lørdag 29. november 2008

Hvor mye er en bonde verdt?

De 12 årene jeg har drevet gård har vi hele tiden utviklet dette landlige foretaket med navnet Hammerfjeld. Hør bare: Vi har doblet melkekvoten til 160 000 liter. Vi disponerer nesten dobbelt så mye areal som i 1997. Vi har doblet antall kyr, og forer opp flere okser til slakt. Vi jobber dobbelt så mye som for 12 år siden, og vi har halvparten så mye fri. Vi har halvparten så mange naboer i området som driver med melk. Det eneste som har vært noenlunde konstant disse årene er pengene vi sitter igjen med. Vi jobber stadig mer og hardere for å få ting til å gå rundt. Slik er det også for svært mange kollegaer i bondeyrket. Det må være noe galt med landbrukspolitikken et sted som gjør at man må løpe stadig fortere for å klare å opprettholde kun det minste eksistensgrunnlag.

Til tross for alt strev er det ingenting jeg heller vil gjøre enn å drive denne gården. Bonden bærer ansvar på sine skuldre. Vi skal fø verden. Vi skal ta vare på naturen, dyrene og landskapet vi råder over på en god måte. Vi skal gjøre landet vakkert for turister og landets egne innbyggere.
Men er det for mye forlangt å be om respekt for vår innsats? Hvor mye er en bonde verdt? I landbruket i Norge har det vært finanskrise i en årerekke, men det er ingen som ser oss.




torsdag 27. november 2008

Hengepupper?

Nyhetene på Radio Norge meldte i dag om en advokat i Bergensområdet som var tiltalt for seksuell omgang med en kvinnelig klient. Han skulle vistnok ha "tatt handa ned i trusa hennes og befølt kvinnens bryster." Ja, ja - jeg for min del foretrekker å støtte opp bysten med bh...

Dirty på telefonen

Jeg fant nettopp min lille basset-valp gnafsende på den bærbare hustelefonen. Så hvis noen skulle ha mottatt et anrop fra dette nummeret og hørt slafsing, grynting og andre rare lyder i andre enden... Det var ikke meg! Bare en aldri så liten dirty call fra en Basset. :-)

onsdag 26. november 2008

Ekstra jordbruksforhandlinger

Norges Bondelag fremmet idag sitt krav om kompensasjon for økte utgifter på mineralgjødsel og kraftfôr. Kravet er på 721 mill kroner. Halvparten foreslås å dekkes over statsbudsjettet. Les jordbrukets krav her.
Statens tilbud kommer på fredag.
Så får vi se da, i en tid hvor det loves ut krisepakker i øst og vest, hvor mye en bondes framtid er verdt for de rødgrønne.

mandag 24. november 2008

En knert på To Rom og Kjøkken

Arcus innba til smaking av dram og julemat på To Rom og Kjøkken i Trondheim i dag. Løiten Mild Gourmet til julemat skal prøves til nettopp julemat. Ideen bak Løiten Mild Gourmet-serien er å skape en mildere dram som er tilpasset mat. Fra før har vi dram til skalldyr og dram til grillmat. Nå har vi også en mild dram til julematen.
Alkoholprosenten er 32 %, altså mild uten å være tam. Drammen er ikke basert på karve som akevitten, og den er ikke fatmodnet. Drammen er smaksatt med 15 forskjellige kryddere og urter. Noen er hemmelige, men de mest framtredende er pomeransskall og appelsin, einer, nellik og håndplukket pors. Sitruskarakteren gjør at snapsen ikke blir for tung, og gir en umiskjennelig juleduft i nesen når man lukter på den. Drammen har forøvrig en veldig innbydende aroma, som man gjerne kan lukte på hele julen uten å gå lei. Den minner om Curacao-likør (naturlig nok, med pomerans og appelsin) med et sammensatt krydderbilde.
Mild og rund, med passende varme i svelget. Mye smak. Sitrus i anslaget, noe sødme. Einerpreget gir en gin/tonic-lignende avslutning.
Matfølget var tre grove snitter med gravlaks, ribbe og grov julepølse. Fiffig måte å servere flere juleretter på en gang, og smaken var upåklagelig. Alle tre snittene fungerte svært godt til drammen, men jeg ville nok brukt skalldyrsdrammen til laksen. Med sviske på ribba ble drammen litt overdøvet av den lille, søte brune. Drammen ble også prøvd til Grotteost.
Som et alternativ til juleakevitt for de som synes det er for sterkt og ikke liker karve ble det sagt. Ja, helt riktig, men ikke bare det. Veldig god for oss som elsker akevitt også.
Ja, takk – begge deler.

