Besøk hos Château Camensac

En liten rapport fra besøk hos Château Camensac under MW-studieturen i mars. Etter en periode med noe laber kvalitet er slottet på vei opp igjen med nye eiere og et annet fokus på kvalitet...

Det er sen ettermiddag når vi ankommer Château Camensac i Haut-Médoc. For en gangs skyld skinner solen når vi går ut av bussen, etter noen dager med regn, hagl, sol og al annet i skjønn forening.
Jean-Pierre Foubet hilser oss inne i den gamle Karteuserklosterer fra det 1700-tallet.
Til tross for dette er det nest siste besøket på den tre dager lange studietur fullstappet med informasjon, er vi, studentene klar for mer lærdom.

Fra 1964 til 2005 var Château Camensac eid av Forner familien fra Rioja, Spania, som også eier Marqués de Cáceres. Den spanske måten å drive en vingård på var ikke særlig vellykket i Bordeaux, og omdømmet til Camensac sank.

I 2005 tok Jean Merlaut fra Gruaud-Larose og hans niese Céline Villars-Foubet av Chasse-Spleen over og begynte å snu ting rundt. – Merlautfamilien er den mektigste familien i Bordeaux i dag, sier vår turguide Dewey Markham, og mente også at Faubet var alt beskjeden i sin fremstilling av familien, som  forøvrig har interesser i mange châteaux i Médoc og eier også Ginestet, en av de store negociant husene i Bordeaux.

Programmet for besøket omfatter et seminar med temaet Grands Crus Classés Trade.  Å ha dette seminaret på Ch. Camensac synes hensiktsmessig. Griunnen til at de tidligere eierne ikke lykkes var nettopp grunn av mangel på forståelse av Bordeaux-handelen. De prøvde å bygge en vingård på den spanske modellen, med 200 hektar og merkevare-politikk, og gikk sine egne veier i forhold til handelen i Bordeaux. De mistet tillit fra Place de Bordeaux, fant ut at det ikke gikk så bra, og solgt Camensac.

Noen stikkord fra seminaret:

• Gjensidig tillit, åpenhet og respekt i Bordeaux handelen
• Camensac arbeider bare med Bordeaux négocianter fordi "det som er langt fra øyet, er langt fra hjertet".
• Ved å benytte negociant trenger produsentene bare å tenke på kvaliteten på vinen.
• Bra med diskusjon med négociant om hvordan vinen selger, og hvordan vinen oppfattes i markedet.
• Bygg tillitsforhold med negociant er viktig. Oppskrift for å få tillit er enkel: sette all produksjon inn på markedet. Ikke holde noe skjult som kan plutselig dukke opp.
• Enhver endring i handelsflyten blir registrert av megler. Meglere får betalt 2% av négociant. Trenger meglere for informasjon om flyten av vin. Meglere jobber resten av året for å spore interessante salg, salg til interessante steder osv. og vet hvilke négocianter som har vin på lager.
• En primeur kampanjen
• Priser 

De siste 30 minuttene ble viet til Camensac. Vinene gjorde det dårlig på markedet under den tidligere eieren.  Prisene gikk ned, men folk ønsket ikke å kjøpe vinen lenger. Da ble det heller ikke nok penger til å ta vinen opp til samme kvalitetsnivå som konkurrentene. Det var en ond sirkel.

Etter at Merlaut-familien tok over plantet de 35 hektar med gode rotstokker, kloner og en bedre relasjon mellom jord og varianter. Druemix er nå 55% cabernet sauvignon og 45% merlot. De sluttet å bruke amerikansk eik og Michel Rolland ble erstattet med Eric Boissenot som konsulent. - Mr. Rolland liker Merlot. Eric er mer vår type, sier Faubet. - Han jobber godt med Cabernet.

Mens Mr. Faubet og Mr. Markham forklarer Bordeauxhandelen og snakker om endringene i Camensac viner, smakte vi de siste årganger av Château Camensac - 2010, 2011 og 2012. Dette var den første smaken vi fikk av den nye årgangen, to uker før En Primeur. Mengden oohs og aaahs fra studentene viste at dette var et populært tilbud. Selv var jeg positivt overrasket over vinene, elegant struktur, dypde i frukten og stigning i kvalitet årgang for årgang.

Mr. Faubets åpenhet om Cru Classé handelssystemet og hans virksomhet både som château eier og négociant var overraskende, og han avslørte den forventede prisnivået i 2012 årgang av Camensac selv om det var journalister i gruppen.

