tirsdag 23. februar 2010

Sjekk ut HoseMaster of Wine

Sjekk ut denne amerikanske vinbloggen: HoseMaster of Wine Den er ført i pennen av Ron Washam, tidligere sommelier i Los Angeles som påstår at han er levende bevis på at alkohol tar livet av hjerneceller. Med et svært skrått blikk tar han vinbransjen og alle andre som drikker vin på kornet. Den er kanskje ikke så morsomt for alle. Det er mye intern vinhumor her og det blir sett med amerikanske øyne. Men jeg elsker det!

Jeg stjeler her rått og hensynsløst et avsnitt fra blogginnlegget The HoseMaster's honest Guide to Grapes. Her er det sauvignon blanc som får sitt pass påskrevet:

"Sauvignon Blanc is only used as cocktail wine because it goes lousy with food. OK, it goes fine with food, but nobody serves it with dinner because it's too cheap. It's also known as Fume Blanc, a name Robert Mondavi made up in order to sell it, which has confused everyone since and is but one of the reasons he is now in Hell with Ernest and Julio and forced to drink Gruner Veltliner. (Which is what they serve by the glass in Hell, unless you want red, in which case it's Pinotage. It used to be Zinfandel but they ripped it out because it's hotter in Lodi.) Were it not for Sauvignon Blanc there would have been no reason to invent the Stelvin."
Ron Washam, HoseMaster of Wine

mandag 22. februar 2010

Å sage over greinen...

...man sitter på er et kjent uttrykk. Eller, vent litt, det er vel helst at man IKKE skal sage over greina man sitter på. Man kan jo aldri være sikker. Derfor er det bra at motorsagprodusentene sørger for sikkerhetsinstrukser i sine bruksanvisninger.

I Bruksanvisning for Jonsered motorsag, under Generelle Sikkerhetsinstruksjoner, illustrerer produsenten nettopp dette ordtaket med følgende bilde:


Så da har jeg lært det. Sitt ikke ytterst på grenen du sager over. Lurt å ta med seg!

fredag 19. februar 2010

Glemte fakta om slakting

I min hylle med gamle kokebøker har vi kommet fram til boka Slaktestell, utgitt av Landslaget for Husstell-Lærerinner på Cappelens Forlag i 1952.

I vår beskyttede hverdag kommer maten fra butikken, pent innpakket i vakum, fint design og velklingende navn. Før i tiden var maten virkelig. Det var ekte dyr man spiste og det var naturlig å forholde seg til slakting. Boka fra Husstell-lærerinnene fremmer dyreetiske retningslinjer med human avlivning, selv om metodene kan virke noe mer brutalt enn det som brukes på slakteriene i dag. Her er noen korte utdrag fra slakting av forskjellige dyreslag:


Griseslakt

Når grisen er skutt, bør slakteren sørge for at den faller på høyre side, arbeidet går da lettere for ham.


Okseslakt


...det er best å stelle bukinnvollene mens de er varme. En trenger de samme redskapene som ved griseslakt, dessuten sterk nål, sytråd og godt fingerbøl.


Kalveslakt


Kalv blir ikke skutt, men slått hardt i skålten og deretter stukket i brystgropen og tappet for blod.


Saueslakt


Sprengt sauehode er godt å koke suppe på.


Hesteslakt


Det er ca. 20 meter brukbare tarmer av et hesteslakt


Kaninslakt


En trenger til det en ca 15 cm lang, tynn pinne, helst spanskrør, en god klubbe og en spiss, skarp kniv.


Fjørfeslakt


På små kyllinger brukes ofte hodetrekking. En griper med høyre hånds peke- og langfinger om hodet ved nakkeroten og trekker hodet med et raskt rykk framover og oppover. Hodet går da av ledd, og samtidig rives halspulsåre og nervestreng over, og dyret dør fort.


tirsdag 16. februar 2010

Skal det være en dram?

