mandag 30. mars 2009

Helgas viner

Det er så godt å være hjemme etter en reise. Subbe rundt i behagelige klær og gjøre akkurat som man vil. Denne helgen har vært slik. Lørdag ettermiddag dukket kofferten min opp. Den hadde fått et ufrivillig opphold i Paris, men kom helskinnet hjem til mor. I kofferten lå lørdagens vinflaske Montes Alpha Cabernet Sauvignon 2006. Denne vinen har tidligere vært tilgjengelig på polet, men nå er det kun syrah og chardonnay å få tak i. Prisen ligger på 190 kroner. Jeg plukket opp denne flasken på flyplassen i Santiago til 24 950 pesos. Kontoutskriften forteller at dette er 99 kroner. Jeg har hatt denne vinen i kjelleren tidligere, muligens i 1994 årgang. Da jeg endelig skulle prøve den var den korket. En stor skuffelse. Men nå var flasken min. Den chilenske godbiten skulle få følge av indrefilet av elg. Nydelig kjøtt som var så mørt at mandelpoteten virket vanskelig å skjære gjennom i sammenligning. Soppstuing ved siden av. Vinen var kraftig og rund. Lekre, modne tanniner ga en fin struktur. Smak av mørke skogsbær, cassis og vanilje. Eikepreget ja visst, men ikke overdøvende. Åpner seg mer og mer utover kvelden. En vin som er ypperlig å drikke nå, men som også tåler noen år i kjelleren. Arg, at jeg ikke kjøpte med flere flasker av denne...

Søndag ble restene av elgfileten brukt på en hjemmelaget pizza. Jeg lengtet hjem til Europa, og vinvalget falt på italienske Nebbio 2006 fra Tenuta il Sogno. Denne vinen er laget av det norske ekteparet Eli Anne Langen og Frode V. Refstad som har fulgt sin drøm om å bosette seg i Piemonte for å drive vingård. Nebbio 2006 er utsolgt på polet, men jeg sikret meg en flaske da den ble lansert. Vinen dufter av fioler, bergamott, røde bær med hint av røyk. Dette er en fast og lekker nebbiolo med fin friskhet og innbydende smak av røde bær, røde epler, med en ørlite anstrøk av trøfler tilslutt. Lang ettersmak. Ingen tung og kraftig vin, men superelegant og slank og utvikler seg pent i glasset. Well done! Jeg gleder meg til fortsettelsen av det norsk-italienske eventyret fra Tenuta il Sogno.

onsdag 25. mars 2009

Siste dag i Argentina

Siste dag i Mendoza og Argentina er over. Planen idag var å ri/sykle på tur før det ble smaking. Personlig hdde jeg foretrukket å få smakt så mye som mulig i dag for å få størst mulig utbytte av reisen her i Argentina. Jeg var derfor ganske irritert der jeg syklet bortover veien til en hacienda fem km lenger borte. "Hvorfor sykler jeg rundt i ødemarken istedet for å prøve vin" tenkte jeg. Halvveis byttet vi på sykkel og hest, og det ble nok en ridetur på meg. Lurer på om jeg kanskje skulle skrive en hesteartikkel fra denne turen, for det føles som det har handlet mye om hest også. Etter te og kaffe på haciendaen bar det endelig tilbake for litt smaking...trodde jeg. Det ble det ikke. Det ble lunsj. Forspiste som vi allerede var forsynte vi oss forsiktig av empanadas og kjøtt nok en gang. Etterpå ble det endelig litt smaking. Barrel-tasting (skjønt det var ingen barrels, bare stål- og sementtanker). Først en chardonnay og en pinot grigio, begge tiltenkt musserende viner. Så en aromatisk torrontez som var tilsatt gjær idag og fortsatt hadde den søte, aromatiske smaken av druemost. Tilslutt en shiraz under masserasjon som duftet og smakte sånn av epler at det var rent merkelig.
Tilbake i Mendoza by gikk jeg og to av de svenske journalistene for å prøve å få et glass hvitvin ute på en kafeteria. Det fikk vi ikke, men det kom derimot et demonstrasjonstog forbi. Dagen idag er lik 1. mai tror jeg. En sosialistisk fridag med tog og appeller. "Spennende" tenkte jeg og gikk for å ta bilder. Plutselig fyltes det på med mennesker bak meg, og jeg var del av en argentinsk demonstrasjon. Mot kapitalismen så det ut som. Ihverfall var det de ordene som sto på den brennende dingsen kledd i amerikanske farger.