lørdag 22. november 2008

Høydepunkter fra Høstvinpuls - del 3

Jeg tråkler meg videre gjennom en stadig økende folkemengde, og kommer fram til Vinarius' stand. Fred Loimer står å byr seg fram i enden på bordet (flasken altså...) med en Kamptal Riesling 2007 til 160 kroner. Vinen er intens, mineralsk, konsentrert med leskende sitrustoner og frisk grapefrukt i munnen. Lang og mineralsk ettersmak. Stram og god østerriker. (Fortsatt vinen det er snakk om...)
Så fulgte Van Volxen Saar-Riesling 2007 . En fruktig vin med smak av overmodne epler og lang ettersmak.
En oransje væske på en karaffel vekket min interesse. Radikon Jakot 2003 er fra Italia, laget uten svovel og med lang skallmasserasjon. Oksidert stil med duft av rognbær. Nøtteaktig smak og minner veldig om rognebærvin. Mer sært enn godt. Interessant, men lite trolig at jeg personlig ville kjøpt denne.

Til slutt kommer vi til to viner fra en personlig favorittprodusent, Eben Sadie.

Sequillo 2004 fra Swartland i Sør-Afrika er på 68% syrah, 26% mourvèdre og 6% grenache. Kraftig vin, rund og fyldig, masse med frukt og eik, sjokovanilje og mørke bær.

Dits del Terra 2004 fra Priorat i Spania er en skikkelig smaksbombe på 50% garnacha og 50% cariñena . Den har en nydelig aroma av marsipan, mørke bær, eik og plommer. God konsentrasjon av frukten, smak av mørke bær og vanilje som på nesen. Fin struktur og lang lengde. Denne kan godt komme til å stå på bordet en dag i jula hos meg.

torsdag 20. november 2008

Telefonterror fra Revmatikerforeningen

Nå ringte de igjen... Revmatikerforeningen. De skal ikke selge meg noe, men gratulerer meg fordi det angivelig er jubileum for hvor lenge jeg har støtta foreningen. De ringer meg jevnlig for å gratulere meg med dette. For de skal absolutt ikke selge lodd, må vite. Men jeg er så heldig å kunne få en spesialpakke som jeg må betale for. De siste par årene har jeg ikke ønsket å støtte foreningen da jeg opplever selgerne deres som frekke, og fordi foreningen aldri gir deg fred selv om du ber om det. Jeg har prøvd å komme meg ut av deres register ved henvendelse både på telefon og e-post, men det hjelper ikke. Bør ikke slike foreninger oppdatere sine oversikter iht hvem som har reservert seg for telefonsalg når kunden(?) ettertrykkelig ber om å få slippe ut. Noe av midlene de samler inn bør også gå til å sende telefonselgerne på kurs, og iallefall oppdatere salgsfrasene. Slik det er noe er det rett og slett latterlig, det er da ingen som går på noe slikt.

Høydepunkter fra Høstvinpuls – Del 2

Ferden går videre.
Hos Domaine Wines smakte jeg to hvite viner som jeg gjerne anbefaler:

Kellerei Kaltern 2007 Weissburgunder/Pinot blanco fra Alto Adige, kr. 125,- Intens, aromatisk, fruktig med smak av pære og eple. Rund og fyldig, korrekt fedme, noe mineraler og svært lang lengde.
Schäfer Weisser Burgunder 2007 – Kr. 160,- Svært mineralsk tysk weiss burgunder med god fruktighet. Lang ettersmak med skifermineraler. Bra!

