lørdag 10. mai 2014

Speildikt om landbrukets framtid

Diktet Our Generation har den senere tid blitt spredd på sosiale media. Dette kalles ofte et skyggedikt (også speildikt, parallelldikt) og kan leses både forfra og bakfra. Da jeg forleden tok av fra Værnes Lufthavn, retning London, og kikket på de vårbrune åkerlappene som ble mindre og mindre under meg fikk jeg inspirasjon til å lage mitt eget skyggedikt. Det handler om norsk landbruk og er mitt lille bidrag i debatten rundt de pågående jordbruksforhandlingene. NB! Du må lese hele diktet til siste strofe får å få med deg meningen. 



bondens kamp for tilværelsen
har bestandig vært
en evig kamp mot vær og vind

men...
det snur seg nå, ser du,
er historie, er forlatt
soya fra Brasil og storindustri
blir viktig
for landbruk i Norges land

traktoreksos i mil etter mil
slippe mas om
drive englapper små
blir fasiten for bønder
om ønskene får rå

kyrne, mange i tall
snart lever virkelig
kun inne på betong
ikke
sine klover på gras få sette
blå himmel å få se,
kanskje
kua ønsker
moder jord 
og fornuft
bærekraft ropes fra
bondefolk og fe
mange lytter heller på
penga som rår
og
dumskap
ofres ei på
matkapitalistens alter
ødelegger
vi i vårt kjære Norge

miljø og kulturlandskap
formet av
en historie gjennom tusener av år
vel ivaretatt

det slutter nå
det må jo ikke være slik
vil nåtidens svik bli bygdenorges undergang
jeg undrer
hvis vi ikke snur

----- Men hvis vi faktisk snur diktet rundt, så ser vi følgende:

hvis vi ikke snur
jeg undrer
vil nåtidens svik bli bygdenorges undergang
det må jo ikke være slik
det slutter nå

vel ivaretatt
en historie gjennom tusener av år
formet av
miljø og kulturlandskap

vi i vårt kjære Norge
ødelegger
matkapitalistens alter
ofres ei på
dumskap
og
penga som rår

mange lytter heller på
bondefolk og fe
bærekraft ropes fra
moder jord 
og fornuft
kua ønsker
kanskje
blå himmel å få se,
sine klover på gras få sette
ikke
kun inne på betong
snart lever virkelig
kyrne, mange i tall

om ønskene får rå
blir fasiten for bønder
drive englapper små
slippe mas om
traktoreksos i mil etter mil

for landbruk i Norges land
blir viktig
soya fra Brasil og storindustri
er historie, er forlatt
det snur seg nå, ser du,
men...

en evig kamp mot vær og vind
har bestandig vært
bondens kamp for tilværelsen

© Heidi Jaksland Kvernmo 2014




tirsdag 6. mai 2014

Streken - morsom vin med lite garvestoff

I rekken av kjendiser som har fått egen vin er turen nå kommet til Streken. Det er gøy. 

Streken er jo en gøyal figur, og noe av det artigste jeg visste i pauseinnslag på tv da jeg var barn. Denne eiendommelige blyantstreken med fyrrig temperament er skapt av den italienske vitsetegneren Osvaldo Cavandoli i 1969, opprinnelig som en reklame for kjøkkenutstyr. Etterhvert levde streken sitt eget liv, og det ble laget hele 90 episoder.

Men det er ikke bare etiketten som er gøyal. Selve vinen morer meg også. For i motsetning til andre viner som påberoper seg lite garvestoff så smaker denne veldig bra, og det er morsomt!

Nordmenn er nemlig livredde for garvestoff, eller tanniner som det også heter. Ikke alle selvfølgelig, men det er mange som har fått med seg at det er noe som heter tanniner/garvestoff og det høres absolutt ikke så bra ut og bør unngås. 

Tanniner er forøvrig  forklart i innlegget De skumle tanninene.

Jeg har stor sympati med de som reagerer med hodesmerter på rødvin, men tror ikke tanninspøkelset er forklaringen for alle.   Det har blitt en trend, og med trender kommer viner. Viner lave på garvestoff blir ofte strippet for det meste annet også slik at det er en søtladen, tynn saft man sitter igjen med. Ikkje bra.

