lørdag 28. august 2010

Middagstipset: Lemensodd


I vår familie går denne retten under navnet Lemensodd. Det er jo ikke lemen i den. Men det kunne det jo ha vært. Sånn i teorien. I ren Tommy&Tiger'n stil drømmer(?) vi oss bort og fantaserer om illsinte lemen på kjøkkenbenken som yrer oppi kjelen med hvit saus og makaroni. Egentlig kalles dette for skinkepai, noe som heller ikke er riktig. For dette er ingen pai, det er en grateng. Makaronigrateng med kokt skinke.
...eller Lemensodd.

Dette er barnemat par excellence, iallefall i smakelighet. Det er ingen eksakt oppskrift på dette, men her er min omtrentelige. Jeg bruker to bokser kokt bogskinke (lemen) som skjæres i terninger og en mengde makaroni på slump. Det blir alltid for mye makaroni, noe som fører til en makaroni-og-eggeomelett dagen derpå. Makaroni og skinke blandes i en tykk hvit saus (av bortimot en liter melk) som er tilsatt 1-2 egg. Smakes til med salt og helles i en stor, smurt ildfast form. Så gratineres det hele i ovnen i ca. 20 minutter på 200 grader. Serveres med en smørklatt som smelter over. Denne smørklatten kan også fantaseres til å ligne andre ekle ting slik at det kan bli snørrsaus for eksempel. Veldig delikat.
Tradisjonelt serveres det hundelever (sjokoladepudding) til dessert etter Lemensodd. Velbekomme!

mandag 23. august 2010

Gårdsmat og design

Det er kvaliteten på produktet som teller, men utseende betyr litt det også.

Jeg syns det er morsomt med lokale råvarer, småskalamat eller gårdsmat om du vil. Disse produktene er gode ambassadører for norsk landbruk og bidrar i en viss grad til mangfold i matvaredisken. Men...
... det er et lite men. Designet på disse produktene er ikke alltid like heldig. Eller sagt på en annen måte, mangel på design fører til mindre salg. Det tør jeg påstå. Jeg har mange ganger stått foran hylla med gårdsmat med intensjon om å kjøpe et-eller-annet. Men det er ingenting som frister. Det er bare en haug med brune, vakumpakkede avlange greier. Spekepølser antakelig, men tankene mine går uungåelig til morgenrunden med hunden, og det han stolt presterer under en busk nede ved postkassen. Med unntak av vakuminnpakkingen ligner det mistenkelig på det samme. Spekeskinke og annet kjøtt ser ikke delikat ut det heller. Det ser ut som det er hardt og seigt, eller som restemat som har ligget et par dager i kjøleskapet.

Jeg har stor respekt for skapere av småskalamat. Med lange, arbeidskrevende dager og økonomiske utfordringer har jeg full forståelse for at design kommer langt ned på lista. Men noen tanker om dette bør man likevel gjøre seg. Kanskje kan noen tusenlapper til en spenstig designer gjøre underverker for design og identitet. Et godt eksempel på akkurat dette er Galåvolden Gård på Røros. Ved å hyre designbyrået Form til Fjells har de skapt en flott desig med moderne linjer, samtidig som det romantiske og tradisjonelle "Røroshønepreget" er inntakt. De fikk sogar gullmedalje for dette designet i konkurransen "Sterk Reklame" i 2009 og ble nominert i Visuelt, Nordens største arrangement innenfor visuell kommunikasjon.
Det er intet nederlag å benytte seg av utenforstående krefter for å få hjelp til å formidle sin identitet. En gårdsmatprodusent som er knallgod til å lage ost er ikke nødvendigvis like god på kommunikasjon. En designer har (som regel) ikke kompetanse på ysting hun heller.
Et annet lite hjertesukk i forhold til gårdsmaten er det nevnte mangfoldet. For joda, det er supert med spekepølse og camembertlignende ost, men ikke bare det. Hvor mange likedan spekepølser trenger vi egentlig? Når de i tillegg kommer uten en historie og ser ut som, tja, noe som hunden har produsert, så blir det kjedelig.
Vi har endel gode lokale oster i landet, men de kunne altså gjerne vært litt mer spennende. Fortalt en historie om terroir, for å benytte vinteminologi. Altså en ost som smaker akkurat slik fordi kua har beitet akkurat der. Som fanger det lille lokale stedet inni en liten lokal ost. Ost av sauemelk kunne jeg gjerne tenkt meg, og flere produkter fra geita, både ost og kjøttprodukter. Jeg vil ha lekre produkter av alle slags norske råvarer, kjøtt, fisk, egg, høne, urter, bær og alt annet. Fusjoner det gjerne med spennende utenlandske råvarer hvis det er formålstjenelig. Jeg vil ha små rariteter fra oldemors kokebok, som både smaker godt og ser bra ut. Jeg vil ha nyskapende mat, noe jeg aldri har smakt før. Noe som ikke har historie enda, men som kanskje kan skape historie inn i framtida. Jeg vil ha begeistring, sprudlende kreativitet og lekenhet. Så, kjære gårdsmatprodusenter, utfordringen er gitt. Det er tusenvis av muligheter. Grip dem!

