onsdag 31. desember 2008

På vei til India

Nå sitrer det av spenning og forventning hos familien. Vi kjører til Gardermoen i kveld for å fly til India. Vi skal på ferie, og reisemålet er Goa. Familien med to barn på 8 og 10 har aldri før hatt to ukers ferie sammen, så det er på tide. Håper på mange flotte og minnerike opplevelser for liten og stor. India er godt utbygd på internettområdet, så jeg håper på nettilgang for å oppdatere bloggen daglig. Følg med!

mandag 29. desember 2008

Romjulsdrøm

En skulle vøri fire år i romjul... men sannelig er jeg glad jeg er en god del eldre enn det. For da kan jeg nyte de gode viner som kommer min vei. Ikke for det, romjulen har ikke bydd på så mange viner, men et par-tre av dem har vært særdeles bra.

Lille julaften drikker jeg bestandig gewürstraminer fra Alsace. Det har blitt tradisjon å prøve en ny produsent hvert år, og vinen drikkes til rakefisk. Samtidig drikkes det også juleøl og akevitt, så vinens fortreffelighet til maten (eller eventuelt mangel på sådann) kan det muligens stilles spørsmålstegn ved. Men uansett, i år var det Leon Beyer Gewurstraminer 2006 til kr. 165,- som åpnet julen. En intens, ren aroma av fersken og blomster kom opp av glasset. Den lukter overmodne, gule frukter, og selv om man ikke kan lukte sødmen så blir man overrasket over at vinen er tilnærmet tørr når den kommer i munnen. Fyldig vin som smaker edelsøt uten sødmen(rar beskrivelse, men slik var det) 14 % alkohol er mye, og det er merkbart i avslutningen der frukten også forsvinner. Mye smak i midtpartiet; litchi, men ikke veldig tropisk, klementin, noe mineraler. En god vin, men med noen små mangler. Hadde først og fremst ønsket mer frukt.

Middag på julaften er lutefisk, og vinfølget er champagne. Jeg hadde tenkt å ha Pierre Peters Grand Cru Blanc de Blancs 2001, men til tross for bestilling i slutten av november ankom vinen aldri i tide på mitt lokale pol. Derfor fikk lutefisken i år følge av Laurent-Perrier Millesime 1999. Hadde nok vært bedre med en blanc de blancs, men gjestene var fornøyd og det var jeg også. Helt grei vin med fint lagringspreg og eplepreget fruktighet. Kunne tenkt meg en enda strammere eleganse.

To viner fra Eben Sadie er julens høydepunkt. Columella 2005 fra Sør-Afrika er rett og slett en diamant av en vin. Fyldig, kraftig, smaksrik, men samtidig elegant. Pur ren frukt som bærer eiken godt. Konsentrert og opulent. Dette siste ordet får jeg kritikk for å bruke av min kjære. "Du kan ikke skrive det" sier han hvis jeg har lurt det inn i en artikkel. Men nå gjør jeg det likevel. Columella er en opulent og herlig vin som er verdt de 500 kronene den koster.

Dits del terra 2004 fra Priorat er også signert Sadie. Jeg har kun prøvd denne på messer, og var spent på hvordan den var hjemme i ro og mak. Noe lukket nese, men et kjølig fruktpreg av moreller, vanilje og bjørnebær kryper fram. Også dette er en vin med masse kraft og saftighet. Faste tanniner, men ikke så strenge at munnen tørker fullstendig. Frukten er saftig og lokkende, med smak av kirsebær, rips og solbær i skjønn forening. Pent eikepreg ligger under. Høy alkohol på 14,5 % varmer i finish, men er ikke skjemmende. God vin som skal bli spennende å følge utover kvelden. Etter noen timer utvikler den seg og får et mer lagret lærpreg uten å miste frukten. Litt for dyr (kr. 529) i forhold til kvaliteten synes jeg. Columella er et bedre kjøp hvis man skla bla opp fem hundre kroner.

