lørdag 28. mars 2015

Nostalgia: Vinbladet Nr. 1 - 1926


 Mange av dere har sikkert lest Vinmonopolets eget magasin Vinbladet. I tillegg til papirutgaven du kan plukke med deg i butikken finnes det på iPad og som pdf-nedlastning på polets hjemmesider. Men dette bladet er ingen nymotens blekke, håh nei, langt der i fra. Vinbladet fyller hele 89 år om en måned og i mitt lille arkiv av gamle Vinmonopol-saker besitter jeg de 12 første utgavene av Vinbladet utgitt i tidsrommet 1. mai 1926 - 1. juli 1928.

Nr 1 er er en liten avis i størrelsen 18 x 23 cm. Den er på 8 sider og starter med en oversatt artikkel om slottstapping i Bordeaux. Deretter følger handelsnytt fra eksportplassene der det bl.a. nevnes at i det i Bordeaux "er et stort misforhold tilstede i den stigning som har funnet sted i de dyre viner i forhold til de almindelige små viner som produseres av bønderne i Gironde". I Beaune er det nesten ikke noe gammel vin igjen i kjellerne og "prisene viser stigning", mens salget av Champagne øker sterkt. Intet nytt under solen på snart 90 år altså, dog er forretningene i Spania ikke særlig livlige, selv om "prisen på spansk cognac har i den senere tid været stigende". Nordmenn drikker 12 ganger mer per innbygger av fransk vermuth enn svenskene og i Italia er det Apulia (altså Puglia) som er et betydelig vincentrum. De siste sidene introduserer spørsmål og svar-spalten og Vinmonopolets bibliotek som riktignok ikke inneholder så mye på skandinaviske språk, men pyttsann, flere av bøkene er så lettfattelige at man likevel kan ha utbytte av å lese dem selv om man ikke kan språket de er skrevet på.

Jeg synes de små avisene er fenomenalt morsomme, og vil gjerne dele denne leseropplevelsen. Jeg har derfor scannet det aller første Vinbladet i historien, og gir dere her nummer 1 i sin helhet.

God fornøyelse!


torsdag 26. mars 2015

Fire påsketips til under 200 kroner som ikke må bestilles

Det nærmer seg påske med rasende fart og jeg har plukket frem to røde og to hvite vinfavoritter som ikke koster skjorta til påskeferien. De finnes på de fleste polutsalg, selv om de som sokner til de aller minste polene kanskje ikke har hellet med seg på alle fire.

God påske!


Calzadilla Allegro 2010
#1802801 – kr. 201,-
Kraftig syrah fra et sted mellom Madrid og Valencia, det er saker det. Pago Calzadilla er en såkalt Viña de Pago, vinlov-kategori som gis til vinprodusenter av spesielt høy kvalitet.
Allegro er en mørk og konsentrert vin, 2010-årgangen er ennå veldig ung, kan godt få mer tid i kjelleren. Duft av bjørnebær, oliven, fat, skogsbær, kommer mer og mer med villbringebær og fruktigere nese etter hvert. I munnen fyldig, modne tanniner, smak av mørke bær, plomme, nesten mot sviske, men en oppkvikkende syre hindrer syltetøy-stil. I finish marsipan/mandeldråper, sjokolade, mokka, fast og frisk med og varm alkohol 14,5 % Massiv og kraftfull vin god frukt, stor konsentrasjon og lang lengde. 





Fèlsina Berardenga Chianti Classico 2011
#3465401 – kr. 149,90
Toscanas Chianti har på et vis blitt feid under teppet av nebbiolo og barbera-vinene fra Piemonte og gått i glemmeboken hos mange. Men en god Chianti skal man ikke kimse av. Fèlsina Berardenga Chianti Classico leverer alltid og er en strålende allrounder til lam, pizza, langtidskokt kjøtt og lettere vilt.
Typisk sødmefull-sursøte kirsebærfrukt i anslag. Pent fyldig og rund med fruktkarakter av kirsebær, solbær og skogsbær som trøkker til hele veien og rammes inn av middels faste tanniner og et pent fatpreg. God lengde med lett snerp i finish.


