mandag 8. desember 2014

3 julegavetips på polet

Det begynner å haste skikkelig, men det er ennå ikke for sent å bestille julegaver på polet. Det går noe raskere hvis du bestiller direkte i din lokale butikk enn via nettbutikken. Her er tre gode tips som du må skynde deg å bestille for å få dem til jul.

 


Marques de Riscal Reserva 2009
Varenr. 9528305 - kr. 329,90
(Importør: Prizelius)

Magnum er alltid kult og et skikkelig røverkjøp er 2009 Marques de Riscal Reserva til kr. 329,90. En vanlig flaske (riktignok i 2010 utgave) koster 194,90, så her sparer du altså 60 kroner på å kjøpe en magnumflaske istedet for to vanlige flasker.

Vellaget og tradisjonell Rioja på 97 % tempranillo og 3 % graziano og mazuelo. Middels intensitet på nese, fat og røde bær. I munnen fyldig med god konsentrasjon, solbær, bringebær, nyrørt jordbær, vanilje og rød lakris.  Fin syre, modne tanniner. Lang ettersmak med lett bittert snerp i finish.


Finnes på lager på følgende polutsalg, og må ellers bestilles


Borgogno Barbera d'Alba 2012
Varenr. 1825407 - kr. 850,-
(Importør: Stenberg & Blom) 

Hvis magnumflaske er kult så må da dobbelmagnum være enda kulere. Selv om det ikke alltid er like lett å finne riktig anledning til å åpne en flaske med så stort volum er dette en morsom gave både å få og å gi.

Borgogno Barbera d'Alba 2012 er en veldig klassisk piemonte-barbera med deilig kirsebærfrukt, frisk syre, et lett urtepreg og såvidt et lite snev av gamle fat. Rundt 30 % av vinen har ligget på gamle, slavonske eikeliggere i 10 måneder ifølge produkinfo fra produsent.

3 liter saftig barbera fra Borgogno er perfekt til både ribbe og pinnekjøtt, så julegaven kan sprettes til et av julens selskaper med god samvittighet.


Finnes på lager på følgende polutsalg, og må ellers bestilles








 


850 Tinto 2013

Varenr. 246501 - Kr. 99,-
(Importør: Scanvin)


Noen ganger trenger man en vin til rundt hundrelappen. Til en enkel julegave, til å ha på lur hvis noen kommer innom og du ikke vil hente fram det beste du har i kjelleren, eller når du bare vil ha noe ukomplisert og godt. Dette er akkurat en slik vin.

Fra Portvinens hjemmsted, Dourodalen lages det stadig mer bordvin. 850 Tinto kommer fra Sogenius Fine Wines, en gruppe dannet av kjente portvinsmerker som Burmester, Cálem og Kopke. Navnet 850 refererer til lengden på Douro-elva som svinger seg 850 kilometer nedover i det spektakulære Douro-landskapet. Laget på en blanding av tradisjonelle portvinsdruer touriga franca, tinta barroca, tinta roriz, tinto cão og tinta amarela. Middels fyldig, veldig saftig med fint fruktpreg av røde bær moreller og blå plommer, samt et lite urtestreif. Ren og ueiket vin vel verdt hundrelappen.





Finnes på lager på tre polutsalg men må ellers bestilles.













Alle foto: importørene. Vinene er smakt på diverse messer i høst.



mandag 24. november 2014

Vidunderlig vertikalsmaking av Château Haut-Brion


Det var duket for magi da 26 årganger Ch. Haut-Brion mellom1918 til 1999 skulle smakes en varm septemberkveld på Litteraturhuset i Oslo. Smakingen var så unik at slottet sendte opp en representant, norske Turid Hoel Alcaras, for å overvære seansen.

Det berømte slottet Château Haut-Brion ligger en kort kjøretur fra Bordeaux sentrum, i det lille hjørnet av Graves som kalles Pessac-Léognan. Slottet var det første som ble tildelt premier cru-status i Grand Cru klassifisering av 1885, som den eneste eiendom utenfor Médoc. Slottets rike vinhistorie strekker seg helt tilbake til 1500-tallet og en av de mest kjente skriftlige kilder om vinen er kjellerboka til engelske Kong Charles 2. som i 1660 bestilte 169 flasker av vinen ”Hobriono” for å servere i kongelig gjestebud.