tirsdag 23. desember 2008

Julefreden senker seg på Hammerfjeld

Nå har jeg melket den siste økta før julefreden senker seg. 20 glade kyr har avlevert sine edle dråper (?) og jeg gleder meg til å ta fatt på mine. Altså, å nyte noen edle dråper, ikke produsere dem, selv om det muligens er en uunngåelig konsekvens av å innta væske. I morgen har jeg fjøsfri, da skal husbonden få melke sjøl. I kveld står det gewürstraminer og rakefisk på programmet, en deilig tradisjon.





mandag 22. desember 2008

Julemas og julestas

Nå nærmer det seg Julaften. En enkel hønsefrikasse med vann til(!) var dagens middag (middag klokka 12 på ekte gårdsvis når ungene har skolefri), midt i siste kakebaksten, sølvpuss og rundvask av kjøkkenet. Ungene har de siste dagene fått jula avlyst både fire og fem ganger av en stresset mor som er lei gnål på alle kanter. I skrivende stund er to pakker satt på vent i håp om at søsknene skal finne fram nestekjærligheten til hverandre. Men det er bare tomme trussler. Penstua er lasset full av presanger fra velmenede besteforeldre og foreldre som ønsker barna alt godt, men som kanskje skjemmer bort mer enn godt er.

Juletreet ble hugget i går. Med hele familien tilstede (vår familie, ikke treets, selv om det var flere trær tilstede) falt grantreet for saga til datter Maria. Sønnen i huset økset ned ei bjørk, til stor glede for Bacchus. Og apropos Bacchus; å være liten valp på fire måneder i juleforberedelsene er fryktelig morsomt. Masse rare saker å få tak i med kløende valpetenner. For ikke å snakke om alle de gode luktene fra kjøkkenet. En ting er ihvertfall sikkert, jeg er aldri mer ensom når jeg lager mat. For da er han der.
Med en sort snute som saumfarer gulv og skapdører med ivrige rynkebevegelser. Av og til blir fristelsen for stor og Bacchus demonstrerer for alvor hvor lang en basset kan bli. På to ben rekker han godt opp på kjøkkenbord og benk med snute og hengende kinn. Lykkelig var og en liten basset da sko skulle ut av skapet som skulle vaskes. Etter å ha luktet seg godt inn i hver en sko sukket han fornøyd der han tronet på gulvet sammen med alle skoene han trodde han hadde fått.

Det er ikke så mye vinopplevelser å berette fra i skrivende stund. Men en vin må nevnes. Jeg gledet meg stort til å prøve South Estelle 2007 fra produsenten Pirie iTasmania, den lille klatten tilhørende Australia. Drueblanding av riesling, gewürstraminer og pinot gris er spennende i sammen og Tasmania er et område man bør merke seg for framtida. Vinen skuffet ikke. Den klarte å forene de tre druene på en god måte samtidig som hver og en drue beholdt sitt særpreg. Syrlig og eplepreget riesling, roseduftende og litchismakende gewüstraminer i ettersmak. Fylde og fedme typisk for pinot gris. Kraftig vin, mye smak. Estelle fikk følge av en salat med mye rart i. egg, bacon, diverse salattyper, pasta og frø m.m. Gikk suverent, men denne vinen krever mye smak for ikke å ta overhånd. Ca. 140,- kr. Anbefales.

onsdag 17. desember 2008

Drikke alkohol?

