fredag 31. oktober 2008

Rådyrbjeff på fredag

I dag møtte jeg på ei rågeit med kje da jeg luftet hunden. De gresset fredelig, men følte nok at noen så på dem. Jeg var raskt oppe med kameraet, men ingen bilder ble helt bra. Jeg listet meg nærmere. Da hadde mor fått nok. "Kom her" bjeffet hun til avkommet i det hun jumpet på rådyrvis mot skogholtet. Den unge var som unger flest, den hørte ikke etter. "KOM HER" bjeffet mor igjen - streng i stemmen. Denne gangen adlød den yndige lille, og de to ble borte mellom trærne. Godt å vite egentlig, at det ikke bare er jeg som bjeffer til barna når de ikke hører etter.

onsdag 29. oktober 2008

Vertikal Château Musar


På lørdag hadde jeg en liten privat vertikalsmaking av Chateau Musar, den sagnomsuste vinen fra Bekaa-dalen i Libanon. Dette er en vin som enkelte andre vinskribenter forbinder med kamelsvette og harem. Personlig har jeg ingen erfaring med harem, og kun svært begrenset befatning med kameler. (...og de jeg har svelget i min tid har ikke smak av Ch. Musar, det er ihvertfall helt sikkert) Smaksnotatene mine bærer dermed preg av en mer nordisk tilnærming.
Vi prøvde tre årganger: 2000, 1997 og 1991. Etter prøvingen var det tid for bare å nyte vinene sammen med et deilig viltmåltid av årets elg. Her er smaksnotatene:

2000
Rett og slett rød farge, ikke noe blåskjær, men heller ikke noe oransje. Noe utviklet aroma av kirsebær, krydder, vanilje, lett brent pepper og skogsbær.
Bra med syre, faste tanniner, biter i siden. Fyldig vin med smak av røde bær, eik, krydder og skogsbær. Høy alkohol på 13,5 % og lang lengde. Lett sødmefull og krydret vin med stor munnfølelse. God vin som kan (og bør?) lagres enda noen år for å nå sitt potensial.

1997
Rubinrød farge, middels tett, litt tettere enn 2000, med en anelse mer oransje. Vanskelig å avgjøre pga mer fargeintensitet. Ren, intens og moden aroma, men likevel duft av ung frukt. Krydderkokte, røde bær og støvsugerutblåsning(!)
God syre i munnen, glatte og runde tanniner, men god struktur. Fyldig, med elegant frukt, saftige, røde epler, vanilje og krydder, vel integrert eik, anis og lær i finish. Integrert alkohol til tross for 14 %, men merker den noe i avslutningen. Fint moden, holder ennå noen år.

1991
Lys rød farge, gjennomsiktig med oransje bred kant. Ren, moden og utviklet bouquet (sånn skal det være, ja... Ååå, hvor jeg liker gamle viner), intens, fioler, lett krydderpreg, svak vaniljesukker, ikke mye primærkarakter igjen. Fine lagringsaromaer, minner om nybakt brød og gammel kommodeskuff av teak. Tørr vin med fin syre, bløt og runde tanniner, god struktur, fyldig vin med moden smak av overmodne og inntørka kirsebær, fiken og korinter. Sødmefulle tørkede frukter. Svak, svak volatil – ikke skjemmende. Integrert eik og lang ettersmak. Perfekt modning, men helt på høyden nå. Bør ikke ligge særlig mye lenger. Den mest karakterfulle av de tre.

