
Livet er litt som et glass med vin. Det kan være tomt, det kan være halvfullt eller det kan renne over. Av og til er det bare helt passe. Denne bloggen handler mest om vin, mat og reiser, men du skal ikke se bort fra at det blir både landbruk, jakt og fiske underveis eller andre lunefulle krumspring etter eget forgodtfinnende.
mandag 29. mars 2010
Travle vinsmakerdager i Verona

fredag 26. mars 2010
Vårens vakre eventyr
torsdag 25. mars 2010
Traust trønder spiser sopp

onsdag 24. mars 2010
Slank og sunn med vin?

Foto: morguefiles
Roger Corder er professor ved William
Det franske paradoks
Det franske paradoks har du kanskje hørt om. Franskmenn har mindre forekomst av hjertesykdommer til tross for en diett med mye mettet fett. Dette skyldes angivelig franskmennenes regelmessige inntak av vin. Enkelte forskere har hevdet at nøkkelen til denne gåten ligger i hormonet resveratrol som finnes i vin. Roger Corder avviser dette. Dette stoffet kan være positivt for å motvirke både kreft og betennelser, samt at det hemmer blodlevring. Det er bare det at det skal så mye til for at det skal ha noen effekt. Corder hevder at resveratrol-mengden i vin er så liten at man må drikke mangfoldige liter vin om dagen for å få noen helsegevinst fra dette stoffet. Corder og hans team fant ut at det derimot er procyanidin som er det gunstige stoffet. Forvirret? Jeg også.
Procyanidin finnes i mange planter. Hos vindruer er dette stoffet lokalisert i hinnen rundt druesteinene. Dette stoffet blir derfor med i rødvinene som gjærer sammen med steiner og skall.
Jakten på procyanidin
Men for å gå tilbake til begynnelsen. Hvordan kom vår hjerteekspert på sporet av rødvinsdietten? Roger Corder forteller engasjert om folk som ikke lenger tar ansvar for egen helse. Det finnes en pille for alt, og folk reparerer i stedet for å forebygge. ”Jeg var lei av å se dietter som var basert på trender og ikke på fakta. Jeg ville gjøre min egen forskning på helse og levealder. Det viste seg at det franske paradoks var mer et Sørvest-Frankrike paradoks. I Sørvest-Frankrike har de høy levealder selv om helsevesenet kan være mangelfullt. Oppdagelsen av dette var et slags eureka-øyeblikk for meg. Vinene fra Madiran, laget av tannat-druen er de mest procyanidinrike jeg har kommet over. Det måtte være en sammenheng”
Vindietten innebærer å drikke en liten mengde rødvin hver dag. Dette dreier seg dog ikke om all slags rødviner. Nei, vinen må være full av tanniner eller garvestoffer som det også kalles. Slike viner er gjerne snerpende, og gjør seg best i sammenheng med mat. Det er i disse tanninrike vinene de gunstige procyanidinene befinner seg. Mange av dagens viner har et høyt alkoholnivå, mange viner er på 13,5 – 14 %. «Dette er en uheldig trend» sier Corder. Det er ikke alkoholen som er det gunstige stoffet. Mange av dagens populære viner er glatte, snille og lette viner som ikke gir noen særlig helseeffekt. Det gjør heller ikke hvitvin. Men hva hvis du av en eller annen grunn ikke drikker rødvin, er det da mulig å oppnå samme helseeffekt? Jada. Procyanidin finnes i mørk, bitter sjokolade, epler, tranebær og noe annen frukt, samt nøtter og krydder.
Ikke bra med for mye vin
I Norge har vi etter hvert fått et mer kontinentalt drikkemønster. Vi koser oss gjerne med et glass vin til maten på hverdager, og ikke bare i helgene. Men vi har ikke bare fått et nytt drikkemønster her til lands, vi har også beholdt det gamle. I tillegg til den kontinentale drikkingen på ukedager, skeier mange ut med et større inntak av alkohol i helgene. Dette er ikke bra. Overdreven inntak av alkohol er bestandig skadelig. Med 1-2 glass vin hver dag vil blodtrykket holde seg noenlunde konstant, men så fort vindrikkingen går over dette nivå blir helsegevinsten ødelagt.
”Du kan ikke drikke ditt sunne glass med rødvin, for så å stikke ned på puben for et par øl etterpå” sier Corder og flirer. Vel vitende om at hans rødvinsdiett kan få mange til å få bedre samvittighet for sitt vinglass, men fortsette som før med en livsstil som er mindre sunn.
”Jeg ønsker meg et mye større utvalg av halvflasker” sukker Roger Corder. Da risikerer du ikke å drikke for mye, og det er jo mye mer spennende med forskjellige viner å velge mellom.
Helsegevinst
Det er kjent at vin kan være uheldig hvis det er visse former for kreft i familien, for eksempel brystkreft. Corder bekrefter denne teorien, men mener også at forskning viser at hvis man ellers har et sunt kosthold som gjerne er rikt på folat vil det lille glasset med vin ikke være skadelig.
Et siste poeng professor Corder framholder er bruken av medisiner til for eksempel å regulere kolesterol. Mange tar sine daglige piller uten å reflektere over sin egen livsstil. Mange av våre livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og høyt kolesterol kan kontrolleres med diett. ”Ta ut det usunne i livsstilen din, og erstatt det med sunn mat og ett til to glass vin per dag. I tillegg må man mosjonere. Alt dette kan også virke positivt for de som vil holde idealvekten. De som aldri unner seg noe vil aldri greie å kontrollere vekten sin” hevder professoren. Kroppen vil kreve det du fratar den, og slankekuren sprekker.
Vindietten
Vindietten er en fullstendig ernærings og livsstilsplan. Det er ikke bare å tilføye et par glass vin og bøtte innpå med sjokolade. Vindietten innebærer at man må se på sine gode og mindre gode vaner, og deretter forandre det som bør forandres.
Alt dette blir presisert i Roger Corders bok Vindietten. Her blir diettmyter tatt for seg en etter en, og logisk forklart. Boka er lett å forstå, og har mange vittige kommentarer underveis. Det er også en egen seksjon over hvilke typer viner rundt om i verden som er rike på procyanidin. Står du fast på noen av de mange faguttrykkene, så er det bare å bla opp i den hendige ordlista bakerst. Boka avsluttes med en seksjon med oppskrifter, og en komplett 14-dagers diett.
Det er sjelden man blir i så godt humør av å lese en bok om diett og ernæring.
Jeg tar farvel med Roger Corder utenfor Teaterkafeen. Han ønsker meg et langt og sunt liv med et fast håndtrykk og et lunt smil.