Vi avslutter denne reisen i Sør-Amerika med en middag på restauranten La Sal. God mat, men ikke spesielt god service. Veldig tregt. Servitøren klarte å miste et glass Pisco Sour over meg. Glasset knuste og jeg ble dyvåt nedover hele ryggen og siden. Det er sannelig ikke hver dag en både deltar på demonstrasjon og bader i Pisco. Men jeg fikk låne en jakke og fortsatte måltidet med hyggelige samtaler med nye venner.

Reisen er nesten over, nå venter bare den lange flyreisen hjem.

tirsdag 24. mars 2009

Vi blender vin i Mendoza

Det var en trøtt gjeng som slepte seg ut av hotellet mandag morgen. På bussen fra Mendoza satt de fleste og gapte, mens øynene falt tungt igjen når man prøvde å åpne de. Nattrangling er ikke alltid en god ting. Etter 1, 5 time (jepp, det er slik i Argentina også) kom vi fram til Finca La Celia. Her ble vi møtt av Lorena og Marco, sistnevnte en ekstremt lattermild argentiner med italienske aner. Vi startet med omvisning i vinmarkene. Vi ble fraktet med buss da de 4000 hektarene var noe uoverkommelig til fots. Rader med malbec og syrah dekket enorme områder, mens de majestetiske Andesfjellene tronet i bakgrunnen. Vi støter også på noen som plukker druer. Disse var grønne, og jeg tror det var semillon. Plukkerne tok de tunge kurvene med druer på skuldrene og løp så støvskyen sto for å tømme de. De får betalt per kurv. Av og til vil ikke arbeiderne jobbe, forteller Marco og ler. Da de måtte høste druer med maskin fordi plukkerne streiket ble det kastet stein på traktoren.
Så ble det lunsj. Helstekt okse/ku-side på bål som smakte helt nydelig. Dette er Argentina!

Etter lunsj seg trøttheten på, men det varte ikke lenge. Vi skulle blende vår egen vin fra 7 forskjellige viner. Vi gikk sammen to og to, og det ble fort konkurranse mellom Norge, Sverige og Finland. Jeg og journalistkollega Lene prøvesmakte alle vinene og fant raskt uten hvilken vin vi ikke ville ha i blenden. Det var den overeikede malbec'en. Vi diskuterte oss frem til en basevin på malbec og petit verdot. Den brukte vi 60 % av, så tok vi med 10 % merlot for fylden og 30 %ren, økologisk malbec til slutt. Dette var vi ikke helt fornøyd med, så vi endte opp med å bruke 20 % av denne vinen og 10 % økologisk cabernet sauvignon. Vi ble kjempefornøyde. En skikkelig god vin syntes vi. Vinen skal visstnok ligge hos La Celia i seks måneder før vi får den sendt hjem. Det var Finland som vant "konkurransen". Fire mot tre stemmer. Men vinmakeren syntes vår vin var best sa han til oss etterpå. Det var utrolig morsomt og lærerikt å blende slik.

Vi ble instalert i nok et gjestehus. Et herlig sted, som en oase. Badebasseng, vinmarker utenfor og rustikke, behagelige rom. Et sted å dra på bryllupsreise til, hvis ikke det er for lytt på rommene...

