mandag 29. mars 2010

Travle vinsmakerdager i Verona


Jeg er for tiden i Italia, nærmere bestemt Verona. Men det er ingen vanlig påskeferie jeg er med på. Neida, det er hverken påske eller ferie. Jeg er jurymedlem under den internasjonale vinkonkurransen, Concorso Enologico Internazionale, som avholdes i forbindelse med den store vinmessen Vinitaly. I år er det over 3600 viner påmeldt i konkurransen, så det er bare å henge i. Vi er heldigvis flere om jobben (ca 100 stk) så det blir bare noen hundre viner på hver.

Det er et prikkfritt arrangement. 20 svartkledde vinkelnere skrider inn med påkledde flasker, hver og en påført et nummer. Altså flasken, ikke sommelieren. Her er det ingen som vet noenting om hva som er i glassene. Viner som er over tre år gamle blir helt over på karaffel før de blir servert. Det er skikkelig stilig, og vi som er i juryen føler oss veldig beæret over å være med på akkurat dette.
Når vinen så er i glasset er det bare å kaste seg over det. Du har kun 3-4 minutter på deg for å tallfeste en hel del parametre på vinens utseende, lukt og smak. Noe som tilslutt gir en poengsum på et-eller-annet av hundre poeng. Det er veldig interessant med en slik smaking, og veldig lærerikt. For når du ikke vet hvilken vin det er og hvor den kommer fra eller noe som helst annet enn årgang og type (rød, hvit, musserende osv) blir det som faktisk er i glasset viktigere. Ikke skal du finne ut hvilken drue eller noe heller. Du bedømmer kun det som befinner seg foran deg, i et stetteglass det står Vinitaly på. Slikt lærer man av. Det er kun vinen og ingen andre forstyrrende elementer. Slik bør man alltid smake en vin, upåvirket av forstyrrende fakta og ubevisste holdninger til land og produsenter.
Vi er som nevnt i Verona, og Verona er en vakker by. Etter morgendagens smaking har vi kvelden fri. Da skal jeg rusle rund og finne ut hva denne byen har å by på. Dette bildet er tatt på veien til kveldens restaurant som serverte sultne jurymedlemmer bortimot 374 retter med skinke, tomater, grønnsaker, risotto, pasta, svin, lam, okse og alskens rariteter. Jeg snek meg ut før dessertene (helt sikkert nærmere 17 av dem også). Prøver å unngå overvekt på flyet hjem, men lett er det ikke.

fredag 26. mars 2010

Vårens vakre eventyr


Det er vår, og det skjer ting her på gården. Det er tid for kalving hos høglandsfeet. I går kom en stolt mamma for å vise fram sin nyfødte kalv til resten av den lille flokken. Litt skeptisk iakttok hun meg mens jeg snek meg fram for å ta dette bildet. Kua heter Ardmore, og hun er selvfølgelig oppkalt etter en Highland malt whisky. Det er ingen uerfaren mor vi har med å gjøre her. Kua er nesten 9 år gammel, og dette er hennes fjerde kalv. Noen forslag på navn til den lille?

torsdag 25. mars 2010

Traust trønder spiser sopp

-Hvor er middagen?
Min mann, storbonden, kom valsende inn på kjøkkenet til middagstid klokka 12. Nå må det tillegges at han egentlig er veldig snill og grei, og at den kommandantiske minen er påtatt. Han bruker å forlange husmorske aktiviteter av meg på en slik måte fordi han vet at det ergrer meg, og å ergre meg, det er noe av det morsomste han vet.

Nå hadde jeg ikke forberedt noe middag akkurat i dag, og det var bare å hive seg rundt for å etterkomme husbondens ønsker. Det han ønsket seg i dag var omelett, og jeg satte sporenstreks igang med å knuse egg. Omelett er undervurdert. En omelett kan varieres i det uendelige. Den kan lages av hverdagslige ingredienser som potet, flesk og purre eller man kan lage en mer eksklusive variant, og høvle over litt trøffel. Det var dårlig med trøfler hos meg i dag, så det ble egg, bacon og purre. Omeletten ble servert med hjemmebakt brød, som forøvrig var så tørt at det måtte en runde i brødristeren for å få seg en skjerping.