Konklusjon: Château Musar lager gode viner. Den eldste viste seg mest frem, men alle er vellaget og har potensial som lagringsviner. God frukt på alle, men i forskjellige stadier. Underveis utvikler de seg i glasset, og 97-årgangen er den som holder best. Veldig usikker på hvem som er best av 97 og 91. Men hvorfor velge? Takk, jeg tar alle tre.

søndag 26. oktober 2008

Mobildekningens mange sider

Her hos oss er mobildekningen dårlig. Tekstmeldinger kan sendes og mottas i et hjørne av kjøkkenvinduet. Mobilen ringer også av og til når den ligger i kjøkkenvinduet. Hvis været er rolig kan du klemme nesen mot kjøkkenruta og prøve å stå helt stille. Da kan det være mulig å føre en kort samtale. Lengre samtaler er mulig fra en stor stein i hagen, vel og merke hvis du vender ansiktet mot øst og er over 1,75 m høy.

Men denne manglende dekningen har også sine gode sider. Her er fem gode grunner til å bo på et sted med dårlig mobildekning.

1. Har man håndverkere (snekker, elektriker, rørlegger og lignende) blir de ikke forstyrret av mobiltelefonen sin, og kan arbeide uforstyrret hele dagen.

2. Å være utilgjengelig er in i de mer eksklusive kretser.

3. Hvis det er elg-påkjørsler om natten (eller dagen for den saks skyld) må den ulykkelige bilfører hit for å låne fasttelefon for å melde fra. I tillegg til at blodsøl og vettskremte barn skaper minner for livet kan man også knytte evige vennskapsbånd. Dette er bare mulig der bilfører ikke blir hard skadet/død.

4. Ligner på grunn 3, men gjelder glatte vinterveier. Ved utforkjøringer som ikke kan berges med egen traktor må bilfører låne telefon for å ringe Viking/Falken. Vi kan tilby et varmt venterom og kaffe til hjelpen kommer. Det vanker ofte en blomsterkvast etter slikt. Pynter fint opp i stua.

5. Ungenes kontantkort rekker lenger. Ungene blir selvfølgelig outsidere i vennekretsen på skolen siden de ikke er tilgjengelige hele tiden, men dette gjør de bare mer rustet til å takle tøffe tak som voksne. Sterke, men ensomme ulver i dagens samfunn der teknologien skaper sosiale klasseskiller.

fredag 24. oktober 2008

Technoport og bondeteknologi

Forleden overvar jeg Technoport Awards i Olavshallen. Mange priser ble delt ut til de mange teknologiske hjerner som skaper framtiden vår. Mellom prisene ble vi utsatt for underholdning av forskjellig karakter. Fra diktopplesning av fylkeskunstner Marte Huke til de svenske trombone-spillende søstrene Sliding Hammers. Latinobandet Mambo Compañeros prøvde hardt å egge de tilstedeværende hjernene med heftige salsa-rytmer, uten helt å få det til. Kun høflig klapping og kanskje et skjult lite vipp med foten i mørket var synelig tegn på tilskuernes sans for rytme. Men innerst inne tror jeg professorene godt kunne tenke seg å vrenge av seg skjorta og svinge slipset over hodet mens de vrikket i takt med musikken som det virkelig svingte av.

Mens jeg satt der å hørte på prisvinnere og de mange kunsteriske innslag tenkte jeg på den teknologiske utviklingen i landbruket. Det er lenge siden hest og plog var et vanlig syn, og utviklingen går i rivende fart også her. Teknologi som gjør bondehverdagen enklere og mer rasjonell. I framtida blir landbruksrelatert miljøteknologi også viktigere og viktigere. Kanskje burde aktørene i landbruket (Samvirkeorganisasjoner, Bondelaget, Småbrukarlaget, LMD og evntuelt maskinforhandlere o.l.) gå sammen om å skape Landbrukets miljøteknopris som deles ut på neste års Technoport. Slik kunne vi oppmuntere innovatører på området til å strekke seg enda litt lenger for å skape miljønyvinninger i landbruket, samt vise at norske bønder bryr seg om miljøet.