Vindietten er utgitt på Forlaget Historie & Kultur AS.
Denne saken har vært trykket i Det Gode Liv
tirsdag 23. mars 2010
Bra på Bristol
Som tillitsvalgt i diverse fora rundt omkring blir det mange årsmøter i mars. Svært mange. Jeg har sett, og ikke minst smakt, på konferansehotell rundt omkring i Norge i flere år, og er sjelden fornøyd med standard på mat og vin. Som regel er det dyrt og dårlig. Vasne grønnsaker, kjedelig mat og kjip, men veldig dyr vin (gjerne ganget med fem ganger polpris). Slik var det ikke i kveld. Jeg er på årsmøte i Landkreditt (Verdens Beste Bank) og vi befinner oss på ærverdige Hotell Bristol i Oslo. Jeg har nå krøpet til køys og reflekterer litt over kveldens middag. Vi fikk servert gåselevermousse til forrett. Denn kom på en nøttebrioche sammen med portvinstrukne rosiner og eplespuma, hva nå det egentlig er. Jeg oppfatter det som en dæsj med eplesmak attåt. I glasset fikk vi Schloss Vollrads Riesling Spätlese Trocken 2008 (#51113 - kr. 219,90) Det kunne gjort seg med en anelse mer sødme i vinen til gåselevermousse, men siden det er en forrett synes jeg kveldens vin var en meget god løsning. fredag 19. mars 2010
Rosinboller med god samvittighet

torsdag 18. mars 2010
Vi smaker Chateau Ausone 1945

Jeg kjente faktisk at jeg var nervøs da vi åpnet flasken med Ch. Ausone 1945. Klokka var fem på seks, og jeg var livredd for at det skulle være korksmak på denne skatten fra fortiden. Heldigvis var min frykt ubegrunnet. 65-åringen var i god form. Under er smaksnotatet, slik det ble skrevet den kalde kvelden i januar da vinen ble smakt.
Ch. Ausone 1945
Utseende: tett, mørk brunrød farge. Utrolig mørk til å være 60 år. Mursteinsrød kant, smal vandig yttersirkel.
Flasken åpen i 25 minutter da jeg kjente de aller første tegn på noe madiera, tørket frukt, men ikke type døende. Ble litt skremt, (eller egentlig ikke, dette var jo noe som kunne skje) men vinen holdt seg i mange timer på dette nivået uten å dø.
Fantastisk opplevelse!
torsdag 4. mars 2010
Jeg skal, Jan Thomas skal, ...skal du?

mandag 1. mars 2010
Rom for to
Rom er faktisk det brennevinet det konsumeres nest mest av i verden, bare slått av vodka med få prosent. Rom framstilles av det naturlige biproduktet av sukkerproduksjon. Det er Christoffer Columbus vi kan holde ansvarlig for oppfinnelsen av rom. Ihverfall delvis. Det var han som brakte over sukkerrør fra Kanariøyene til Karibia. Sukker fremstilles ved at sukkerrør knuses og juicen som kommer ut krystalliserer seg til sukkerblokker når den varmes opp. Væsken som ikke blir fast stoff kalles melasse. Melassen hadde ingen bruk for, og det ble raskt store mengder av det. Som med så mange andre ting var det tilfeldigheter som avgjorde også her. Denne klissete sirupen begynte å gjære når den sto ute i solen. En god sats ble født med andre ord. Fra 1650 begynte man å destillere melasse tilsatt vann og sukkerrørjuice.
De lette, lyse romtypene gjærer i kort tid og destilleres til høy styrke i kolonneapparat som tar bort mye av smak og karakter. Den lyse romen passer godt til å bruke i longdrinks og cocktail.
De mørke, kraftige romtypene gjærer lenger og destilleres i pot stills minst to ganger. Svært ofte tilsettes det rester etter forrige destillasjon under gjæringen. Disse restene kalles dunder. Denne massen er klebrig og lukter ikke særlig godt. Dunderen sørger for at det ferdige destillatet er i samsvar med tidligere destillasjoner fra samme produsent. Etter destillering lagres romen på fat. De mørkeste typene lagres fra 12-20 år, men de lyse gis liten eller ingen lagring. Foruten i Karibia produseres det rom også i Brasil, Sør-Afrika og Australia.
Sterk, varm te med honning og rom smører halsen og smaker godt på en kald vinterdag. En liten romknert er dagens anbefaling.

Foto: produsenten
Deler av innlegget er tidligere publisert i Nationen.