Senere gikk turen innom standen til Eurowine der jeg prøvde en serie viner fra den Piemontebaserte produsenten Pio Cesare. Disse vinene er satt ned i pris for å få litt blest rundt produsenten, og her er det gode kjøp å gjøre.

Gavi 2006 – kr. 170,-
Fruktig og rund vin med mineralsk karakter. Smak av pære og gule frukter. Tiltalende.

Dolcetto d'Alba 2007 – kr.170,-
Ren, lekker frukt, frisk og saftig dolcetto med noe vegetalsk finish.

Barbera d’Alba 2006 – kr. 140,-
Rund vin med smak av små, søte bær og vanilje. Mye eik, men godt med frukt under og god struktur.

Barolo 2004 – kr. 310,-
Duft av hengt kjøtt. Fyldig, fast, ung vin, noe lukket, men med god frukt og fint eikebruk. Tradisjonell barolo som bør ligge litt før den når sitt potensial. Svak vegetalsk finish også her, men ikke skjemmende.

onsdag 19. november 2008

Høydepunkter fra Høstvinpuls – Del 1

På mandag gikk vinmessen Vinpuls av stabelen. Rekordhøy påmelding med nesten 500 besøkende viser at interessen for vin i Trondheim er økende. Det er gledelig.
På en slik messe er det mye å smake, trangt om plassen og umulig å rekke over alt. Temaet denne gangen var Rhone, men det var også mye godt fra andre steder. Her er noen av høydepunktene av det jeg rakk over. Som alltid på slike messer er notatene ikke utfyllende.

Jeg startet smakingen på standen til Better Wines. Det skulle jeg kanskje ikke gjort for det ble vanskelig å toppe denne serien med viner utover kvelden.

Crozes-Hermitage Georges Reynaud 2007- biodynamisk kr. 189,-. Ren, klokkeklar syrah med modne tanniner, tiltalende pepperkarakter og flott frukt. Lang lengde.
Toppcuveen fra samme produsent, G. Reynaud Les Croix Vieilles Vignes – kr. 220,-. Litt lukket, men også denne klokkeren syrah. Fruktig og svært konsentrert. Lekker.
Johann Michel Cuvee Grain Noir – kr. 170,- Spennede vin. Fruktig, men også karakter fjøs og hest. (Godt skussmål fra en bonde, det...)
Johann Michel Cornas 2006 -kr. 280,- Stram og fast Cornas, med god frukt og lang lengde. God.
Johann Michel Cornas Cuvee Jana 2006 – kr. 500,- Intens vin, flott frukt i nesen. Fyldig, pepperaktig, bjørnebær, litt lukket. Ung knallvin.
Dom. Cheze Terres de Viennea Sixtus 2006- kr. 260,- Rund og fyldig, fint eiket, sensuell og innsmigrende frukt.
Dom Cheze Terres de Viennea Saxeolum 2006 – kr. 320,- Fyldig, krydret, intens og konsentrert. Mye eik, men med så god frukt går det veldig bra.

Samtlige viner står på min ønskeliste til jul:-)

Flere notater fra messen kommer senere.