Jean-Pierre Faubet er også veldig ærlig når han snakker om Camensac. - Camensac har ekte Cru Classé terroir, sier han, og det er på tide å vise det. Vi kan allerede se mer delikatesse og raffinement i vinene, men vi trenger ti år til .
Man kan nesten høre tankene til Master of Wine-studentene, – Note to self: følg med på Camensac for fremtiden.

Innlegget er opprinnelig skrevet på engelsk, derav noe klønete norsk i oversettelsen. 

Torsdagstipset: Novemberhøstet rødvin til osten

Osteutvalg fra Hitra Gårdsmat

Det norske ostefatet er et mareritt å sette vin til med et mylder av forskjellige oster, fra de snilleste kremoster til de store, stygge blåmuggostene. Selvsagt må man også ha redikker, stangselleri og paprika til. Jeg gjør det slik, og det gjør ganske sikkert mange av dere også.

Men å finne den ultimate vinen er en utfordring. Selv kjøper jeg inn alt for mye ost og åpner mange forskjellige viner. Det er gjerne ost og vin hver kveld i nærmere en uke etter ost og kjeks her i huset. Men på den måten får man prøvd mange forskjellige kombinasjoner og det er jo gøy.

Jeg slår ofte et slag for portvin, en kategori vi drikker alt for lite av her på berget. I tillegg åpner jeg gjerne en søt hvitvin (Sauternes til Roqueforten er uslåelig), kanskje en god sauvignon blanc eller annen tørr hvit og en rød vin til osten. Jepp, rød vin. Før het det rødvin til ost, men så kom det noen å sa at man heller burde drikke hvit vin og nå er veldig mange redde for å be om rødvin til ost. Strengt talt er vel hvitvinen i de fleste tilfeller det mest harmoniske valget, men liker man best rødvin synes jeg man skal drikke det. Man får ofte servert rød vin til ost i kjente vindistrikt også, så det er ikke så veldig farlig.

Men over til torsdagstipset, jeg har nemlig kommet over en rød vin som passer til et stort utvalg av ost og alt det andre vi bruker på ostefatet.

Pasas November Harvest Monastrell 2011 (varenr. 5259501 - Kr. 119,90 i Bestillingsutvalget)
lages av det dynamiske firmaet Vinnico Export som satser på å eksportere moderne viner fra et gammelt vinland, nemlig Spania. Denne vinen kommer dermed ikke fra en spansk adelsfamilie med 300 års vinhistorie og adelige røtter, men fra et eksportrettet firma startet av en danske i 1996, som ønsker å lage moderne viner til en konkuransedyktig pris. Det klarer de også. Suksessen Aventino viser dette, så gjenstår det å se om Pasas November Monastrell får til det samme.

Pasas November Harvest Monastrell kommer fra Jumilla og lages av druesorten monastrell (mourvèdre). Druene blir plukket i begynnelsen av november når de er søte og veldig modne. Vinen har ikke sett snurten av eik og fremstår ren, frisk og fruktig.
Pasas November Harvest Monastrell har dyp rød farge og duft av saftede hagebær (bringebær, solbær, rips), snev av rosiner. Middels til fyldig vin, bløt og rund, men med brukbar struktur. Bærdominert på smak, sødmefull, men langt fra så søt og rosinpreget som baketiketten prøver å formidle med sine 5 gram sukker per liter. Det er bra. Varmende alkohol på 14 % merkes godt, men nøytraliseres sammen med fet ost. Det beste med Pasas er den lekre fruktigheten.
Vinen må bestilles, men finnes i dag på lager i disse polutsalgene.

Off-Topic: Hurra for Justin Bieber

Foto: Maria Kvernmo

Justin Bieber oppfordere sine unge fans til å tro på seg selv og følge sine drømmer. Er det så galt?

Dette er veldig off-topic på en vinblogg, men bloggen er min og jeg gjør som jeg vil. Jeg var nemlig på en av Justin Biebers konserter i Oslo forrige uke, og er temmelig lei av alle som synser og mener masse uten å ha vært der. Uten å tenke over hva den unge mannen faktisk sier og gjør og hva det betyr for de unge jentene som elsker sin helt.

Ja, for det er unge jenter det stort sett handler om når det snakkes om Justin Bieber. Unge jenter fulle av  glede, sorg, bekymringer, selvtillit som vakler. En hel masse berg-og dalbane-føleser i det voksne livets spede begynnelse. Som retter blikket mot Bieber og får utløp for alt som demmes opp. Hvorfor skal vi ikke ta alle disse jentene på alvor? Er ikke unge jenter med en lidenskap like mye verdt som unge gutter med en altoppslukende interesse kanskje? Gutter som sover med fotballen sin og trikser 3-4 timer om dagen? Eller som digger et tøft rockeband? Hva er det som gjør at jentene ikke får respekt for sin interesse?