For likevel å få en mer spennende lunsj laget jeg en enkel sopprett ved siden av. Denne er inspirert av min venninne Ingunn. Eller mer konkret, av hennes sopprett, ikke av selve personen. Hun minner meg ikke om sopp på noe som helst måte. Jeg vet ikke om oppskrift eller fremgangsmåte er likt heller. Fra den kvelden hun serverte soppen husker jeg bare at soppen skulle "ligge på ryggen". Det er jo ganske morsomt, for hvor er egentlig ryggen på en sopp? Nuvel. Sopp. Lunsj. Spennende.
Jeg hadde fire store portobellosopp liggende. Disse stekte jeg på veldig sterk varme i stekepanne noen minutter før jeg strødde på salt og nykvernet pepper. La de så på et fat, sprinklet de med olivenolje og balsamicoedikk, og la et liten dæsj med reven ost på toppen. Etter noen minutter under grillen i stekeovn var de ferdige, og klar til servering.

- Hva i himmelens navn er det der?
Den trauste trønderen stirret vantro på den underlige soppen som lå på rygg på fatet. Noe prøvende tok han en og la på tallerkenen. Han stakk gaffelen forsiktig i den, skar av en bit og puttet i munnen. Tygget. Lenge. - Det var godt, det her, sa han. Jeg smilte og spurte om han ville ha en sopp til. - Nei takk, det holder med en til meg, sa han, mens han pirket litt i de svarte skivene på soppen...

onsdag 24. mars 2010

Slank og sunn med vin?

Rødvin, sjokolade og nøtter hver dag som resept på et langt og sunt liv – kan det være sant?
Ja, hevder hjerteforsker Roger Corder som i 2008 lanserte boka ”Rødvinsdietten” i Norge. Du kan attpåtil bli slankere av det også.

Foto: morguefiles

Roger Corder er professor ved William Harvey Research Institute i London. Han har forsket på hjerte- og karfunksjoner i mer enn 25 år, og har publisert en mengde artikler om sine funn som hevder at det er en sammenheng mellom vininntak og helse. Jeg møter professoren på Teaterkafeen i Oslo. Over et solid smørbrød med røkelaks og et lite glass hvitvin forteller han om sine oppdagelser om hvordan man kan leve lenger, sunnere og bedre, uten å måtte ofre alt for mye. ”Dette er min første tur til Norge” sier han. ”Her har dere alle muligheter for et langt liv. Mye sunn fisk.”

Det franske paradoks

Det franske paradoks har du kanskje hørt om. Franskmenn har mindre forekomst av hjertesykdommer til tross for en diett med mye mettet fett. Dette skyldes angivelig franskmennenes regelmessige inntak av vin. Enkelte forskere har hevdet at nøkkelen til denne gåten ligger i hormonet resveratrol som finnes i vin. Roger Corder avviser dette. Dette stoffet kan være positivt for å motvirke både kreft og betennelser, samt at det hemmer blodlevring. Det er bare det at det skal så mye til for at det skal ha noen effekt. Corder hevder at resveratrol-mengden i vin er så liten at man må drikke mangfoldige liter vin om dagen for å få noen helsegevinst fra dette stoffet. Corder og hans team fant ut at det derimot er procyanidin som er det gunstige stoffet. Forvirret? Jeg også.

Procyanidin finnes i mange planter. Hos vindruer er dette stoffet lokalisert i hinnen rundt druesteinene. Dette stoffet blir derfor med i rødvinene som gjærer sammen med steiner og skall.