Men denne vinen er ikke sånn, og det er gledelig for de som faktisk reagerer på tanniner. Streken er en vin fra Roma-familien Pallavicini, og til tross for leken etikett er dette en seriøs vin. Den er laget av økologisk dyrket cesanese, sangiovese og merlot. Hele klaser presses forsiktig før de grovfiltreres og mosten gjærer så på ståltank, og lagres også i stål. Ifølge importør har vinen under halvparten av det som er normalnivået for rødvin.

Streken er ingen tung og kraftig vin, den er middels fyldig vil jeg si, men likevel har den vekt i munnen. Rund, myk og saftig med en bærpreget smak. Skogsbær, villjordbær, plommer. Ueiket vin med ungdommelig frukt og god konsentrasjon. Passer godt til pasta og pizza som seg hør å bør for en italiener, men også til kylling og gryteretter, spekemat og til kos.  

Streken Lazio Rosso Lav på garvestoff
varenr. 747101 - Kr. 139,90
Vinen holder til i Bestillingsutvalget, men lagerføres hos følgende vinmonopolutsalg

Her kan du få et hyggelig gjensyn med Streken:

lørdag 3. mai 2014

Off-topic: Ugler i mosen

  

Dette arkiverer definitivt under merkelappen andre videverdigheter, og handler hverken om mat eller vin. Men jeg har så lyst til at dere skal få treffe ugla vår...

For tre sesonger siden bygget vi uglekasse. Den ble plassert i en skogskrull en drøy hundremeter bak huset. Kattugla flyttet sporenstreks inn og satt igang med oppfostring av søte, små uglebarn. Som takk for husrom synger hun natten inn med sine iskalde uhu-hu-hu-hu. Nå er hun tilbake og årets kull teller fire barn og ett egg som ikke var klekket ennå (mulig det er dødt). Som bildet under viser, sanker uglemor snasent føde til de små.   
Foto: R. Kvernmo
Det er spennende å følge uglebarnas utvikling, selv om vi prøver å holde oss unna så mye som mulig for ikke å forstyrre. Mor ugle er heller ikke til å spøke med når hun kommer stupende hvis man skulle slumpe til å gå for nære. Om litt er barna så store at de titter ut av kassen, og sitter etterhvert i trærne i nærheten av kassen helt urølige. 

Neste år er planen å få plassert et kamera i kassen slik at utviklingen kan følges direkte uten å forstyrre mor og barn i det hele tatt. Artig, ikke sant?

Hallo?! Kommer ikke mor med mus snart?
Gjesp!

fredag 25. april 2014

Blåskjell & sauvignon blanc fra Loire

Liker du blåskjell? Det er sååå lettvint, og sååå godt. Vårløk freses lett i smør i ei gryte, hvitvin tilsettes og kokes opp, og skjellene dampes i vinen. Simple as that.



Vi plukker skjellene selv i Geitastrand-fjæra, men Trøndelagskysten byr også på fantastiske oppdretts-blåskjell. Bildene under er fra Åfjord Skjell på Fosen og viser hvordan dette ser ut. Hver av de gråblå blåsene har et tau festet til seg og der sitter blåskjellene som perler på en snor. Når skjellene begynner å bli store etter ca. 2 år får de en strømpe på seg og er etterhvert klare til høsting. Blåskjelloppdrett sies å være bærekraftig med naturlig beiting på alger (ingen fôrsøl) og heller ingen medisinering. Det er ikke like koselig å plukke opp et nett på butikken som å plukke i fjæra, men smaken er like god. 
Plukker du skjell selv må du huske å sjekke blåskjellvarselet. Blåskjellforgiftning er ikke gøy i det hele tatt. Oppdrettskjell er alltid kontrollert for algegift.



På vinfronten har jeg vært i Loire-modus en stund, og under følger et utvalg gode viner på sauvignon blanc, lett gjenkjennelig med sin aromatiske karakter av stikkelsbær, nyslått gress og nesle. Loire byr på både de enkle, lettdrikkelige stilene og de mer seriøse Sancerre og Pouilly-Fumé, som troner der oppe blant verdens fremste hvitviner. Gode valg til blåskjellmåltider utover våren.

