsstandens åpenbare salgsfremmende tiltak og gleder meg heller over en lang, hyggelig høst med juleforberedelser.

Så, glem den sure presten som ikke liker Plantasjen og ignorer Facebookgruppene mot for tidlig jul som helt sikkert kommer til å dukke opp. Gled deg over juleforberedelser, julepynt, kaker og nisser (gremm). Ønsker du å gjøre meningsfylte handlinger kan du gi bort jakka di til Prosjekt Vinterjakke som varmer narkomane og andre som oppholder seg mye utendørs i Oslo eller du kan gi en pen slant med penger til flomofre i Pakistan. Husk, hvis du er snill kommer nissen med pakker.


søndag 26. september 2010

Canada - Del 1

Jada, jeg har vært sløv. Jeg vet det. Det hoper seg opp saker og ting når man er ute og reiser, og bloggoppdatering har ikke vært prioritert. Men nå blir det andre boller. Min reise til Canada var svært vellykket. Planen var å blogge litt underveis, men strømadapter for amerikanske tilstander lot seg ikke oppdrive før jeg ankom Toronto mot slutten av reisen. En detaljert rapport kommer ikke her på bloggen med det første. Artikkelen fra Canada skal publiseres et annet sted først, og jeg ønsker ikke røpe noe særlig her før den har blitt trykket. Men en ørliten smakebit fra reisen blir det likevel, i form av noen bilder.
Leiebil fra Avis, GPS og stødig sjåfør. Gikk veldig bra på små og store veier.

Inniskillin. Magnumflaske signert av grunnlegger Karl Kaiser.

Det var travelt på vingårdene. Harvest time!

Vidal-druer. Mye brukt i Ice Wine.

Canada - del 2

Tja, bør man kommentere disse to bildene? Bildet er tatt i kakebua på Fort George i Niagara-on-the-Lake.

Snorrette og velstelte vinmarker i Ontario.

Niagara Falls. Til tross for alle turistene er det et flott skue.
Storbyen Toronto. Liker!!!

Canada - del 3

Hos Inniskillin hadde de dekket opp til vinprøving i vinmarken i anledning mitt besøk.

Det er alltid trivelig i en vinmark. Alltid!

Det mest fotograferte skiltet hos Inniskillin. Jeg tok også bilde.

Biffmiddag. Ikke alltid like lett å holde styr på gram og oz. I et sultent øyeblikk trodde jeg at jeg skulle klare å få i meg nærmere 400 gram kjøtt. Men nei. Veldig godt, men veldig mye.

Canada- del 4

Mye spennende å smake i Niagara & omegn.

Stratus. Et navn å holde øynene åpne for.

Et besøk hos The Grange of Prince Edward er et "must" hvis man er i omegn. Verdt de tre timene i bil fra Toronto.

Fantastisk chardonnay hos Closson Chase!

fredag 17. september 2010

Etterpå... The Wall 2010

Jeg har nettopp kommet inn døren til hotellrommet etter å ha opplevd den beste konserten noensinne. Disse inntrykkene er skrevet mens det fortsatt summer i ørene og pulsen sender de siste rester av konsert-adrenalin ut av kroppen. Det er mulig teksten nedenfor bærer noe preg av en usannsynelig god-følelse. Men uansett, vær-så-god, her er min konsertopplevelse:

Roger Waters med The Wall i Toronto 16. september 2010 - En ubeskrivelig konsert! Nei, nei, nei, det blir feil. Ubeskrivelig er en klisje, og klisjeer er ikke anvendbare for å beskrive dette kunstverket av en produskjon. Ja, for det er det det er. En gedigen produksjon der lyd og bilde er sammensmeltet i den totale harmoni. Skjønt harmoni... harmonisk er det kanskje ikke. Ikke slik man tenker på det med blomster og sommerfugler og harpespill. Nei, det er følelsesvekkende og skremmende, mørkt og dystert. Agressivt og musikalt. Men ikke en eneste gang går det helt over styr eller rakner. Det er rett og slett imponerende og man må både sukke, måpe og si aaaah på en gang. Fyrverkeriet eksploderer, lyskasterne jobber seg frem og tilbake, prosjektorene lager bilder og animasjoner, den ene mer fantasifull enn den andre og muren vokser sakte men sikkert på scenen.

Fra første tone og første murstein sitter vi fast i en hul hånd som klemmer til, som av og til slipper opp grepet før den knuser deg sakte til du gisper av mengden inntrykk. Lydbildet er tungt, pulserende hardt og ganske så perfekt det også. Waters ytrer hele verdens lidelse i lange, klagende toner fulle av massiv maskulinitet og tyngde. Det svakeste partiet i konserten er koristenes koring av høye toner som virker litt skjærende og er også noe usikkert fremført. Men dette er bare forbigående, for det er langt i fra Roger Waters alene som bærer konserten. Hele line-up'en får lov å skinne med egne øyeblikk.

Etter konsertens første del var det en 30 minutters pause der tissetrengte canadiere akkurat rakk å gå på toalettet og kjøpe seg en ny øl før det hele startet igjen. Det startet i et roligere parti, det var øl og skravling og det tok et par låter før hele publikum igjen var dratt inn i magien i Waters' univers.