Jakten på procyanidin

Men for å gå tilbake til begynnelsen. Hvordan kom vår hjerteekspert på sporet av rødvinsdietten? Roger Corder forteller engasjert om folk som ikke lenger tar ansvar for egen helse. Det finnes en pille for alt, og folk reparerer i stedet for å forebygge. ”Jeg var lei av å se dietter som var basert på trender og ikke på fakta. Jeg ville gjøre min egen forskning på helse og levealder. Det viste seg at det franske paradoks var mer et Sørvest-Frankrike paradoks. I Sørvest-Frankrike har de høy levealder selv om helsevesenet kan være mangelfullt. Oppdagelsen av dette var et slags eureka-øyeblikk for meg. Vinene fra Madiran, laget av tannat-druen er de mest procyanidinrike jeg har kommet over. Det måtte være en sammenheng”

Vindietten innebærer å drikke en liten mengde rødvin hver dag. Dette dreier seg dog ikke om all slags rødviner. Nei, vinen må være full av tanniner eller garvestoffer som det også kalles. Slike viner er gjerne snerpende, og gjør seg best i sammenheng med mat. Det er i disse tanninrike vinene de gunstige procyanidinene befinner seg. Mange av dagens viner har et høyt alkoholnivå, mange viner er på 13,5 – 14 %. «Dette er en uheldig trend» sier Corder. Det er ikke alkoholen som er det gunstige stoffet. Mange av dagens populære viner er glatte, snille og lette viner som ikke gir noen særlig helseeffekt. Det gjør heller ikke hvitvin. Men hva hvis du av en eller annen grunn ikke drikker rødvin, er det da mulig å oppnå samme helseeffekt? Jada. Procyanidin finnes i mørk, bitter sjokolade, epler, tranebær og noe annen frukt, samt nøtter og krydder.

Ikke bra med for mye vin

I Norge har vi etter hvert fått et mer kontinentalt drikkemønster. Vi koser oss gjerne med et glass vin til maten på hverdager, og ikke bare i helgene. Men vi har ikke bare fått et nytt drikkemønster her til lands, vi har også beholdt det gamle. I tillegg til den kontinentale drikkingen på ukedager, skeier mange ut med et større inntak av alkohol i helgene. Dette er ikke bra. Overdreven inntak av alkohol er bestandig skadelig. Med 1-2 glass vin hver dag vil blodtrykket holde seg noenlunde konstant, men så fort vindrikkingen går over dette nivå blir helsegevinsten ødelagt.

”Du kan ikke drikke ditt sunne glass med rødvin, for så å stikke ned på puben for et par øl etterpå” sier Corder og flirer. Vel vitende om at hans rødvinsdiett kan få mange til å få bedre samvittighet for sitt vinglass, men fortsette som før med en livsstil som er mindre sunn.

”Jeg ønsker meg et mye større utvalg av halvflasker” sukker Roger Corder. Da risikerer du ikke å drikke for mye, og det er jo mye mer spennende med forskjellige viner å velge mellom.

Helsegevinst

Det er kjent at vin kan være uheldig hvis det er visse former for kreft i familien, for eksempel brystkreft. Corder bekrefter denne teorien, men mener også at forskning viser at hvis man ellers har et sunt kosthold som gjerne er rikt på folat vil det lille glasset med vin ikke være skadelig.

Et siste poeng professor Corder framholder er bruken av medisiner til for eksempel å regulere kolesterol. Mange tar sine daglige piller uten å reflektere over sin egen livsstil. Mange av våre livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og høyt kolesterol kan kontrolleres med diett. ”Ta ut det usunne i livsstilen din, og erstatt det med sunn mat og ett til to glass vin per dag. I tillegg må man mosjonere. Alt dette kan også virke positivt for de som vil holde idealvekten. De som aldri unner seg noe vil aldri greie å kontrollere vekten sin” hevder professoren. Kroppen vil kreve det du fratar den, og slankekuren sprekker.