mandag 23. mars 2009

Ut av Chile - Inn i Argentina

I forigårs gikk reisen nordover. Vi reiste fra Santiago til La Serena med fly, en tur som tar rundt tre kvarter (litt mer idg pga en værforsinkelse). Da vi landet i La Serena ble vi møtt av lavt skydekke og kald vind. Vi dro til et lokalt marked mens vi ventet på Sebastian som kom med et senere fly. Markedet var fullt av saker og ting; klær, tregjenstander, souvenirer av typen handy-craft og mer av den importerte typen som finnes overalt. Mye indianerinspirert. Befolkningen her er mer indiansk å se til her enn i Santiago. Rødere i huden, og mørkere øyne og hår.
Så var det atter en gang busstur på rundt 1,5 time foran oss. Vi skal til Elqui Valley, og denne bussturen var rett og slett spektakulær. Vi kjører innover mot Andesfjellene og skydekket løfter seg og viser den blå himmelen. Alt er så storslagent at det er umulig å finne ord. Fjellmassivene ruver over oss, og heten dirrer. En varm vind blåser nedover dalen der druene vokser.
Omsider kommer vi fram til Pisqo Elqui. Her er det dekket lunsj ute under en pergola. Nydelig mat og herlig sommerfølelse fyller oss med velbehag. Etter maten får vi omvisning i et Pisqomuseum, og siden i destilleriet med en smakning på slutten. Pisqo er bedre enn sitt rykte. Den ulagrede utgaven Tres Erres er min favoritt. Fruktig og blomstret, med behagelig styrke.
Vi sjekker inn på et rustikt, lite sted i fjellsiden. Veldig koselig sted, og hele byen og dette stedet ønsker jeg å komme tilbake til. Stjernehimmelen kommer fram, og i den mørke dalen ser det ut som et fløyelsteppe med diamanter. Men de blinker ikke. Disse stjernene gjør visstnok ikke slikt. En enkel pasta-middag avslutter kvelden, og en etter en tusler vi i seng.

Dagen etter var det busskjøring igjen nedover den spektakulære dalen. Vi skulle se på en vinmark, men den var steng ble det sagt. Vi tok fly tilbake til Santiago og deretter, etter å ha inntatt et sushimåltid på flyplassen, fløy vi over Andesfjellene til Argentina. Argentina tok imot oss med lyn og torden og et massivt regnvær. På hotellet ventet en overraskelse. Vi har fått suiter med kjøkken, soverom og stue. Det er deilig med litt luksus. Vi plasket ned til "restaurantgaten" for å finne et biffsted. Vannet rant i strie strømmer ned gatene, og det gikk ikke an å unngå å bli våt på bena. Vi måtte vasse over gatene. Men biff ble det. Store, saftige biffer med Malbec ved siden av. Fra Luigi Bosca. Vi prøvde også en pinot noir fra samme produsent. Begge i 2006 årgang. Malbec'en var myk og fyldig, mens pinot'en var sliten. Den hadde nok hatt det litt for varmt. Litt rosevin ble det også. Det hadde tørket opp veldig bra da vi gikk hjem, nesten tørre gater. Deretter ble det nachspiel på rommet med litt sprudlevann, og sengetid ble klokka halv fire. Merkelig var jeg ikke spesielt trøtt da jeg våknet klokka syv, men det kommer vel utover dagen. Idag skal vi bli kjent med Mendoza.

lørdag 21. mars 2009

Lang dag - lite nytt

Dagen i dag kunne vært utnyttet anderledes. Vi startet klokka ni med avgang til Leyda Valley. Dette var ca. 1, 5 timers kjøretur i minibussen vår som forøvrig har dårlig med fjæring. Merkelig dette her med kjøretiden her i Chile. Uansett hvor vi skal tar det 1, 5 time. I Leyda var det tåke som kom inn fra havet. Dette er med på å gi et kjøligere mikroklima og er bra for sauvignon blanc druene som vokser her. I vinmarken var det dekket opp til vinprøving med et bord og høyballer som stoler. Vinene var spennende å prøve. Det var tydelig forskjell på sauvignon blanc fra Curico, Leyda og Elqui. Curico-vinene har tropisk aroma og smak, Elqui er elegant og mineralsk, mens Leyda er en tyngre utgave med eleganse, god syre og mineralitet. Vi smakte også på to cabernet sauvignon fra Maipo. 35 south er en fruktdreven, bløt og snill cabernet, mens 1865 cabernet sauvignon 2007 (med druer fra vinmarken vi besøkte i går) var en smaksbombe med god struktur og fløtekaramellaktig eikepreg, mørke bær og sjokolade. En meget god Chilensk cabernet sauvignon.

