tirsdag 28. april 2009

Dårlig trekk av Chess

Nationen melder at Sp-velgere føler seg mobil-lurt. Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse mobilselskapet Chess har utført der fem prosent føler seg lurt av mobile tjenester, og at Sp-velgerne er de som er mest negative. 1 av 10 Sp-velgere føler de har blitt lurt. Markedssjef i Chess, Jarle Alvær spekulerer i hvorfor: "Mobiltelefonen er fremdeles et litt urbant leketøy" sier han og fortsetter: "Sp-velgere er kanskje ikke like vant med å styre med mobiltelefoner eller å gjøre seg kjent med alle slags mobiltjenester. Da er det lettere å snuble i en fallgrop når man bestiller tjenester fra kommersielle aktører."

Ja, ja. Sjelden har vi hørt en mer fordomsfull uttalelse om bygdemennesker og stigmatisering av et partis velgere. Senterpartivelgere er ikke sidrumpa tullinger med skylapper for framtida og utvikling. Faktisk er det mange Sp-velgere i byene også. Forskjellen på Sp-ere og mange andre velgere er at de kan tenke og vurdere, og ikke la seg styre av tanketomt og meningsløst innhold som mobilselskapene spyr ut. Bygdene er fulle av folk med pågangsmot, nye tanker og en urban livsstil - samtidig som det er mulig å nyte natur, dyreliv og roen et stykke unna eksos og byjag. Mobilen kan brukes til å styre melkeroboten eller brannvarslingsanlegget. Vi lar oss villig underholde av duppeditter her på bygda også, men vi ønsker kvalitet på innholdet. De nyttige og gode tjenestene er vel neppe de man føler seg lurt av.

Med dette nedlatende utsagnet har Chess stilt seg sjakk matt for mobilbrukere i distriktet. På tide med en reality-check kanskje?

mandag 27. april 2009

Sol og vin

Denne helga bød på deilig solskinn, dugnadsarbeid i Skjærereiret og gode viner.

Fredagskvelden bød på to lekre viner, begge slippes som nyheter i mai. Jeg laget pai, en Quiche med bacon, paprika, ost og egg. Ikke så lett med vin. En grønn salat ved siden av gjorde ikke saken bedre. Kveldens hvite vin var glimrende følge. Proidl Riesling vom Urgestein 2007 Seftenberger Pfeningberg (#58384 - ca. kr. 270) Senftenberger er byen, Pfeningberg er navnet på vinmarken og vi befinner oss i Kremstal i Østerrike. Langt og vanskelig navn, mulig jeg også har rotet til rekkefølgen på ordene i farten denne morgenen, men innholdet var nydelig. Mineralsk duft med melon og pære som framtredende. Frisk og syrlig, fet i munnen, stram, flott riesling med mineralsk underpreg og fersken og grapefrukt i munnen. Lang ettersmak og pent integrert 14 % alkohol. Etter to dager i åpnet flaske er den fortsatt flott. Denne vinen forteller meg hvrfor jeg liker østerrisks riesling bedre enn tysk. Strammere og slankere.
Rødvinen var ingen god partner til maten, men du verden hvor godt den smakte som dessert.
Le Roc des Anges Carignan de 1903 (#51447 - kr 249,-)Druen er carignan fra gamle vinstokker plantet i 1903. Årgangen er 2006. Tett, blåfiolett farge. Vaniljearoma dekker noe, men så får vi jordmineraler, mint, røyk, moreller, en konsentrert aroma midt opp i nesen. Fyldig i munnen, fruktig men mer mot tung og bærsødmefull enn ung fruktighet. Konsentrert og noe voldsom, men vellaget. Bløte, modne tanniner. Noe for eikedominert, men det er ikke skjemmende og vil muligens gå inn ved alder. Skikkelig kraftbombe jeg vil prøve til rype ved en senere anledning. Sødmefull og smaksrik, uten harde tanniner.
Søndag var det dugnad i Skjærereiret, som er det
eminente navnet på mamma sin hytte på Skjæret. Nå begynner det å bli fint rundt den relativt nybygde hytta, og jeg gleder meg til spa-bad med utsikt over fjorden senere i sommer. Gjerne med et glass champagne i hånden. Bildet er førøvrig tatt i jula 2007.

fredag 24. april 2009

Liker ikke polansatte topp-vinene?