Vindietten

Vindietten er en fullstendig ernærings og livsstilsplan. Det er ikke bare å tilføye et par glass vin og bøtte innpå med sjokolade. Vindietten innebærer at man må se på sine gode og mindre gode vaner, og deretter forandre det som bør forandres.

Alt dette blir presisert i Roger Corders bok Vindietten. Her blir diettmyter tatt for seg en etter en, og logisk forklart. Boka er lett å forstå, og har mange vittige kommentarer underveis. Det er også en egen seksjon over hvilke typer viner rundt om i verden som er rike på procyanidin. Står du fast på noen av de mange faguttrykkene, så er det bare å bla opp i den hendige ordlista bakerst. Boka avsluttes med en seksjon med oppskrifter, og en komplett 14-dagers diett.

Det er sjelden man blir i så godt humør av å lese en bok om diett og ernæring.

Jeg tar farvel med Roger Corder utenfor Teaterkafeen. Han ønsker meg et langt og sunt liv med et fast håndtrykk og et lunt smil.

Vindietten er utgitt på Forlaget Historie & Kultur AS.

Denne saken har vært trykket i Det Gode Liv

tirsdag 23. mars 2010

Bra på Bristol

Som tillitsvalgt i diverse fora rundt omkring blir det mange årsmøter i mars. Svært mange. Jeg har sett, og ikke minst smakt, på konferansehotell rundt omkring i Norge i flere år, og er sjelden fornøyd med standard på mat og vin. Som regel er det dyrt og dårlig. Vasne grønnsaker, kjedelig mat og kjip, men veldig dyr vin (gjerne ganget med fem ganger polpris). Slik var det ikke i kveld. Jeg er på årsmøte i Landkreditt (Verdens Beste Bank) og vi befinner oss på ærverdige Hotell Bristol i Oslo. Jeg har nå krøpet til køys og reflekterer litt over kveldens middag. Vi fikk servert gåselevermousse til forrett. Denn kom på en nøttebrioche sammen med portvinstrukne rosiner og eplespuma, hva nå det egentlig er. Jeg oppfatter det som en dæsj med eplesmak attåt. I glasset fikk vi Schloss Vollrads Riesling Spätlese Trocken 2008 (#51113 - kr. 219,90) Det kunne gjort seg med en anelse mer sødme i vinen til gåselevermousse, men siden det er en forrett synes jeg kveldens vin var en meget god løsning.

Vi gikk videre til hovedrett med helstekt hjortefilet, med gulrot royale (tydelig at kjøkkenet nyter å oppgradere rettene med fine navn), appelsinmarinerte småløk, ristet mandelpotet og steinsoppsjy. Dette var fantastisk. Jeg spiser hjort ofte (det kryr av dem og vi jakter... i jakttida ja, ta det med ro!) så for meg er dette egentlig ikke så eksklusivt. Men det ble eksklusivt likevel, med et tilbehør som hevet retten. Vinfølget var en Chianti Classico, Villa Caffagio 2007 (#11973 - Kr. 192,80) I utgangspunktet var jeg noe skeptisk på om denne vinen kunne takle en helstekt hjortefilet, men det gikk strålende. Runde tanniner og god fylde matchet godt uten å bli for tøft. I tillegg hadde vinen et lite animalsk preg, noe lær og dyrepels over seeg. Dette ga maten det lille ekstra viltpreget som hevet opplevelsen med flere hakk.

Desserten som fulgte var en pæremousse med sjokoladebunn, med kryddrkokt pære og vaniljeis. Tja, jeg er ikke noe dessertmenneske, og dette var bare sånn passe. Velsmakende, javisst, men jeg spiste ikke opp. men jeg drakk opp vinen! Nederburg Noble Late Harvest 2008 (#20438 - kr. 104,90 for 3,5 cl) fra Sør-Afrika fikk avslutte måltidet. God vin, søt, fyldig, smaksrik. 70 % chenin blanc sørger for en viss porsjon syre og hindrer klissfaktoren i å bli alt for høy. Likevel trekker jeg den noe for manglende eleganse. Til pæremoussen ble den hakket for kraftig, men ikke mye, og nå er jeg veldig pirkete. Jeg er kjempefornøyd med middag og service, og anbefaler Hotell Bristol til alle større bedrifter/organisasjoner som skal avholde lignende arrangement. Bravo!

