søndag 31. mai 2009

Pinseviner

Strevsom pinsehelg i år. Med sykemeldt mann og uerfaren avløser har det blitt lange fjøsøkter på meg. Man får holde seg frisk hvis man er bonde er jeg redd. Men det har blitt noen gode viner å smake også. Lunsj på Pinseaften besto av spekemat. Både norsk skinke og salami plukket med hjem fra Fabriano i Italia. Måltidet fikk følge av Domaine du Tariquet Le Rose 2008 (#44104 -kr.99,90 ). Vinen har tuttifrutti aroma, ikke særlig kompleks, men sjarmerende. Relativt tørr, men beveger seg mot halvtørr. Medium fyldig, ok syre, smak av stikkelsbær og lollipop. Middels lengde. Grei rosevin som gjerne kunne hatt hakket bedre syre og noe mer eleganse. Likevel en god ”tørsteslukker” i varmen.

Pinseaften er bålbrenning og grilling her i Trøndelag. Vårt pinsebål er i ei grøft i veikanten med god utsikt til hovedveien og jordet der solen skinner. Grøfte ligger i skyggen. Hvis det skinner igjennom en viss sarkasme her så er det helt riktig. Grøfta vår er nok ikke det vakreste sted på jord, men lange tradisjoner er det vanskelig å gjøre noe med. Det har jo sin sjarm også. Grillmaten var flintsteik, grillskiver og pølse. Ikke noe fancy, maten er tradisjonell på pinseaften den også. Australsk vin passer godt til grilling. Denne gangen var det Airlie Bank Shiraz 2008 (#80134 -kr.123, 70) fra Yarra Valley. Ikke noe smaksnotat ble nedtegnet, men vinen var fyldig og fruktig, pent eiket og ikke så søtladen som mange andre australske shirazer. God grillvin.

Høydepunktet på vinsiden sitter jeg med i glasset nå. Girardin Pommard Vieilles Vignes 2005 (#50467 –kr.290,50) er rød, fra Burgund og selvfølgelig er det pinot noir. Intens rubinrød farge, dyp til å være burgunder. Fantastisk nese med moreller, bringebær, tobakk, fat og krydder. Fyldig vin med frisk syrlighet og kjølig frukt i munnen. Lang, fast ettersmak. Nydelig vin, og bestilling på et par flasker til kjelleren er allerede sendt. Partiet med Girardin Pommard Vieilles Vignes 2005 er nå utsolgt fra importøren, men noen flasker finnes i skrivende stund på en rekke polbutikker rundt om i landet. Vinen skal nytes til hjemmelaget pizza. Tradisjonell den også, med kjøttdeig av høglandsfe, løk, ananas, samt rester av gårsdagens flintsteik.

torsdag 28. mai 2009

God chilensk pinot noir

Tiden fyker avgårde i rasende fart. Jeg har trøbbel med å konsentrere meg. All reisingen den siste tiden gjør at jeg har litt problemer med å lande ordentlig. Alle tingene jeg burde ha gjort henger over meg slik at jeg ikke får gjort noenting i det hele tatt. Men nå er det bare en uke i Frankrike igjen så går jeg en roligere tid i møte. Det vil si, rolig blir det nok ikke for en bonde om sommeren, men jeg skal ihvertfall være hjemme. Ikke at jeg klager på reisinga. Jeg elsker det. Masse herlige mennesker, nye kulturer, mange flotte opplevelser og en hel del interessante viner gir uvurderlige erfaringer for meg både som menneske og på det faglige området. Men det er aldri så travelt at vi ikke kan kose oss med litt god mat og vin. Forleden var maten tydelig inspirert av mine siste reiser her hjemme. Kalkunfilet ble grillet i ovnen, og ved siden av vanket det en gresk salat med tomat, løk og olivenolje. En liten smak av pasta med trøfler som jeg kjøpte med fra Marche ble det også. Litt skuffende akkurat det siste, for jeg tror de må ha vært svært så sparsommelige med trøflene. Vinen kom fra Chile, og var en gledelig overraskelse. Santa Helena Seleccion del Directorio Pinot Noir 2006 (#58169) kommer fra Casablanca, og jeg gledet meg til å smake pinot noir fra dette området. Men vinen bød på utypiske aromaer for en pinot noir. Det kunne nok anes noe jordbær og bringebær, men nesen var dominert av eik og et urte-eukalyptuspreg. "Huffda" tenkte jeg, mens jeg stålsatte meg mot tørre tretanniner i munnen. De kom aldri. Vinen var rund og snill i munnen, intens bringebærpreg og søtlig fruktighet uten at det blir for søtt. Joda, den har markant fatpreg, men det er ikke skjemmende og vinen fremstår som vellaget. Vinen har godt av litt luft, og blir bare mer og mer innsmigrende utover i måltidet. Et godt kjøp fra Chile til 150 kroner.