Reuilly Les Pierre Plates 2010
Varenr. 5337201- Kr. 149,90 (Vinum) i BU
Reuilly blir ofte kalt ”fattigmanns-Sancerre” og minner mye om storebror Sancerre, men til en mye rimeligere pris. Ekspressiv vin med nesle, stikkelsbær og solbærblad duft. Druetypisk, saftig, mineralsk, grønne oliven og lime. Lettdrikkelig, god og rimelig.

Foassier Sancerre Les Romains 2012
Varenr. 9303201 – Kr. 196,90 (Autentico) i BU
Duft av blomster og stikkelsbær. Fyldig vin med moden frukt, syrlig lime og hvit fersken, røykaktig og mineralsk. Kompleks og god med lang, mineralsk avslutning.

Guy Saget Sancerre 2011
Varenr. 4415606 – Kr. 575 for 3 l. (Moestue) i Basis (kategori 6)
Frisk, delikat, middels fyldig Sancerre med forfriskende syre og smak av stikkelsbær, sitrus og gule epler. Velsmakende og god Sancerre på boks.

Reverdy Sancerre 2012
Varenr.  3005001– Kr. 179,90 (Moestue) i Basis (kategori 4)
Avdempet i aromabildet, elegant og mineralsk, lett snev av bålrøyk. Frisk syre, god fylde og smak av lime og gul frukt. Hint av mineraler. God lengde.


Dom. Cailbourdin Les Cris Pouilly-Fumé 2012
Varenr. 4446401 – Kr. 205,- (Moestue) i BU
Tydelig sauvignon blanc-aromaer med nyslått gress, nesle og hyllebær pent snurpet sammen i en kompakt, elegant pakke. Syrefrisk, middels fyldig med stikkelsbær og gule epler i smak.

Cailbourdin Pouilly Fumé Triptyque 2010
Varenr. 9875501 – Kr. 319,- (Moestue) i BU
Her har vi noe helt annet. Dypgul farge, fet og smøraktig, fatpreget og rik etter gjæring på en mix av gamle og nye fat og ett års bunnfallkontakt. Gul frukt og mineraler på smak. Bør luftes på karaffel noen timer før servering, og brukes den til blåskjell kan skjellene gjerne få en rikere saus og gjerne gratineres. Dette er kraftige saker.






fredag 4. april 2014

Gamle Magdas siste eggløsning

Jeg lager eggelikør til påske. Den har fått navnet Gamle Magdas Siste Eggløsning.

Gamle Magda etter egglegging
For noen uker siden fikk jeg tak i noen avdanka høner til mine tre haner. Egghønene arbeider ikke stort lenger enn til de er 70 uker, og etterpå må bonden betale for å destruere de. Slikt blir det billig mat av, men jeg tror ikke hønene syns det er spesielt artig. Ikke jeg heller.

– Hvor mange vil dere ha? spurte damen som velvillig omplasserte de til meg. – Njaaa, 10 stykk, svarte jeg, og fikk 12, sånn for sikkerhets skyld. I farten glemte jeg at disse fjærkledde damene legger ett egg hver dag. Hver dag! Det er over 80 egg i uka. 4380 egg i året, helligdager inkludert.

Litt av ukens produksjon 
Noe må jeg jo bruke alle disse eggene til og tips strømmet inn på Facebook. Et av dem var eggelikør.  En glimrende idé. Det har jeg aldri lagd før, og nå er det jo snart påske. Det måtte prøves.

Jeg fant en inspirerende oppskrift på bloggen Idéfull og den kan du se her. Jeg laget idag halv porsjon for å teste. Likøren står nå til godgjøring i kjøleskapet og blir det suksess så blir Gamle Magdas Siste Eggeløsning produsert i større kvanta. Venner og bekjente er hermed advart.




onsdag 2. april 2014

Innocent Bystander - seriøst fra Australia


Mandag denne uka gjestet Michele Jordan fra den australske produsenten Innocent Bystander  Trondheim og vinmessen Vinpuls. Vinene har vært i Norge noen år, og jeg liker de veldig godt. Jeg ser frem til kveldens gjennomgang og blir ikke skuffet.