onsdag 18. august 2010

Rød Bordeaux anno 1926


I mitt bibliotek av gammel og nye vinlitteratur kom jeg over tre årganger av Vinbladet fra 1926-1928. Vinbladet Nr. 1 kom ut 1 mai 1926 og forteller om den nyopprettede Oplysningsavdeling som vil utgi "denne lille avis som et ledd i sit arbeide for å gi våre funksjonærer meddelelser om alt hvad der er av interesse for vinhandelen".
Nr. 3 - 1. september 1926 vies i stor grad til Frankrikes vinproduksjon, og da spesielt de edle Bordeauxviner. Jeg velger her å gjengi et ørlite utdrag av fordums vinskriverier. Artikkelen er uten forfatter.

Om rød Bordeauxvin kan man nesten uten fare for å bli motsagt si at ikke hos noen annen slags vin finnes slik variasjon i smak og bouquet som den man finner hos de store viner fra Gironde. (...)
De egenskaper som sæpreger de røde Bordeauxviner, som gjør dem forskjellige fra andre viner, og som man ved prøvningen alltid søker, kan sammenfattes i følgende:
1. En varm, dyp rubinrød farve der ved lagring går over til brunrød - mursteinsrød.
2. En egenartet, elegant bouquet.
3. En utpreget frisk smak som virker tiltalende på munnens smaksnerver, og ikke efterlater noen emmen smak.
4. Tilstrekkelig vinositet til at vinen kan utvikle seg uten å bli hård.
5. En gavnlig og rekonstituerende virkning på fordøielsesorganene.
6. Evnene til å kunne tåle de forskjelligste klimatiske forhold, forutsatt at den blir riktig behandlet.

Ser man det, ser man det. Noen kommentarer?

mandag 9. august 2010

Mmmm- Strawberry Shortcake

Det nærmer seg slutten på jordbærsesongen, og jeg benyttet anledningen til å lage min favorittdessert av den bortreiste naboens jordbær. Neida, jeg var ikke på jordbærslang.
...jeg sendte barna.

Shortcake er en navnet på en amerikansk sconeslignende, tykk kakekjeks. Strawberry Shortcake er dermed en slik tykk kake fylt med jordbær og krem. Navnet kan også være amerikansk slang av unevnelig betydning som du nok helst bør søke opp selv. Nok om det.

Det finnes sikkert hundrevis av oppskrifter på Strawberry Shortcake. Her er min:

Rekker til 8 personer

Shortcake
5 dl hvetemel
1 ss bakepulver
1/2 ts salt
4 ss sukker
75 gram smør (ordentlig smør)
1 egg
3/4 dl melk
1-2 ss smeltet smør

Fyll:
Jordbær rårørt med sukker
Kremfløte (ca 2 dl)
Friske jordbær

Hvetemel, bakepulver, salt og sukker blandes i en bolle, og smøret smuldres inn. Egg og melk piskes lett og tilsettes. Form til en smidig deig som deles i 16 deler og formes til runde, flate kaker. Du kan velge å dele deigen i flere deler hvis du vil at porsjonene skal være mindre. Men, vent nå litt... Mindre? Hvem vil ha mindre porsjoner av noe så godt?