lørdag 23. mai 2009

Hellas - mer enn Retsina

Ah, hvor deilig det er å komme hjem. Siden 7. mai har jeg vært i Frankrike, Italia og Hellas og hodet er så fullt av gode opplevelser at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg tror vi starter med Hellas, og Vest-Peloponnes. Jeg kom hjem sent i går kveld etter to svært intense dager med smakinger av viner laget av druer som ikke er dagligdagse. Rundt 300 druesorter med vanskelige navn finnes i Hellas. Assyrtiko med sine syrlige hvite viner, innsmigrende røde av aghiorghitiko, aromatisk moscophilero, som for øvrig høres ut som en sykdom som overføres av mygg. "Hva feiler det Dem da? Nja, jeg tror jeg har fått moscophilero etter et besøk i Hellas..." Vel, tilbake til druene: Enkel, men forfriskende hvitvin av Rhoditis, kraftigere hvitviner av Robola (som også høres ut som en skummel sykdom når jeg tenker på det). Mavrodaphne er mest kjent for søte dessertviner, men benyttes også i spennende røde viner. Vi startet besøket med en minimesse der 15 produsenter viste sine viner. Mye godt, mye med middels kvalitet og noe som ikke kan kalles annet enn dårlig. Godbiten var søt Mavrodaphne of Patras Gran Reserve fra produsenten Clauss i 1979 årgang. Intens og søt, med kompleks og lang ettersmak av tørket frukt og nøtter.
Lunsjene på reisen var altfor lange, og vi ble derfor alltid liggende etter skjema. Neste stopp var besøk i en vinmark på 900 moh (bildet over) og omvisning og smaking i vinkjelleren hos Antonopoulos. Etter en lengre busstur og et lynkjapt skift på hotellet var det middag og smaking med den greske Master of Wine Konstantinos Lazarakis. Middagen var langtekkelig strakte seg utover kvelden, og da desserten kom på bordet var klokka kvart over tolv.

Morgenen etter var det godt med en liten dukkert i havet før dagen startet. Med en temperatur på 16-17 grader var det oppkvikkende nok til å ta fatt på mer busskjøring. Vi skulle til Mercouri Estate. Et vakkert sted med nydelige viner. Et navn verdt å merke seg. Nok en lunsj med tilhørende smaking presentert av vår utmerkede greske MW ga oss innblikk i flere spennende druesorter og vintyper fra den vestlige delen av det greske fastlandet. Vi avsluttet vår reise i Olympia denne dagen. Dette stedet er praktfullt, både historiske og kulturelt sett. Man innser virkelig hvor liten og ubetydelig man egentlig er idet historien omfavner oss i all sin storhet.

Vi kjører inn i den greske solnedgangen med kurs for vår siste middag og gresk musikk. En virkelig lærerik reise.

onsdag 20. mai 2009

Matkatastrofe i Grekenland

Ankom Hellas i går kveld, og ventet i en lang stund på flyplassen på bussen som skal ta gruppen til hotellet. Vi skulle stoppe for middag på veien. Turen skulle ta omlag 1,5 time og etter 2,5 timer og ingen middag å se ble vi litt urolige. Omsider var vi framme og en trivelig restaurant i sjøkanten ønsket oss velkommen. Det gjorde også vår vert, en eldre greker som kalte seg for gåsemor. Hmm, suspekt, meget suspekt spør du meg. Vi fikk et glass hvitvin laget av den lokale druesorten lagorthi fra en vinmark rett borti fjellsiden der. Den var god og frisk og minnet litt om trebbiano. Måltidet var en katastrofe. Forretten var bra. Salat med nydelige tomater og grønnsaker, og blekksprut (calamari). Resten var ille. Først en ihjelkokt torskelignende sak som ikke smakte stort. Deretter en sverdfisk som var så overstekt at det var som å tygge skumgummi gjennomtrukket med fett og tran. Det hele ble rundet av med en kremdessert der kremen hadde blitt sur. Sukk, dette lover ikke så godt. Vinene var heller ikke noe særlig. Av de syv vi prøvde var det bare et par som gikk an. Den beste var Tetramythos 2008 som hadde eksellent syre og smak av sitrus og stikkelsbær. Vår venn, gåsemor, formante oss om å være forsiktig med maten her i Hellas. Ellers kom vi til å legge på oss to kilo på disse dagene. Ingen apettittvekkende komentar spør du meg. Men hvis maten fortsetter på dette viset blir kiloene ingen problem. Det blir en spennende dag i dag.