Etter prøvingen skulle vi smake på noen druer, og så kjøre videre til yacht-kluben der vi skulle ha lunsj. Dette skulle være en 40 minutters kjøretur, men gjett hva: den tok 1,5 time. Sett slikt. En hyggelig lunsj ble det. Seilturen måtte avlyses pga kaldt vær, men jeg fikk ihvertfall vasset litt i Stillehavet. Det var grusomt kaldt der det skyllet over mine nakne tær. Toppen 14 grader. Tror til og med pingvinene som holdt til på en holme i nærheten syntes det var i kaldeste laget, det var ihverfall ingen å se i vannet. Det var derimot en sel som lekte og det var morsomt å se på. Etter lunsj kjørte vi til Santiago. Det tok...hva tror du...1, 5 time!
En rask runde på et kjøpesenter i nærheten av hotellet var både slitsom og resultatløs, akkurat slik som middagen litt senere også var. En langdryg seanse på et sjømatsted som ytet både dårlig service, dårlige viner og dårlig mat. Jeg klarte å presse ned en sliten blekksprut som var grei nok, mens andre fikk mat som rett og slett ikke var spiselig (med mindre du er drøvtygger). Så konklusjonen på denne dagen blir altfor mye kjøring for kun en interessant vinprøving. Det blir litt lite fag og vel mye drøs.

fredag 20. mars 2009

På hesteryggen i Chile

Den andre dagen i Chile startet med frokost. En chilensk frokost består ofte av frukt, ost og skinke + brød og kaffe. Mange gode oster sto på bordet. Først på programmet sto det hesteriding. Gruppen består ikke av erfarne ryttere akkurat. Noen har aldri vært på en hest før, og noen av oss har litt dårlig erfaringer med smånervøse hester. Det var derfor en spent gjeng som trasket til baksiden av San Pedro-gården der hestene sto salet opp. Vi satt oss opp og ruslet av sted på rolige hester gjennom vinmarkene. Turen skulle ta rundt 40 minutter, men den varte i nærmere to timer. Det var faktisk helt utrolig flott å sitte der i westernsalen med de tykke tautøylene i en hånd høyt over halsen på hesten. (Jeg startet med en europeisk stil med en tøyle i hver hånd, lavt plassert over manken men fikk «tilsnakk» og måtte ri mer western) Hesten min var utrolig lettridd, men krevde en litt fast hånd.

Etter ridningen var det vinsmaking i den underjordiske kjelleren med vinmaker Marco Puyo. Notater fra dette kommer senere. Lunsj ble servert utendørs. Et mektig måltid med tradisjonelle chilensk mat og tilhørende viner. Jeg og et par andre ble med vinmakeren ut i vinmarkene etterpå for å sjekke modenhet på druene. Interessant å se hvor alvorlig de tar kvaliteten på de 1100 ha ? de har å stelle med. Jeg tror faktisk definisjonen på kvalitet er anderledes her enn i gamle Europa. Hva som er viktig. Det skal være konsentrerte og store viner med masser av alt. eleganse og terroir er mindre viktig. Men publikum liker det ihvertfall det slik, selv om vi som skriver kanskje foretrekker andre kvaliteter i vin. Dette er interessante tanker jeg skal tenke mye mer på framover.
Sent på ettermidagen satt vi oss i bussen og kjørte i 2,5 timer til Isla de Maipo og Vina Tarapaca. Et helt fantastisk gjestehus sto klar til oss. Jeg bor i rommet som heter Bordeaux. Middagen var zucchinisuppe og laks (type oppdrett, sukk). Men maten smakte og vinene likeså. En god chilensk pinot noir imponerte til laks. En uvanlig kombinasjon. Det var deilig å finne senga til kvelds. Det syntes nok alle de såre rumpene i gruppa etter ridninga også. En fin og interessant dag.
Idag har vært en rolig dag. Eneste på det offisielle programmet var å se en cabernet sauvignon vinmark som brukes til 1865-vinene (1865 er et brand som spiller på året San Pedro ble etablert). Det tok 1,5 time++ å kjøre til denne vinmarken. Kanskje noe unødvendig å bruke tre timer på kjøring for denne ene marken. Mange spennende vinmarker i åssiden rundt Tarapaca jeg har mer lyst til å undersøke. I 1865-vinmarken hadde de gravd et stort hull til oss. Neida, ikke en massegrav, men et hull for å se jordsmonn og røtter. Interessant.
Etter lunsj «hjemme» i gjestehuset var det Tarapaca-smaking. (Notater etterhvert på dette også.) Så var det fri. Tre av oss har blitt bitt av hestedilla og red igjen på tur i vinmarken. Min hest var ei rolig og snill merr som het Copa (glass). Nydelig tur i kveldssol. Man kan knapt ha det bedre.