Jeg var på konserten på torsdag. Dag tre i Bieber-maratonet i Oslo. Jeg var der med min datter, det må jeg innrømme. Jeg er nok ikke helt i målgruppen for denne konserten. Men jeg tar min unge datter på snart 15 år på alvor, og jeg ville være tilstede sammen med henne i det hun i ettertid karakteriserer som sitt livs største opplevelse.

Vi ankom Telenor Arena rett etter dørene åpnet, min datter og jeg, min svigerinne og hennes datter. To unge jenter på snart 14 og snart 15. Med gåsehud av forventinger og 105 dagers ventetid endelig tilbakelagt. Men nå var vi der. Vi var på Justin Bieber-konsert!

Stemningen bygget seg gradvis opp til en nesten uutholdelig vibrerende atmosfære av spenning. Hver lille justering av lys eller skimting av en fot på scenen utløste hyling og spenningen økte. Når det nærmet seg bristepunktet  begynte nedtellingen på storskjerm. 10 lange minutter.

3...2...1... Lysene slukkes og tennes, mobilene filmer, og så...så er han der. Justin Bieber! Arenaen på Fornebu eksploderer i et crescendo av hyling, gråting og jubel. Jentene våre ga seg helt hen og hylte, sang og danset seg gjennom knapt to timene det varte. Selv sto jeg med klump i halsen, og svulmende hjerte og glede over å oppleve så mye lykke på en gang. For de var så lykkelige, den unge fan-skaren til Justin. Så lykkelige. Justin ber alle ha tro på seg selv: Det er where would I be if you didn't believe og you're beautiful, beautiful... og never say never.  Og der og da, ja da hadde alle tro på seg selv. Glemt var kvisene, dumme foreldre, en opplevelse av svik fra en god venn eller kjæreste. Kanskje var man litt vakker likevel? Det var bare her og nå. Et øyeblikk av pur lykke, musikk og show.

Det var utrolig befriende å være på et arrangement der alkoholen ikke flommet (ser du, jeg klarer å få det til å handle om alkohol likevel). Å være på en konsert der publikum vender oppmerksomheten mot det som skjer på scenen, mot artisten, musikken og opplevelsen av å være tilstede i fullt monn. Slippe fulle mannfolk som grafser på rompa di i trengselen, og pisser opp- og nedetter gjerdet på grasshaugen på Valle, med panna mot gjerdet for ikke å miste balansen. Da konserten var over var det ikke den eiendommelige lyden av nedtråkking av ølkrus i plast som hørtes, men sprudlende glede over opplevelsen man nettopp hadde delt. Det er faktisk endel av disse menneskene som nå rakker ned på Bieber-fansen...

Justin Bieber er en av artisten i dag som virkelig har forstått betydningen av vår moderne tids måte å kommunisere på. Og han kommuniserer godt. Han forteller unge, sårbare jenter at de kan få til det de vil hvis de tror på seg selv. Hva kan være bedre enn det?

BELIEVE!

Logistikk-mysterium hos Vinmonopolet

Endelig kom de! De to flaskene jeg har prøvd og prøvd og prøvd å bestille på mitt lokale polutsalg, Orkanger i Sør-Trøndelag. Men de kom aldri via mitt lokale pol, noe som sier meg at det må ligge en feil i systemet et eller annet sted.

Historien er følgende: Det er før jul 2012. Jeg har lyst på Madeira til jul og legger inn en bestilling på D'Oliveiras Verdelho 1981 (#933071 - Importør: Symposium). Bestillingen er sendt på mail til polet på Orkanger. I samme bestilling ligger Pierre Peters Grand Cru Blanc de Blanc (4005801- Importør: Nafstad), en champagne jeg skal ha til lutefisken på julaften. Denne har jeg prøvd å bestille før også, men uten å få den. For Madeiraen er det Vectura som er logistikkpartner mellom importør og Vinmonopolet. Nafstad har egen distribuering, og underleverandør som kjører utenfor Osloområdet.