Foto: Hotellet

fredag 19. mars 2010

Rosinboller med god samvittighet

Disse bollene forsvinner raskere enn Petter Northug i en spurt. Og de er attpåtil sunne. Hvis du da ikke spiser 8-9 på en gang, og det kan fort hende. Jeg lover!

Her er oppskriften:

4 dl melk
50 gram gjær
1 boks cottage cheese
2 ss nøytral olje
2 ss honning
2 ts salt
3 dl rosiner
1 dl hvetekli
ca. 800 gram hvetemel

Rør ut gjæren i lunken melk. Bland cottage cheese, olje, honning, salt, rosiner og kli i en bolle. Tilsett gjærblandingen. Ha i mesteparten av melet. Elt det til en smidig deig. Heves en drøy halvtime. Elt deigen på melet bakebord, og trill runde boller. Etterheves 30 min. Stekes på varmluft 200 grader i 10-15 minutter til de er...tja, ferdigstekte?


torsdag 18. mars 2010

Vi smaker Chateau Ausone 1945


Jeg kjente faktisk at jeg var nervøs da vi åpnet flasken med Ch. Ausone 1945. Klokka var fem på seks, og jeg var livredd for at det skulle være korksmak på denne skatten fra fortiden. Heldigvis var min frykt ubegrunnet. 65-åringen var i god form. Under er smaksnotatet, slik det ble skrevet den kalde kvelden i januar da vinen ble smakt.

Ch. Ausone 1945

Utseende: tett, mørk brunrød farge. Utrolig mørk til å være 60 år. Mursteinsrød kant, smal vandig yttersirkel.

Duft: Ren aroma, stiger opp i neseborene, elegant, ikke påtrengende, litt avdempet og forsiktig. Svinger på glasset - så kommer det. Sopp, jord, (tenker på meitemark på en positiv måte), kommmodeskuff. Idet den virvles får den en noe ulekker, kvalmende sopptone, som demper seg etter noen sekunder og forandres til elegante lagringsaromaer. Tørket fiken, lakris, viltkjøtt, noe dyrepels, skiftende aromaer som beveger seg om nordslys.

Smak: Tørr, syrlig, veldig frisk til å være så gammel, nesten ikke tanniner, men de som er der er silkemyke og runde tanniner, men som er tørre i finish, plommer fra kjeller, søte jordbær som har ligget lenge i solen på jorden, sursøt i munnen bak hjørnetennene. Rognebær, sure kirsebær, som å slikke nedi hjørnet i en gammel skuff. Fantastisk lang lengde, varer og varer og varer. Blir mer og mer kompleks, og avslutter med en nesten florpreget, sopp, nøtteaktig finish.

Konklusjon: Nesen er fantastisk. Elegant og kompleks. Føles som nordlys i både duft og smak. Balanserer komponentene veldig godt, men er en tanke for syrlig «foran» i smaksbildet. Fantastisk lengde, kompleks og elegant. Behagelig alkohol.

Svært moden, har ingenting å gå på, men er i aller høyeste grad i live.

Flasken åpen i 25 minutter da jeg kjente de aller første tegn på noe madiera, tørket frukt, men ikke type døende. Ble litt skremt, (eller egentlig ikke, dette var jo noe som kunne skje) men vinen holdt seg i mange timer på dette nivået uten å dø.

Fantastisk opplevelse!

torsdag 4. mars 2010

Jeg skal, Jan Thomas skal, ...skal du?

