onsdag 28. juli 2010

I Edens Hage

Jeg var en gang i Edens Hage. Noe som lignet i hvert fall. Det var ingen som bød meg epler. Et glass vin derimot var innen rekkevidde.

Quinta da Aveleda ligger i Vinho Verde-distriktet nord i Portugal. Vingården har vært i Guedes-familiens eie i over tre århundrer, og selger over 10 millioner liter vin hvert år. Solen sender varmt ettermiddagslys ned på hageanlegget som må sies å være et av Portugals flotteste. Vi blir tatt imot av en smilende Francisco Guedes Almeida som jeg senere bare skulle tenke på som prinsen av Aveleda.

Hagen har gjennom de siste 300 år blitt som et eventyr. En magisk fortelling med gamle trær, vakre blomster i alle farger, grønne bregner og sildrende oaser plassert rundt i de forskjellige hagerommene. Her klatrer små geiter rund i en innhegning, påfugler roper på oppmerksomhet, et eldgammelt eukalyptustre gjør meg helt ør av den intense duften som omgir området rundt en stamme som er så tykk at en familie på seks ville hatt vanskelig med å rekke rundt den. Iblant støter vi på et og annet byggverk, en folly som engelskmennene kaller det. Det kan forklares som en bygning helt uten mening som står i naturen som en dekorasjon.

Etter vandring, beundring og begeistret fotografering kjenner jeg en kjent lukt. «Hva er den lukta?» tenker jeg, og ransaker hukommelsen.

Så kommer jeg på det. Det lukter ku og fjøs. Quinta da Aveleda har nemlig 200 melkekyr. Melken lager de to typer ost av, en mild, myk ost og en med noe mer smak. Jeg hopper opp og ned av begeistring over å treffe på ku i min vinverden. Her er det to virkeligheter som skumper sammen, og det føles rart. Inne i fjøset spretter jeg ned i melkegraven, og forklarer med stor iver mitt reisefølge hvordan det hele fungerer med melkeorganer, jurkluter og automatiske avtakere. Så er øyeblikket over, og vi forlater kyrne til fordel for vinen igjen.

Det er klart for smaking. Prinsen kom frem med husets bestselger, den velkjente Casal Garcia (#839 – kr. 89,90). Slett ingen dårlig vin, til tross for den kommersielle stilen. Perlende og enkel sommervin.

Aveleda Follies Alvarinho (# 44015 – kr. 149,90), oppkalt etter de tidligere nevnte meningsløse bygningene, er alt annet enn meningsløs. Intens ferskenaroma, fyldig og velbalansert med lang, kompleks smak.

Det beste kjøpet pris og kvalitet tatt i betraktning er Quinta da Avelada 2009 (# 44016 - Kr. 99,90). Den er laget av tre druetyper som er typisk for området. Loureira gir en god aroma, trejadura gir en smak av mineraler mens alvarinho står for fylden. Denne vinen har en innbydende duft. Tropisk med noe mineraler og pære. Middels fyldig med en distinkt friskhet som varer lenge. God til sjømat, hvit fisk og salater.

Svimmel og drømmende etter en tur i Edens hage.

fredag 23. juli 2010

Rislapper fra gamle dager


Husker du rislapper? Før i tiden, da bestemor var ung, da kastet man ikke mat. Nå kaster vi en mengde som tilsvarer 25 % av maten som produseres i Norge. Det er skammelig. Vi bør lære oss å lage restemat. Så istedet for å la den siste resten med risgrøt gå i søpla kan vi for eksempel lage rislapper. For meg er dette glemt barnelærdom, min bestemor laget ofte rislapper og jeg trodde jeg husket hvordan jeg skulle gjøre det. For sikkerhets skyld konfererte jeg med kokeboka. Men ingen av mine nyere kokebøker hadde oppskrift på rislapper. Jeg måtte ty til den gamle, håndskrevne kokeboka til min manns bestemor, Milla, som døde i 1985. Dette er for øvrig en fantastisk liten bok, med oppskrifter på alle de gamle og tradisjonelle tingene. Alle sider er nummerert og bak i boka ligger det løse ark med register. En kjær skatt.