Vinmonopolet har den siste uka gjennomført nyhetsprøvinger for ansatte og presse på forskjellige steder i landet. Messen gjestet Trondheim på onsdag. Trondheim Spektrum fungerte godt, og det var god plass til å snakke med de femti importørene som velvillig skjenket fra sine flasker. Med omlag femti polansatte påmeldt på de seks timene messen varte ble det unektelig en del dødtid for importørene. Dette er kostbart for de, og håpet er at de polansatte får utbytte av prøvingen, noe som igjen er positivt for kundene. Vinene som ble vist fram var i mange tilfeller kjedelige. polet forlangte gamle slagere i ny årgang og nye merker i basislista. Viner som faktisk fysisk befinner seg i den enkelte polbutikk rundt om i landet. Jeg synes det er positivt at polansatte vet hvordan vinene i butikken smaker, men hvorfor lager man en stor messe for det? Kan de ikke bare få et større smakebudsjett i egen butikk, og pålegges å smake årgangsendringer og nye merker? Så kan slike messer brukes til å dyrke frem større kunnskaper hos polet. Importørene sitter inne med mye kunnskap om sine viner og produsenter og med viner mange bare kan drømme om å få smake. Hvorfor velger enkelte da å smake på de viner som er tilgjengelig i egen butikk og ikke godbitene? Viner som man ikke får smake på til vanlig og som i mange tilfeller ikke det selges nok av på et gjenomsnittspol til at det er interessant å ta inn på lokale lister. De fleste importørene hadde ikke med de beste vinene sine, og i de tilfellene der de hadde det ble ikke flaskene alltid åpnet. Det var ingen interesse for å smake disse. Men hvis en spennende flaske først ble åpnet strømmet de andre importørene til for å smake. Det er betryggende å se at interessen for gode viner er stor hos importørene. Desto mer skuffende er det å se polets fotfolk traske forbi Chassagne-Montrachet fra Ramonet uten å blunke.

søndag 19. april 2009

Varmt vs kjølig klima

På fredag holdt jeg et vinkurs på Ørlandet. En vinklubb med 15 års fartstid ønsket å høre mer om aromahjulet. Aromahjul ble velvillig levert av In Vino Veritas , som er forhandler av aromahjul og vinkursarrangør. Jeg valgte åtte viner denne kvelden fra fire forskjellige druer. To viner med den samme druen men fra henholdsvis kjølig og varmt klima. Da kunne vi lukte og smake hvor stor forskjell det er på samme drue når de dyrkes i forskjellige områder og klimasoner. Smaksnotater ikke notert, så notatene nedenfor er kun etter husken.

Vi begynte med to hvite viner av sauvignon blanc.
# 3141 - Dagueneau Poilly-Fume 2007 Pris: Kr. 139,90 - frisk og mineralsk Loire-vin med typeriktig flintpreg og stikkelsbær. Syrlig og frisk. Dette er en av mine favoritter. Den er elegant og en god matvin og en herlig terrassefavoritt på sommeren. Viser tydelig hvor den kommer fra, og en fornemmer at druene vokser i et klima uten de store hetebølgene.
# 10367 - Isabelo Sauvignon Blanc Fairtrade 2007 Pris: Kr. 99,60 er fra Sør-Afrika, og oste asparges. En liten dunst av svovel ga den også fra seg. Dette er en Fairtrade-vin. Det får den pluss for, men god er den ikke. Mer sukker og mindre syreinnhold viste også hvordan sauvignon blanc kan oppføre seg i varmen.

