Wasabinøtter - godt og sterkt

Første gangen jeg smakte sushi gjorde jeg en stor tabbe. En stor og sterk tabbe, tro meg!

Den innbydende tallerkenen med rå fisk var lekker som bare det. På tallerkenen lå det også en liten grønn klatt. En wasabi-klatt. Hmm, tenkte jeg, og pirket litt borti klatten med spisepinnene før jeg resolutt og uten betenkningstid puttet hele det grønne i munnen. Min gode skaper, hvor det var sterkt! Jeg sprutet ild som en drage som forsvarer en gullskatt, det dampet røyk som fra en vulkan (kanskje det er wasabi den har fått i seg, denne Eyjafjallajökul) og tårene flommet og tok med seg sminke og det som var i strie, svarte strømmer nedover kinnene. Det var som om noen hadde stappet en frossen pinne av stål inn i nesa på meg, og jeg trodde jeg hadde ødelagt det som fantes av smak- og luktesans for alltid. Jeg hev meg over det første og beste i nærheten som kunne drikkes. Dette var for sikkerhets skyld et drammeglass med akevitt, men det spilte mindre rolle- saken var ille nok fra før.

Senere har jeg innsett at jeg er hjelpeløst forelsket i både sushi og wasabi, til tross for den hete starten. Det var egentlig derfor jeg plukket med meg Wasabi-nøtter sist jeg var på butikken. Det gjelder å finne noe som kan stagge sushi/wasabi-trangen når lengselen blir for kraftig og sushi er utenfor rekkevidde. Wasabi-nøtter er det japanske svaret på chili-nøtter. Det er kort fortalt peanøtter med wasabi omkring. En grønn liten kule med sprengstoff. Du spiser ikke så mange av disse, det er de for sterke til. Men de er annerledes, spennende og veldig gode. Slikt liker vi!

Foto: confecta

Akevitt-Halvor blir ridder

Utnevnelser til St. Olavs Orden
Det Norske Kongehus kunngjorde i går at Fagdirektør Halvor Heuch, Oslo blir utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for norsk matkultur og akevitt-tradisjon. Kongen har i sin vurdering lagt vesentlig vekt på Heuchs betydelige kulturinnsats gjennom foredragsvirksomhet og bokproduksjon.

I Glasset gratulerer hjertligst!

Ekteskap på åremål?

Ektemannen og jeg funderte litt på dette med ekteskap forleden. Bakgrunnen var vår kommende bryllupsdag om en måneds tid. Vi har klart oss i 11 år, noe som betyr at det er stål-bryllup som står for tur. Etterhvert dreide samtalen inn på skillsmisse (noe som er helt naturlig når man snakker om bryllupsdagen, eller hva?)

Omlag halvparten av alle ekteskap ender i skillsmisse. Dette er både dyrt og vanskelig. Masse papirarbeid og slit. Men vi har funnet løsningen. Hva med å innføre ekteskap på åremål? 10 år for eksempel. Glem "til døden skiller" og alt det der. Når de første ti årene har gått kan man ta en diskusjon. Skal vi forlenge ekteskapet eller skal vi avslutte? Ønsker man å avslutte er jo saken grei, ti år er gått, ferdig med det. Hvis man derimot ønsker å fortsette ekteskapet en periode til kan man bare fornye i en ny 10-årsperiode. Dette kan gjøres med en forenklet søknad/melding om fornyelse som sendes inn på Altinn. Alternativt kan man ha automatisk fornyelse dersom annet ikke meldes. Ønsker man å avbryte ekteskapet midt i avtaleperioden kan man tegne en tilleggsavtale ved første ekteskapsinngåelse som regulerer dette. Der begge parter er enige er saken grei. Der kun den ene parten ønsker å avslutte kontrakten kan det oppstå en tvist. For å løse det kan man f.eks. bruke forbrukerkjøpsloven. Parten som ønsker å avslutte ekteskapet kan da komme med sine innsigelser. Hvis denne parten får medhold i at det foreligger en mangel ved ekteskap og/eller ektefelle kan ekteskapet heves og ektefelle returneres uten kostnader.

Ny traktor til gards!

I dag kom den etterlengtede nye traktoren til gards, en Valtra N141 High Tech med farge metalic orange. Den gamle Valmet'en er hele 15 år, og har gjort jobben sin og vel så det. Dette er egentlig en merkedag. Min første traktor!

Serveringen begynder altid hos de ældre damer

Nok en gang har jeg bladd i min gamle bok om mat og husstell fra 1920 (Mat og Husstel av Alma Nilssen og Alette Golden, J.W. Cappelens Forlag). Denne gangen er det regler for servering av finere middager det handler om.

Middagen serveres i følgende orden: 1) suppe, 2) fiskeret, 3) stek, 4) mellemret, 5) dessert.

Hvis mellomretten bestaar av saltret, grønsaker el. lign. kan den serveres før steken (jeg lurte lenge på hva saltret betydde før jeg forsto at det var en salt-rett det var snakk om). Ost og kjeks serveres etter steken.

Vin serveres i følgende orden: Sherry eller madeira til suppe. Rødvin eller rhinskvin til fiskeretter. Rhinskvin til mellemretter. Champagne til stek og frugt. Sherry, portvin eller madeira til dessert. (For de som måtte lure på hva rhinskvin er, så er det (hvit)vin fra områder langs den tyske elven Rhinen)

Brukes tre sorter vin og øl (f.eks. rødvin, hvitvin og sherry) serveres den i følgende orden; (følg med nå) rødvin og øl til fisken, hvitvin til steken og sherry til desserten.

Serveringen begynder altid hos de ældre damer. Der bør veksles og ikke bydes den samme gjest først under hele middagen.

Straks etter middagen serveres god kaffe.

Tja, er vel ikke enig med alt her, men god kaffe... ja, det må det være.

En vinkjeller til begjær

Det handler mye om kjærlighet og begjær i Verona. Romeo og Julie utforsket kjærligheten i nettopp denne byen, og det vet ivrige selgere å formidle til turistene. Vi lar oss villig forføre, både av Verona, kjærligheten, våren og gode viner. Et stalltips til vinelskeren som er på besøk i denne vakre italienske kjærlighetsbyen er å ta turen innom Bottega dei Vini (også kalt Bottega del Vino) som ligger i Vicolo Scudo Francia, 3, en sidegate til en av de marmorbelagte hovedgatene i Verona. Restauranten serverer ikke spesielt imponerende mat, det er vinen du går hit for. En vinliste med 3000 varelinjer er ganske imponerende. Hvor mange flasker som fysisk befinner seg i kjelleren er jeg noe usikker på. En difus oversettelse av tall på en hel rekke språk gjorde at jeg noterte 20 000 flasker i notisboken, men det hersker noe usikkerhet omkring sannhetsgehalten i akkurat dette. Der omkring ihvertfall. Kjelleren er imponerende. Flaske på flaske med uimotståelige viner til priser som ikke er avskrekkende. Anbefales!

Hvem får ikke tårer i øynene av en skuff full med DRC?

Det ser kanskje ikke slik ut, men det er system i denne kjelleren.

Her er det noe for enhver smak. Chateau d'Yquem i ymse årganger og Penfold's Grange på rekke og rad.