Oppskriften på rislapper er enkel og her er den skrevet akkurat slik bestemor Milla gjorde det:

Rislapper

En stor dyp tallerken med risengrynsgrøt
2-3 egg
1 ss sukker
1/2 ts støtt kanel
litt kvetemel

Rester av risgrøt has i en komme (trøndersk for bolle) og eggene vispes og has i og litt støtt kanel. Viss det blir for tynt kann litt kvetemel ihas. De stekes i stekepanna og steker de i smør til de er lysebrune.


onsdag 21. juli 2010

Ja til vintester i aviser

Senterpartiets Kjersti Toppe er frustrert over vintester i aviser og blader. Dette fremgår av gårdsdagens sak i Dagsavisen. Les saken her. Det må gjøres "politiske innstramminger på slik medieomtale" hevder Toppe som synes produktomtaler, øltester og vinanbefalinger er ekstremt og bryter med alkoholreklameforbudet.

Som vinskribent er jeg selvsagt riv ruskende uenig i dette. Jeg har stor sympati for de som er rammet av alkoholisme, både direkte og indirekte, så det er sagt. Men jeg er uenig i at avisenes vinjournalistikk fører de store horder på ville veier i alkoholismens klamme grep. Jeg mener også det er vel så ekstremt at det forsøkes å legge politiske begrensninger på et journalistisk område i pressen. At hengehuer fra det religiøse vestland skal diktere hva slags journalistikk avisene skal ha er uakseptabelt og minner meg om holdninger hos regimer jeg ikke ønsker at landet vårt skal sammenlignes med.

Jeg er særdeles lite opptatt av alkoholen. Jeg er opptatt av vin. Jeg elsker å bruke sansene til å utforske lukter og smaker. Jeg bryr meg om hvor vinen kommer fra, hva slags jordsmonn druene har vokst i, hvilken metoder man har brukt for å lage vinen. Jeg bryr meg om vinprodusenten og hvilke filosofier som ligger til grunn bak deres produkter. Jeg har et genuint ønske om å vekke folks interesse for gode smaker og flotte viner. Jeg ønsker at folk skal utforske nye smaker og lære om vinene og deres særtrekk. Jeg ønsker at folk skal kjøpe ei flaske god vin som de kan drikke til et måltid, tilberedt i ro og mak. Jeg ønsker å veilede i hva slags mat som kan passe til vinene. Jeg vil at folk skal kjøpe et par-tre forskjellige flasker til helgen, istedet for å tylle i seg den samme treliteren uke etter uke. Jeg har besøkt en mengde vinprodusenter opp gjennom årenen. Ingen av dem har snakket om at de først og fremst vil få folk fulle. Ingen av mine kollegaer har en skjult agenda om å alkoholforgifte nordmenn.

At avisenes vinanbefalinger påvirker salget av vin er det liten tvil om. Først og fremst ved at folk velger andre merker enn det de i utgangspunktet hadde tenkt. "Jeg skal kjøpe meg to flasker rødvin på torsdag. Skal jeg kjøpe det vanlige eller skal jeg prøve de to nye vinene jeg leste om, mon tro?" Resultatet er det samme. To flasker vin havner i handlekurven okke som.

Tilbakemeldinger til meg som vinskribent er at jeg gjør det lettere for folk å velge. Jeg smaker for dem slik at de ikke trenger å gå gjennom alle merker selv (forøvrig: jeg spytter). Så kan de lese mine notater for å se om det er noe som kan passe deres smak og humør. Jeg har erfaring og kompetanse for å hevde det jeg gjør om vin.

Det er trist at vi har en kultur her i landet som er til de grader fokusert på alkohol og fyll. Avholdsfolket er selvsagt svært opptatt av fyll og alkohol. Festkulturen i Norge er røff og uheldig. Helgefylla med voldsepisoder og overstadig berusede mindreårige er et problem. Men løsninga er ikke forbud eller å lukke øynene for at svært mange mennesker setter pris på slik forbrukerjournalistikk (for det er forbrukerjournalistikk).

