mandag 31. august 2009

Beretningen om en bøkkers lidenskap

Vinverdenen er full av mennesker som har en ektefølt pasjon for sitt håndverk. Det er ikke alltid representantene for de store og berømte firmaene som gjør mest inntrykk. Snarere tvert imot. Jeg har møtt bøkkeren Dominique Millet fra Bordeaux.

Dominique Millet er andre generasjon bøkker. Familiefirmaet ble startet av Guy Millet i Pussiguin nær Saint-Emilion i 1952. Lange, harde år med far som lærermester har gitt inngående kunnskap om de tre viktigste faktorene i fattilvirkning: utvelgelse av tre, tørking utendørs og toasting. Dominique tok over familiens bøkkervirksomhet i 1995. I Saint-Emilion er det vinmarker på alle kanter, og det var sparsomt med plass til lager og verksted. I 2000 flyttet Millet sin virksomhet til Galgon. Her fantes det større areal og færre vinmarker. Denne lokaliseringen ga også en annen fordel. Eikestavene som lagres ute blir betydelig mindre utsatt for forurensning av sprøytemidler brukt i vinmarkene.
Det er ikke bare kunnskap om eikestavenes mening som ble overført fra far til sønn. En dyptliggende lidenskap og respekt for håndverket ble innpodet i den unge Dominique. Jeg aner også en sterk ansvarsfølelse for å være et like stort forbilde for den yngre generasjon som hans far var for ham.
”Jeg er så stolt over å videreføre familiens tradisjoner. Min største drøm er at mine barn vil føre arven videre. Da dør jeg som en lykkelig mann.”
Det er ikke rart Dominique Millet føler seg heldig. Det er i dag nesten umulig å starte et ”Tonnellerie”-foretak fra grunnen. Investeringer i bygninger og verksted med spesialiserte maskiner er store, og beløper seg til nærmere en halv million euro. Eikestavene som lagres ute har en verdi på 1 million euro. Varelageret skal ligge 18 -24 måneder, ja, helt opp til 36 måneder. Da sier det seg selv at det ikke er hvem som helst som klarer å binde kapital av en slik størrelse og over så lang tid før man begynner å tjene penger.


Skreddersydde løsninger og fokus på sporbarhet er stikkord for familiefirmaet. Tonnellerie Millet jobber hovedsakelig med fransk eik, men også noe amerikansk. Eik fra Øst-Europa benyttes ikke. ”Vi jobber ikke med øst-europeisk eik” sier Dominique. ”Det tok meg 25 år å lære den franske eika å kjenne. Det er den franske eika jeg vil jobbe med.” Dominique blir blank i øynene og fortsetter filosofisk: ”Treet er en mann. Rundt det står familien; kona, sønnene, døtrene... De vokser i samme jord, under samme himmel og lysforhold. Man gjør analyser og velger ut, men man kan ikke kutte samme treet to ganger.”
Tonnellerie Millet lager i gjennomsnitt 15 fat pr. dag og er med det en liten produsent. De spesialiserer seg på 225 barriques, men leverer både større og mindre fat. En av fordelene ved å være liten er at bøkkeren er nær både tønnene og kunden. De fleste vinprodusentene vet akkurat hva de vil ha. Fatene hos Millet er skreddersydd etter kundens ønsker og treverk blir ofte kjøpt inn sammen med vinprodusenten. Hvis kunden ønsker det kan man blande eik fra forskjellige steder i fatene. Graden av toasting velges selvfølgelig av kunden, og kun de mest erfarne ansatte får lov å utføre denne operasjonen. De estetiske parametrene gis også oppmerksomhet. Fatene sandblåses, og hvis ønskelig brennes vinprodusentens navn og emblem inn i lokket.

Å ha et godt system for sporbarhet er avgjørende for firmaets troverdighet. Å kunne bevise hvor eiken kommer fra er viktig. Spesielt sett i lys av misbruk og feil som er avdekket de senere årene i bransjen. Detaljerte opplysninger om opprinnelsessted, leveringsdato og dato for når stavene ble oppstablet for tørking dokumenteres skriftlig, og alle stablene er merket. De ferdige fatene bærer nummer slik at det er mulig å finne ut hvor det kommer fra, hva de er laget av og hvem som har utført toastingen.