mandag 18. mai 2009

Hjem og så på tur igjen

Kom hjem fra Italia i går kveld. Med en flaske knust i kofferten var det bare å fylle vaskemaskinen med en gang. Nå er kofferten pakket på ny, for i morgen bærer det avsted til Hellas. Et interessant program og smakinger av gresk vin venter. Beklager sløv oppdatering av bloggen for tiden. Bildet viser vinbedømming i Italia før helgen.

torsdag 14. mai 2009

Til topps i Marche

Her sitter jeg og smaker vin i Marche, Italia. Jeg er på Selezione Nazionale Vini da Pesce 2009 og bedømmer viner på harde livet. Jeg ankom Ancona på tirsdag, og hadde en suveren dag alene før resten av gruppen kom. Vi bor på hotellet Monteconero, et gammelt kloster med en fantastisk beliggenhet på femhundre meters høyde med utsikt til Adriaterhavet. En tur innom hjemmesiden anbefales. Første dagen gikk jeg en lang tur på en gammel sti fra hotellet og ned mot havet. Nydelig utsikt, og god trim. Spesielt hjemturen som var bratt og svingete og lang.

Gårsdagen gikk turen til den lokale stranden i Sirolo før vi begynte det offisielle programmet på ettermiddagen. Stranden bød på asurblått vann omkranset av hvite fjell og hvite bygninger med blå dører og vinduer. En liten strand med få mennesker, nesten som å ha sin egen private lille plett. Vannet var dog noe kaldt. Ettermidagen bød på mye italiensk snakk. Italienerne snakker mye, men sier ikke så mye likevel. Mange ord for å uttrykke lite. Men sjarmerende er det. Så var det å ta fatt på første runde med vinbedømming. Jeg er i jury nr. 2, som består av to journalister og fem ønologer. Vi prøver 33 viner fordelt på to sesjoner med 30 minutters pause mellom. Alt er veldig stilig. Vi sitter på hver vår pult som til eksamen. Fem rader med syv på hver rad. Hver rekke har egen sommelier (vinkelner) Sommelierene presenterer vinflaskene som er kledd i sorte sekker med nummer på. Alle viner prøves blindt. Vi har fire minutter på hver vin før neste vin kommer. Da skal vi fylle ut poengskjema og regne sammen sluttsummen. Det er ganske heftig tempo, men det går greit. Vi prøvde 33 viner i går, og startet i dag morges med nok en sesjon av 33 viner. Nå har vi hatt lunsj, og en times fritid før det er på'n igjen. 33 viner i full fart. Håper på noe riktig godt denne gangen. Det er langt mellom de virkelig store godbitene foreløpig.

mandag 11. mai 2009

Kjærligheten blomstrer i Paris

Denne helga ble tilbragt i Paris med min kjære. Vi har nå vært gift i utrolige 10 år og det ble feiret med romantisk middagscruise på Seinen, spasertur på Montmartre og besøk på naturhistorisk museum hvor vi tittet på gamle skjelletter fra Tyrannusaurus rex, blåhval, diverse dyr og mennesker. God mat og god vin ble det selvfølgelig, sammen med den gode samtalen over bordet. En minneverdig og romantisk helg.