Løsninga er et normalt måteholdent forhold til alkohol i hele det norske samfunnet. Du kan nyte ditt glass med god samvittighet, nyte livet, duftene og smakene i vinen. Glede deg over den gode samtalen og et godt måltid. Disse tingene får man ikke til hvis man er beruset. Da er sansene sløvet og tankene ulne. Du trenger ikke drikke deg full. Det bør ikke være noe mål.
Det er vinglede jeg prøver å formidle i mine vinspalter. Er det så galt da?

Dette bildet er fra et besøk i vakre Moseldalen i november og det får meg til å tenke på sitatet til Leonardo da Vinci:

"Jeg tror man finner mye lykke hos mennesker som er født i nærheten av gode viner."

mandag 19. juli 2010

Tomatsalsa

Enkelt, raskt og kjempegodt tilbehør til grillmat, på grillet loff, til spekemat eller noe i den duren.


3 tomater
1,5 rødløk
1/2 potte koriander (kan sløyfes, men gir en spesiell karakter)
3-4 fedd hvitløk
saft av en lime
en god ss olivenolje

Tomater og løk skjæres i båter og has i en foodprossesor med hakkekniv. Kjør et par runder til det er passende konsistens, dvs passe store biter. Pass på så det ikke blir mos. Tilsett hakket hvitløk og koriander. Press i limesaft og la det gå et par runder til mens du tilsetter olivenolje. La stå kaldt i minst en time slik at smakene blandes godt. Kan oppbevares i kjøleskap i 3-4 dager.

fredag 16. juli 2010

Den perfekte GT

Hvem har ikke stått i en bar og fundert over hva man har lyst på? Jeg ender ofte opp med en gin & tonic, en GT.

Historisk sett var forgjengeren til gin en helbredelseseliksir basert på einerbær som skulle kurere nyreproblemer og muligens også pest. Dette var i Italia på 1300-tallet. Senere skapte nederlenderne det einebærpregede brennevinet genever, som i England ble videreutviklet til den tørre ginen vi kjenner i dag.

Man kan lage gin på to måter. Den ene er å tilsette botaniske urter, røtter og krydder til nøytral sprit som deretter destilleres. Spriten må vannes ut før destillering ellers vil hele destillasjonsapparatet gå i lufta. Den andre fremgangsmåten er å bruke essens som blandes i nøytralt sprit. Dette er en billigere metode, og kvalitet på sluttproduktet blir også dårligere.

Det er tre hovedtyper av gin. Den vanligste er den lette og elegante London Dry Gin. Plymouth Gin ligner på London Dry, men er fyldigere og mer aromatisk. Den siste er Old Tom, en søtlig type som er ganske sjelden i dag. I Norge er det den gamle traveren Golden Cock som er av denne typen.

Jeg har kjøpt meg ei flaske Plymouth Gin til sommeren. Plymouth Gin kommer fra den engelske byen Plymouth, og lages av Coates Company. Firmaet har Englands eldste destilleri, Black Friars Destillery, og Plymouth gin har vært laget her siden 1793.

Plymouth er en fyldig gin med korrekt einebærpreg. Den er helt tørr, men føles litt søt på grunn av alkoholen. Den smaker videre av koriander, sitrusskall og noe anis. Alkoholen er ikke spesielt skarp, til tross for en styrke på 41,2 %. Bløt munnfølelse.

Det typiske bruksområdet for gin er å mikse den med tonic til en G&T – Gin og Tonic. Denne drinken ble også til av medisinske grunner. Offiserer fra det britiske imperiet stasjonert i India led av malaria. Medisinen var kinin, men denne smakte utrolig bittert. Jacob Schweppe fant på å tilsette kinin i sitt tonic-mineralvann. På denne måten gikk det bedre å gulpe ned den bitre medisinen. Enda bedre gikk det når man prøvde å tilsette gin som var så populært på denne tiden, og man gulpet ned medisin av hjertens lyst.