Ikke uventet oppfordrer Millet til å kjøpe fat fra små produsenter. Markedet er tøft, og salget går ned. De store trenger volum for å overleve, men de små er også avhengig av å få avsetning på sine produkter. Det tas ingen snarveier. Eikestavene ligger i opptil 36 måneder for å tørke og bli kvitt soppen som sitter i stavene. Enkelte produsenter prøver å fremskynde prosessen ved kunstig tørking, men bitterstoffer og ugunstige tanniner kan bli resultatet i det ferdige fatet.
Dominique blir filosofisk igjen: ”Et eiketre bruker 200 år på å vokse og fatet brukes kanskje i ett år. Fem år er gjennomsnitt.” Dette blir sagt med et trist lite smil, og samtidig med respekt for treet som er tålmodig og overbærende med oss mennesker som stadig søker raskere løsninger.

Et siste spørsmål går på bøkkerens syn på den økende bruken av eikechips. Svaret var langt, velreflektert og han snakket fort. ”Først vil jeg understreke at chips enda ikke er lov under gjeldende AOC-regler!” Dominique kremter: ”Hvis chips skulle bli lov er det klart at bøkkeren er den beste til å lage chips. Bøkkeren kjenner eiken, og kan bruke sine kunnskaper til å lage kvalitetsflis. Jeg vil også lage chips hvis jeg må det for å overleve. Hvis salget av fatene går dårlig… Min personlige mening er at chips ikke løser noen problemer. For å lage god vin må man konsentrere seg om jorda og frukten. Det er her arbeidsinnsatsen skal settes inn, ikke på chips. Argumentet om at eikefat er svært dyrt holder ikke mål. Chips er også dyrt. Det finnes både god og dårlig chips. Hvis ei lita flis er dårlig vil det forandre vinens aroma, og vinprodusenten vil tape mange penger. Det er en stor risiko å ta.” Millet nevner her ikke noe om kostnader mht rengjøring av fat og annen arbeidskrevende innsats. Han har heller ingen konkrete og sammenlignbare tall å vise til.

Mens vi er inne i eikechipsdebatten må jeg få lov til å komme med en liten digresjon. Lovligheten av å bruke chips ble nemlig også debattert under en middag i Bordeaux med forskjellige vinmakere noen dager før besøket hos Millet. En av vinmakerne var Philippe Pieraerts fra Chateau Carignan. Pieraerts ønsker at AOC-lovgivningen skal tillate eikechips. Han ser på dette som aromatisering og ikke et alternativ til fatlagring. Eikechips kan ikke erstatte lagring, men gir vinen en ønsket aroma og smakskarakter på en enkel og rimelig måte. Såfremt det opplyses på etiketten om at eikeflis er benyttet ser han ingen problemer med det. Da er det opp til forbrukeren å velge selv. Pieraerts understreker at Ch. Carignan selvsagt aldri vil benytte slike løsninger…

Tilbake i Galgon oppsummerer vår pasjonerte bøkker sitt virke:
«Jeg jobber hardt for lite penger. Jeg kunne brukt området her til å sette opp boliger, og ikke gjøre noe annet enn å være rik. Men jeg liker å være bøkker» avslutter Dominique Millet.

Lange, harde arbeidstimer har kun forsterket kjærligheten til et håndverk. Jeg forlater Tonnellerie Millet og tenker at hadde jeg vært vinmaker ville jeg kjøpt alle fatene mine her. Lidenskap er god markedsføring!


(Artikkelen ble publisert i Vinforum nr. 1/07 )

lørdag 29. august 2009

Jorda mi metter mennesker

Noen ganger renner det over for en sindig bondedame. (Folk som kjenner meg vil kanskje ikke kalle meg særlig sindig? Heller kanskje mer mot syndig? Hvem vet?) Her er ihvertfall et leserinnlegg jeg hadde på trykk i Adresseavisen, Nationen og avisa Sør-Trøndelag denne uka:

Jorda mi metter mennesker

Har du noen gang ruslet i byen og sett ei løvetann tvinge seg opp gjennom en sprekk i asfalten? Det er naturens livskraft som sloss mot industri- og veiutbyggeres trang til å dekke grønne, fruktbare jorder med betong.