onsdag 18. mars 2009

Tur til Cachapoal Valley

Når disse linjer skrives er jeg utrolig sliten. Etter 28 timers reise var det en dusj og en times pust i bakken før det var full fart igjen. Vi kjørte sørover til Cachapoal Valley, noe som tok ca. 1,5 time. Sulten gnog i magen på oss alle sammen. Flyfrokost klokka åtte begynte å bli mange timer siden. Klokka nærmet seg 14.00 da vi ankom Altaïr, Et fantastisk utested huset lunsjen. Jeg kaller det utested, vet ikke hva annet jeg kan kalle det, patio kanskje. I utrolige omgivelser, omgitt av fjell og grønne daler med vindruer rundt var det som å sitte i et eventyr. All den gode maten gjorde oss søvninge og mette, men hvile hadde vi ikke tid til. Heldigvis. Vi er jo her for å jobbe. Vinsmaking av Altaïr og Sideral i 2003 og 2004 årgang fulgte. Helt ok viner, men jeg synes de har mye eikepreg, litt for lite syre og frukten er veldig framtredene først i smaksbildet, før den svinner hen og dør og eiken tar over. Likevel er disse to seriene gode chilenske viner. Deretter fikk vi en omvisning i kjelleren. Ståltanker (sett det før) og eikefat (også sett før). Så smakte vi San Pedro-vinene. 35 South Rose, Castillo de Molina cabernet sauvignon 2007 og 1865 Syrah 2007. Rosevinen imponerte med en hederlig syre og god bringebærfruktighet. Castillo de Molina gir en munnfølelse av et stort hulrom midt i munnen med tanniner på sidene, noe frukt foran og varm alkohol bak. Toppvinen 1865 syrah imponerte dessverre ikke. Plommefrukt og amerikansk eik over hele fjøla. Det blir for voldsomt. Vellaget, javel, men hvor er syrah-karakteren?

En lang kjøretur tok oss til kveldens overnattingssted. Gjestehuset hos San Pedro er stort og fint. Jeg har trasset meg til å bo alene på rommet, har ikke lyst til å dele med fremmede. Standarden på rommet er ikke helt som utsiden av huset. Middagen var ikke av det beste slaget. Tørr laks og potetmos med spinat og ihjelkokte gulrøtter falt ikke i smak hos denne sutrete gjesten. Ei heller desserten som var noe forferdelig søt marengs med søt og kunstig smakssatt saus. Jeg er litt misfornøyd nå, men håper det er fordi jeg er så sliten.

Disse linjene ble skrevet i går kveld, og jeg kjenner allerede at en god natts søvn har bragt tilbake optimismen! Ny dag idag, og vi begynner med ridetur i vinmarkene etter frokost.

tirsdag 17. mars 2009

Vel framme i Santiago

Etter nærmere 28 timer på reisefot kan jeg sette mine ben i dusjen på Holiday Inn i Santiago, Chile. Noen timers ventetid i Paris, o 14 timers flytur gikk usedvanlig bra. God plass ombord, mye underholdning; filmer, tv-serier, mat og drikke samt noen timers søvn gjorde turen overkommelig. I Chile blir vi møtt av mangeogtyve varme grader og en hyggelig sjåfør. Vi er syv stykker totalt, fra Sverige, Norge og Finland. Etter dusj og klesskift er vi klar å dra til Molina. Dette tror jeg blir en unik tur!