En ting som irriterer meg er uttrykket "drikke alkohol" - eller "drekka alk'ol" som noen heller sier. Spesielt nå når man holder på med julebordstid (for de som har kollegaer) kommer dette opp. Jeg skal ikke bagatelisere bruk av alkohol. Dette kan være et stort problem for mange. Fyll og spetakkel er uheldig, spesielt når det er barn tilstede. Overstadig berusede mennesker er ikke morsomme uansett. Men... for det er et men, man skal kunne nyte et glass vin eller en liten Whisky, gjerne maltwhisky fra Islay, med temperert vann ved siden av. Gylden brun væske som sender ut røykaromaer langt opp i nesekanalene og inn i hjernen og... eh, hvor var jeg? Jo, nyte et glass. For mange nordmenn er det å drekka alk'ol viktigst. Det å bli beruset. Glem smak, glem aroma, glem opprinnelse, terroir og drue. "Si meg, hva er alk'olprosenten på denna flaska?" spørres det. Det er her problemet ligger. Det er med slike holdninger våre barn lærer at alkohol er berusende, spennede, litt farlig, men akk så spennende. Nytelse, smak, bruke sansene for å få en spesiell opplevelse av en vin eller annen drikk er underordnet.
Alkohol dannes når druer eller andre råstoff gjærer. Det er et viktig strukturelt element i drikken, men selve virkningen av alkohol er, iallefall etter min mening, uviktig. Jeg nyter et eller to glass vin til maten selv om barna er til stede. Jeg tror det er viktig for dem å se voksne nyte et glass vin uten å bli beruset. Slik blir alkoholen underordnet, og fokuset rettet mot smak, lukt og utvikling av sanseapparatet.

mandag 15. desember 2008

Helgas viner

En litt rolig helg på vinfronten denne gangen. Jula nærmer seg, og forventning om alle de gode viner som venter gjør at det er greit med litt enklere vinutvalg i tiden før.

Amerikanske Cardinal Zin 2005 har et artig navn og etikett.
Vinen er helt grei. Fin frukt, med duft og smak av moreller og saftede bringebær. Dessverre er den skjemmet av bitre tanniner og noe høy alkohol i svelget.

Wolf Blass Gold Label Shiraz 2005 har mye av de samme problemene, Skjemmende tretanniner og høy alkohol. Typisk australsk aroma på denne, sjokovanilje, kirsebærkompott og smørkarameller. Mye av dette finnes igjen i smak, men her tar de grønne tanninene, som virker som de kommer fra fatet, overhånd.

Høydepunktet denne helgen var uten tvil den østerriske rødvinen Zantho St. Laurent 2006 til kr. 145,- Flasken er korket med en glasstopp, noe som er ganske finuerlig. Vinen har en ren og betagende duft av røde bær, urter,vanilje og bringebær. Jo mer du lukter, jo mer du finner i denne. Streif av sjokolade, mineralskifer og moreller. Middels fyldig mot fyldig vin, med middels nivå av både tannin og syre. Pent eiket, fruktig vin med smak av skogsbær, sydlandske urter og krydder. Fint integrert alkohol på 13% og god lengde. Lett bitter finish. Sitter igjen med inntrykket av en en saftig og rund vin, som samtidig har bra fylde og trøkk. Åpner seg bare mer og mer. Vellaget vin.

Vinen skulle egentlig være i kompaniskap med en nydelig roastbiff av hjortkalv. Men dengang ei. Katta kom oss i forkjøpet. Han hadde sneket seg inn på stabburet, hoppet opp på fryseren der kjøttet sto, og hadde mesket seg godt. Ikke bare på ett sted på kjøttbiten, men litt her og litt der. "Nå har jeg slikket på den, nå er den min" tenkte han sikkert, det kattskinnet. Derfor ble det pizza på oss istedet. Men vinen var god.

søndag 14. desember 2008

Levende lys for brannofre

Etter den fryktelige storbrannen i Oslo tenner nå folk levende lys utenfor bygården i Urtegata for å minnes de omkomne. Hallo? Levende lys. Det er hyggelig for pårørende å se alle de små flammene utenfor døra tenker jeg...

torsdag 11. desember 2008

Høne i streik

Hvorfor er det slik at hønene mine ikke vil legge egg når det nærmer seg en høytid? Noen egg til jul? "Niks, vi vil ha julefred i hønsehuset." Til påske da? "Glem det, vi streiker" kakles det fra de fjærkledde. - Til pinse da? Da ma det vel gå an å få et egg? - "Nja, men bare ett, og vi vil ha fersk mais i ukene før" lød det bestemt fra den store, brune Brahmaen.
Jeg tror jeg må få tak i noen yngre høner for å få fart på sakene.