 




Wongraven Morgenstern Riesling 2013/14
#175201 – kr. 159,90
Lekker riesling fra Pfalz bør få være med i handlekurven. Vinen er signert Satyricon-frontfigur Sigurd Wongraven som blander vin med stødig hånd og fullt fokus. Veldig eplepreget, ren, kun lagret på ståltank. Frisk og syrerik, med saftig intensitet, et lett krydderstreif og den gode fruktsødmen som kler Pfalz-rieslingen så godt. Lang ettersmak og kun 11,5 % - denne kan du drikke hele dagen. 



 




Grand Fief de la Cormeraire 2012
Muscadet Sévre et Maine sur Lie
#8055001 – kr. 121,90
Loiredalens storsjarmør Muscadet tråkler seg stadig frem i polhyllene, og denne vinen finnes på alle pol, og med så stor distribusjon er prisen presset ned til latterlige 122 kroner. Et røverkjøp. Fin intensitet i duften, fersken, streif av nyslått gress og våt stein. Tørr, frisk og fruktig, middels fyldig med noen smørtoner. Meget godt kjøp og passer til en hel masse. Fra stekt småsei til blåskjell og reker.








fredag 13. mars 2015

God og billig: Castello di Farnetella 2011

Imponerende vin til kun kr. 113,90 som finnes på de fleste pol (kat. 2). Kan det bli bedre?

Castello di Farnetella 2011 Chianti Colli Senesi (varenr. 3327501) på 92 % sangiovese, 8 % merlot. Først noe fatdominert, men når luften kommer til og sammen med mat blir den full av frukt, saftige moreller, surkirsebær og et snev av kirsebærstein på smak. Middels fyldig, hint av urter, god struktur med saftig syrlighet og oppstrammende tanniner som rammer inn en god, konsentrert frukt. Avsluttes med en lang, lett varmende finish. God til for eksempel biff, amerikansk pan-pizza og risotto. 

                             

onsdag 7. januar 2015

20 år i vinbransjen i dag!

På denne dato i 1995 hadde jeg min første arbeidsdag på Vinmonopolet. Det betyr at jeg kan feire 20 år i vinbransjen i dag!

Tidlig krøkes som god vindame skal bli
Egentlig startet jeg allerede som polarbeider før jeg begynte på skolen da jeg var med pappa på jobb på polet på Bragernes. Men det var for 20 år siden det startet på ordentlig, på polutsalget i Asker. Med mine 19 år fikk jeg ikke lov å selge de alkoholholdige varene, men tomflaskene fikk jeg holde på med, og på lønnslippen sto det flaskeplukker. Med rundt 60 kroner i timen. Det var dengang pant på hjemmetappingene og Tomra-automaten gikk jevnt og trutt hver lørdag. Jeg sorterte de forskjellige flaskene i kasser, Bordeauxflaskene i en, Burgundflaskene i en annen og de høye, slanke Moselflaskene i en tredje kasse og Rhinskflaskene i brunt glass i en fjerde. Så var det egne kasser for halvflasker og kvartinger, og selvsagt kassen for tomflasker etter Eau-de-Vie og Concorde brandy. Det var også en hel del ukurante flasker som jeg kunne kaste så hardt jeg ville i en liten container. Noen ganger kom det inn andre ting også. Jeg husker noen putta inn en brødrister. Da peip det iltert i maskinen.

Da jeg fylte 20 senere på året var det opprykk til ekspeditør. Jeg hadde allerede lært mye av dyktige kollegaer og vininteressen jeg hadde båret på i alle år eksploderte for fullt. Herlighet hvor gøy det var å suge til seg smått og stort fra vinens verden hele dagen. Jeg jobbet alle timer jeg kunne få og vi hadde det så moro på jobb at lønna var bare en bonus.