Halvparten av kakene legges på bakepapirkledd plate. Pensles med smeltet smør og den andre halvparten legges oppå. Stekes ca 10-12 minutter på varmluft ved 220 grader.

Til fyllet trenger du rårørte jordbær. La gjerne blandingen få stå litt før bruk slik at det safter seg godt. Jeg liker å mose bærene noe til dette, men det går fint å la jordbærene være i større biter også.

De ferdigstekte kakene deles i to og fylles med jordbærskvisj og krem. Pyntes med hele jordbær. Serveres straks. Står det for lenge blir det bare en blaut grøt, og det vil vi ikke ha noe av.
Et glass boblende Moscato d'Asti er nydelig til.

Den siste rest av sommerens jordbær bør man nyte i en Strawberry Shortcake.

fredag 6. august 2010

Portugisisk fredagskos

Portugal har siden midten av 80-tallet modernisert sin vinindustri i stort monn. Mye av dette skyldes EU-medlemskapet i 1986. Økonomiske virkemidler fra EU førte til økonomiske investeringer i toppmoderne produksjonsanlegg. En annen trend er at mange små produsenter har sett dagens lys. De har brutt med de store kooperativene som dominerte i Portugal, og skapt egne vingårder med fokus på kvalitet.

Alvaro Castro Dão 2007 (#48064 - Kr 170, 60) er en portugisisk vin signert Dãos store sønn Alvaro Castro. Dão hadde i gamle dager et godt rykte, men mange tiår med vanskjøtsel og kvantitets-tenkning har ødelagt mye. Fra 90-tallet har utviklingen dog skutt fart og mye spennende er i ferd med å ta form. En av foregangspersonene er Alvaro Castro. Alvaro har egne meninger, og lager viner slik han vil ha de uten å bry seg så mye om trender eller å lage en crowd pleaser. Vinen vi har med å gjøre her er en ung vin med duft av skogsbær, anis, krekling og pepper. Fyldig rødvin med faste tanniner og god struktur. Frisk fruktighet med smak av bjørnebær, saftig skogsbærblanding og noe krydder. Lett eikepreget og lang sursøt avslutning. God vin til vilt.


En annen lekkerbisken fra den godeste Castro er Quinta de Saes Reserva 2007 (# 13912 - Kr. 190,70)

Dette er en vin på hovedsakelig touriga nacional og nesen gir meg beskjed om at her lukter det mørke bær, fat, bringebær, pepper, flint/jordsmonn og tobakk. Fruktig, fast og stram, fortsatt ung, endel tanniner, pen og kjølig frukt hele veien med fast finish. God lengde. En kompleks og spennende vin der stadig nye sider tar form. Har med en pris opp mot 200 kr blitt litt dyr.





tirsdag 3. august 2010

Akk, de kaloriene…

Av og til får jeg spørsmål om kaloriinnholdet i vin av fortvilte (?) slankere som elsker å kose seg med et glass vin. Er man nødt til å la være å drikke vin hvis man slanker seg?

Selv om sukkerinnholdet i for eksempel rødvin er lavt, ofte under 2 gram pr. liter, er det dessverre ganske mye kalorier i vin. Ren alkohol inneholder 7 kalorier pr. gram. Ett gram rent fett har til sammenligning 9 kalorier. Det er ca. 65 kalorier i 100 gram rødvin eller tørr hvitvin. Det vil si at ett glass med 1,5 dl rødvin vil gi deg 100 kalorier eller like mye kalorier som en neve potetgull eller et stort eple. Det er jo ikke så verst? Hvis man klarer å begrense det til det ene lille glasset.

Søt hvitvin har flere kalorier, ofte over 150 pr. glass. En halvliter øl gir 180 kalorier. Likør er verstingen på slankerens drikkekart. Det er stor forskjell på alkoholnivå og sukkerinnhold i likører, men drikker du 1,5 dl (dette er svært mye likør!) av ”verste” sort får du i deg over 500 kalorier.

De fleste slankekurer vil be deg begrense inntaket av alkohol. Men jeg synes likevel det er viktig å kose seg litt, også når man slanker seg. Kos deg med et glass vin av og til, selv om du er på slanker'n. Kanskje blir lørdagskvelden noe ekstra hyggelig å se fram til når du kan nyte et vinglass med god samvittighet.