Så satt jeg der da, som en helt uskyldig tilskuer (ajaj-for et ordspill...), og ventet på at vinene skulle bli skjenket i glassene mens powerpoint’en med et kart over Australia lyste opp rommet. Vi blir dratt inn i australsk stemning med bilder av en koala-bjørn, rød jord og røde klipper, hvite strender, operahus, kenguru og store surferbølger. Ja, jeg vil reise dit, tenker jeg, og pakker kofferten i tankene.

Innocent Bystander holder til i Yarra Valley, en times kjøretur øst for Melbourne i Australia. Eier er Phil Sexton, og med seg har han vinmaker Steve Flamsteed og Stuart Marshall som har ansvar for vinmarkene.
Yarra Valley ligger en times tur øst for Melbourne
Yarra er en av Australias fremste kvalitetsregioner, tidligere kjent for sin cabernet sauvignon-blends i toppklasse, men nå minst like mye for chardonnay, pinot noir og i senere tid også syrah og musserende viner (mange av dem laget i partnerskap med franske champagnehus). I tillegg dyrkes det en rekke andre druer, deriblant pinot gris, sauvignon blanc, riesling, merlot, malbec, nebbiolo og sangiovese. Innhøstingsperioden kan ta drøye seks uker og starter gjerne med pinot noir i begynnelsen av mars.

Klimaet er kjølig til Australia å være. Vi er varmere enn Burgund, men kjøligere enn Bordeaux, forklarer Michele, og forteller videre om nærhet til havet og kjølige havbriser fra Antarktis som sørger for variasjon i dag- og nattetemperaturer. I tillegg har man mulighet for å dyrke druer på vinmarker i høyden, fra 50-400 m moh.

Micheles begeistring for hjemstedet er smittende, og vi gleder oss til å smake de seks vinene som står foran oss. Innocent Bystander har to vinserier: Innocent Bystander som er laget av druer fra hele Yarra Valley der ønsket er uttrykke områdets egenart og Giant Steps som er en prestisjeserie fra en rekke enkeltvinmarker. Alle druene håndplukkes, og vinene lages med lokal gjær, minimal filtrering og flyttes ved hjelp av gravitasjon.


Innocent Bystander Chardonnay 2011
Varenr. 9595701 i BU – Kr. 194,50

En ren duft av hvit fersken og gul melon møter nesen. Fatgjæring i brukte eikefat gir et streif av røkt bacon, og et lite gjærpreg røper en tid på bunnfallet. Malolaktisk gjæring for 40 % av vinen gir en rund, kremet munnfølelse. Vinen er rik og fyldig, med et lite smørpreg og smak av gule epler og fersken. Forfriskende syre i finish. Lekker og elegant Yarra chardonnay.


Innocent Bystander Pinot Noir 2012
Varenr. 9587401 i BU – Kr. 199,90

Fin intensitet på nesen, elegant rød frukt. Gjæret med 25 % hele klaser som gir et betagende intenst og fruktig preg. 40 % av vinen er lagret på en mix av nye og to år gamle fat. Dette er en vin som virkelig lar pinot noir-drua uttrykke seg selv. Her er det røde kirsebær, tranebær og knuste jordbær i fullt monn. Konsentrert og smidig med lang forfriskende ettersmak.  


Innocent Bystander Syrah 2010
Varenr. 9587501 i BU – Kr. 199,90

Laget på syrah-klonen Red Dog fra de første bosetterne i Yarra Valley. Duften er avdempet og elegant. Jordlig og betydelig mer kjølig nord-Rhônsk-frukt enn australiensk shiraz. Bjørnebær, mentol og lær på smak, rustikk på et vis, men tanninene er silkemyke. Laget på ”pinot-måten” med om lag 40 %  hele klaser i gjæring. Lagret på fransk eik der 20 % er nye fat.