Tar noen utfordringen?

onsdag 22. oktober 2008

Ukas ku

Ukas ku er… (trommevirvel...) Nr. 500 – Koko. Denne kua er den utvalgte fordi hun i et anfall av kåtskap og glede (kalles gjerne også for brunst) hoppet over et båsskille for å være sammen med kvigene. Hun føler seg nok ung igjen…

Gamle menn og gode råd

Hva er det med gamle menn egentlig? Hvorfor skal de på død og liv gi karriereråd til unge (?) kvinner? Ikke det at erfaring fra den eldre generasjon er uvesentlig, men det er bare så irriterende å bli konfrontert med besserwissere som tror de har den beste løsningen på alt. Til og med ting de ikke har greie på. De eldre har nemlig ikke alltid de beste løsningene. Verden er ikke den samme i dag som på 50 og 60-tallet. Gode råd og tips, ja takk. Men fri meg for arrogante holdninger til unge kvinner på vei opp og fram. Dessuten, Vinexpo og Vinitaly er ikke de eneste og beste arenaene for læring!

mandag 20. oktober 2008

Første uke med Bacchus

Livet med en bassetvalp byr på mye moro. Bacchus har nå blitt ni uker, og er en livlig krabat. Utforskertrangen er stor, og ting har en mystisk tendens til å ikke ligge der du la dem fra deg. Tøfler, bukseben og ører er godt å bite i. Gulvtepper er fine å tisse på, selv om man egentlig ikke er så tissetrengt i det hele tatt. Regnvær er ikke fullt så morsomt. Da er ovnen inne et mye trivligere sted å være. Ikke inni ovnen, da, men ved siden av. Stolt var også den lille basset da han oppdaget oppvaskmaskinen, og de spennende luktene som var inni der. Tenk, det var også noen deilige matrester å finne på bestikket. Dette er nå forbudt område.

lørdag 18. oktober 2008

Lørdagskos

Jeg har besøk av min far for tiden. Han har jobbet i Vinmonopolet i mange år, og er selvfølgelig vininteressert. Hver gang vi møtes har vi noen viner vi prøver blindt. Denne gangen har Vinmonopolet på Bekkestua plukket ut tre godbiter til oss. I kveld prøvde vi den første. Vinen har intens og behagelig aroma. Det lukter pinot tenkte jeg først, men tok feil. Aromaene er videre jordbær og bringebær, jordlig, noe jod og lær. Frisk syre, modne, lekre tanniner, fast, fyldig og kraftfull vin med smak av moreller, med hint av anis i ettersmak. Høy alkohol 13% , varmer i finish. Veldig bra lengde, harmonisk eikepreg og lekker frukt. Meget god.
Vi diskuterer om det er syrah eller pinot. Det smaker som syrah, men dufter litt som pinot. Vi er enig om at det smaker franskt, og pappa tror det er en syrah fra Nord-Rhone. Han får full pott for denne vinen var fra Cornas. Paris Granit «30» 2006. En vin jeg nettopp har smakt både 2005 og 2006 årgangen av ganske nylig. Litt ergelig at jeg ikke tok den på strak arm. «Dufter pinot... - høh!» Blindprøving er aldri lett. Maten i kveld var en suksess. Høglandsfe-entrecote, innbakt i butterdeig med soppsaus og mandelpotet. Kjøttet var saftig og fullt av smak. Soppsausen satt en spiss på det hele og vinen var perfekt følge. Vi drakk forøvrig også Alvaro Castros Dao 2006 også. En god vin med flott frukt, god struktur og bra lengde.
...«Dufter pinot...» - noe så irriterende»