tirsdag 18. november 2008

Råttent av Søra om nasjonale prøver

Midt i den pågående debatten om offentliggjøring av resultater av nasjonale prøver for 5. klassinger og 8. klassinger velger avisa Sør-Trøndelag en "Se hvem som er best og dårligst"-vinkling. Artikkelen "Skaun best på skole" bruker resultatene ukritisk til å rangere skolene i nedslagsfeltet. Slike avisartikler taler mot offentliggjøring av resultatene. Verst går det ut over Hemne, og ti-åringene på Sodin skole som ligger godt under landsgjennomsnittet. Det sies ikke noe om årsaker som kan ligge bak resultatene. Mobbing av de som ligger nede kaller jeg slikt. Samtidig hylles skolene med de beste resultatene slik at inntrykket av et stort gap mellom best og dårligst forsterkes. Det er selvfølgelig gledelig å høre at femteklassen på Gjølme Skole, der jeg selv har en elev, har det beste enkeltresultatet for samtlige skoler i lesing på femtetrinnet. Gratulerer til Gjølme. Så får vi bare håpe foreldre og lærere til barna i Hemne forklarer ungene at de ikke er dumme, at de er verdifulle, og at mobbere er bånn i bøtta.

søndag 16. november 2008

Vidunderlig villaks

I går var jeg i selskap. Meny for kvelden var spekelaks og røkelaks. Dette var laget av den ville varianten, og ikke den klebrige, feite oppdrettslaksen. Jeg skal ikke ta noe politisk standpunkt hverken til oppdrettsnæring, elvefiske eller kilenotfiske (ikke her og nå ihvertfall) men konsentrere meg om smaken av villaks. Det er usedvanlig stor forskjell på laks som går fri og frank i sjø eller elv og den som står som sild i tønne (eller som laks i mære...) i mærene og blir fetet opp. I munnen smaker den friskere. Fedmen i fisken er mindre, og det fettet som er der har en "renere" fettsmak. Steker du en bit oppdrettslaks smelter den nærmest i
panna og blir innsauset i en olje som trekker inn i fisken og dekker over den gode smaken av laks. Villaksen er fastere i kjøttet og smaker friskt. Det forundrer meg at kokker, som ofte er imot kjøtt fra storfe som spiser kraftfor, ikke tar et oppgjør med oppdrettsfisken. Den er på langt nær så god som mange skal ha det til. Jeg håper framtida byr på en bærekraftig villaksstamme så det fortsatt skal bli mulig å nyte et godt måltid laks.

Forøvrig: kveldens vin var Dönnhoff Riesling 2007. En frisk og god riesling med noe sødme som passet godt til speket og røkt villaks.

(bilde hentet fra webinntekt.com)

torsdag 13. november 2008

"Folk flest"

Aviser bruker det, politikere bruker det, nær sagt alle bruker det - uttrykket "folk flest". Jeg kan ikke fordra det. Det brer om seg som smittsomme vannkopper eller ild i tørt gras for å bruke en annen forslitt floskel. Jeg kan ikke huske at folk flest som uttrykk noen gang har blitt brukt så mye som det siste året. Nå er det iferd med å bli en parodi. For hvem vil vel egentlig være folk flest? Jeg vil ikke det. Jeg vil ikke være en i mengden. En av den grå massen. En usynlig ingenting som er så lik alle andre at egenverd blir et fremmedord.

Folk flest er et yndet begrep hos Framskrittspartiet. Det er ganske morsomt egentlig. At Frp, som har frihet for enkeltmennesket som sitt fremste politiske mantra, så til de grader fokuserer på folk flest. Fra Frp sitt prinsipprogram sakser vi følgende:
"Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet. "

Folk flest? Vel, vel, det er ikke første gang Frp motsier sin egne prinsipper.

onsdag 12. november 2008

De hjertligste gratulasjoner...

...går til AUNAN v/ Vegard Heggem som idag mottok Bygdeutviklingsprisen for Sør-Trøndelag. Prisutdelingen foregikk hjemme på Aunan og ble utdelt av fylkesordfører og juryformann, Tore O. Sandvik. Les fylkesordførerens tale til Vegard her. Vi i landbruket er stolte av å ha så gode representanter for utmarksnæringen i våre rekker!

Vinforum anker til høyesterett

Vinforum melder i dag at de tapte reklameforbud-saken i Borgarting Lagmannsrett. Vinforum tryket i 2003 flere alkoholreklamer for å utforder det norske reklameforbudet, og vant i Oslo Tingrett fram med sitt syn på at dette forbudet er i strid med EØS-avtalen.