Det er ingen tvil om at industri og næringsutvikling er viktig og genererer inntekt til mange mennesker. Dyrka mark er også næringsareal. Næringsareal med etisk betydning. Når våren kommer neste år vil det atter en gang spire i jorda mi. Grass, kløver, bygg og hvete skal mette ku og kalv, kylling, gris og sau. Jorda mi metter mennesker. Jorda mi er verdifull. Jorda mi er ettertraktet. Men noen vil legge asfalt over jorda mi. Noen vil kvele vårens sarte spirer med stein og en svart, seig masse som etterlater området livløst. Noen synes jorda mi er mest verdifull når den er død.

For hvorfor er ikke biologisk mangfold og kulturlandskap verdt noe når det gjelder å få plass til en ny vei, en parkeringsplass eller et industribygg? Hvorfor er jordvern kun et ord som brukes fra talerstolen av maktkåte politikere som vil godblunke til naturvernere og bønder? Politikere som tror utvikling betyr det samme som avvikling av jordbruket. Politikere som ikke tar inn over seg at slike valg er ugjenkallige. Utbygd jord til tomter og vei er tapt matjord for alltid.

Det nærmer seg valg i Norge. Hvem står opp for å redde de tre sårbare prosentene vi har av dyrka mark i dette landet? Hvilket parti tør stå for et solid standpunkt om å verne jorda vår når en industriutbygger vifter med tusenlappene? Hvilket parti våger å sette matsikkerhet og framtidig jordbruksproduksjon i Norge foran kortsiktig økonomisk vinning?

Et slikt parti vil jeg stemme på.

torsdag 27. august 2009

Torsdagstipset: Bella Italia


Jeg velger meg Italia denne torsdagen. Italia er et land rikt på mat- og vintradisjoner. Herlige fiskeretter, pasta, risotto, spekepølser og spekeskinker, den ene lekrere enn den andre, finnes overalt. Nå står ikke de unike, gårdsproduserte spekepølsene i Norge noe tilbake for italienernes, men vi kan gjerne la oss inspirere av vinene fra Italia til både norske spekepølser og andre gode matretter. I grunnen spiller det ikke noen rolle hva slags mat du setter på bordet. Italia vil ha en løsning på vinvalget uansett. Ett av mine favorittområder i Italia er det unike og kanskje for noen ukjente området Le Marche. Dette området strekker seg kilometervis langs Adriaterhavskysten nordøst for Roma. Landskapet er vakkert og dramatisk, med åsrygger, sandstrender og bratte, hvite kalksteinklipper som stuper ned i det turkise havet. Vinene herfra har hatt en stigende kvalitetskurve de senere årene. Det lages både røde og hvite viner i Marche. Rødvinene lages av druesortene montepulciano og sangiovese, mens verdicchio-drua er ansvarlig for de beste hvite vinene. Denne hvitvinsdruen gir viner med god syre og fin fruktighet. Jeg har valgt meg ut en rødvin i dag, en lekker sak fra DOC Rosso Conero.


Umani Ronchi Serrano Rosso Conero 2007 (# 44790 - kr. 114,90) er laget av 85 % montepulciano og 15 % sangiovese. Fargen er
blåfiolett mot rødsvart. Duften bringer fram tanker om mørke, kjølige frukter, krydder, bringebær og nyper. Tørr og frisk vin, fruktig med grønn stilk - urteaktig finish, noe jeg finner typisk for montepulciano. Sursøt bærpreg, middels fast, varm alkohol og god lengde. Flyter ut i et snev av kokt frukt, men tar seg pent inn igjen i en tørr finish. Matfølge kan være noe så enkelt som en italiensk pizza, eller kanskje til en god pai med sopp?

Flaskebilde: Importøren

tirsdag 25. august 2009

Vilt og velsmakende

Heldig er den som har skogen rett utenfor, og ei god stekepanne i skapet. Lørdagskvelden var vellykket her til gards. Jeg og datteren skaffet sopp og villbringebær, sønnen plukket blåbær. Multer og malt viltkjøtt lå det i fryseren. Et par biter mørbrad av storfe kom fra butikken, men det får stå sin prøve denne gangen. Det blir jakt igjen om få uker.


Soppen stekes til den har sluppet fra all væske. Jeg fortsetter stekingen til alt er trukket inn igjen. Så tilsettes stekt løk, seterrømme og litt multer. Dette gir en friskere soppstuing enn om det brukes fløte, og multene gir en bittersyrlig touch.