Jeg fortsatte i Vinmonopolet i 10 år, hovedsakelig på Orkanger, før jeg i 2005 sto på egne ben med I Glasset og som vinskribent. Litt artig var det da jeg en lørdag i august i fjor vikarierte på polet grunnet akkutt mangel på folk og så at lønnsnummeret mitt var det samme som før. En gang i polet, alltid i polet.

Nå har det gått 20 år. Jeg har fått oppleve utrolig mye. Jeg har reist i vakre vindistrikt, rundt 30 forskjellige tror jeg det var ved sist opptelling. Truffet mange vinprodusenter og andre vinfolk som har fortalt og forklart, og øst av sin kunnskap. Jeg har fått mange gode venner, fått smakt viner som andre bare kan drømme om, men også drøssevis med viner som ikke gjør noe særlig ut av seg på noe som helst måte. Jeg har vært gjennom fasene fra vitebegjærlig nybegynner, via en kort lett-snobbete-bedreviter-fase som er den fasen hvor man for eksempel kan nekte å smake enkle viner fordi det ikke er bra nok (det går over) til etablert, jordnær vindame.
Hvor ferden går videre er jeg ikke sikker på i øyeblikket, men jeg tror jeg tar sikte på å bli en ordentlig vin-diva til slutt!




torsdag 1. januar 2015

En dønn ærlig nyttårshilsen

Nyttårsaften er tid for ettertanke over året som har gått og ønsker for året som er i ferd med å ta til. Sosiale media flommer over av nyttårshilsner, noen floskler, noen mer ekte, mye glede og moro. Jeg skulle gjerne bidratt med ren glede, men fra meg blir det ren alvor i år.

Til tross for at vi ikke liker å innrømme det er psykiske plager fortsatt tabu. Ikke så tabu som det engang var, men fortsatt er det mye vanskeligere å snakke om å ha en psykisk lidelse enn å innrømme diabetes eller at man har leddgikt.
Jeg vil derfor begynne året med å være ærlig om min egen tilstand. Litt fordi jeg ønsker å vise at selv sterke mennesker kan slite psykisk, litt fordi jeg vil utfordre mine egne stigmatiserende tanker om det og ganske mye fordi jeg tror på at åpenhet kan flytte grenser. 

Jeg plages nemlig med psykisk sykdom. En sykdom som ikke syns for andre enn mine nærmeste og som jeg er veldig flinkt til å skjule. Den heter bipolar lidelse og for meg serveres det gjerne sammen med angst og krydres med enkelte tvangstanker og mistenksomhet. En herlig kombo med andre ord, som til tider formørker tilværelsen og gjør selv ganske enkle arbeidsoppgaver tunge og vanskelige.

Jeg har drasset rundt på den svarte bikkja* av og på i årevis, men har også fått utrettet temmelig mye. Når bikkja sover. I perioder der energinivåene stiger mer enn godt er kommer de høytravende ideene og skribleriene på løpende bånd, noe bra, mye dårlig, men det ukuelige pågangsmotet i gode perioder gir suksess selv om jeg henger etter meg selv der jeg galopperer av gårde med utemmet energi.

2014 har vært et fint år på mange måter, men ikke helt. Til tross for fremgang på mange områder, har jeg slitt meg gjennom året. Fram til nå har jeg levd greit med sykdommen, men etter min fars bortgang for to år siden har jeg snublet i vei uten å finne skikkelig fotfeste. Sorgen skapte et sår der all verdens dritt har flyttet inn.

Jeg har kikket inn i det mørkeste rommet av dem alle, vært inne i labyrinten der skillet mellom det virkelige og fantasien er utvisket. Jeg ligger utmattet i strandkanten etter å ha vært under bølgene og dras motvillig tilbake mot dypet. Gang på gang. Jeg er ikke lenger interessert i vin – jeg bare later som - og venter på at den gamle gløden skal komme tilbake.