mandag 16. mars 2009

Reiseklar igjen

Nå har jeg pakket kofferten igjen. Jeg skal til Sør-Amerika denne gangen, til Chile og Argentina. Jeg gleder meg stort. Jeg har aldri vært på disse kanter før, men andre som har vært der skryter uhemmet av fantastiske opplevelser. I et anfall av hjemlengsel allerede før jeg har dratt pakket jeg ned i Rosenborgskjorta også. Håper å få oppdatert bloggen på reisen, men lover ingenting.

søndag 15. mars 2009

Helgas viner

Ja, ja, så er det søndag igjen. Det ble da god vin i helga, sjø. Ektemannen som fikk i oppdrag å handle spennende viner gjorde som han fikk beskjed om, og kom hjem med Murgo Etna Rosso 2006 og Bibi Graetz Casamatta Rosso 2007. Begge to gode kjøp fra nyhetsslippet nå i mars.
Den første Murgo Etna Rosso 2006 har en ren, fruktig aroma, røde bær, jordbær og rips, med hint av anis og jord. Faste tanniner, saftig fruktighet, smak av røde bær, saftige vinterepler og en mineralsk, urteaktig avslutning med noe bitter finish. God lengde. Varmer i magen etterpå. En god og vellaget vin som er vel verdt de 120 kronene den koster. Vinen ble inntatt til Pizza Calzone. Innbakt pizza med snillt fyll av skinke, paprika, ost og persille.
Taco er ikke ukjent på middagsbordet i barnefamilier. Lørdagskvelden var det da også taco på menyen hos oss. Casamatta Rosso 2007, laget på100 % sangiovese til 100 kroner var passende følge. Innsmigrende aroma av røde bær, vanilje, marsipan og varm, moden frukt. Rund og middels fyldig vin med og sødmefull bærfrukt og modne tanniner med ok struktur. Smak av røde bær, rips og røde epler med lang lengde. En super hverdagsvin. Passet godt til taco gjorde den også.

I kveld håper jeg på torsk til middag. Den oppholder seg enda i Trondheimsfjorden, så vi håper fiskelykka er på plass.

fredag 13. mars 2009

Snart blir det vinkos

Helga nærmer seg og lysten på vin er nærmest uoverskyggelig. Høres skummelt ut, ikke sant? Men det er ikke alkoholen kroppen higer etter. Det er kosen og sanseopplevelsen som jeg ser fram til. Selv om det her i huset ikke er uvanlig med vinsmaking både titt og ofte er glassene med vin i helga det beste. Å krype opp i sofaen en fredagskveld med et glass. Sniffe ned i det, rotere vinen rundt, snakke om duftene. Så endelig er det klart for å innta en slurk. Analysere, smake litt mer, notere et fyldig smaksnotat, og så... Så er det bare å nyte. Uka er enda ikke over. Det er fredag kveld og fire fjøstell igjen av helga, men helga kan fylles opp av gode vinopplevelser. Det er det som gjør forskjellen på arbeidsuke og helg. Fjøsøkta går så greit med tanken på en herlig burgunder eller røff spanjol til kvelds. Eller hva med å leske strupen med champagne og smake litt eldre Bordeaux etterpå. Denne helga har jeg sendt husbonden på polet med ordre om å overraske med noe spennende. Jeg er noe tvilende til hele prosjektet, men det vil nå vise seg. Det lokale polutsalget bugner ikke akkurat av interessante flasker jeg ikke har smakt tidligere. Har noen drikkeklare godbiter stående også. Kanskje det blir en økologisk Roussillonvin fra Domaine Gauby ikveld?

onsdag 11. mars 2009

Narret!

