mandag 10. mai 2010

Soveværelsernes ukentlige rengjøring

Det er mandag, og for de som har planer om å utføre litt husarbeid denne uken har jeg tips til rengjøring av soveværelset. Vi er inne på gamle husstellbøker igjen. Vi er i 1920 og det er fortsatt Alma Nilssen og Alette Golden som gir gode tips om hvordan vi skal holde saker og ting i orden.


Soveværelsernes ukentlige rengjøring
Vindu lukkes op. Sengeklærne hænges ut til lufting. Ovnen støves og tømmes for aske. Vaskeservicet vaskes. Derpaa vaskes vinduer, døre, lister og forøvrig malte møbler. Til vaskingen bør sæpen vispes i vandet og ikke smøres paa børsten eller kluten.

Alle smaating støves av. Vinduer og speil pudses med pudseskind. Litt eddik i koldt vand gjør glas klart og pent. Vinduer maa ikke pudses i solskin. De blir da let flammete. malerflekker paa glas tas lettest av med terpentin eller denaturert sprit. Dørvridere og beslag pudses med pomade, pudsesæpe, kritt eller lign. Merker efter pudsingen paa døren vaskes forsigtig av.

Sengeklærne bankes og bringes ind og sengene redes. Gulvet vaskes, kluter, børste og bøtte vaskes, skylles og bringes paa plads. Vandkaraflen renses, hvis det er nødvendig, enten med aske, sand, oprevet papir, potetskræl, kaffegrut eller lign. Er karaflen meget styg, vil litt saltsyre gjøre den ren. Den skylles afterpaa med flere vand og fyldes. Vandmuggen fyldes og bringes paa plads. I vintertiden fyldes vedkassen. Lampene, der er pudset av, fyldes og sættes paa plads. Alt det øvrige i værelset bringes i orden.

fredag 7. mai 2010

Vin: Industri vs håndverk

Mange av vinene vi finner på Vinmonopolets bestselgerlister er masseproduserte og kjedelige, og kan nok omtales mer som et industriprodukt enn et landbruksprodukt som det ligger stolt håndverk bak. Disse vinene er også laget av dyktige vinmakere og under strenge kvalitetskontroller. Felles for de alle er at volumet er stort og smaken ofte kjedelig og kommersiell uten egenart. Her er det ikke rom for personlighet eller vin som gjenspeiler sitt voksested eller vinmakerens kjærlige hender. Korrekte viner, ja visst. Noen er faktisk svært gode, de er billige, men det er akk så sjelløst. Iblant gjøres det noen snarveier som for eksempel å la en sekk med eikeflis trekke i vinen i stedet for å lagre den på eikefat den tiden det må ta for å oppnå ønsket smak og effekt på vinens struktur. Disse vinenes fremste formål er å skaffe eierne inntekt. Eierne er ofte kapitalsterke mennesker som ikke har hatt skitt under neglene. Høres jeg negativ ut? Tja, muligens. Det fokuseres også på kvalitet i disse store firmaene, men kvaliteten er for å selge mengder med vin etter konsumentenes smak. Det er det for så vidt heller ingenting i veien med, en god forretningside i vinbransjen er like mye verdt som andre industrieventyr. Men det føles ikke riktig. Håndverkerviner legger vekt på andre ting enn kvantum og en universell smaksretning. Hos håndverkerne er det naturen selv som får et ord med i laget, eller rettere sagt, det er snarere naturen som er sjefen. Støter man på problemer underveis, som dårlige værforhold eller andre uforutsette ting gjør man det beste ut av det. Det kan bli årgangsforskjeller, og vinene kan ha små lyter. Men de har også personlighet. De er ikke tuklet for mye med eller skapt for å tekkes den store grå massen. Det er en filosofi jeg personlig har stor sans for.

Men bildet er mer sammensatt enn som så. Det er ikke slik at viner som er laget av en liten familiebedrift i begrenset mengde nødvendigvis er bedre enn vin fra et større firma med flere millioner flasker årlig. Ofte har store vinprodusenter mer midler å rutte med. De kan ansette den beste vinmakeren, kjøpe inn det beste utstyret, bruke midler på forskning og fokusere på kvalitetsutvikling i større grad enn mindre produsenter. En større produksjon presser også prisen ned, noe som er bra for oss konsumenter.

Man må betale for god kvalitet og godt håndverk. Slik er det også for vin, selv om det ikke alltid er de dyreste vinene som er de beste kjøpene. Mange elementer er med på å bestemme kostprisen for en vin. Innhøsting for hånd er dyrere enn å bruke maskin. En liten vinmark i en bratt skråning er mer arbeidskrevende enn store arealer i flatt terreng. Begrenser man avkastningen i vinmarken får man mindre vin ut av arealet, noe som selvfølgelig presser prisen opp. Et respektert og kjent navn øker også etterspørselen, og er antall flasker begrenset går prisen i været.