Jeg synes det er trist at den restriktive alkoholpolitikken i Norge rammer de som er interessert i vin på et faglig nivå. I et fagblad, enten det omhandler vin, hørsel eller traktorer, må ha lov til å reklamere for de produkter faget omhandler. Alkoholreklame i Vinforum ligger i grenseland mellom reklame og opplysning til en kundegruppe som ikke først og fremst bælmer i seg alkohol for rusens skyld. I et slikt blad er det snakk om å fremme kunnskap til de som er over gjennomsnittet interessert i vin og derfor krever kvalitet i alle ledd av fagbladet. Det er klart et reklameforbud har stor innvirkning på økonomien til Vinforum, og man kan spekulere i hvor lenge bladet kan overleve på idealisme uten at den faglige kvaliteten blir forringet. Lov til å trykke alkoholreklame i fagblad vil også gi økt konkurransekraft for Vinforum til å komme med en norsk stemme på det nordiske bladmarkedet.

Jeg ønsker derfor Vinforum lykke til i Høyesterett dersom anken godtas.

mandag 10. november 2008

Deerhunter

Å være freelancer har den fordelen at man kan bestemme arbeidsdagen selv. Jeg burde egentlig sittet foran pc'en for å skrive noe vakkert om vin, men bestemte meg for å gå en tur i det fine høstværet. Godvær er ikke alltid en selvfølge i Trøndelag, så slike stunder må utnyttes enten det er mandag eller lørdag.

Hjorten er nå tilbake her i dalen etter å ha vært opptatt med brunstrelaterte aktiviteter et annet sted i en måneds tid. Min kjære og jeg bestemte oss for å gjøre et jag over Hoinnlia (eller Hundlien som vi sier på Østlandet). Han plasserte seg på post, mens jeg trasket opp myrene til toppen av lia og ned igjen. Jeg hadde vinden i ryggen, så eventuelle dyr merket meg lenge før jeg kom. Jeg meldte fra på jaktradioen da jeg nådde toppen, slik at jegeren på post kunne gjøre seg klar for eventuelle dyr. På vei ned hørte jeg plutselig det smalt. Ett skudd. Vi var heldige i dag. Hjortkolla kom ned akkurat der det var forventet, og falt ved et perfekt skudd. Og mens den lave høstsola hvisket farvel, fikk vår lille hundevalp snuse på sitt første hjortevilt. Litt skeptisk til det store dyret, men med en hale som fortalte om opprømt stemning hos den lille Basseten. Matmor tenker opprømt på vinvalg til kolla på 65 kg slaktevekt. Dottsup i kveld har fargen rød, kommer fra Madiran og lyder navnet Brumont Torus 2006.


Portvinsdrøm

Heldig er den som har moden vintage-portvin i kjelleren. Jeg er svært heldig, for jeg har opptil flere flasker av den suverene 1963-årgangen til Ferreira. Lørdag og søndag ble denne ytterst elegante vinen drukket til ost. Eventyret startet på kjøkkenbenken, der den portvinsgjennomtrukne (langt ord!) korken skulle opp av flaska. Den knakk på midten som seg hør og bør, og resten forsvant ned i flaska. Den briljante røde vinen med svakt skjær av oransje ble så forsiktig overført til en karaffel. Ett tykt lag av svart bunnfall ble igjen på flasken. (Den nevnte korkbiten ble med over på karaffelen, den også. Til tross for uttallige dekanteringer er jeg fortsatt ikke stø på det der.)