onsdag 6. mai 2009

Vidigal og mangokylling med chili

Tidligere fikk jeg en oppfordring fra bloggen Villmarkstausa om å prøve hennes oppskrift på Mangokylling med Chili sammen med vinen Vidigal. Oppskriften hørtes spennende ut så dette fikk jeg lyst til å gjøre. Oppskriften er altså kort fortalt strimlet kyllingfilet i en saus av fløte, mangochutney, paprika, rødløk og chili. En rett jeg likte veldig godt, god balanse mellom sterkt, søtt og fedme til nøytral og mager kylling. Etter vår reise til India i januar (se uttalige blogginnlegg januar 2009) med to ukers intenst og til tider ufrivillig inntak av kylling har ikke familien helt fått den store lysten på kylling enda, men dette smakte virkelig godt. Vinfølget til denne retten var billigvinen Vidigal 2005 til kr. 89,90. Dette er en portugiser laget av 70 % tinta roriz, 15 % tinta miuda og 15 % camarate. Vinen har fiolettrød farge og et ungdommelig utseende. Ren fruktighet og smak av kirsebær, skogsbær og moreller med innslag av fat. Fruktdreven og sødmefull vin, rund men med ok struktur. Godt kjøp. Matretten er i utgangspunktet ikke så lett å sette vin til, og en dyr og fiiin vin vil være bortkastede penger. Men Vidigal 2005 klarer brasene godt. Vinen tar igjen mangosmaken og den sødmefulle fruktigheten svaler det sterke chilikrydderet. Hverken vin eller mat overdøver hverandre.
En fin-fin mat og vin anbefaling fra Villmarkstausa!

mandag 4. mai 2009

Herlig Pinot Noir fra New Zealand

Jeg er i det eksklusive hjørnet for tiden og vinene drukket i det siste har alle krøpet godt over 200 kroner. Men deilig er det. Helgens beste røde var Seresin Leah Pinot Noir 2006 (#49769 – Kr. 224,-) fra New Zealand. Ren, intens, typeriktig og tydelig pinot på nesen. Duften smyger seg inn i neseborene og beveger seg opp til, ja vil nesten si sjelen. Pinot noir har en tendens til å påvirke det sjelelige aspektet av smakssansene hvis det da eksisterer noe slik. Bringebær, appelsinskall, hint av vanilje, moreller og jordbær av den typen som ligger solvarme på jorden kommer tilslutt. Frisk, saftig og kraftig vin i munnen. Kompleks, med smak av jordbær, fat og kjølige røde frukter og bær. Mineralsk underkarakter, små dråper av mandarin, jern og blod, lang ettersmak og behagelig varmende alkohol. Dette er en skikkelig god pinot fra New Zealand, og en vin som setter spor (neida, jeg snakker ikke om rødvinsflekker). Eller håndavtrykk hvis vi lar oss inspirere av etiketten.

lørdag 2. mai 2009

Hyllest til våren

Nå er den endelig her. Våren. Snøen tiner, det drypper fra taket, hestehov lyser gult rundt fjøsveggen. Grønne spirer titter opp på enga. Min lille ammekubesetning av skotsk høglandsfe vil snart bestemme seg for at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, og stikke av. Det er alltid et sikkert vårtegn når skottene begynner å røre på seg etter vinteren. Flere sikre vårtegn er møkkjelleren som er sprengfull av en livgivende, unevnelig substans. Siloen er nesten tom, og bortimot alle rundballene er blitt tygd opptil flere ganger, fordøyd før det også sluttet seg til resten av det unevnelige i kjelleren. Dagene går med til vårrengjøring og forberedelser til alle reisene jeg skal ut på i mai. Først en weekend i Paris neste uke, deretter Italia, Hellas og muligens Frankrike til slutt. Det blir en travel vår fornemmer jeg. I glasset er det fortsatt østerriksk hvitvin som gjelder. Senftenberger Riesling "Steilheit" 2007 fra Proidl er imponerende. Intens og fruktig aroma med fersken, eple, mineraler og lime, noe vi også finner igjen på smak. Tørr og frisk vin er middels fyldig og smaker langt innover i munnen. Noe sødme i anslaget men går raskt over til en lang og syrlig ettersmak. Denne friskusen ble drukket til salat med masse godt oppi; bladsalat, skinke, parmesan, gåselever, ananas og røde bønner. Litt spent på kombinasjonen med gåselever, der det vanligvis er å foretrekke en søtere vin enn denne. Men, syren frisker opp den fete leveren, den har mye smak og jeg savner ikke mer sødme i vinen. Skål for våren og skål for Proidl!