Giant Steps Applejack Pinot Noir 2011
Varenr. 9587601 i BU – Kr. 284,90

Meget lys rødfarge, men en veldig smakskraft. Litt tilknappet for øyeblikket, men en utrolig dybde når den blir virvlet litt i glasset. Slank og elegant, fin syre, ung.
Vinmarken er 13 år gammel, og det dyrkes også pinot gris her som gir gode resultater.
Denne har fått 10-12 måneders eikelagring i Burgundfat, 28 % ny eik, 19 % ett år gammel og 53 % eldre fat. Fatkarakteren er fint integrert.
Kontroll, kraft og baldakin har jeg konkludert. Hva det  siste ordet skulle være før herjingen til iPadens stavekontroll er usikkert, men siden baldakin kan være et symbolsk uttrykk for markering av verdighet lar jeg det stå. Kontroll, kraft og baldakin i denne vinen altså. Kveldens høydepunkt.


Giant Steps Sexton Pinot Noir 2011
Varenr. 9587301 i BU – Kr. 279,90

Sexton-vinmarken gir en helt annen vin. Mer åpen enn foregående, konsentrert og intens. Her er det ikke den lekre fruktsødmen som dominerer, selv om knuste jordbær og kirsebær er tilstede i rikt monn. Denne er mer kantete og savoury i mangel på et godt norsk ord. Elegante, finkornede tanniner, lang, tørr ettersmak. Integrert fatkarakter også her med 10 måneder på barrique, 25 % nye fat, 25 % ett år gamle og resten eldre.

Innocent Bystander Victoria Moscato
Varenr. 117901 i BU – Kr. 134,90
Seminaret nærmer seg slutten. Nå poppes bruskorken og vi avslutter med leskende Innocent Bystander Moscato. Dette er bare deilig.
Laget på 80 % muscat gordo og 20 % black muscat
Innocent Bystander er seriøst opptatt av sin muscato. Det skal være friskt  og ferskt. Druene, som kommer fra gamle vinmarker i Swan Hill, Murray River plukkes i nattens kjølige temperaturer og fraktes til vineriet. Her blir druene nedkjølt og får sekst timers skallkontakt for å få den rosa fargen fra Black Muscat. Deretter gjærer den kjølig og langsomt ved 12 grader til den når 5,5 % og et restsukker på 160 g/l. Vinen ligger så på kjølet ståltank til den tappes under press. Dette gjøres 8 ganger i året slik at kunden alltid skal få fersk og fristende muskat i glasset. Produsent oppgir modningstid på 10 minutter til 12 måneder i sin tekniske spesifikasjon.
Deilig, deilige bobler i munnen, søt, men med fin friskhet (må dog serveres kald) På smak har den et umiskjennelig muskatellpreg sammen med villjordbær og dryss av svart pepper. Settes ned i pris i mai. Sommerens store favoritt?

torsdag 27. mars 2014

Dit sjelen lengter tilbake - De Kelders i Sør-Afrika


"En og annen sjelden gang ender man opp på et sted der sjelen umiddelbart finner fred og fremkaller følelsen av at HIT vil jeg bestandig lengte tilbake. Da jeg krøp under dyna i går kveld, med balkongdøra på gløtt, kunne jeg sovne til hvalenes lave sang, til blåselyder og plask av halefinner som slo i vannoverflaten. Når disse ord skrives nytes solnedgangen på terrassen med et glass musserende og 3-4 store hvaler med gjennomsnittsvekt på 50 tonn, flytende i havet få meter nedenfor. Sjelefred!"

Disse ordene skrev jeg på Facebook i oktober i fjor. Jeg var i Sør-Afrika sammen med min kjære og etter travle dager i Cape Town satte vi kursen ut av byen med kurs for Whalesong Lodge i De Kelders utenfor den lille byen Gansbaai.  Når jeg tenker tilbake på dette stedet er det nettopp denne følelsen jeg sitter igjen med: Hit vil min sjel alltid lengte tilbake.

Vi kjørte altså sørover fra Cape Town i leiebil. Bilturen tar omlag to timer og byr på en rekke flotte utkikkspunkt underveis. Vi tok en anbefalingsverdig avstikker til Hamel-en-Aarde der vi besøkte vinprodusentene Hamilton Russel og Creation Wines (mer om dette i et senere blogginnlegg).