Dette er kunst med et budskap. Dette er kritikk av korrupte ledere, krig og multinasjonale selskap som utnytter verdens svakeste. Og når det avslutningsvis regner kors, stjerner og Shell-logoer i rødt silkepapir ned fra taket kan jeg ikke annet enn å tenke: Hvem trenger vel Gud når vi har Roger Waters?

torsdag 9. september 2010

Off to Canada

Noen overivrige tastetrykk en sen kveld tidligere i år resulterte i et par billetter til Roger Waters The Wall i Toronto neste uke. Så da må man ut på tur. Men er jeg sur? Langt ifra. Dette blir en utrolig opplevelse, eller som Mary Poppins ville sagt: Superoptimektigfantafenomenalistisk!!!

Reisen rommer også et dypdykk i Ontarios vindistrikter. Jeg er ikke bare impulsiv, nemlig. jeg er fornuftig også. 10-12 vingårder skal besøkes, bord er booket på noen interessante restauranter, Niagara-fossen skal besiktiges på turistvis og forhåpentligvis får jeg intervjue noen spennende vinpersonligheter som kan gi meg en følelse av hva som rører seg i området. Dette blir en kjempetur! Rapport kommer. Følg med. Følg med.

mandag 6. september 2010

I krabbens klør...

...er det mye god mat. Vi er i ferd med å entre krabbesesongen. Etter en inspirerende krabbediskusjon med naboen ble det sporenstreks innhandlet to krabbeteiner av typen Vestlandsteina hos Hummerteiner.no som imponerte med rask levering.

På fredag ettermiddag gikk teinene i Trondheimsfjordens kalde vann, og vi ventet i spenning. Vil noen krabber krype inn i teina for å smake på den gamle seien fra i fjor som vi fant i fryseren?
I går fikk vi svaret. I den ene teina hadde det krøpet inn syv-åtte krabber. I den andre var det fire. De var gedigne, med store klør. To små fikk slippe fri, mens de andre fikk bli med hjem. De hadde ikke spesielt lyst. De klamret seg fast med jerngrep i teinene, og så egentlig ganske biske ut.

Vel hjemme var det tid for å koke herligheten. 50 gram salt per liter vann påsto naboen, og vi adlød. Krabbene ble raskt avlivet i fosskokende vann før de fikk småkoke/trekke i ytterligere 15-20 minutter. De ble avkjølt på ryggen for at ikke krafta skulle renne ut.

Vi bestemte oss for å sitte ute. Det er jo endel søl med slike krabber, og det er greit å holde på med slikt i det fri. Det er tidlig i krabbesesongen, og vi var usikre på hvor fulle krabbene var. Full av krabbemat, altså, ikke påvirket av alkohol. Noen var forholdsvis greie, mens noen hadde veldig lite mat å by på. Klørne var fantastiske!

Jeg foretrekker enkelt tilbehør til skalldyr. Loff, smør, sitron, dill (egendyrket sådann) og majones. Ingenting skal forstyrre smaken av sart krabbeklokjøtt.

Vinfølget var en treliter med Chablis fra Domaine du Fourrey 2009 (# 59166 - kr 479,90). Streit og enkel chablis med sitrus og grønne epler på smak, noen mineraler i bakkant og fin friskhet. Var kanskje i spinkleste laget og manglet litt trøkk. Helt grei, men ikke noe mer.

fredag 3. september 2010

Bibelsk vinglede


Vi starter fredagen med litt bibellesning. Det finnes nemlig mye vinglede i den store kloke boken. Vinplanten og produktet den gir, vinen, nevnes oftere enn noen annen plante i bibelen står det å lese i den andre store kloke boken, Oxford Companion to Wine (som jeg innrømmer blir flittigere slått opp i enn den førstenvnte kloke bok) Noah blir den første vinbonden i 1. Mosebok. Han var også den første som fikk erfare hvilken virkning vinen har hvis inntaket blir litt for stort. Under bryllupet i Kanaan ble vann til vin og det var sikkert en trivelig fest. Litt mer måteholdent beskrives drikken i 1. Timoteus 5-23 som sier: ”Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og fordi du er så ofte syk.”

Går vi vekk fra bibelen og til faraoen Tut-Ankh-Amon finner vi også historier om vin. Faraoen tok rødvin med seg på sin reise til livet etter døden. Forskere har tidligere ikke kunnet finne ut hva slags vin som ble drukket av folk i verdens første sivilisasjon. Vitenskapskvinne Dr Maria-Rosa Guasch-Jané fra Barcelona Universitet har bevist at amforaen i Kong Tuts grav har avleiringer som inneholder salter av vinsyre, som bare finnes i viner laget på druer. Hun fant deretter en syre som finnes i pigmentene i rødvin, og kunne dermed bevise at Tut-Ankh-Amon så visst drakk rødvin.

Men det blir ikke rødvin på oss i dag. Det blir champagne. Jeg fikk plutselig lyst på champagne og Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs er en utmerket fredagschampagne til en rimelig penge. Kun kr. 209,90 må du ut med, men den smaker dyrere. Den er laget utelukkende av chardonnaydruer (Blanc de Blancs) og er uten årgang (Non Vintage).

Duften minner om eplekjeller og kjeks. Myk, kremete mousse i munnen, virker i begynnelsen litt tung og daff, men den tar seg opp og avslutter med eleganse og eplepreget ettersmak med streif av mineraler i bakkant. En god start på fredagskvelden.


Vinen er i Bestillingsutvalget, og den bestilles på varenummer 58132. Den er også inne på en håndfull Vinmonopol rundt om i landet. Sjekk om den er et sted nær deg her.

God helg!