Så var det klart for verdenskjendisen Chardonnay. En drue som jeg egentlig finner ganske anonym.
# 30839 - La Chablisienne Petit Chablis Vibrant 2007 Pris: Kr. 139,90 - Denne petit chablis fikk representere kjølig klima. En god vin til god pris det her, med sitrus og eple som dominerende aromaer, med underpreg av kalkmineraler og våte steiner. Lang lengde og elegant finish.
# 2866 – Santa Carolina Chardonnay 2007 Pris: Kr. 92,50 - Hva skal man si? honning, aprikos, fersken, tropisk, vanilje, malt og smør. Ganske typiske aromaer for oversjøiske chardonnayer. Enormt stor forskjell på disse to vinene av samme drua. Prøv selv så får du se.

Nok en verdenskjendis sto for tur. Vi var over på røde viner og kong Cabernet sauvignon.
# 10421 – Milfort 2007 Pris: Kr.99,90 - en enkel Bordeauxvin med 80 % cabernet, 16 % merlot og 4 % cabernet franc. Aromaer her var typisk nok solbær, men også et svært jordlig preg. Denne billigbordeauxen var ikke spesielt god. Grønne tanniner og smak av grønn paprika tyder på druer uten tilstrekkelig modning. Styr unna.
# 6523 – Santa Rita Cabernet Sauvignon Reserva 2007 Pris: Kr. 134,90 - Denne er fra Chile, og er intenst solbærduftende. Skikkelig overmoden solbær. Rund og fyldig i munnen, bløte tanniner, med et markant eikepreg som faktisk ikke dominerer den søte og konsentrerte frukten. God vin, ihvertfall etter chilenske begreper (fyldig, smaksrik, masse av alt= god kvalitet) Lett å like.
Stor forskjell på disse vinene, men tydelig cabernet sauvignon i begge.

Siste par ut denne kvelden var Syrah/shiraz.
# 31337 – Domaine d’Andezon 2006 Pris: Kr. 139,90 - Her er vi i sør-Rhone med en Cotes du Rhone vin, men druen er 100 % syrah. Her må jeg si jeg var noe skuffet. Jeg kjenner denne vinen godt fra før, og her har vi med en litt for gammel utgave å gjøre. Mulig den har vært lagret for varmt. Noe emmen fruktkarakter, duft av silosyre og intet kjølig fruktpreg. Joda, det er sør-Rhone og ikke nord-Rhone men den bør ha et mer pepper-bjørnebær preg enn denne flasken ga.
# 10500 – Lizzard of Oz 2006 - Kr. 99,90 - En av de få australske vinene i 100-kroners klassen jeg synes godt om. SSpesielt til ukompliserte grillmåltider om sommeren. Typeriktig australsk shiraz, med sødmefulle bjørnebær, sjokolade, søte moreller og vanilje i både nese og smak. Absulutt ingen avansert vin, men god likevel.
Siste serie viste nok ikke tydelig forskjellen på syrah/shiraz fra kjølig og varmt klima, men den kompott-lignende stilen på oversjøisk kom fram.

En generell konklusjon er at vin er best i kjølige klimasoner. Noen som er mer bekymret for klimaendringene nå?

lørdag 18. april 2009

Tissetrengt?

Et blinkskudd av en som hadde svært trengende behov i Chile. (Jada, han vanner egentlig plenen...)