Medisin eller ei, slik lager du den perfekte Gin&Tonic:

Bruk et høyt glass, og fyll det to tredjedeler med is. Press i litt lime. Bruk en gin som holder 40 % eller mer. Gin med alkoholstyrke 37,5 % er ikke noe tess. Hell i en sjenerøs porsjon med gin og rør rundt. Fyll opp glasset med en nyåpnet flaske tonic. Det beregnes to deler tonic til en del gin. Ta en limebåt og gni den på innsiden av glasset før den slippes ned i drinken.

mandag 12. juli 2010

Vinmarkens ødeleggere

Om vinteren sliter skogeieren med elg som spiser skudd på grantrær. Hjorten forsyner seg i gras og kornåkrene. Frukt- og bærdyrkere plages av fugler og insekter som alle ubeskjedent forsyner seg av avlingene.

Drua gjør seg attraktiv ved å sende ut dufstoffer. ”Kom og spis meg, jeg er så deilig at” sier den. Håpet er selvfølgelig å reprodusere. Drua, og alle andre kultiverte planter for den saks skyld, er helt uten omtanke for bonden som steller for den.

Visste du at kenguruer er et stort problem for vindyrkerne i Australia? Spesielt nydyrkede områder med unge planter er utsatt. Blader og skudd er en delikatesse for de spretne dyrene. Området bør gjerdes inn før vinmarken blir anlagt. Gjerdene er høye og med piggtråd øverst.

I Nord-Amerika volder hjortevilt hodebry. De spiser blader av vinplantene og feier gevir på vinstokkene. Streng viltlovgivingen i noen områder gjør det vanskelig å beskytte seg mot ødeleggelse og ta ut skadedyr.

Oregon og Canada trøbler med bjørn. I California er det vaskebjørnen som forsyner seg grovt av modne druer.

I Arizona er klapperslange observert i vinmarken. Har du lyst til å plukke druer der?

Sør-Afrika har brysomme bavianer, og i Tyskland stormer villsvin høsteklare vinmarker på jakt etter modne druer. Markene kan beskyttes med gjerder. De er svært solide, kostbare og må også graves et stykke ned. Svin er som kjent gode gravere.

Så er det alle gnagerne. Kanin og hare tygger bark og blader. Vånd og mus lager ganger rundt plantens røtter, og vanskeliggjør tilførsel av vann og næring. Botemidler er skyting, giftåte og feller.

Fugler er et problem overalt. De spiser druer hele sesongen. Verstingen blant fuglene er stæren som kan spise mellom 60-80 g. druer pr. dag. Fugleskremsel med lydeffekter og nett over drueplantene er vanlig der plagene er størst.

I vinmarkene i Beaujolais på 1800-tallet brukte de armbrøst med leirkuler som de skjøt på fuglene. I tillegg til å ta ut skadedyrene sikret de også dagens middag!

Artikkelen har vært trykket i Nationen i 2005

fredag 9. juli 2010

Mitt beste foccacia-brød


Vi har adoptert det italienske foccacia-brødet i Norge. Jeg tror egentlig jeg begynner å gå litt lei av det, for på hver eneste bufé eller lunsjtallerken jeg har vært borti det siste året har det vært servert foccacia ved siden av. Av forskjellig kvalitet. Det er godt, javisst, men som sagt, litt lei av det, som med alle trender som blir overdrevet.
Det finnes drøssevis med oppskrifter på foccacia. Alle er selvfølgelig og naturlig nok varianter over samme tema. Jeg har min favorittoppskrift og må innrømme (helt blottet for beskjedenhet i dag) at jeg som regel liker min foccacia best. Jeg lager nesten aldri foccaciabrød om vinteren, men synes det er godt til sommerlige salater og grillmat. Nå har jeg ikke laget det på lenge, men forleden fikk jeg så lyst på min egen foccacia. Her er oppskriften:

Heidi's Foccacia

1 pk tørrgjør
1 1/4 dl vann som holder ca. 40-45 grader
4 dl melk
1 dl olivenolje
750 gram hvetemel
2 ts salt
Et godt dryss urter (timian, rosmarin, salvie, oregano e.l.)