Førtifem år har denne vinen ligget på flaske. Likevel har den en ungdommelig fruktkarakter som man bare må bøye seg i støvet for. Eller kanskje heller i bunnfallet i dette tilfellet. Men alderen merkes. Vinen har en flott hasselnøttaroma, med tørket frukt og moden plommekarakter under. Fyldig og søt vin, med lett brent karakter og smak som følger opp nesen: tørket frukt, plomme og hasselnøtter. Saftig og ungdommelig vin for alderen. Enorm lang lengde.
Portvinen fikk følge av en rekke oster: Selbu blå, Rokoll Ost fra Orkladal Ysteri, noen franske, bløte hvitmuggoster og mere til. Portvin er det beste allround-følget til et blandet ostebord.

søndag 9. november 2008

Alarm om alarm

En ting jeg ikke liker er reklamer som spiller på den innebygde fryktene foreldre har for at det skal skje noe med barna. Spesielt forsikringsselskaper har vært på kanten med sine spekulative reklamer om å gjøre følgene av uhell og død så små som mulig. Men flere følger etter. Nylig hørte jeg en radioreklame der Sektor-alarm lurer på hvem du vil at barna skal møte når de våkner. Selvfølgelig vil ingen at barna deres skal møte på innbruddstyver eller andre skumle figurer i huset, men søren meg om jeg lar meg skremme til å kjøpe alarm fra et selskap som indirekte kaller meg en dårlig forelder. Fy skamme seg.

fredag 7. november 2008

Julegleder i november


I dag har juleforberedelsene begynt på ordentlig her i huset. Små gaver til barnas julekalendre er innkjøpt, de første pepperkakene (på boks fra butikken, akk ja) har havnet i handlekurven, og flere julegaver har kommet på plass. Jeg er ikke en av dem som gnåler om at julen kommer for tidlig i butikkene og bladene. For noen sutrepaver. Jeg liker juleforberedelsene, jeg, og starter gjerne i månedsskiftet oktober/november. Herlig! Tenne levende lys i mørket, glede seg til jul, smake hvilken akevitt som er best i år (veldig viktig!) og tenke på hva man skal kjøpe til de menneskene som betyr mest i livet. Hva kan passe perfekt til dem? Det er nå jeg har tid til å kose meg med jula. Når jula først er der er det så travelt at man ikke har tid til å glede seg over den. Da skal det spises, vaskes, lage mat og pyntes. Man skal treffe folk man egentlig ikke vil være sammen med, enten det er på juletrefest (skrekk og gru) eller andre juletilstelninger man mer eller mindre ufrivillig deltar på.
Det er vel knapt noen som kan bestride at julekakene smaker best før jul, og at spenningen med julegavene er størst før du har åpnet dem. Jeg gleder meg til jul, men mest av alt gleder jeg meg til å lage i stand julen de neste seks-syv ukene.

torsdag 6. november 2008

Fiskebolle-farse

Som ivrig fisker er det ikke til å unngå at det blir med hjem mer fisk enn det man klarer å spise opp. Denne fisken må preserveres på et eller annet vis, og fryseren er et yndet sted. Tidlig i høst fryste jeg ned ferdig fiskefarse, for det var fint å fryse sto det i kokeboka. Idag skulle jeg lage fiskeboller til middag med den tinte farsen. Men hvor mye jeg enn prøvde jeg fikk ikke til å forme runde fiskeboller. De ble firkantede. Firkantede og gummilignende. Hver gang jeg skviset de sammen til en liten ball i hånden, så spratt de ut til sin opprinnelige firkantede form igjen. Jeg kunne selvfølgelig stukket de ut med en rund pepperkakeform, men det får da være måte på. Den gamle Donald Duck-historien renner meg i hu. Vår helt, anden, kom til et firkantland der alt var firkantet. Firkantede høner som la firkantede egg. Jeg lager firkantede fiskeboller, men så vidt jeg vet er jordkloden fremdeles rund.