torsdag 16. april 2009

På restaurant med far

Denne artikkelen har stått på trykk i Nationen, men fordi Credo er et slikt fantastisk spisested legger jeg den her også.
-----
”Credo? Er det et slikt sted der du må kjøpe deg ei pølse etterpå fordi du ikke er mett?”
Det er min far som spør. Jeg har invitert ham med på Restaurant Credo i Trondheim. Vi skal ha en helaften med fem retter og gode viner. Min far har nærmere førti år bak seg i Vinmonopolet og mat og vin er en av hans store interesser. Men mat skal også gjøre deg mett mener han. En matrett der tilbehøret er ei grønn ert og ei teskje med potetpuré er ikke noe for et realt mannfolk.
Vi setter oss til bords, og får champagne i glassene før vi begynner på de små appetittvekkerne før forretten. Et lite blåskjell med fennikel ligger på ei skje. Min far skuler på meg gjennom brillene, og jeg fornemmer at han tenker på pølsebua han skal innom senere på kvelden.
Coffele Soave Classico 2007 er første hvitvin ut. En frisk og sitruspreget vin fra Nord-Italia som dufter av blomster og mandler. Til denne vinen kom det sjøkreps fra Hitra, servert med blomkålpuré og pepperrotmousse. Bittert og søtt på samme tid. En vanskelig rett å sette vin til, men dette var en brukbar kombinasjon. Viner fra Coffele er gode kjøp.
Et stykke ovnsbakt lyr omkranset av sjalottløk, gulrot, artisjokk og smørsaus settes foran oss. Mange forskjellige smaker i denne retten men den østerrikske hvitvinen Weinrieder Poysdorfer Bockgärten II Riesling 2004 klarer brasene. En nydelig restsødme, flott friskhet og avdempet petroleumskarakter (som man ofte finner i riesling) gjør denne vinen til et funn.
Rødvinen ble kveldens høydepunkt. Toppvinen fra Jean-Luc Colombo, Les Ruchets Cornas 1997 var fløyelsmyk og moden. Duft av marsipan, lær og stall, akkurat som det skal gjøre av en Cornas med noen år på baken (hvor nå det er på en vin). Til vinen ble det servert økologisk kalv fra Melhus. Kalvfileten var mør med fintrevlet struktur. Cornas er gjerne tanninrik og kantete i sin ungdom, men denne 12 år gamle vinen smelter sammen med kjøttet.
Vi hadde mer godt i vente, og tanken på pølseboden skyves lenger og lenger unna. Tre milde oster dukket opp sammen med brød fullstappet av rosiner, fiken og annen tørket frukt. Cornas’en fortsatte å imponere til osten. Vi fikk også et glass Pelissero Barbera d'Alba 2006. God vin dette også, men for mye eikesmak etter min mening. Eiken konkurrerte med frukten i vinen og overdøvet osten.
Desserten besto av bakt fiken med en frisk yoghurtsorbet, blodappelsingele og sjokolademousse. Denne ble fulgt av Recioto di Soave ”Le Sponde” 2006, også denne signert Coffele. En søt og fyldig hvitvin laget av tørkede garganegadruer som smaker av aprikos, tørket frukt og honning.
Vi vakler ut i den kalde Trondheimslufta, mette og glade. Niks pølsebod i dag.

mandag 13. april 2009

Vina Tarapaca Ex Zavala - Smaksnotater fra Chile 2

Endelig har jeg fått somlet meg til å nedtegne de siste smaksnotatene fra Chile. Vina Tarapaca Ex Zavala ble startet i 1874 under navnet Vinas de Rojas etter grunnleggeren, den kjente forretningsmannen Don Francisco de Rojas y Salamanca. Velkjente druesorter fra Frankrike ble importert og plantet ved foten av Andesfjellene. Senere ble vingården overtatt av Antonio Zavala, og byttet navn til Vina Zavala. Men Mr. Zavala hadde uhell i kjærligheten (og kanskje også med advokaten?). Et skillsmisseoppgjør førte til at ekskona overtok gården. Hun på sin side hadde en god advokat, nemlig Don Arturo Alessandri, som også var kjent som "Løven av Tarapacá". For å hedre sin advokat (hedre en advokat... hva gjorde han egentlig med henne denne advokaten?) ble vingården nå hetende Tarapaca Ex Zavala. Det heter den fortsatt, og her er smaksnotatene:

Vi begynte med tre viner fra Misiones de Rengo fra Rapel Valley før vi gikk løs på Tarapaca sine viner.
Misiones del Rengo Reserva Sauvignon Blanc 2008 Duft av kattepiss, tomatstilk, grapefrukt. Frisk, fruktig og neslepreget sauvignon med amak av stikkelsbær. Noe voldsom, ikke så elegant, men god.
Misiones del Rengo Carmenere 2007 Urter, fioler, lyng og røyk på duft. Saftig vin, en del eik, mangler frukt i finish, men grei nok.
Misiones de Rengo Cabernet Sauvignon 2006 Lukket nese, men aner noe røyk og grønn paprika. Faste tanniner, noe grønne, paprika også på smak. Nja...