Viltkarbonader er det letteste av alt. Malt kjøtt eltes med salt, pepper og potetmel, og deretter spes det med fløte. Mild på viltsmak, absolutt ikke så kalorifattig man kunne ønsket, men veldig gode likevel.
Dessertoppskrift på Villmarkskrem fant jeg hos Villmarkstausa: tyttebær, blåbær, bringebær, multer og einerbær blandet med eggedosis og krem. Jeg manglet einerbærene, men de skal med neste gang.
Vintipset:
Vinvalget falt på en italiensk aglianico fra kjelleren. D'Angelo Aglianico del Vulture Serra delle Querce 2004. Ingen gammel vin det her, men likevel spennende. Den har bodd i kjelleren min rundt to år og kostet rundt 300 kroner i innkjøp tror jeg. Den er ikke å få i Norge for øyeblikket. D'Angelo er min favorittprodusent av aglianico, en litt sær drue man finner i Campania og Basilicata i Sør-Italia. Denne flasken kommer fra DOC-området Aglianico del Vulture som ligger ved Vulture-fjellet i Basilicata. Dette er forøvrig Basilicatas eneste DOC. I tillegg til aglianico er det blandet inn en liten andel merlot. Jeg synes aglianico-drua har en villskap i seg som gjør den egnet i samspill med råvarer fra naturens spiskammers. Vinen er dyp rød i glasset med blek kant. Dufter modent, litt kjøtt, lær og lakris, men har fine undertoner av mørke bær og fat. Tørr og fast i munnen, men tanninene er ganske slepne. Fortsatt fruktig med mørke bær og moreller som dominerer. Dessverre noen bitre fat-tanniner som skjemmer avslutningen noe. Pent utviklet aglianico. Jeg likte den svært godt, litt røff og tøff stil. Den kommer seg mer og mer utover kvelden, og plutselig, helt umerkelig, er flasken tom. Satt med en liten følelse av å ha tatt den for tidlig. Denne kunne gått fått ligge noen år til i kjelleren.
Desserten fikk bryne seg på dessertvinen Lenz Moser Trockenbeerenauslese 2000. (I dag er det 2006-årgangen som er i salg, til kr. 138 kr for en halvflaske. Varenr. 2418). Dette er en ganske kommersiell og tja, tør vi antyde at den er en litt kjedelig dessertvin? Den er god javisst, men mangler det lille ekstra. Likevel, duften er nydelig; aprikos og honning. Dette går igjen på smak. Vinen fyller munnen helt og føles nesten tykkflytende. Kunne gjerne hatt bedre syre, men dette er en ypperlig match til Villmarktausas Villmarkskrem. Fylden i vinen og tyngden i desserten harmonerer. Desserten er ganske frisk i tillegg til å være søt, og dette løfter vin og matkombinasjonen.

mandag 24. august 2009

Potent besøk


I går da jeg satt på kontoret på stabburet hørte jeg en pussig lyd. Det liksom gnafset og gnagde utenfor. Hva kan det være tenkte jeg? Men jeg hadde en mistanke. Jeg har sett det før. Jeg tok med meg kameraet og listet meg forsiktig ut bursdøra. Jeg har et elggevir hengende over inngangen, og der, helt ytterst på den ene taggen satt det et ekorn og gnafset på hornet. Han kikket på meg, og brisket seg litt for kameraet før han forsvant. For denne gang. Han kommer stadig tilbake for å gnage litt mer. Det må gjøre underverker for gnagerens potens. Hvis det er sant det de sier om reinsdyrhorn og virkningen det kan ha på menn, så må vel det samme gjelde for elggevir? Det blir en aktiv høst for ekorndamene rundt her tenker jeg, for denne ekorngutten har spist mye...

søndag 23. august 2009

En ekte vinkorktavle

Når man elsker vin er det ikke uvanlig at man samler på korker. Jeg har samlet en god stund, og haugen vokser seg stadig større og større. Egentlig har jeg planer om å ha alle korkene i en stor trestamp slik at jeg kan bade i de. Omtrent slik som disse ballene barna kan bade i på lekerommet på Ikea. Men i dag fikk jeg en annen ide. Jeg vil lage en korktavle. En ordentlig vinkorktavle. Det gikk ikke lenge fra tanken var tenkt til jeg var i gang.