fredag 17. oktober 2008

Eurowinesmaking 16. oktober 08

I går var det altså smaking av viner fra tre produsenter på Restaurant Ylajali på St. Olavsplass i Oslo i regi av importøren Eurowine. Smaksnotater fra slike minimesser er ikke så fullstendige som de som nedtegnes ved sittende smakinger. Men her er kveldens inntrykk.
Chilenske Carta Vieja møtte oss ved det første bordet. Den første vinen var hvit. Reserve Limited Fume Blanc 07 - fatgjæret vin med mye smak av eik som overdøver frukten. Men vinen er vellaget selv om min smak foretrekker mindre eik. Eiken liger ikke utenpå, men overdøver inni på en måte. Ok, men som sagt hardt eiket.
Så fulgte to rene carmenerer - en ueiket Trewa Carmenere 2008 og Monkey Puzzle Reserve 2007, også den uten eik. Nesen var best på begge med tydelig urter og typisk carmenere frukt som skogsbær, solbær og plomme. Noe vegetalsk uttrykk som ofte ren carmenere får.
Da var den fjerde vinen bedre. Carta Vieja Cabernet Sauvignon Carmenere 2007 får mer struktur, og mer frukt selv om den ikke helt mister den grønne stilen. Frisk og fruktig, God hverdagsvin. Kommer på boks i januar 2009.
Reserva syrah 2007 var neste vin ut. Intens aroma, fruktig med hint av pepper og eik.Fyldig. Kjenner at det er syrah, men den mangler en sterk personlighet som man kan finne på de Rhonske syrahene og har også mer å gå på mht eleganse. Men den er absolutt verdt en hundrelapp.
Avslutningen på det chilenske bordet var Reserva Limited Release Late Harvest 2005. Søt semillon er godt nesten uansett. Duft av appelsinblomst og aprikos. Frisk anslag, med smak av honning og aprikossyltetøy. Sødmefull og god. Trekker den litt for syren som kunne vært noe høyere. Denne er ikke tilgjengelig på polet.
Neste bord var Sørvest-Frankrike, og Jean-Luc Baldes Clos Triguedina. Hvitvin som start også her. Sec du Clos 2007 laget på 50 % vignier og 50 % chardonnay. Frisk vin, med tydelig frukt.Hint av mineraler. Bærer alkoholen godt. Den beste av kveldens hvite.
Rekka med rødviner starta med papp og vinen M&M 2007. Merlot & malbec (90/10). En riktig god BiB . Fruktig og frisk, ungdommelig og fast, med syrlig bærpreget smak.
Fenelon 07 har samme blanding som over. 90 % merlot, 10 % malbec. Saftig vin, men litt kjedelig. Petit Clos 06 var bedre, spesielt i anslaget. Virker veldig moden, litt aroma av eldre vin. Tror dette kommer av eiken. I finish får den et tørt trepreg/møbelpolish.
La Grave Tradition 2006 kommer fra Gaillac, et område jeg er svak for, og som jeg syns ofte blir stilt i skyggen av de andre sørvest-appellasjonene. Denne er laget på 40 % syrah, 30 % duras og 30 % fer servadou. Ueiket vin, med smak av røde bær og urter. Ikke grønn i det hele tatt, bare et fint urtepreg. God vin til hundrelappen.
Clos Triguedina 2005, 80 % malbec, 15 % merlot, 5 % tannat er en liten tøffing. Svært tanninrik og ung, men har potensiale til å bli bra. Fin frukt. Probus 2005 var enda bedre, laget på malbec fra gamle vinstokker. Fast og fyldig, konsentrert, intens og vellaget. Ung vin som kan og bør ligge en stund. Kunne tenke meg en kasse av denne, takk.
Probus 1999 bekrefter lagringspotensiale på denne vinen.Her er en mer moden vin, fortsatt med trøkk. Har mistet litt frukt, men beholdt strukturen. Elegant vin med personlighet.
Siste vinen fra franskmennene var New Black Wine 2001. En fantastisk vin med smak av tørket frukt, lakris og velhengt kjøtt. Velutviklet, men har mer å gå på. Smaksrik.
Det siste bordet presenterte Valpolicella fra Santa Sofia. Hvit start. Lugana 2007. Fin mineralitet, smak av epler. Litt lav syre og noe kort avslutning.Den ordinære Valpolicella Classico 2006 hadde en snodig nese, smak av lett syntetisk plast. Da var den enkle Merlot Corvina 2006 (flaske og bib) mye bedre. Ingen av de to er foreløpig tilgjengelig i Norge, men sistnevnte på 60 % merlot og 40 % corvina er en fruktig hverdagsvin hvor corvina liver opp merloten med sin marsipan/kirsebær smak.
Ripasso 2006 er vin jeg har omtalt i Nationen tidligere. I en tid da markedet flommer over av ripassoer kan jeg konstatere at den fortsatt holder mål.
Så kom Arleo Magnum 2003 – en «super-venetianer» på magnum til kr. 559,30. 70 % corvina, 20 % cabernet sauvignon og 10 % merlot modnet 18 mnd på slovenske eikefat, og ytterligere en tid på barrique. Vanligvis er jeg litt skeptisk til cabernet-merlot viner som er super et-eller-annet. Jeg liker innfødte druer og tradisjoner. Men dette var litt anderledes. Corvina var ryggraden, men støtten av de to andre druene gjorde den bare bedre. Vinen var fyldig, rund men likevel fast. Bra med eik, men den er fint integrert. Kraftfull vin med personlighet. Pent utviklet. Gavetips til rund-dager eller jul. Kveldens beste vin på smakingen!
Amarone 2004 var som Amaroner flest. Voldsom, med tørket frukt og kraft. Synes likevel jeg kjente en anelse av grønne tanniner i denne, og det er aldri bra. Dessuten bleknet den da den ble smakt etter Arleo.
Middagen besto av seks retter, torsk, ørretsuppe, pattegris, urfe, reinsdyr og creme brulee med appelsin som så ut som en eggeplomme. En granite med Nansen vodka og sitron var en storartet hvilerett. Til maten presenterte våre tre produsenter to av sine viner hver. I tillegg kunne vi snike oss tilbake til smakebordene for å prøve det vi måtte ønske til maten. Inntrykkene av vin i et måltid er viktig, og kan få en til å forandre mening. Denne gangen var det Arleo som måtte vike førsteplassen for New Black Wine som kveldens beste.
Kort oppsummering: chilenerne er gode, rimelige hverdagsviner, men ikke store viner. Franskmennene kan lage vin, og noen av de er flotte. Probus og New Black Wine var spesielt bra. Italieneren var en sympatisk mann som presenterte gode viner. Toppscore fikk Arleo, som jeg gjerne ser under mitt juletre i år. Kanskje en gave fra hunden til matmor? (...hører du Rune...)
Kveldens morsomste kommentar: «Du må ta deg mer av (les: flørte) franskmannen ved siden av deg. Si at han har attraktivt hår»