Det er mange ting som kan legges på sprit i den hensikt å lage en god dram. Så også her. Denne guloransje drikken er laget på orm og skorpion, krydret med ginsengrot. Vi kom over flasken på det russiske markedet i Phnom Penh, Kambodsja, og prutet villig vekk for å få med denne souveniren hjem. Drammen er hjemmelaget, tappet på en gammel brandyflaske uten etikett og korken er forseglet med gul tape. Vår lokale guide fortalte at dette var en vanlig drikk blandt lokalbefolkningen (les: menn) Innholdet er ikke giftig (sies det) og skal være svært potensfremmende. Lyst på en smak?
Posted by Picasa

søndag 14. februar 2010

Love X

Valentinsdag, morsdag, søndag - flere anledninger til å være god mot de du er glad i. Nå er det litt sent å komme med vin/gaveanbefaling til akkurat denne Valentinsdagen, men for forelskede par er hver dag som Valentinsdag. Eller, det bør ihvertfall være det. Hva passer da bedre enn bobler for å feire kjærligheten? Love X Prosecco Raboso (#58717 - kr. 119,90) er både romantisk og god. Dette er en italiensk musserende, rosa i fargen og røde lepper presset på etiketten. Den er laget på druene prosecco og raboso, og kommer fra Veneto i det nordlige Italia. Produsent er Casa Vinicola Carlo Botter. Dette er en stor produsent som også har knyttet til seg andre produsenter i andre deler av Italia. Mye av vinene er kjedelige bulk-viner som f.eks. den røde Boheme til 75 kroner flaska som har solgt bra her i Norge. Men ikke alt er kjedelig. Jeg liker prosecco. Ukomplisert og lekent. En vin man kan drikke nårsomhelst, hvorsomhelst og nesten så mye som man vil av. Alkoholprosenten ligger gjerne på 10-11. Love X er fruktig på smak. Her er det bringebærdrops og pære med en gjennomgående passelig høy syre. Hadde det vært en annen årstid hadde jeg anbefalt jordbær. En kurv med norske jordbær, aller helst fra Lensvika og sprudlende prosecco. Man kan da bli forelsket av mindre.

Med Love X ønsker jeg en god dag til alle mødre og elskere i det ganske land, og avslutter med noen ord om kyssing.


Kysset fra en ukjent

Kysset fra en ukjent
det du kan smake bare en gang
prøve fremmede lepper
Vil det føles bedre enn det kjente
det kjære, det vante, det glemte

Kysset fra en ukjent
det du kan smake bare en gang
kjenne en ny smak
Vil det smake bedre enn det kjente
det vante, det glemte

Kyss meg du ukjente
kyss meg bare en gang
gi meg et svar
smaker det bedre enn det kjente?
...det glemte

onsdag 10. februar 2010

Glimt fra Kambodsja

Sorry folkens, her har det vært stille lenge. Jeg kom hjem fra Kambodsja i helgen, og det tar noen dager før man er på plass igjen i både kropp og sjel. Jeg føler meg alltid litt tom etter å ha kommet hjem fra reise. Spesielt hvis reisen har vært lang og jeg har vært langt hjemmefra. Ikke har man lest nyheter, ikke har man noen normal døgnrytme. Eller normal døgnrytme - jeg føler egentlig ikke at jeg har har noen døgnrytme i det hele tatt for tiden. Jetlag kalles det visst. Man lengter hjem til hverdagen, men når hverdagen er der er det likevel tomt. Det er nok flere enn meg som har det slik.

Det er mye som skal formidles etter en slik reise. Det kommer her på bloggen litt etter litt når jeg får summet meg. En kort ord for oppsummering kan være berg-og-dalbane (egentlig et langt ord det da). Men Kambodsja er som en berg-og-dalbane. Ett øyeblikk blir du slått av templenes storslagenhet, før du detter pladask til bunns ved å oppdage søppelbergene langs veien. Et sted dufter det orkideer, et annet sted røper aromaene et manglende kloakksystem. Menneskene er vakre og smilende, men de beretter om hjerteskjærende historier; om utraderte familier under Khmer Rouge og voldshistorier som er ufattelige. Kaotiske bybilder kolliderer med rullende bølger og vakre solnedganger. Rønner med blikktak som huser familier med barn, bestemor, hund og høne tar like mye pusten fra deg som vakre bygninger i Khmer-stil. Kambodsja er et land som setter spor i deg.