Så var det Vina Tarapaca Ex Zavala sin tur.
Tarapaca Ex Zavala La Isla 2008 Dette er en Sauvignon Blanc fra Leyda Valley. Lett og elegant, duft og smak av stikkelsbær. I sammenligning med den første sauvignon'en blir den mer elegant, men også noe smaksløs.
Tarapaca Ex Zavala La Cuesta Cabernet Syrah 2007 Soft & fruity, enkelt og greit. Røde bær og eik. Grei nok hvis prisen er ok.
Tarapaca Ex Zavala Gran Reserva Syrah 2007 Chilensk syrah er fortsatt vanskelig å få tak på. Veldig ny verden-stil. Mye eik og saftig bjørnebærfrukt. Solide tanniner. God, men uten særpreg.
Tarapaca Ex Zavala Reserva Carmenere 2008 Svært lite frukt på duft, mer mot tåfis og sur røyk. Smaken er derimot fruktig med solbær, urter og paprika. Ok smak, ikke ok nese.
Tarapaca Ex Zavala Gran Reserva Carmenere 2008 Denne ble svært lukket. Nesten støvete duft. Rund og fyldig munnfølelse med smak av solbær, blåbær og urter. Pent eiket. God.
Tarapaca Ex Zavala Gran Reserva Cabernet Sauvignon 2007 Syntetisk frukt, plastikk og vanilje på duft. Lite frukt innover i munnen. Nesten såpevann. Utflytende, lite konsentrert med sursøt, emmen finish. Nei og nei.
Tarapaca ex Zavala Gran Reserva Etiqueta Negra 2007 Mye er stikkord her. Mye eik, mye alkohol, mye sødmefull frukt. Fast og kraftig vin, men dette blir bare mye uten mening.
Tarapaca ex Zavala Zavala 2007 Aroma av sjokolade, moreller, eik. Bløt og fyldig, mørk frukt og behagelig eikepreg selv om den kanskje er noe dominerende nå. Vil nok gå sammen mer med tiden. Smakingens beste (... og kanskje dyreste?)

Nevnes må også Natura + Plus som vi ikke fikk på smakingen, men derimot servert til middag dagen før. Denne kunne blitt en stor slager i Norge, men er ikke å få tak i enda. Bløt og saftig, pent eiket, mørke bær og god fruktighet. Lang og behagelig ettersmak.


fredag 10. april 2009

Årets første bad (ufrivillig)

Jeg vet ikke om jeg er spesielt uheldig eller bare veldig klønete, men av og til føles det som om det er forutbestemt at jeg skal utsettes for alle disse tingene som er ubehagelig når det skjer men ganske morsomt etterpå. Gårsdagens hendelse er et typisk eksempel. Skjærtorsdag er sjø, blåskjell og sol for meg. Vi bestemte oss for å ta en liten båttur på den kalde Trondheimsfjorden på jakt etter en torsk eller to. Hele familien stablet seg opp i robåten (alle med vest!) og rodde utpå. Alt vel så langt. Torstein dro opp den første torsken. Ingen stor rugg, men fin matfisk. Så kjempet jeg inn en lekker sei som helt ufrivillig måtte ombord i båten. Ingen stor fisk det her heller, men fin stekefisk. Det ble ytterligere to små torskepinner og en liten sei. Storfisken uteble i dag. Kvikklunsj på fjorden i strålende påskesol er ikke å forrakte. Alt så bra ut. Fem fisker er nok til å mette familien Kvernmo (en annen kar mettet mange flere med bare to fisker har jeg hørt... men han hadde brød til...) så vi rodde mot land. Med ungene vel i land var det mor sin tur til å gå ut av båten. En fot ut av båten trygt i sjøkanten, to føtter trygt... men nei. Den andre støvelen hektet seg fast i båtripa, og der lå jeg langflat i sjøen. Slo kneet noe fryktelig mot en stein, for jeg hadde hendene fulle av fisk og kunne ikke ta meg for. Våt, kald og nesten kvalm av smerte i kneet kunne jeg konstatere at jeg nok en gang var utsatt for uhell. Men morsomt må det nok ha sett ut der fruen sprellet, med fisken på vei ut av posen og sjøen som ubarmhjertig kald rullet innover land. Men skjærtorsdag ved fjorden, det ble det. God Påske!