onsdag 5. november 2008

En aften med Montecillo


I går kveld var det Winemakers Dinner med Montecillos dronning Maria Martinez i Trondheim. Middagen ble holdt på restaurant Dråpen som imponerte med sin kokekunster. Jeg har aldri vært på denne restauranten som holder til på Nedre Elvehavn, men jeg kommer garantert til å prøve den igjen. Om ikke annet for å teste om maten holder mål også når det ikke er en spesiell anledning .
Vi begynte med den forfriskende rosevinen Solaz Rosado. En fyldig og smaksrik vin, med saftighet og god lengde. Forretten kom på bordet, og den besto av Steinsoppsuppe med kamskjell. Til dette fikk vi Montecillo Crianza 2004. Ikke helklaff med rødvin til kamskjell. Det ble borte (ikke som i forsvunnet og tryllet vekk, men overdøvet i smak). Det var heller ingen krasj mellom smakene, bare en viss ubalanse. Denne basic crianzaen er 100 prosent tempranillo, middels fyldig med ung og frisk frukt. Eiken er ikke dominerende, men støtter godt opp rundt frukten.
Så fikk vi reinsdyr på tallerkenen. Angivelig gikk det med 25 reinsdyr denne aftenen, så det ser mørkt ut for julenissen med tanke på transport på julaften. Sopp, tyttebærkokt pære, jordskokkpure og portvinskaramellsaus var tilbehør, og vinene var Montecillo Reserva 2003 og Montecillo Gran Reserva 2001. Reservaen hadde duft av sedertre og dameparfyme, og smak av sødmefull, krydret frukt, pent eiket med lang ettersmak. Gran Reservaen var det beste følget til rein med smak av lær og vibrant klokkeren frukt. Rund og livlig vin som både livet opp smakskombinasjonene og hadde myke, behagelige tanniner.
Etter en liten hvil med Lime og champagnesorbet gjorde vi oss klare til neste rett. Urtepanert lammefilet med salvieskysaus og kremet skorsonnerot var suverent bakteppe for kveldens ultimate høydepunkt: Montecillo Gran Reserva Especial 1981, som med sine 27 år fortsatt var ung som en kvige første gang ute om våren. Litt lukket i starten, så kommer den mer og mer til den nesten jumper ut av glasset i full vigør. Den har modningens avdempede eleganse, spesielt i nesen hvor bouqueten viser snev av tørkede frukter. Frukten er fortsatt ungdommelig i munnen. Lang, intens og levende ettersmak. Denne vinen kan enda ligge lenge. Til kr. 400 for en vanlig flaske og 820 for magnum er dette et kjempekjøp. Jeg har allerede lagt inn bestilling på denne for å legge den i kjelleren.
Kvelden ble avsluttet med sjokoladedessert, noe jeg dessverre gikk glipp av da jeg måtte rekke bussen. Men jeg fikk så aller snarest med meg dessertvinen i det jeg hastet avgårde. Osborne Premium Sweet Sherry 1827 Pedro Ximenes var dessert i seg selv. Intens søt, konsentrert, med smak av tørket fiken og rosin. Nydelig vin, med ettersmak som satt i munnen lenge etter jeg hadde sunket ned i setet på den siste bussen hjem.

mandag 3. november 2008

Godt i glasset

Denne helgen har jeg testet fire viner. Alle er smakt og analysert alene og sammen med mat. Som vanlig forvandler vinen seg når den får følge av andre smaker. Dette er interessant, og jeg liker å prøve alle vinene jeg smaker til mat for å gi vinene en ekstra sjanse til å vise hva de er gode for.

Fredagens mat var løkpai. En ganske strabasiøs affære med nesten en kilo løk og bortimot en hel hvitløk på en paideig som er krydret med kajennepepper. Løkfyllet dekkes med en egg og fløteblanding, der fløten har kokt sammen med safran eller gurkemeie noen minutter. Hvitt eller rødt er spørsmålet og jeg testet begge valører. Den hvite Vinho Verde Alvarinho fra Solar de Serrade i 2007 årgang er lekker til. Med duft av sitrus, grønne epler og mineraler. Fet og rund i munnen, tørr, smak av sitrus med fin mineralsk karakter hele veien, med et lett bitter-humle preg i finish. God fylde, fin syre og velbalansert frukt mot dette. Meget bra vinho verde. Elegant. Den røde varianten var Marques de la Concordia 2005. Denne vinen dunstet av ny eik allerede når vinen skjenkes, under denne eiken anes modne skogsbær og moreller men det er godt gjemt. Vinen er bløt og rund i munnen, med lett tørr trepreget finish. Jeg synes ikke denne vinen har god nok frukt til å tåle 18 måneder på ny amerikansk eik. Hva er det de tenker på? Utelukker dog ikke at dette kan være en crowd pleaser nettopp på grunn av den runde vaniljesmaken.