Neste fredag, den 12. mars, skal jeg holde et kåseri på Kvinnekonferansen på Løkken Verk. Temaet jeg har fått er "Et humoristisk syn på vin, finkultur og bondetradisjoner" Det er sannelig ikke småtterier. Det er Meldal Kvinnekraftverk som står bak konferansen, og det hele loses trygt i havn (håper vi, selv om jeg personlig nok aldri helt kan loses trygt til noe som helst) av Moment Events med ankerkvinne Ingunn Rekstad i spissen. Jan Thomas er nok det heteste navnet på menyen, men det er flere andre spennende foredragsholdere. Følgende er sakset (eller klipp og lim på moderne dataspråk) fra invitasjonen:

"Det blir glamour på bygda når Jan Thomas forteller sin historie om det å tørre å lykkes, være annerledes og spille på de beste strenger ved deg selv! Gründer Sigrid Jansen i designbyrået Form til fjells på Røros deler sine erfaringer og sine opplevelser ved å starte egen virksomhet på et mindre sted. Kommunikasjonsrådgiver Kjersti Bruheim brenner for flere kvinner i mediebildet, og oppfordrer spesielt disktriktskvinnene til å stå fram som gode eksempler. Bjørnar Andreassen fra KUN Senter for likestilling og kunnskap fører oss inn i problematikken rundt likestilling og mangfold i utviklingen av gode lokalsamfunn. Løkkens egen Anne Mari Svinsås og vindame Heidi Jaksland fra Orkdal holder hver sitt kåseri."
Ikke nok med at det blir faglig påfyll, det blir også påfyll i form av sodd og litt vin (jepp, jeg har plukket ut, hvis de da gjør som jeg sier). Tilslutt blir det film i gruva på Løkken. En helaften med andre ord, for kun 500 kroner. Dette blir bra, det føler jeg på meg. Gå inn på www.kvinnekraftverket.no og meld deg på. Gjør det NÅ!

mandag 1. mars 2010

Rom for to

I disse influensatider kan en liten romknert anbefales. Nå er vel kanskje influensaen ferdig med å herje. Men en liten romknert er fortsatt å anbefale. Sånn for sikkerhets skyld.

Rom er faktisk det brennevinet det konsumeres nest mest av i verden, bare slått av vodka med få prosent. Rom framstilles av det naturlige biproduktet av sukkerproduksjon. Det er Christoffer Columbus vi kan holde ansvarlig for oppfinnelsen av rom. Ihverfall delvis. Det var han som brakte over sukkerrør fra Kanariøyene til Karibia. Sukker fremstilles ved at sukkerrør knuses og juicen som kommer ut krystalliserer seg til sukkerblokker når den varmes opp. Væsken som ikke blir fast stoff kalles melasse. Melassen hadde ingen bruk for, og det ble raskt store mengder av det. Som med så mange andre ting var det tilfeldigheter som avgjorde også her. Denne klissete sirupen begynte å gjære når den sto ute i solen. En god sats ble født med andre ord. Fra 1650 begynte man å destillere melasse tilsatt vann og sukkerrørjuice.

De lette, lyse romtypene gjærer i kort tid og destilleres til høy styrke i kolonneapparat som tar bort mye av smak og karakter. Den lyse romen passer godt til å bruke i longdrinks og cocktail.

De mørke, kraftige romtypene gjærer lenger og destilleres i pot stills minst to ganger. Svært ofte tilsettes det rester etter forrige destillasjon under gjæringen. Disse restene kalles dunder. Denne massen er klebrig og lukter ikke særlig godt. Dunderen sørger for at det ferdige destillatet er i samsvar med tidligere destillasjoner fra samme produsent. Etter destillering lagres romen på fat. De mørkeste typene lagres fra 12-20 år, men de lyse gis liten eller ingen lagring. Foruten i Karibia produseres det rom også i Brasil, Sør-Afrika og Australia.

Sterk, varm te med honning og rom smører halsen og smaker godt på en kald vinterdag. En liten romknert er dagens anbefaling.

Foto: produsenten

Deler av innlegget er tidligere publisert i Nationen.