Drømmen min, Master of Wine-studiene jeg er så stolt av å holde på med, ler hånlig av meg der tankene roter rundt i intet og ikke er til å få tak på. Klisterhjernen min, som jeg alltid kunne stole på, har fått hukommelsessvikt og hele vinverdenen ser ut som en Jarlsbergost full av hull selv om jeg vet at dette er ting jeg kan. Selvtilliten er til tider som en dårlig dag på børsen. Helt på bånn.

Men så rart det enn høres ut, så er jeg på en måte glad i denne sykdommen også. Det gir meg en dyp innsikt i meg selv, i mennesket, i sinnets lunefulle, gåtefulle veier. Selv om det er tøft når det stormer har jeg lært å stå støtt mens jeg venter på at fotfestet skal stabilisere seg. Jeg er velsignet med en vidunderlig familie med flinke tenåringsbarn, en omtenksom ektemann og min alltid gode og snille mamma. Jeg har en dyktige terapeut hos Orkdal DPS og et helsevesen som tar meg på alvor. Jeg har et stykke igjen til overflaten, men er godt på vei og optimistisk til at jeg igjen skal surfe på bølgene.

Med det takker jeg de innvidde for støtte i året som har gått, og ønsker alle et godt nytt år. Måtte 2015 bli belagt med stødig brostein for alle som grubler på hvor neste fot skal finne feste.


*kjent metafor for depresjon.

søndag 21. desember 2014

Himmelstund for store og små

Nå rett før jul er det spesielt tre ting som får oppmerksomhet i min bransje. Det første er hva man skal drikke til julematet av øl, vin og akevitt. Aviser, blogger, radio og tv gir deg alle tipsene du trenger - og mere til. Den andre tingen er alle innleggene om alkoholfri jul, med og uten pekefinger. Det nye er fordekt pekefinger, hvor man sier at man ikke bruker pekefinger, men så er det nettopp det man gjør.  Det tredje er motreaksjonen til pekefingerinnleggene der det protesteres mot "hysteriet" om at å ta seg en øl eller et glass vin til julematen foran barna er skadelig for dem. 

Selv legger jeg meg bekvemt og diplomatisk i midten her. Ingen barn skal måtte oppleve fyll på julaften. Punktum. Men et glass vin gir ikke fyll. Ikke to heller. Egentlig reagerer jeg på uttrykket å drikke alkohol. Det er det som er feil. Alkoholen skal aldri være grunnen til å drikke. -Yeah, right, sier du hånlig, men for meg handler det om smak og struktur. En sanselig opplevelse. Alkoholen er således et onde fordi sansene sløves. Jeg kan godt spytte en hel kveld, men det er temmelig grisete å sitte med spyttebøtte og lutefisk på julaften. Vin og øl er en måltidsdrikk. Det er ingenting, bortsett fra vann, som fungerer så godt som vin og øl til mat. Gode alkoholfrie alternativ er vanskelig å finne. Brus til mat er ikke veldig godt, uansett hva Coca-Cola påstår. Bortsett fra til en solid burger, kanskje. 

Jeg leter alltid etter gode alkoholfrie alternativer. For det er viktig, uansett om man ligger på pekefingerlinja eller ei. Syrlig eplemost og Munkholm duger, men ellers er det en stor utfordring. Mitt nyeste funn er innkjøpt til julen hos oss (sammen med en rekke andre gode viner). Den svenske alkoholfrie cideren Himmelstund falt i smak hos store og små. Jeg liker den fordi den ikke smaker kunstig og at den er sødmefull uten å være altfor søt, til tross for 75 gram sukker per liter. Dufter av eple, men egentlig mer som pære, og hvite blomster. Den har en perlende, kremete mussering i munnen, saftig og leskende, med eplefrukt hele veien og en forfriskende, lett tørr finish.