Du trenger: 1 stk hobbyplate/sponplate i passe størrelse, trelim, 309 korker, 2 opphengskroker. Fremgangsmåte: Lim smøres utover platen, og korkene limes på i rekker. Legges i press til det er tørt, et par timer. Henges opp på ønsket sted. Enkelt og greit. Jeg har nå ekte vinkorktavle på kontordøra, der hver kork representerer et lykksalig glass med verdens mest vidunderlige drikk.

lørdag 22. august 2009

Gave fra skogen på en lørdag

En liten time i skogen sammen med min datter Maria ga resultater i form av kantarell, piggsopp og bringebær. Dermed er tilbehør og dessert til lørdagsmiddagen sikret. Det blir nok mørbrad av okse i kveld, og kanskje noen viltkarbonader ved siden av. Må bruke opp litt viltkjøttdeig. Det er bare tre uker til hjortjakta starter, og fortsatt minst 50 kilo kjøttdeig igjen. Sukk. Nå skal jeg rusle ned i vinkjelleren for å se hvilken vin som blir kveldens utvalgte. Har lyst på noe fra Italia. Mulig jeg har en liten aglianico på lur...
God helg!

torsdag 20. august 2009

Torsdagstipset: Godbit fra Pic Saint Loup

I begynnelsen av juni var jeg i Languedoc for å lete etter områdets mange små juveler. Det handler om vin selvfølgelig, og om Vinmonopolets nyheter i sommer.
Om jeg fant noen? Joda, blandt mye gråstein funklet det en og annen diamant, og denne ene fant jeg allerede den første kvelden.

Vi hadde en lang dag bak oss da vi tumlet inn på Auberge du Cedre. Slitne av fly, to smakinger, busskjøring og en gps som sendte oss på en ekstrarunde over en liten høyde der smale, svingete veier sørget for at det ikke bare var gps'en som mistet retningssansen. Jeg stablet meg inn på et lite loftsrom i det vakre, rustikke gjestehuset og kunne egentlig bare tenke meg å ta kvelden. Men nei, nok en smaking sto på programmet. Etter en rask svømmetur i bassenget i hagen var hodet skjerpet igjen, og nye tolv viner ble omhyggelig smakt og notert. Vinene kom fra Pic Saint Loup, ett av tolv underområder i Coteaux du Languedoc. Pic Saint Loup ligger like nord for Montpellier. Vinene herfra er mer moderne og mindre rustikke enn i mange av de andre områdene i Languedoc, selv om det også her finnes unntak. Ofte domineres vinene av syrahdruen som etter min mening gir et flott fruktuttrykk akkurat her. En av vinene som fikk stjerne i margen denne kvelden var Coeur de Gravette 2008 (#80262 - kr. 134,90) fra produsent La Gravette de Corconne. Denne vinen består av 90 prosent syrah og 10 prosent grenache. Den har et ungdommelig utseende med frisk fiolettrød farge. Middels intensitet på nesen med fruktig aroma, peppertoner, klokkeren frukt, noe jod og jern, bjørnebær og blå plomme. Flott frukt i munnen, ren, ung og frisk stil. Middels faste tanniner, akkurat nok til å gi den struktur, men ikke så hard at de ødelegger den elegante ungdommeligheten. Smak av skogsbær, mørkere uttrykk enn i nesen. Urter, lyng, noe garigue. Varm, lang og tørr finish. 84 poeng. Prøv den gjerne til grillet kjøtt av ymse kreaturer eller helt uten mat hvis du liker den rene fruktige stilen.

onsdag 19. august 2009

På ønskelista



For vinelskerer er det mye rart man kan ønske seg av vinrelaterte saker og ting. Disse stolene og bordet kom jeg over på en reise i Marche, Italia tidligere i år. Det var laget i solid smijern og veide deretter. Ikke lett å dra med seg på flyet hjem, men et slikt sett skulle jeg gjerne ha hatt...

mandag 17. august 2009

Hvorfor er vin den beste av alle drikker?

En av mine favorittbøker om vin heter "Nyttig å vite om vin". Den er skrevet av Andre L. Simon, en kjent fransk mat- og vinskribent som i sin levetid mellom 1876 og 1971 ga ut nærmere 100 bøker. Denne boka kom ut på norsk i 1971, og kostet da kr. 19,50. Dette er en bok jeg plukket med meg fra min fars bokhylle da jeg flyttet hjemmefra, og den har fulgt meg gjennom alle år i vinbransjen. Noe av vinstoffet i boka er utdatert og foreldet, ikke er den fryktelig flott på noen som helst måte, men den er så personlig skrevet. Det er som å snakke med Simon selv. Også lukter den så godt. Den lukter krydder. Av og til åpner jeg boka bare for å lukte på den. La nesetippen nesten berøre de gule arkene og forsiktig lukte oppover siden. Kanel, litt allehånde, vinhistorie. Andre L. Simon forklarte meg hvorfor vin er den beste av alle drikker. Det gjorde han midt på side 15. Han skriver: "Fordi den er renere enn vann, mer holdbar enn melk, enklere og mer naturlig enn alkoholfrie leskedrikker, mildere enn brennevin, mer fyrig enn øl og fordi den for enhver som har lært å bruke sine øyne og sin lukte og smaksans litt ekstra er avgjort den beste drikk som finnes."
Vel talt, Monsieur Simon.