I går lurte min mann meg. Jeg drakk den fantastiske Les Croix Crozes-Hermitage'n til Domaine Bruyeres i 2007 årgang. En utrolig god crozes med klokkeren syrah og spennende peppertoner og medisinskap i nesen (jeg lukter stadig vekk i medisinskapet, gjør ikke du...?). En vin man kan lukte på i evigheter. God struktur og smak av sødmefulle bjørnebær, skogsbær, hint av jod og en enorm lang lengde. Matfølget var lammegryte krydret med dill og kantareller, jevnet med rømme. Men så skjedde det. Etter å ha vært ute en tur syntes jeg vinen hadde forandret seg i glasset. "Denne taper seg fort i glasset"sier jeg til min kjære, og legger ut om hvor emmen og oksidert den har blitt på bare en times tid. "Merkelig" tenkte jeg og grunnet på hvorfor og ikke minst hvordan jeg skal skrive om en slik vin som taper seg så fort. "Skyll den ned så fort som mulig" er jo et litt merkelig utsagn i en vinspalte. Men så kom svaret. "Er du sikker på at det er samme vin som istad?" flirte husbonden så øynene bare ble smale gliper. Gjennom glipene lynte det et pilregn av humoristiske og kanskje en tanke hovmodige blikk. Luringen hadde byttet glasset mitt med et annet som inneholdt en skvett fra en treliter vi hadde stående. Han var overlykkelig over å ha lurt meg, og jeg må si jeg var en tanke snurt på å ha latt meg lure så lett.

tirsdag 10. mars 2009

Ny fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag

Det er gledelig å høre at årsmøtet i Sør-Trøndelag Bondelag har valgt Lars Morten Rosmo, Børsa til ny fylkesleder. Fylkeslaget har med det fått en klar og tydelig leder med framtidsrettede visjoner for norsk landbruk. Vi feirer begivenheten med å gi oksekalven som ble født her i går navnet Lars. Måtte hell og lykke følge begge de neste årene.

mandag 9. mars 2009

Tanker fra årsmøte i Sør-Trøndelag Bondelag

Fra bakerste benk på årsmøtet i Sør-Trøndelag sitter jeg og lytter. Vi har hatt innledninger ved Bondelagsleder Pål Haugstad, samt stortingsrepresentantene Ola B. Moe (Sp) og Tord Lien (Frp). Generaldebatten braket løs med et svakt lite piff. Her er det ikke mye meninger. De gamle æresmedlemmene glimter til med gode innlegg, men det er særdeles taust i forsamlingen. Jeg merker meg at kvinnerepresentasjonen har gått ned. Kun 8 av 65 stemmeberettigede er kvinner. Dette er trist, og lover ikke godt for framtida i Bondelaget. I det hele tatt er jeg skuffet over drivet i årsmøtet. Hvis ikke våre tillitsvalgte klarer å engasjere seg i utforminga av landbrukspolitikken er jeg redd andre vil gjøre det for oss. Det å ikke mene noe er mye verre enn å diskutere forskjellige løsninger for en fremtidsretta landbrukspolitikk..

søndag 8. mars 2009

Gratulerer alle damer!

Det er 8. mars, og den internasjonale kvinnedagen. Som vanlig debatteres likestilling, og det undres over hvor langt likestillingen har kommet. Leserinnlegg fra unge FpU'ere sier at de er likestilte, og diskusjonene går om alt fra invandrerkvinner og sykepleierlønn. Det er veldig bra at 8. mars fortsatt setter likestilling på sakskartet. For det er langt fra likestilling i samfunnet. Ei heller likeverd, som er enda viktigere. Fortsatt er det mennene som stikker av med den største lønningsposen, fortsatt er det kvinnen som gjør brorparten av husarbeid i hjemmet og fortsatt er ofte de tingene mannen gjør ansett som viktigere enn det kvinnen gjør. Til de unge kvinnene som føler seg likestilt må jeg dessverre si; "bare vent". Jeg opplevde heller ikke samfunnet som spesielt kvinnefiendtlig som ung kvinne. Men når man blir eldre, og prøver å oppnå posisjoner, det være seg i politikk og forretningsliv, er det underlige mekanismer hos både menn og andre kvinner som setter inn. Hvor ofte har jeg ikke måttet forsvare min reising og møtedeltakelse overfor de som mener jeg neglisjerer mine barn. "De har jo en far" svarer jeg da, og kvinnene himler med øynene. Jeg har overbærende hørt på forespørsler til styreverv der de "er opprådd for kvinner" - ikke dyktige styremedlemmer, men kvinner. I styreverv har jeg måttet tåle kommentarer som "pikebarnet" og "litt av et støkke", samt blitt utsatt for utallige hersketeknikker. Det gjelder å ikke la det gå inn på seg, og fortsette kampen for et likeverdig samfunn!
Gratulerer med dagen, alle flotte kvinner og til våre menn som kan være ganske flotte.