Det er tidlig ettermiddag da vi svinger ned til De Kelders og vårt bosted de neste to nettene: Whalesong Lodge. Huset ligger få meter fra strandlinjen der havet bruser over skarpe klipper. Utsikten strekker seg fra den hvite sandstranden i Hermanus til Danger Point, og dette er et av de beste stedene for landbasert hval-titting i verden.

Den hvite sandstranden i Hermanus sett fra balkongen på rommet vårt.
Whalesong Lodge drives av ekteparet Stanley og Lainy, opprinnelig fra Namibia. Vi ble tatt imot av Stanley og føler oss umiddelbart som en av familien. Lodge'en har fire rom og en suite. Alle med en liten balkong og utsikt til havet. Midt i den store fellesstua i første etasje troner en peis, med et bredt spisebord på den ene siden og behagelig salong på den andre. Hele den ene veggen er dekket av vinduer og glassdører ut til den store balkongen, og der... der ute ligger hvalene. Store, bedagelige fleskeberg som blåser meterhøy sprut fra pustehullet, veier like mye som 60 kyr og har mest sannsynlig de største testiklene i dyreriket med vekt på 500 kilo. Hvalene er av typen Southern Right. Rettehval på norsk. Navnet har den fått fordi det var den riktige hvalen å jakte på siden den fløt opp etter å ha blitt skutt. Hvaltittersesongen er fra mai/juni til oktober/desember. Da kommer det inn store mengder hvaler for å kalve og parre seg her i Walker Bay-området, og synet av de store skapningene er spektakulært.



– Vil dere spise middag med oss i kveld? spør Stanley, og vi takker ja. Det er Lainy som kokkelerer noen dager i uka i høysesongen, og ikveld er vi mange til bords. Det er et par fra England, et fra Canada, et tysk/nederlandsk par og et fra Namibia. Praten går lett og stemningen er god. Maten er lokal, nydelig tilberedt og dekorativt anrettet. Vin og andre drikkevarer står i et stort skap i stua og det er bare å forsyne seg av det man måtte ønske, bare man husker å notere det opp på en liten blokk ved siden av skapet og betaler før man drar. Vi drikker Creation Pinot Noir 2010, en saftig og flott pinot fra produsenten vi besøkte tidligere på dagen.

Kvelden kommer og det er tid for å gå til ro under dyna mens hvalene synger utenfor i det mørke havet (ja, de gjør virkelig det).



Etter en velsmakende, lang frokost dagen etter, rusler vi tur i fynboskledde skråninger langs klippene. Det er mulighet for hvalsafari i båt og dykking med hvithai som det også er store mengder av i området, men det lar vi være denne gangen. På turen treffer vi en sel som tar en pust i bakken og vi redder også en stakkars skarv som har blitt gjennomvåt og nær slått helseløs av bølgene.


En lett lunsj blir inntatt i nabohuset der den lille kaféen Coffee on the Rocks holder til. Det er fullt av folk der og vi må vente på bord på balkongen. Maten er grei, men det er utsikten man kommer for. Vi var heldige for en stor rugg av en hval bestemte seg for å kjøre show med blåsing, hopping og klask med halen. Jeg klikker av flere hundre bilder. 



Denne kvelden har vårt vertskap bestilt bord for oss på Kloeks @ home, en intim, koselig liten restaurant i nærheten. Det er fryktelig surt utendørs, men det knitrer behagelig i peisen ved siden av bordet vårt. Menyen står på en krittavle på veggen. Jeg velger strutsecarpaccio og dagens fisk (som jeg nå har glemt, men mener det var det som heter hake på engelsk, en slags torskefisk). Vinen tar man med selv. Jeg har plukket med meg den lokale Pincushion Sauvignon Blanc fra Cape Agulhas, Sør-Afrikas sørligste punkt. Et deilig måltid. Gode, rene smaker. Lokal og vellaget. God vin. Trivelig vertskap. Trivelig kjæreste. I morgen drar vi videre, men jeg har lagt igjen en bit av sjelen min her i De Kelders, og derfor vil jeg alltid lengte tilbake hit.