søndag 16. august 2009

Vive la France!!!

At Frankrike lager noen av verdens beste viner er det liten tvil om. Her er noen notater fra smaking av viner fra Burgund, Bordeaux og Rhône 14. august 2009 i Trondheim
Alle vinene ble prøvet blindt, selv om vi visste hvilke viner som var med i flighten med unntak av en ukjent vin fra et annet område. Jeg er litt fersk i poeng-giving, så poengene må sees i lys av dette.

Flight 1: Burgund
1997 Asili Barbaresco Riserva, Produttori del Barbaresco
Noe sedimenter i glasset, garnet farge med noe oransje kant. Noe lukket nese, men åpner seg etter hvert. Krydder, lær, lite frukt. Lite frukt også på smak, faste tanniner som dekker den lille frukten som er noe. Middels fyldig. Noe bitter finish, men ikke ubehagelig. Kunne gjerne hatt bedre lengde. 77
Klapper sammen etter litt tid i glasset. Synes 97-årgangene fra Produttori er merkelige. Har nettopp hatt en lignende opplevelse med 97 Montefico. Synspunkter?
1996 Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras, G. Barthod
Ruby rød farge, middels intensitet.
Denne var korket, mulig noe jordlig ærkarakter som ikke kommer fra korken, men vanskelig å avgjøre. Faste tanniner. Blir mer og mer korket, vanskelig å bedømme.
2002 Echezeaux, Anne et Francois Gros
Briljant ruby rød farge. Intens og innbydende aroma av bringebær, lær, vilt, velhengt kjøtt. Sødmefulle bærinnslag, fast, fyldig, svært intens pinot. Enorm lengde, kompleksitet, dybde og kraftfullhet. Elegant. Kommer bare mer og mer. Kveldens vinner for meg. 92
1999 Gevrey-Chambertin 1er Cru Clos St. Jacques 1999, Esmonin
ruby rød farge. God intensitet, ungdommelig frukt, kirsebær, tobakk, einer. Fyldig, fruktig og kraftfull. Noe bitre tanniner i finish, men god frukt som dekker over. 85
1991 Volnay Santenots 1er Cru – Robert Ampeau et fils
Ruby rød farge med noe oransje skjær. Intens, moden, noe lukket enda, vil åpne seg i glasset, sopp, skog, røde bær. Fruktig, pent eiket, steinsopp, kirsebær, ren frukt, lærpreget. God lengde.
83

Til denne flighten ble det servert Livrechekylling, med sopprisotto og asparges.

Flight 2: Bordeaux
Her holdt det på å gå riktig galt med forbytting av de blinde vinene pga undertegnedes noe rotete hode. Det ble nesten så blindt at ingen hadde fasiten, men det gikk bra til slutt.

1982 Ch. Palmer
Dyp rød farge, ser ungdommelig ut. Intens og åpen duft. Animalsk, lær, frukten ligger dypt nede, svakt volatil. Relativt fyldig, moden, men virker ikke gammel. Trøkker på først med røde bær og velhengt kjøtt som går mer og mer mot lær. Kunne stått seg med bedre lengde. 90
Ble bedre med litt luft og noen grader kjøligere temperatur. Den parfymerte elegansen kommer mer og mer.
1982 Ch. Reuzan-Segla
Gjennomskinnelig garnet farge. Noe «lett» duft av fiol og bergamott med mørke bærinnslag. Svak volatil i munnen, virker ungdommelig, ingen uttørrede tanniner og god fruktighet, men den har også alder. Rustikk i stilen, med noe bitterhet i finish. 87
1990 Ch. Leoville-Barton
Garnet på farge, intens og lærpreget, stram, ren og konsentrert duft, blyantviss og noe alder. Fast, med noen tørre tretanniner, middels fyldig, godt bærpreg i finish. Kommer mer og mer. 89
1985 Ch. Leoville-Poyferre
Garnet farge, dufter rett og slett «ren, moden Bordeaux fra St. Julien» (spesielt etter identiteten ble avslørt - veldig typeriktig) Blyantviss og mahogny. Fyldig og konsentrert med enorm lengde. Fantastisk vin. Kompleks og konsentrert. 91
Cavas de Weinert (noterte ikke årgang her, men tro det var 94)
Blårød farge. Enkel duft av rene, mørke bær. Fast, tørr og undommelig. Middels fyldig, fruktig vin. Smak av skogsbær og plomme. Noe bitter finish og høy alkohol. 75