Jula kom og gikk, og hverken champagne eller madeira dukket opp. Jeg var innom polet flere ganger for å høre om flaskene mine var kommet, og hvorfor de ikke kom. – Den ligger inne i bestilling, var svaret. –Vi skal ringe å høre. Uke etter uke gikk, flaskene sto i bestilling. Jeg har reist mye i hele vinter, men purret på da det nærmet seg påske. Madeira til påske er godt. Champagne er alltid godt. ...Madeira også, når jeg tenker meg om.
Denne gangen ba jeg de ringe for å finne ut hva som skjedde med flaskene mens jeg var der. Svaret fra logistikk-partner (regner med at det dit de ringte) var at – Oj, sann, den har stått i bestilling hver uke siden før jul, ja. Han skulle sjekke litt. Deretter ringte han igjen og kunne fortelle at madeiraen var Spesialbestilling. Men den står da vitterlig i Bestillingsutvalget og er på lager hos to Oslobutikker? Jeg annulerte bestillingen, og tenkte å ta kontakt med importør for å sette opp spesialbestilling.

Men først ville jeg prøve å bestille over nett. Kanskje min internettlinje har lettere for å finne fram til Oslo enn de linjene polet bruker. Jeg tastet inn de varene jeg ønsket (det ble mange flere enn jeg hadde tenkt, som vanlig). Varene ble betalt og bekreftet. Onsdag 3. april la jeg inn bestilling i nettbutikken. Onsdag 10. april sto flaskene pakket og klare for avhenting på Orkanger.

Jeg vil gjerne bestille på mitt lokale pol. Det styrker bunnlinja og omsetningen på dette polet, istedet for Rommen der nettbutikken er. Jeg har tidligere jobbet 10 år i butikken, og har ennå en viss lojalitet. Men... ikke ubegrenset tålmodighet. Butikken burde fulgt opp ordren mye tidligere, og denne feilen som ligger i systemet har ligget der lenge. Bestillinger som inneholder varer som ikke ligger fysisk hos Vectura i Trondheim, men på lager i Oslo, kommer seg ikke over Dovre før det purres på. Det ligger ingen automatikk i å videresende bestillingen til Oslo. De blir hengende i systemet uke etter uke hvis ingen gjør noe med det. Om dette er saken her vites ikke, det har vært mye trøbbel med Vecturas nye sentrallager på Gjelleråsen også, men uansett årsak bør det snarest fikses på. Jeg sluttet i polet i 2004, og da var allerede feilen påpekt en god stund. Jeg får fortsatt oppgitt den grunnen når mine varer dukker opp sent. Sett i lys av Vinmonopolets noe stemoderlige behandling av Trondheim og omegn (intet spesialpol og mye misnøye med håndtering av bestilling av knapphetsvarer og juleøl) bør Vinmonpolet sentralt ta initiativ til å rette opp i feilen snarest.

Jeg som sluttbruker må forholde meg til Vinmonopolet selv om feilen ligger et annet sted. I denne saken står dessverre mitt lokale pol til stryk. Nå blir det nok nettbutikken på meg framover.

Torsdagstipset: Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012

Litt sent på dagen, men lell; her er ukens torsdagstips - en ekspressiv friskus fra New Zealand!

Cloudy Bay Vineyards ligger i Marlborough, New Zealand, i Wairau Valley på nordspissen av sørøya. Selskapet ble startet i 1985 av David Hohnen, og er siden 2003 eid av Louis Vuitton Möet Hennessy (LVMH). Det å bli kjøpt opp av luksusmerke-eier LVMH er i seg selv en indikasjon på kvalitet, men hjemmesiden er svært diskret om hvem som er eiere. Cloudy Bay hører hjemme under LVMHs Estate & Wines Collection, der et utvalg topp vingårder fra USA, Australia, Argentina, New Zealand, Brasil og Spania er samlet for å:  "develop wines, both still and sparkling, and brands through a focus on quality, design, innovation and commitment to the environment". 

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012 har en svært ekspressiv duft. Ikke noe å lure på, dette er tydelig sauvignon blanc med stikkelsbær, lime, nyslått gress, brennesle, sitrus og tropiske frukt som ananas og mango. Saftig og fyldig vin med forfriskende syre, god lengde og en viss eleganse. 
En liten porsjon av vinen gjæres i eldre franske eikefat, noe som gir litt mer fylde og balanserer syren, men gir ikke fatkarakter på smak. Jeg merket ikke stort annet enn den fyldigere strukturen, og først da jeg fant ut av eikebruken kjente jeg det igjen på smak (en ærlig inrømmelse...).

Hvis du foretrekker den litt mer til avdempede sauvignon blanc-stilen man finner i for eksempel Loiredalens Sancerre kan Cloudy Bay Sauvignon Blanc muligens blåse hatten av deg med sin intense og fruktige stil, men er du fan av sauvignon blanc fra New Zealand leverer den som lovet.