onsdag 8. april 2009

Bytt Bank!

Dyrere kreditt i landbruket skriver Nationen 5. april i år. Til tross for at bankene taper lite eller ingenting på bøndene er renta høy på driftskreditt og landbrukslån. Det er spesielt de lokale sparebankene som flår bøndene, og bøndene, ja de er lojale mot bankene i nærmiljøet. Det har vi også vært, men nå er tolmodigheten oppbrukt. Og vel så det. Vi har på vårt lån i Orkdal Sparebank ei rente på 6,6 % og 6,85 % på driftskreditt. Dette kan i dagens marked kalles for høyt, og vi kontaktet banken for å få satt ned renta. Men banken unnlater å svare. Etter tre uker er nettpostkassen fortsatt tom og alle andre postkasser også. Telefonen ringer heller ikke. Men så, 3. april kom det melding om renteendring ...på innskudd (0,7 %). Men tiden da bøndene måtte stå med lua i handa for å snakke med banken er over, ihvertfall for oss, selv om Orkdalsbanken synes å forvente noe annet. Vi kontaktet Landkreditt Bank, og flytter nå rubbel og bit dit. Rente på Landbrukslån: 4,30. Rente på driftskreditt: 4,70, Innskudd: 1,85 %. Fra før har jeg brukskonto privat, og her er renta 2,3 %. I tillegg er Landkreditt gebyrfri å bruke, både kort og nettbank. Søknader ble sendt over internett og dagen etter var Landkreditt på tråden for å presentere vår nye kunderådgiver og hvordan søkeprosessen foregår. Alle papirer er ettersendt og vi håper alt går i orden. Ja da, det er mye papirer som skal finnes fram. Det er litt styr med å varsle om endrede kontonummer. Men du verden, det lønner seg!

Så derfor, kjære bønder og alle andre. Bytt bank - bytt til Landkreditt!

tirsdag 7. april 2009

Årets første ute-Schilcher

Glem utepilsen - glem duggfriske halvlitere. Det er rosevinen Schilcher som ringer inn våren på Hammerfjeld nå rett før påske. Langmann Schilcher Klassik 2008 (nr. 10218 - kr. 114,-) er mer enn duggfrisk i solveggen. Ja, den er strengt talt egentlig gallesur, men du verden så forfriskende. Vinen er laget av den lokale druesorten blauer wildbacher og bragt til verden av vinhuset Weingut Langmann. Foruten den syrlige stilen smaker denne rosevinen av rips og rabarbra med noen mineralske toner i bakkant. Dette er en ypperlig matvin til f.eks. Cæsarsalat med god og fet olivenolje, til spekemat med skikkelig fettrand eller sammen med en enkel makaronigrateng med skinke som jeg prøvde den til i går. Ei slik flaske bør alltid stå i kjøleskapet om sommeren.

torsdag 2. april 2009

Smaksnotater fra Chile 1 - Vina San Pedro

Her følger en kort oppsummering av smaksnotater fra Chile. Vi begynner med vinene fra Vina San Pedro.