Maldonsalt, reven ost

Tørrgjær has i en bolle sammen med varmt vann. La det stå en liten stund til det såvidt skummer. Tilsett melk (lunken), 2/3 av olivenoljen, salt og urter. Det beste er selvfølgelig hakkede friske urter, men tørkede kan til nød gå (får sikkert kokke-refs av å si det, men av og til har man bare ikke friske urter tilgjengelig). Tilsett mel til en smidig deig som eltes godt. Merk at jeg blander urtene i deigen. Heves under plast ca 1 time.

Etter deigen har hevet til dobbelt størrelse slås den sammen og eltes igjen. Deigen trykkes ned i en egnet form/langpanne. Jeg bruker en liten langpanne (eldgammel, arvet etter bestemor) som jeg smører godt. Lag dumper/groper med fingerene i deigen. Etterheves en times tid til. Før steking har jeg over resten av olivenoljen (ca 1/3 dl) og drysser over maldonsalt og litt revet ost. Enten parmesan eller jarlsberg alt etter hva jeg har.
Stekes på varmluft ved 200 grader til det er gyldent. Ca 30 minutter eller der omkring.

Så, voilà! Der har du mitt beste foccacia-brød.

onsdag 7. juli 2010

Liker du rosévin?

Du er ikke alene. Vi drikker mye mer rosévin nå enn på mange år. Hvorfor? Tja, noe kan sies å være trend. Men mest av alt så har vi fått mange virkelig gode roséviner. Viner av god kvalitet.

Nøkkelen til å få taket på rosévin tror jeg ligger i å ikke sammenligne den med rødvin eller hvitvin. Da er den dømt til å tape. Dette er ikke en tynn og sur rødvin, og heller ikke en hvitvin med snev av rødvinssmak. Rosévin er friskt, lekkert og bærpreget. Utvilsomt et sommerprodukt. Så isteden for å være en dårligere versjon av noe annet må rosévin ses på som en egen sjanger. Først da kan man nyte dens egenart til det fulle.

Hva bruker man så rosévin til? Rosévinen er for meg en typisk ”ute-vin”. Altså at den drikkes utendørs: på terrassen, på fjelltur, i hagen under blomstrende epletrær eller på stranden. Jeg nyter den gjerne uten mat, men skal den drikkes til et måltid ligger det gjerne kyllingsalat eller club sandwich på tallerkenen. Dette er sommervin til sommermat.

Rosévin kommer i flere forskjellige stiler. Jeg har plukket fram tre av mine rimelige rosé-favoritter til utedagene i sommer. De er svært forskjellige, men gode på hver sin måte.

Ines de Monclus 2009 (# 10118 - kr. 115,-) er fra Somontano i Spania og er enkel, frisk og ukomplisert med forførende preg av bringebærdrops. Finnes på både flaske og som to-liters kartong, da under navnet Ines. Det er akkurat samme vin, men lovgivning forbyr å tappe vinen på boks. Vinen er derfor tappet på tank, kjørt utenfor lovgivningens grenser og så tappet i den forbudte emballasjen. Deilig og leskende.

Rosaura 2009 (#33115 - kr. 136,-) er mørk rosefarget, mer mot rød enn rosa. Den dufter ungt og fruktig, med preg av rips og jordbær, samt noe krydder. Vinen er tørr, med middels syre og fylde. Ung fruktighet også i smak med preg av modne bringebær, rips og jordbær. Rosaura er en fin og fyldig allrounder rosé.