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012 finnes i de fleste polutsalg av en viss størrelse, har varenummer 3089001 og koster 227,90 kroner.  Under kan du se og høre senior vinmaker Tim Heath hos cloudy Bay fortelle om sauvignon blanc i årgang 2012.

Estates & Wines på nett er forøvrig verdt et besøk. Videoklippet øverst  fra Cloudy Bay er hentet fra dette nettstedet.

Mekanisk avromantisering

I dag har jeg lett etter videoer på YouTube om forskjellige nyvinninger innenfor mekaniske innretninger innenfor vinproduksjon. Jeg har sett på drøssevis av klipp, og det er ganske fascinerende å se hvor automatisert mange av prossessene innen vinproduksjon har blitt. 

Det er ikke mye sang og munter stemning i vinmarken etter en dag med hard drueplukking. Eller forsiktig tråkking av druer med bare ben. Bobling og putring i et lite gjærkar med en som av og til rører rundt med ei tresleiv...  

Men er det bra eller dårlig med slik mekanisering? Svaret er delt. Tidligere gikk kritikken mot de mekaniske høsterne på at de var for brutale med druene, med påfølgende risiko for oksidering, at det ble med uhumskheter, rusk og rask i plukkingen og at druene ikke ble sortert. Selvfølgelig svarer produsentene på slikt med bedre produkter. Myk silikon og plast er snill mot druene, og små vifter blåser druene rene. Hydrauliske løsninger gjør at maskinene kan jobbe i brattere lende. Raskt går det også, og det kan jo være en fordel hvis det er ventet uvær eller andre grunner gjør at druene burde i hus litt kvikt. Billigere vin blir det også, når produsenten slipper å betale alle folkene som maskinen erstatter. 

Men særlig romantisk er det jo ikke, og jeg tror følelser må ta litt av skylda for eventuell ugleseeing av mekanikk. Vi liker ikke helt at vin er industri. Det er hyggeligere å se hest pløye mellom rankene og drueklaser bli håndtert med kjærlige hender. Kanskje blir det bedre vin også, med ekte kjærlighet? 

Videoene under (ublu stjålet fra youtube og plassert her) viser en rekke mekaniske operasjoner. Hva synes du? 

Mekanisk innhøsting

Mekanisk sortering

Mekanisk "crushing"

Pumping over

Mekanisk beskjæring 

Tapping på flaske

Torsdagstipset: Barbera til Mozzarella

De siste dagene har jeg tenkt mye på mozzarella. Du vet, fersk ost av italiensk opprinnelse laget av bøffel-eller kumelk. Mozzarella brukes ofte i matlaging, på pizza og i salater. En klassiker er Caprese-salat med opprinnelse fra øya Capri. Her kombineres god mozzarella med moden tomat og pikant basilikum. Litt god, langtidsmodnet skinke, olivenolje og foccacia ved siden av og man kan drømme seg langt vekk fra slapsete trøndersk vår som lar vente på seg. 

I fjor sommer dyrket jeg både basilikum og cherrytomater i drivhuset. Det var ikke noe særlig suksess. Sommeren var så dårlig at jeg ikke høstet mai-nepe før i oktober, og det i drivhus. Men i år prøver jeg igjen. Det er ingenting som er så tilfredsstillende på matfronten som å gå ut, høste dagens ingredienser og deretter tilberede dem. 

Men så var det mozzarellaen da. Den må jeg nok kjøpe. Vi har ikke lenger ku og bøfler er det også dårlig med. Det er ingen planer om å anskaffe bøffel heller (tro meg, jeg har forsøkt å overtale gemalen. – Bare én??? *flagre med øyenvipper*)

Nåja, jeg har tenkt så mye på denne mozzarellaen at det ligger an til Caprese-salat med skinke, godt brød og olivenolje til helgen, og torsdagstipset er italiensk barbera, førstevalget mitt til akkurat denne retten.

Rocche Costamagna Barbera d'Alba Annunziata er en god kandidat. Den ligger i Bestillingsutvalget, men finnes på lager hos en rekke pol rundt om i landet. Bærduftende vin med innslag av lakris og lær. Typisk barbera med smak av plomme, bjørnebær og skogsbær med det samme lille lærpreget som finnes i duften. Middels fast vin med fin syrlighet, et ørlite urtepreg og frukt helt ut i ettersmaken. (2010) 

Rocche Costamagna Barbera d'Alba Annunziata 2010/2011

Varenr. 4947201 - Pris: Kr. 158,90

Land/distrikt: Italia/Piemonte

Druer: 100 % barbera