Canet Valette i Sainte-Chinian (Languedoc) er håndverkere. Dyktige håndverkere. Vinene her lages etter biodynamiske metoder og man tar ingen snarveier. Vel verdt å sjekke ut.

Canet Valette Une et Mille Nuits 2006 (#58113 i BU - kr. 179,90) er laget av de tradisjonelle Languedoc-druene grenache, carignan, syrah, mourvèdre og cinsault.

Medium intens rubinrød farge med blålig kant. Henger på glasset.

Blir litt overrasket over nesen. Det kommer en noe svovelaktig duft først, noe som er rart siden disse folkene ikke bruker så mye svovel i det hele tatt. Så er duften noe soppaktig og hermetisk. Dette overdøver noe i begynnelsen. Kan det være mineraler? Under kommer det etterhvert fioler, skogbunn og røde bær.

På smak har den en syrlig inngang, faste tanniner, middels+ fyldig med fantastisk ren frukt som nærmest eksploderer i munnen. Skogsbær, krekling, blåbær, kirsebær. Høy alkohol. Lang ettersmak med frukt hele veien, med en tørr og varm finish helt tilslutt.

Produsenten selv anbefaler kanin-terrin til denne vinen. Jeg hadde ingen kaniner for hånden da jeg smakte den. Jeg kunne snike meg til å bruke ett av ungenes marsvin, men, nei. det er vel ikke særlig lurt. Derfor ble det roastbiff av elg i stedet. Den ble servert kald, med rå løk, majones, maldonsalt og nykvernet pepper på flatbrød, såkaldt båttå. Fungerte glimrende!

tirsdag 4. mai 2010

Glansbilder fra fordums tid

Det er mye artig man kan komme over når man rydder opp i et gammelt stabbur. Blandt svarthvitt bilder av staute, gamle karer og en bunke begravelsesprogrammer fra tidsrommet 1923-1981 lå det et gammelt glansbildealbum. Mon tro hva morgendagens generasjoner vil finne etter dagens barn...



lørdag 1. mai 2010

Fredagskveld med Hesjeøl

Det har vært en usedvanlig travel uke. I går, fredag, kom jeg heseblesende hjem i halv ti-tiden etter å ha hatt et vin/ost-kurs med Fagforbundet. "Møøø" sa det da jeg åpnet bildøra. Det sto ei stor, svart høglandsku på tunet ved siden av bilen.
- Hei, sa jeg til kua. Hva gjør du her? Skal ikke du våre på andre siden av gjerdet der borte?
Hun svarte ikke. Men det gjorde oksen som sto like bak. "Møøø" sa han, grov i målet. Så dukket det opp enda en ku og to kalver. med andre ord, arbeidsdagen var ikke over enda...

Da vi kom inn igjen ventet det ei flaske Hesjeøl i kjøleskapet. Jeg hadde bedt husbonden plukke opp noen spennende ølsorter på polet, og det gjorde han uten å mukke. Jeg er nok ingen ølhund. Dessverre vil jeg si, for det kommer stadig nye og spennende ølsorter som jeg har så veldig, veldig lyst til å like. Så jeg prøver jevnt og trutt mange sorter øl med håp om at jeg tilslutt skal like, nei, elske dette vidunderlige brygg (ser dere, jeg prøver virkelig hardt!) Jeg er svært sensitiv for bitterstoffer, og det er det som gjør øldrikkingen så vanskelig. Det gjelder ikke bare øl, men alle ting med bitter smak. Så foreløpig går øldrikkingen best når jeg kombinerer øl med mat som kan dempe det bitre noe.

De senere årene har det dukket opp mange små mikrobryggerier rundt omkring. En av mine favoritter er Haandbryggeriet i Drammen som stadig overrasker med morsomme og spennende nyskapninger. I går prøvde jeg et øl som kalles Hesjeøl. Dette er et fruktig og sødmefullt øl laget av maltet bygg, havre og rug. Ølet har lys, gylden farge med store bobler i skummet. Tiltalende smak av sitrus med snev av røyk og krydder. Leskende, fin bitterhet (dvs litt for bittert for meg, men det må være såpass likevel). En tørstedrikk-øl.
Ei halvlitersflaske Hesjeøl koster 59,40 og den er å få kjøpt på polet. Ta også gjerne en titt innom hjemmesidene til Haandbryggeriet. Mye spennende ølstoff.

Foto: vinmonopolet