Langmann Schilcher Klassik 2009 (#10218 - kr. 114,-) er min favoritt på varme sommerdager. Schilcher er en lokal spesialitet fra Weststeiermark i Østerrike, og er vinen med en syre man kan miste pusten av. Druen blauer wildbacher må ta ansvaret for det, og denne vinen vekker smaksløkene som ingen annen. Smaken og duft er for meg litt "sauvignon blancsk" med et gressaktig, solbærblad-preg, men samtidig har den friskere syre, mer syrlig smak av ripsbær og rabarbra. Høy kvalitet for viderekommende.


mandag 5. juli 2010

Knallgode knekkebrød


I dag får du en oppskrift på knekkebrød. Men knekkebrødene kommer med en advarsel: Du kan lett bli hekta! Jeg kjenner jeg blir nervøs når boksen nærmer seg tom. Da må jeg snarest bake nye.

Det var min mor som startet å bake disse knekkebrødene fulle av sunne frø. Jeg ertet henne i lengre tid for det. Jeg sa man kunne henge de opp i trærne og bruke de som fuglemat. Men det var før jeg smakte på de... Nå erter jeg ikke lenger. Men når det er sagt, husets to marsvin er minst like glade i knekkebrødene som meg.

Oppskriften kommer fra Grete Roede, noe som jeg tar som en garanti for at de er sunne og godt for kroppen. Det er jo en ekstra bonus.


3 dl sammalt rug, grov

3 1/2 dl havregryn, lettkokt

1 dl kruskakli

1 dl sesamfrø

1 dl linfrø

2 dl solsikkefrø

1 ts salt

7 dl vann


Jeg har eksperimentert med å bytte ut kruskakli med havrekli, og solsikkefrø med gresskarfrø. Det ble også vellykket.

Sådann gjør man:

Alle frø + salt blandes godt. Så tilsettes vann til det blir en grøt. Jeg liker å bruke foodprocessor til dette. Da syns jeg konsistensen blir best på de ferdige knekkebrødene.

Røren has på to bakepapirkledte stekeplater. Glatt pent ut, og pass på at det ikke blir for tykt lag. Rut opp passende knekkebrødruter med slikkepott. Stekes på varmluft 180 grader i ca 40 minutter. Åpne ovnsdøren underveis slik at damp slipper ut.

Senk temperaturen til 100 grader. De ferdige knekkebrødene knekkes fra hverandre og legges på rist. Nå skal de få tørke i 45-60 minutter i ovnen slik at de blir sprøe.

Avkjøl knekkebrødene og oppbevar de i tett boks.

Knallgodt!






torsdag 1. juli 2010

Torsdagstipset: Fresita- jordbær på flaske

I dag starter Kibneb festivalen i nabobygda Lensvik. En bitteliten og stilig festival med høy jordbærfaktor og egen jordbæropera "Såmmår Tå Goill". Hva passer vel bedre da enn å anbefale en jordbærduftende aperitiff før man går i jordbæroperaen?

Fresita (# 34205, - kr. 99,90) er en musserende vin fra Chile, laget av druetypene moscatel, chardonnay og sauvignon blanc. Den musserende vinen tilsettes jordbærjuice, laget av håndplukkede jordbær fra Patagonia. Patagonia er en geografisk region som ligger helt sør i Sør-Amerika, ved foten av Andesfjellene.

Fresita har en lys rød farge. Den ser lett grumset ut i glasset, men det er ikke grums, det er jordbærrester. Vinen har en aromatisk duft av jordbærsaftis og bringebærdrops. Den er et sted mellom halvtørr og søt, med et frisk og naturlig jordbærpreg. Jordbærdrikker kan lett virke kunstig, men denne smaker ordentlig jordbær. Lang og behagelig i munnen, med svak bitter finish. Vinen er bestillingsvare, men finnes i en rekke polutsalg over hele landet.

Fresita er en god og annerledes vin. Dette er ingen matkompanjong, kanskje med unntak av jordbær. Drikkes godt avkjølt. Mens vi venter på trønderbæra...

I Glasset hever glasset og ønsker Kibneb lykke til med festivalen!