Her er hønene på kattejakt...
video

søndag 7. desember 2008

God mat og vin i helga

Denne helga har bydd på mye god mat, så dagens skitur var høyst nødvendig. Det begynte egentlig på torsdag, med lutefisk på Havfruen i Trondheim. Fisken var en smule for fast etter min mening, men smaken var god. Et lite glass champagne av ukjent opphav og en akevitt var følge. Jeg ser ingen problemer med å drikke akevitt ved siden av vin. Hvem har funnet på den regelen? Uansett, regler kan brytes, så jeg drikker akevitt sammen med hva det skal være. Til og med ved siden av melk.

Fredag var det tid for julebord med damelaget. 10 damer ble servert en lekker tre-retter av to av damelagsdamene. Vi startet med potet-og purresuppe, servert kald med reker. Sherry i glassene, og en dæsj i suppa. Meget god start. Ei kraftig og rustikk kreolsk gryte fulgte. Gryta var full av godsaker; svin, grov pølse, sølvløk, fløte, sylteagurk, sorte oliven... Passer godt i de 12 kalde minusgradene som knirket utendørs. Vinfølget var spanske Montecillo Crianza 2004 (omtalt tidligere på bloggen) og Org de Rac Shirz 2006 fra Swartland, Sør-Afrika. Spanjolen harmonerte edre enn shirazen. Jeg har tidligere ikke vært helt fornøyd med denne vinen fra sørafrika. Den var bedre denne gangen, men i kraftigste laget til gryta. En vin som har mye smak, men mangler finesse, er litt tung og har for høy alkohol. Desser var appelsin med marengs. En frisk og søt avrunding av måltidet.

Lørdagen var det lasagne med kylling og bacon på menyen. Dette er en av mine favorittretter, og en av mine spesialiteter. Istedet for den tradisjonelle lasagnen med kjøttdeigsaus og ostesaus er denne utgaven basert på en lys grunnsaus med hønsebuljong med kyllingkjøtt og bacon mellom lasagneplatene. Det hele toppes med en rømme/eggblanding og ost. Denne retten serverte jeg faktisk min mann den første gangen vi møttes. Helgens vinvalg var en gammel og en ung vin. Montecillo Gran Reserva Especial 1981 og Domaine de Pierredon 2007. Den unge Cote de Rhone -vinen er en frisk og fruktig vin med god konsentrasjon og innsmigrende og bærpreget fruktighet. Smak av friske bær, bringebær, pepper og bjørnebær. Lang og fast finish. Bra og rmelig vin (122 kr). Den gamle Rioja-vinen er litt lukket til å begynne med, men kommer fint etterhvert. Dufter av lær, røde bær og petroleum. Tørket frukt uten sødmen, krydder og noe eik på smak. Virker litt uttørket til å begynne med, men etter lufting i glasset blir det bra. Lite frukt i anslaget og mye, ganske tørre tanniner. Frukten kommer mer i ettersmaken som har god lengde. Til kyllinglasagnen gjorde den gamle vinen seg best. Den unge Pierredon ble litt for bærpreget og intens fruktig. Den gamle Montecilloen var mer avslepen og elegant som gikk bedre overens med lasagnen som er forholdsvis mild. Det aller beste hadde vel vært en ikke for kraftig sangiovese. Det har jeg brukt tidligere.