Jeg testet den på ungene også (14 og 16 år, så kanskje ikke barn lenger, men dog). De har nok lært litt av mor underveis for hun eldste forlangte å smake i Zalto-glass, mens 14-åringen synes jeg skjenket for fulle glass til at han fikk snurret det og lukte ordentlig. Men, konklusjonen var positiv. Dette var en drikk som smakte godt. Frisk eplesmak sa de. Ikke for sur. 

Himmelstund er laget av alkoholfri eplesider tilsatt kullsyreholdig kildevann fra Stenkulla Brunn samt sukker og aroma. Selges på de fleste pol (kat. 2) for en femtilapp. Vel verdt å plukke med seg.  

Himmelstund Äppelcider
Varenr. 1077401 - Kr. 49,90 

mandag 8. desember 2014

3 julegavetips på polet

Det begynner å haste skikkelig, men det er ennå ikke for sent å bestille julegaver på polet. Det går noe raskere hvis du bestiller direkte i din lokale butikk enn via nettbutikken. Her er tre gode tips som du må skynde deg å bestille for å få dem til jul.

 


Marques de Riscal Reserva 2009
Varenr. 9528305 - kr. 329,90
(Importør: Prizelius)

Magnum er alltid kult og et skikkelig røverkjøp er 2009 Marques de Riscal Reserva til kr. 329,90. En vanlig flaske (riktignok i 2010 utgave) koster 194,90, så her sparer du altså 60 kroner på å kjøpe en magnumflaske istedet for to vanlige flasker.

Vellaget og tradisjonell Rioja på 97 % tempranillo og 3 % graziano og mazuelo. Middels intensitet på nese, fat og røde bær. I munnen fyldig med god konsentrasjon, solbær, bringebær, nyrørt jordbær, vanilje og rød lakris.  Fin syre, modne tanniner. Lang ettersmak med lett bittert snerp i finish.


Finnes på lager på følgende polutsalg, og må ellers bestilles


Borgogno Barbera d'Alba 2012
Varenr. 1825407 - kr. 850,-
(Importør: Stenberg & Blom) 

Hvis magnumflaske er kult så må da dobbelmagnum være enda kulere. Selv om det ikke alltid er like lett å finne riktig anledning til å åpne en flaske med så stort volum er dette en morsom gave både å få og å gi.

Borgogno Barbera d'Alba 2012 er en veldig klassisk piemonte-barbera med deilig kirsebærfrukt, frisk syre, et lett urtepreg og såvidt et lite snev av gamle fat. Rundt 30 % av vinen har ligget på gamle, slavonske eikeliggere i 10 måneder ifølge produkinfo fra produsent.

3 liter saftig barbera fra Borgogno er perfekt til både ribbe og pinnekjøtt, så julegaven kan sprettes til et av julens selskaper med god samvittighet.


Finnes på lager på følgende polutsalg, og må ellers bestilles








 


850 Tinto 2013

Varenr. 246501 - Kr. 99,-
(Importør: Scanvin)


Noen ganger trenger man en vin til rundt hundrelappen. Til en enkel julegave, til å ha på lur hvis noen kommer innom og du ikke vil hente fram det beste du har i kjelleren, eller når du bare vil ha noe ukomplisert og godt. Dette er akkurat en slik vin.

Fra Portvinens hjemmsted, Dourodalen lages det stadig mer bordvin. 850 Tinto kommer fra Sogenius Fine Wines, en gruppe dannet av kjente portvinsmerker som Burmester, Cálem og Kopke. Navnet 850 refererer til lengden på Douro-elva som svinger seg 850 kilometer nedover i det spektakulære Douro-landskapet. Laget på en blanding av tradisjonelle portvinsdruer touriga franca, tinta barroca, tinta roriz, tinto cão og tinta amarela. Middels fyldig, veldig saftig med fint fruktpreg av røde bær moreller og blå plommer, samt et lite urtestreif. Ren og ueiket vin vel verdt hundrelappen.





Finnes på lager på tre polutsalg men må ellers bestilles.













Alle foto: importørene. Vinene er smakt på diverse messer i høst.