torsdag 16. oktober 2008

En hyggelig dag på jobben

Sitter på toget til Oslo. Vi tøffer over Dovre, skjønt togene tøffer ikke særlig mye lenger. Det glir over Dovre kan vi heller si. Johnny Cash sin dype røst strømmer inn i ørene fra Ipod'en, og jeg tenker på hvor vakkert landet vårt er istedet for å jobbe.
Jeg er på vei til ei minivinmesse i hovedstaden. Tre produsenter skal presentere sine viner. Det er Carta Vieja, Santa Sofia og Jean-Luc Baldes Clos Triguedina. Etterpå er det middag med utvalgte viner fra de samme aktørene på Restaurant Ylajali. En hyggelig dag på jobben med andre ord.

tirsdag 14. oktober 2008

Mye på farten?

Du vet du har vært mye på reise når poden på 8 spør om du skal på butikken eller til Italia.
...Kun dagligvarer idag, gutten min.

Velkommen til basseten Bacchus

Endelig er han i hus, vår etterlengtede nye Bassetvalp. Egentlig heter han Yarwood. Det betyr handsome lord og er et svært så treffende navn på denne lille skapningen med det noble ansiktet. Men daglignavnet blir Bacchus. Etter mange runder i familien der navneforslagene varierte fra Tjoms og Hugo til Leoville og Zibibbo ble vi enige om å la vår nye hund bære navnet til den romerske guden Bacchus, gud for fruktbarhet, vin og livskraft. Ikke dumt for en hund som har en fantastiske nese og som attpåtil muligens kan brukes i avl i framtiden.