lørdag 7. mars 2009

Jegertreffen 2009

I dag har jeg deltatt på Jegertreffen 2009. Dette er første gang jeg deltar på feltskyting. En usannsynlig sur vind pisker over Furumoen der vi ligger i snøen og sikter på en uglefigur. Totalt 30 skudd skal skytes på seks forskjellige hold. Figurene er foruten ugla en hjort, en grevling, en prisme og tilslutt rådyr. Den siste serien skal skytes i sittende/knestående. For min del begynte det bra, med treff og god samling av skuddene. Etterhvert ble det noen misser, spesielt på sittende der jeg bare traff på to av seks skudd. Likevel er jeg fornøyd med 22 treff og 13 innertreff. Ikke verst for en nybegynner.

fredag 6. mars 2009

På nett i stabburet

Dette er første blogginnlegg fra min lille skrivestue på stabburet. Nå er kontormøbler på plass og bredbåndet suser gjennom kabler festet i de gamle trebjelkene. Bacchus har prøveligget senga si, og den er logrende godkjent. I-tunes på pc'en fyller det lille trehuset med musikk, og utenfor synger fuglene. Enda gjenstår det mye flytting av permer og papirer, men grovarbeidet er ferdig. Jeg har fått en arbeidsplass!





mandag 2. mars 2009

Mislykket elg, men god vin

Forkjølelse er noe herk for oss som smaker vin. Nesa er fortsatt tett, men det begynner å hjelpe. Vinene denne helga har derfor ikke vært all verden å snakke om. På lørdag hadde jeg så lyst på ei god flaske vin. Men jeg ville ikke ta noe altfor avansert med nese ute av funksjon. Svaret ble Montecillo Gran Reserva 2001, innkjøpt på tax free Gardermoen til kr. 129,- Dette må sies å være et godt kjøp. Skrev ikke noe smaksnotat denne kvelden, men vinen var balansert mht eik og frukt. Ja, du må like et lite eikepreg for å sette pris på Montecillo, men det er fint gjort og ikke skjemmende. 8 år har satt spor, og vinen viser seg fram som åpen og innbydende. Ett av de beste kjøpene i det magre utvalget på ankomst Gardermoen. Polpris er kr. 206,- Matfølget til spanjolen var så begredelig at jeg helst ikke vil si noe om det. Javel da, jeg skal gjøre det likevel. Det var (eller skulle være) elgfilet. Men jeg har gjort en feil da denne stykningsdelen ble fryst. For denne kjøttbiten burde blitt kokt i flere timer før den kunne tygges. Lapskauskjøtt skulle det stått på pakken. Kjøttet var fullt av hinner og grovt trevlet. I pannen blåste det seg opp, men var vanskelig å få gjennomstekt. En deilig potetgrateng av mandelpotet fra Alvdal mettet noe, men dette var skuffende. Kan ikke skylde på elgen heller, dette er sløvt av meg som har pakket og merket kjøttet.

Vel, vel. Søndag var det laks som lå på tallerkenen. Tradisjonelt servert med sandefjorsmør og agurksalat. Riktignok var det oppdrettslaks, men den var ikke så verst. Følget til denne var en tre-liter jeg holder på å prøve til forskjellig mat. J. Moreau Petit Chablis 2007 til ca. 500 kroner er en boksvin som imponerer. Kraftfull og mineralsk, med god syrestruktur og leskende fruktighet. Topp følge til laksen, og en virkelig god tre-liter.