På lørdag var det rådyr på menyen. Rådyret ble felt av min kjære for en uke siden, og henger til mørning på kjølerommet. På lørdag skar jeg av et lår som jeg helstekte i stekeovnen. Dette ga en god kraft som sammen med fløte ble en deilig viltsaus. Mandelpotet og brokkoligrateng ved siden av. Til rådyrlåret står det italiensk vin på bordet. Denne flasken plukket jeg opp på den kjedelige taxfree-avdelingen på Gardermoen til ca. 186 kroner hvis jeg husker rett. Marchesi Antinori Chianti Classico Reserva 2001 har en dyp rød farge og en noe utviklet aroma av mørk frukt, modne bær, anis, kjøtt og krydder. Faste og pene tanniner, fyldig, med smak av krydderkokte moreller og skogsbær. Etter hvert utviklinger den seg med overmodne bær mot fiken. Lær og eik. Lang lengde, integrert eik og den høye alkoholen på 13,5 % God vin, men ingenting å falle i staver over.

Søndag er ofte pizzadag hos oss. Da brukes rester av helgematen som topping på en tykk hjemmelaget bunn. Denne gangen var det kjøttdeig av høglandsfe, kjøtt fra rådyrlår, løk, ananas og ost på. Til dette testet jeg en Amarone. Ikke noe opplagt valg, kanskje, men interessant. Jeg er ingen stor fan av Amarone til mat. Det blir ofte for voldsomt, og vinen tar overhånd. Amarone er en av de få vinene jeg foretrekker uten mat. Villa Borghetti Amarone 2005 er med en pris på kr. 230,- en rimelig Amarone. Nesen preges av sjokolade, syltede kirsebær, julekrydder og rosiner. Fyldig og rik vin med varm alkohol og runde tanniner. Smak av tørket frukt, krydder, vanilje og kirsebærkompott. Lang ettersmak med en lett brent finish. En god vin, men enkel til Amarone å være. Likevel en vin som kan være lettere å kombinere til mat enn andre Amaroner. Får litt trekk for finishen som har emmen gammel tresmak. Har heller ikke kompleksiteten mange andre Amaroner har, men hovedinntrykket er godt.

lørdag 1. november 2008

Bilulykke på Geitastrand

I dag skjedde det en bilulykke rett utenfor vinduet. En Cabriolet på sommerdekk fikk skrens på det glatte føret under en forbikjøring. Rett opp i lufta, snurret rundt to ganger og ned i grøfta. Den tidligere nevnte manglende mobildekning gjorde at det var vanskelig å få ringt etter hjelp. I slike situasjoner går verdifulle minutter tapt. Etterhvert dukket hjelpemannskapene opp i hopetall. Også disse hadde problemer med manglende signaler til sine instrumenter i dette ødeland 65 km fra Trondheim. Et Sea King-helikopter meldte sin ankomst og fikk tatt med seg mannen til St. Olavs Hospital. Ifølge Adresseavisa er mannen i 40-åra kun lettere skadet.







Skremmende å tenke på hvor fort ting skjer. Usedvanlig skremmende å tenke på at liv kan gå tapt fordi mobilsignaler og andre signaler langs en trafikert veistrekning vanskeliggjør redningsarbeidet. Det er viktig at dette kommer på plass så raskt som mulig.