Bordeaux-flighten fikk følge av nydelig andebryst med røstipotet og grønne bønner.

Flight 3: Rhône
2001 Clape Cornas
Mørk dyprød med svak blåskjær. Ren, medisinal nese med hint av einer, lukker seg litt nå. Er den i en fase? Fast og noe rustikke tanniner, mørk kjølig frukt, skogsbær, bjørnebær, tørr og frisk. Klassisk Cornas, men trenger mer tid. 87
1996 Ch. Beaucastel CdP
Garnet rød, noe oransje kant. Moden aroma, men også her noe lukket. Sagflis, hest, blod og brent pepper. Rund og sødmefull frukt i munnen med snille tanniner. 86
1996 Jaboulet Hermitage La Chapelle
Garnet rød, svært medisinal duft, jod, noe smør. Fast, fyldig, ren frukt, litt vanskelig å få tak i men aner bjørnebær og noe mineraler. Grei lengde, men mangler noe kompleksitet og trøkk. Imponerer egentlig ikke. 83
2000 Côte-Rotie Champin le Seigneur, Dom. Gerin
Dyp rød med blårød kant. Massevis av aromaer som treffer nesen. Lakris, viltblod, bjørnebær, eik og krydder. Fyldig, intens, konsentrert og kompleks. Kompleks, voldsom og svær. Smaker slik en Côte-Rotie skal: overdådig, litt vulgær, men fy søren så deilig. 88
1998 - Pago de Carraovejas Crianza, Ribera del Duero
Her er det ikke mulig å kjenne noe annet enn eiken. Smør og popcorn på duft. Sjokolade, vanilje, og karamell i munnen. Uhyre klønete. 70

Rhône-flighten fikk følge av reinsdyr, kantareller, glasert løk og en fantastisk sjy.

En herlig smaking i trivelig selskap. Jeg er imponert over hvor ungdommelig de eldre Bordeaux-vinene fremsto. Echezeaux'en fra Burgund var uhyre flott, og Rhône representerer for meg verdens beste syrah selv om kveldens viner kanskje ikke viser frem det aller ypperste.
Vive la France!

fredag 14. august 2009

Fritz's fruktige friskus

Lyst på en rimelig friskus av en riesling en kveld? Da skal du løpe til Vinmonopolet og bestille deg Fritz's Riesling 2008 (#58799 - kr. 124,90). Den ligger i bestillingsutvalget og akkurat nå er den ikke å se i noen butikker, men bestiller du har du den i neste uke. Finnes også på tre-liter, men flasken er best!
Denne rieslingen er laget av Fritz Hasselbach hos Weingut Gunderloch i samarbeid med den norske importøren Best Buys. Fritz, som omtales som livsnyter og Harleyentusiast, har skapt en vin spesielt for det norske markedet. Et marked som forøvrig nærmest flommer over av gode, tørre rieslinger til en ikke altfor dyr penge. Druene til Fritz vokser i Rheinessen i Tyskland og de er høstet med rimelig høyt sukkernivå (spätlese-nivå for de innvidde). Den oppnår dermed en alkoholprosent på 12, 5 % og oppfattes som tørr til tross for sukkerinnhold på 13 gram/liter. (Det høres mye ut, kan det være skrivefeil i opplysningene mine?)