Sideral 2003 (84 % cabernet sauvignon, 10 % merlot, 4 % syrah, 2 % sangiovese)
Aroma av solbær, vanilje, smør. Ekstrahert, fruktig, bløte tanniner, smak av solbær og eik. Blir noe metallisk etterhvert.
Sideral 2004 (75 % cabernet sauvignon, 10 % merlot, 15 % carmenere, cabernet franc, syrah, sangiovese) Mye bedre enn 2003. Fortsatt vanilje og solbær på duft og smak, men også solvarme jordbær. Kjøligere fruktpreg.eiket. faste tanniner, lang lengde.
Altaïr 2003 Noe utviklet aroma, kompleks, blåbærm lær og blomsterlyng. Fast og tørr, middels syre. Synes den er en ørlite tanke volatil og mangler friskhet hele veien ut.
Altaïr 2004 Ung vin, med eikekarakter som dekker noe frukt akkurat nå. Faste tanniner. Smak av bitter sjokolade og skogsbær. Trenger noe tid. Vinmaker bemerker at denne kan ligge i 15 år, men jeg undres på om den har frukt nok til å ligge så lenge. Jeg ville sagt 5-7 år, med høydepunkt om 2-3 år. Men hvem vet?
35 South Rose Laget av 100 % merlot. Duft av bringebær, nesle og tuttifrutti. Frisk, med god fruktighet. Behagelig balansert syre-sødme. Lett krydret smak, med bringebær framtredende. Lett å like. God.
Castillo de Molina cabernet sauvignon 2007 Noe lukket først. Så kommer solbær, vanilje og tyggetobakk. Grei vin. Mangler litt i midtpartiet. Blir et stort hull midt i munnen, med tannin på sidene, frukt foran, og varm alkohol bak. Bedrer seg i glasset, og faller mer på plass. Solbær og eik.
1865 Syrah 2007 Duft av pepper, varm frukt, lakris, røde bær. Fast plommefrukt i munnen, tørr, bitter, eik, eik, eik. Ingenting som minner om syrah igjen tilslutt.
35 South Chardonnay 2008 Grønngul farge, duft av sitrus og svakt av mineraler. Smak av tropiske gule frukter, sitrus og vanilje. En god vin, vellaget, selv om eiken gjerne kan tones noe ned.
Chardonnay 2008 fra Curico Valley (Tankprøve?) Duft av popcorn med smør, bacon, noe tropiske frukter, ananas. Kamufleres av eik.
Castillo de Molina Pinot Noir 2007 Jordbær- og bringebæraroma. God frukt, smak av kirsebær. Pen oversjøisk pinot, men litt kort og enkel.
35 South Wild Ferment Carmenere 2008 Tett, mørk rød farge, urteaktig, skogsbær og lyng. Saftig vin og grei hverdagsvin, men også her er eikepreget uharmonisk.
35 South Bi-Valley (?) 2008 Anonym vin. Solbær og urter, enkel.
Castilla de Molina Merlot 2007 Betagende aroma, skogsbunn, lær, røde bær. Rund vin, krydret, mørkle bær på smak, sjokolade. God vin til kos og grill. Likte denne.
Castillo de Molina Carmenere 2007 Urter, røde frukter, skogsbær. Enkel og grei, mye frukt, lite tannin. Ok vin.
Castillo de Molina Syrah 2007 Ingenting som minner om syrah her. Hva gjør de med denne drua i Chile? Mye smøreik, karamell utenpå. Dette kan være hva som helst.
Cabo de Hornos Cabernet Sauvignon 2005 Toppsegmentet. Noe utviklet aroma, lær, cassis, noe røyk. Fyldig, rund, men likevel fast og god struktur. Ekspressiv vin med mye cabernet-preg. Lang.
Cabo de Hornos Cabernet Sauvignon 2006 Noe bitter og grønn, ufrisk. Det viser seg å være flaskefeil. Ny utgave: Friskere, sursøt bærkarakter, fyldig, krydret eikearoma. Kjøligere uttrykk enn 2005. God. Smaker "dyrt".