Enda er han litt trist der han står foran speilet i gangen uten å få kontakt med den andre hunden i speilet. For hvor ble alle søsknene av sånn plutselig?



mandag 13. oktober 2008

Politisk kattejammer

Da jeg la meg i går kveld holdt husets katt, Opus, konsert sammen med en annen katt. Om de var så særlig samstemte kan man kanskje ikke si, for duetten bar preg av rivaleri og hatsk jamring. Mens jeg lå der og hørte på kattejammeret penset tankene inn på amerikansk valgkamp. Obama og McCain - katt vs katt.

Den store, gamle grå villkatten og den svart skogskatten Opus prøvde å stirre hverandre i senk, og gjorde høylydte utfall mot hverandre. Begge ønsket herredømme over et revir der bare den ene kan bestemme. Jeg lente meg ut av vinduet og sssshhhhhet på kattene. ”Miiaaaau” skrek den gamle grå og forsvant i nattemørket. Vår favoritt, Opus, jaget lynraskt etter.

Dagbladet.no melder i dag at Demokratenes Obama leder med ti prosentpoeng mot McCain. Dette viser en meningsmåling utført for avisa Washington Post og ABC News.

lørdag 11. oktober 2008

Frossen vinkjøler

Av og til dukker det opp morsomme ting helt uventet. Så også med vinkjøleren jeg testet i går. En vinkjøler er bestandig nyttig, men ikke alltid like elegant. Mine har som regel også reklame for et eller annet vinmerke trykket på. Jeg har en som ser ut som en diger, klumpete flosshatt. På den står det Henkell Trocken. Videre kommentarer er da overflødige...

Men nå har jeg en ny løsning: En form i plast som man har vann oppi og setter i fryseren. Nice Ice Cooler kalles den og er designet av Norwegian Ice Design som består av Merete Lien og Pia Bakke Pedersen. (http://www.icelantern.info/)

I går skulle jeg altså teste denne vinkjøleren. Jeg tok formen ut av fryseren, og lot den avklimatiseres litt på kjøkkenbenken. Varm vann has deretter i midten av formen, og isen løsnet. Den skulle nok stått litt lenger i romtemperatur først fant jeg ut. For det varme vannet sendte isen ut i en sjokktilstand som førte til en liten sprekk inne i selve isen. Egentlig var det litt fint å se på det også. Min skulptur ble litt skjev og hjemmelaget, men det er jo tross alt bare første gang. Det viktigste er likevel bruksegenskapene. Blir vinen avkjølt og holder den seg kald? Jeg plasserte en flaske hvitvin i isen. Flasken hadde stått en time i kjøleskap, og var således sval, men ikke helt avkjølt. Etter ca. 30 minutter hadde vinen en fin, kjølig temperatur uten å være for kald. Temperaturen holdt seg slik i lang tid. Hele vinkjøleren smeltet på tre timer. Den sto da nær ovnen i ei varm og lita stue. Vannet ble samlet opp i en egnet beholder som fulgte med formen. Et vellykket forsøk. Jeg har allerede fryst ned en ny vinkjøler. Denne gangen med rød konditorfarge i vannet. Isformen kan også brukes til å sette lys i, både ute og inne.


...og vinen?