Nå står en pizzadeig og hever. På den skal jeg ha kjøttdeig av høglandsfe. Vinvalget er enda ikke bestemt, men det blir nok en rimelig bordeaux. ...og kanskje en akevitt.

onsdag 3. desember 2008

Gavetips

Det ser unektelig litt bra ut med en e-post fra selve Hugh Johnson i innboksen til en vinskribent. Selv om det bare er gave- abonnement på vinmagasinet The World of Fine Wine han skal selge. Eller hans selgere. Tviler på at Hr. Johnson selv sitter å forfatter slike salgsmailer. Men for alle vinglade: Jeg kan trygt anbefale magasinet. Det koster en pen sum penger, 139 euro for fire utgaver, men bladene har mye godt lesestoff om vin og kultur. Et magasin man kan lese flere ganger og fordype seg i. Bladet er tykt som en liten bok og har en god layout og papirkvalitet. Første magasin jeg leste ga meg en god følelse. Slik skal god vinlitteratur være.

tirsdag 2. desember 2008

Hurra for P2 og Radioselskapet

Jeg hører på radio hver ettermiddag når jeg er i fjøset. Den senere tiden har jeg vært innom Radio Norge. Mye fengende musikk, men med fjernt og uinteressant tåkeprat mellom sangene. Litt ensformig i lengden ble musikken også etterhvert. Derfor er jeg nå tilbake påP2 og favorittprogrammet Radioselskapet som går mellom klokka fire og fem. Programmet byr på lærdom i mange former. Små merksnodigheter i verden spekuleres over, dagsaktuelle personer intervjues i Ukens Selskapsløve, bøker settes i Skammens Bokhylle og musikkprofilen er spennende. Ikke akkurat mainstream listepop. Selskapet tar også lytteren på en musikalsk jordomseiling med musikk fra alle verdens land alfabetisk. Ved å høre om hvordan musikken har fått sin form lærer man verden bedre å kjenne. Alt syes sammen av dyktige journalister som stiller kloke, direkte og tankevekkende spørsmål til sine gjester. Radioselskapet utvider min horisont i alle retninger, og er et program verdt å få med seg.

mandag 1. desember 2008

Nye kalver i fjøset

2 nye kalver er født i den første adventshelga har på gården. Først ute var 490-Madeira med en middels stor, svart kukalv. Alt vel med mor og barn.

Ku 502-Mimmi nedkom med en brun krabat som ikke ville drikke melk. Etter mye strev, og iherdig forsøk på moderlig ku-brumming fra undertegnede fikk vi i henne de viktige dråpene råmelk. Ku og kalv er i fin form.

Kalvene har enda ikke noe navn, så kom gjerne med forslag i kommentarfeltet.

Helgas viner

Helgen har bydd på brukbare vinopplevelser, og en mindre god. Etter å ha smakt Kellerei Kaltern Weissburgunder 2007 på Vinpuls prøvde jeg den hjemme til reker. Det er bestandig interessant å se hvordan en vin oppfører seg under et måltid. Denne vinen var god til rekene som ble servert på helt tradisjonelt vis med loff og majones. Til bare reke helt alene ble vinen noe metallisk. Den burde nok ha hatt mer sødme mot det salte i reka.
Masciarelli Montepulciano d’Abruzzo 2006 er en typeriktig montepulciano. God saftighet i umiddelbar ettersmak, men den varer bare kort før det glir over i tanniner og en vandig finish. Vinen er grei nok, men kunne gjerne vært mer konsentrert og hatt bedre lengde med smak i.
Weinert Merlot 2003 fra Argentina smakte jeg på nytt etter å ha vært svært begeistret for den tidligere i høst. En god vin med masse smak og fylde, lekre tanniner og smak av syrlige mørke bær, kirsebær, rått kjøtt og godt modne røde epler. Prøvde denne til en kyllingrett, og det var ikke den beste matchen. Tidligere har jeg brukt denne til vilt, og det er en mye bedre partner der både vin og mat fremheves.

Luis Felipe Edwards Cabernet Franc 2006 koster under 100-lappen, og er sannlig ikke verdt mer heller. Eikebruken er helt hinsides, og frukten blir helt maskert av en smak som best kan beskrives som smørpopcorn. Denne vinen har jeg tidligere anbefalt som en enkel grillvin. Tja, til en sommerkotelett går det meste ned.