Vinen dufter av epler med hint av fersken og hvit pepper. Den er svært fruktig, smaker av syrlige epler og rips og har i tillegg et noe tropisk preg. God syre og lengde. Jeg testet Fritz's til reker med stort hell (Høres ut som den ble testet til en gjeng heldige reker, men det er altså kombinasjonen reke-vin som omtales). Den friske syren gjør det som sitron ellers gjør til reker, nemlig frisker opp smaksbildet. Det liker vi. Den lille sødmen i vinen utfyller rekenes saltaktige smak. Det er ikke bare Calle som kan lage god riesling...

onsdag 12. august 2009

Med nese for vin


Med nesen ned en tom flaske Clos de la Coulee de Serrant fra Nicolas Joly vurderer Basseten Bacchus om vinen virkelig er oksidert eller om det bare er Joly sin stil.

mandag 10. august 2009

Bad og bobler


Det er ikke mye som slår kombinasjonen champagne, boblebad, ei god venninne og havutsikt. Lørdag kveld var alle ingredienser på plass og gode minner ble skapt. (Gode tanker sendes til deg, Elisabeth)

Lørdag var en travel dag, med melking av 50 kyr både morgen og kveld og Kristin på Husaby- Festival mellom fjøsstellene. Det var en god følelse å endelig se dagen forsvinne og bli til kveld med et glass champagne i hånden. Kveldens utvalgte var Tarlant Brut Zero til den latterlig lave prisen 259.90. Dette er en non-malo, zero dosage champagne. (Juhu, hvor vi liker fagbetegnelser i dag.) Altså en vin som ikke har gjenomgått malolaktisk gjæring (malo) som omdanner skarp eplesyre til mild melkesyre, og som ikke har noe tilsatt sukker i vinen man topper opp den ferdige musserende vinen med under degorgement (juhu igjen, - altså fjerning av bunnfall før den endelige korken settes i). Smaksnotatet ble sirlig notert på et hendig kaffefilter i mangel på papir. Lekker nese med duft av sitron, lime og ristet brød. Frisk og syrlig vin med smak av knallgrønne, knasende og syrlige epler. Lang ettersmak med nesten florpreget finish som i knusktørr sherry. En fantastisk boblebad-vin som frisker opp og lesker strupen mens det varme vannet gjør kroppen behagelig avslappet (Eller var det champagnen?). Finnes også på magnumflaske for ekstra lange badeøkter.

torsdag 6. august 2009

Kom til Kristin på Husaby 6.-9. august

I dag starter kulturfestivalen Kristin på Husaby i Skaun. Festivalen byr på et kulturelt program som favner vidt. Fra rockeren Ronni Le Tekrø til forfatter Anne-Karin Elstad og blueskongen Reidar Larsen (han omtales ofte som ukronet blueskonge, men vi kan jo alltids gi han en ekte kongetittel her på bloggen). I tillegg er det marked med flotte håndtverksprodukter (ordentlige saker, ikke noe juggel og skrammel). Alt finner sted på forskjellige steder i Skaun Kommune. Festivalprogrammet finner du her. Velkommen!

Bilder fra markedet i fjor.











tirsdag 4. august 2009

Karaffel fra IKEA

En runde på Ikea kan være en prøvelse for de fleste, men av og til plukker man opp noe nyttig på runden. Og da mener jeg noe som virkelig er nyttig. Ikke noe som man tror er nyttig, men som havner i skuffen sammen med alt det andre man har kjøpt før i den tro at det er uunnværlig. I går fant jeg en karaffel til 129 kroner. Den fikk bli med hjem. To eksemplarer fikk være med faktisk. For en god karaffel er alltid nyttig å ha, enten den skal brukes til blindprøving, lufting eller til gamle viner. Jeg er en karaffeltilhenger.
Soda heter karaffelen. (Undres på hvorfor? Er det noen som har soda på karaffel? Finnes soda egentlig lenger?) Den er pent utformet i glass som ikke veier noenting, med stor bunn og smal hals. Kommer med praktisk trakt og sil for den som ikke kan dekantere med stødig hånd. Nyttig hvis du har en smuldrete kork som ikke skal være med i glasset. Verdt en anbefaling synes nå jeg selv om jeg ikke har prøvd den med vin ennå. Skulle den ikke virke får jeg dementere siden.

mandag 3. august 2009

Det Gode Liv - nytt nummer!




Nytt nummer av Det Gode Liv er nå i salg. Vinanbefalingene fra meg denne gangen inkluderer bl.a. en deilig sherry til spekemat og en superduper vin fra Languedoc signert ekteparet Bowen.

lørdag 1. august 2009

Grillebår!


På hytta har vi grillebår. Svært praktisk når man skal flytte med seg grillen rundt på terrassen.