Kveldens testvin var Zonnebloem Chardonnay 2007 fra Sør-Afrika. (5766 - Kr. 99,90) Ren, intens og fruktig aroma, med tydelig smørkaramell og flintstein. Tørr, fyldig og rund, med eikekarakter som dekker frukten en hel del. Aner noe sitrus og melon. Likevel ingen dårlig vin. Vellaget med fin syre og for de som like eikekarakteren er den et rimelig og godt valg.

torsdag 9. oktober 2008

Lego på ville veier

I går var jeg på kino med barna på 8 og 10. Vi så Wall-e, animasjonsfilmen fra Pixar og Disney. Før filmen var det reklame. Ikke unormalt akkurat det, men jeg all denne reklamen bombaderte mine to små med kynisk PR for leketøy de måtte ha i 15 minutter. Lego i alle former og fasonger fylte skjerm, hode, ører og sjel med en intensitet så selv mamma fikk lyst på en bionicle og en kjempestor borg i Lego Castle serien. Rundt i salen hørtes spredte "Å, mamma, jeg ønsker meg den... og den... og den også..."-kommentarer. Innimellom leketøyet var det godteri-reklame. Myntet på barna det også. Er det riktig å utsette våre små for et slikt kjøpepress? Burde ikke denne reklametiden før en barnefilm heller fylles med et positivt budskap om sunne verdier, vennskap, miljø og andre framtidsdrømmer enn de drømmene som krever et VISA-kort for å oppfylles?

tirsdag 7. oktober 2008

Høstflytting av Høglandsfe


Når høsten kommer, og beitet begynner å bli dårlig er det på tide å flytte vår lille bestning av skotsk høglandsfe. Det kan gå rolig for seg, eller det kan være mer utfordrende. I år gikk det sånn passe.

Forventningsfull og med hjertebank (har alltid det når vi flytter dyr uansett hvor snille de er) ventet jeg på at kyrne skulle komme traskende på markaveien.
Tiltrekkende grønt gras på feil side av veien var mye mer interessant enn lokkefuglen (Rune) med kraftfor. Etter en vilter runde til skogs bestemte feet seg for å bli med den gule kraftforbøtta likevel, og marsjerte pent og pyntelig over på nye grønne enger.

Fredelige høglansfe - Gjerding av utgard

mandag 6. oktober 2008

Helgas viner og ukas ku

Helga er over, og med et slikt elendig vær var det rikelig med tid til å fordype seg i bøker, smake endel viner som har hopet seg opp og fundere over aktuelle saker som OL i Tromsø og landbrukspolitiske spørsmål om fri omsetning av landbrukseiendommer. Det siste diskuterte jeg med husbonden helt til klokka halv ett på lørdagskvelden. Jeg er for at pengesterke mennesker med ønske om å drive gård skal få mulighet til det. Forutsetningen er dog tydelige bestemmelser om bo- og driveplikt, og ikke minst at slike regler blir håndhevet konsekvent av forvaltningen.

Etter mye reising i september er det godt å komme hjem til fjøset. Selv om det er behagelig å ligge på sofaen, er det godt å stige ned i den dype melkegraven, til drøvtyggende og glade kyr som tålmodig lar seg melke, også. Skjønt, tålmodighet er relativt for ei ku. For enkelte varer tålmodigheten helt i opp mot ett minutt, mens andre tar livet med ro. Øreklokkene med radio gjør arbeidsøkta ekstra trivelig, og forundrete kuøyne stirrer dypt sjokkert på budeia som rocker rundt til Bruce Springsteen i store gummistøvler. For kuinteresserte lesere vil jeg fremover presentere ukas ku. Vi starter med 542 - Brunella (jada, vinrelatert navn selvfølgelig). Svart NRF-ku med spener som peker i alle himmelretninger. Hun har bare hatt en kalv, men nevnte jur gjør at hun nå forlater besetningen. Omtrent som et realityprogram det her. Brunella er stemt ut. Hun får dermed æren av å bli den første "ukas ku".

Helgas viner var av varierende karakter. Italienske musserende Ferrari Brut, Cantele Negroamaro 2007 fra Puglia og argentinske Santa Julia Organica Malbec 2007 får alle hederlig omtale andre steder enn her, og anbefales gjerne.

fredag 3. oktober 2008

Vakre Douro


Portvinens hjemsted, Dourodalen, er et vakkert område i Portugal. Karrig og bratt, men likevel med en frodig villskap. Vinrankene skaper vakre linjer i landskapet, og det hele er vanskelig å beskrive uten å bruke svulstige og klisjeaktige uttrykk. Derfor gjør jeg ikke det.

Besøket i Douro var kortvarig, en dag, men særdeles innholdsrikt. Øverst på lista topper omvinsningen og samtalene med Alvaro i vinmarkene. Pasjonert og med sterke meninger hoppet vår agronome venn ut og inn av bilen mens han sukket henført over vakre, gamle vinstokker og ikke fullt så henført over den "politiske" drua touriga nacional som opptok mer plass en godt var. Vi kjørte på kryss og tvers på bratte jordveier og stoppet langt ut på kanten der vinmarkene stuper ned i bratte terasser mot elva. Alvaro må ha sett min uro (eller muligens det var kloremerkene på dørhåndtaket han la merke til?) for han fortalte at han hadde tre barn selv og intet ønske om å dø.
Et slikt møte gjør godt for et landbrukshjerte. Vin er i aller høyeste grad et landbruksprodukt.


Morsomt var det også å se starten på portvin der druene dumpes i store, lave sementkar, lagares for å bli fottråkket. Selve tråkkingen rakk vi ikke å få med oss, men vi så da en mann som vasset litt rundt med sine hårete ben i druemassene.

Selvfølgelig var smakingen også et høydepunkt. Dourodalen har mye å by på av gode viner. Ikke bare portvin, men også kraftfulle rødviner. Jeg anbefaler gjerne Quinta dos Aciprestes 2004 til kr. 99,- og Reservautgaven med samme navn til kr. 115,-. Begge viner importeres av Eurowine.

Vi smakte også Royal Portvin i ymse utgaver, noe som bestandig er morsomt.
Dourodalens første Alvarinho var interessant. En fyldigere utgave enn Vinho Verde-vinene lenger nord. Quinta da Cidro Rose var et hyggelig bekjentskap. En frisk rose uten den utpregede smaken av bringebærdrops. Smaksbomben Evel Gran Reserva 2005 var fyldig og voldsom. Litt for alkoholrik og eiket etter min oppfatning, men helt klart en vellaget vin. Er (foreløpig?) ikke å få kjøpt i Norge.


onsdag 1. oktober 2008

Tilbake i Portugal

Etter en helg hjemme befinner jeg meg nok en gang i Portugal. Denne gangen er det Dourodalen som skal besoekes, og vertskap er Real Companiha Velha.

Etter ankomst gikk turen rett til A Marisqueira de Matosinhos, en sjoematrestaurant i Porto med knallhard belysning lik den man gjerne har paa badet. Ingen dempet belysning som skjuler trette reiserynker der i gaarden. I inngangen patruljerer hummer, sjoekreps og kongekrabbe (iallefall noe som lignet) i et akvarium. Interessert tittet de ut gjennom glassruta paa sine artsfrender som ble baaret ut paa avlange fat til sultne gjester.

Vi ble servert en lekker skalldyranretning med sjoekreps, reker, kongereke og noe som saa ut som smaa skillpaddefoetter. Det var noe tang/roer greier. Veldig gode. Hovedretten var hvit fisk. Alt smakte fortreffelig. Vinfoelget var hvitvin fra Dourodalen. Signert Real Companhia Velha selvfoelgelig. Foerst fikk vi en paa lokale druer, saa en lett og frisk sauvignon. Deretter ble det en chardonnay som hadde faatt seg en real omgang eik. Litt for mye etter min smak. Desserten var frukt og 20 aar gammel Royal Portvin.

En god begynnelse paa reisen.

Foroevrig har restauranten en imponerende nettadresse: http://www.amarisqueiradematosinhos.com/. Lukk oeynene og repeter er du snill...