Mitt første møte med Haut-Brion var i Wien for bare tre år siden under en smaking av Bordeauxs førstevekster ledet av David Peppercorn MW og Serena Sutcliffe MW. Flasken var en 1962-årgang på magnum. Årgangen regnes som god, men har alltid stått i skyggen av den historiske 61-årgangen.
Jeg ble totalt bergtatt. Vinen hadde en duft som var så spesiell og så betagende. Et tydelig terroir-stempel av treverk, kaffe og røyk som i et utbrent ildsted, terrakotta og murstein varmet av solen. I munnen var den solid, fyldig og konsentrert, men med en veldig eleganse og friskhet som løftet frukten som var som … som var…  Jeg satt og smattet på både vinen og ordet jeg lette etter da Peppercorn og Sutcliffe kom med svaret. Gamle, harmoniske viner har gjerne en spesiell sødme, old-wine-sweetness, kalte Peppercorn det, før Serena Sutcliffe avbrøt med sin arkebritiske aksent: –This for me, is that old wine sweetness, mixed with the spesific Haut-Brion-thing, which is like… chewing the end of a very good Havanna. Selvfølgelig, det var akkurat slik det var. Dette var et stort øyeblikk i mitt vinliv og Haut-Brion rykket resolutt opp til førsteplass blant de fem 1er Crue’ene i Bordeaux for meg.

Nå sto den lange rekken av gamle flasker klare, det kriblet i magen og jeg måtte ta av meg jakka. Da klokka tikket mot ett på natten sto jeg igjen med seks soleklare vinnere: 1918, 1945, 1947, 1959, 1982 og1989.

1918 - første verdenskrig tar slutt i november dette året, og her hjemme får man brennevin på resept. Årgangen karakteriseres som veldig god med generøse viner.
Mahogni på farge, veldig moden, men fortsatt god frukt i behold, frisk, konsentrert og utrolig levende. Stram og klassisk med tørket frukt, røyk og sigar på smak. Holder seg veldig godt i glasset i over en time før den begynner å smake mot smørkaramell og mister piffen. Men da er også glasset tomt.

1945 – andre verdenskrig tar slutt og druestokkene feirer med å gi en av århundrets beste årganger. Men alt var ikke lett. Snøfall og frost 2. mai tok knekken på nærmere 80 prosent av produksjonen i Bordeaux, men en varm og tørr sommer ga konsentrasjon og kraft. Vinen leverer i dag så det holder. Intens med vital og god frukt. Ung i farge, duft og smak. Kraftfull vin med moden frukt og balsamico-toner, finslipte tanniner og lang, frisk ettersmak.

1947 - Thor Heyerdahls Kon Tiki setter seil og Bordeaux opplevde den tørreste og varmeste sommeren på første halvdel av 1900-tallet. Vinene er ekstraordinært kraftfulle ifølge slottet. Duften er vidunderlig; soppskog, svisker, fiken, sigar. Flust av både frukt, tanniner og syre, kraftig, men svært elegant.

1959 – Fidel Castro blir statsminister i Cuba og Barbiedukken blir lansert for salg. I Bordeaux utropes året til århundres årgang allerede før druene høstes. I ettertid viser vinene seg å være glitrende. Dyp, mørk farge og en fabelaktig duft, kan lukte på denne inn i evigheten. Sigar, terracotta og plomme, kaffe, sedertre. På smak alle disse tingen over dadler og plomme. Konsentrert og intens, ytterst levende.

1982 – Falklandskrigen, Pink Floyds The Wall har verdenspremiere i London og Brå brakk staven. Kompleks og konsentrert nese, varm teglstein, veldig klassisk. Frisk og ungdommelig, men pent utviklet. God frukt, lag på lag, krydret med tobakk og sigar. Nydelig. –1982 forandrer seg ikke, den er bare god hele tiden, forteller Turid fra Haut-Brion. –Vi serverer den under gjestemiddager på slottet, og den er alltid slik.

1989 – Berlinmuren faller og rullebrett tillates i Norge. I Bordeaux var det ideelle forhold med varmt, tørt og solrikt vær i hele vekstsesongen som omtales som veldig lik 1959.
Fyldig vin, fyller munnen og smyger seg inn i alle smaksløker, smaker saftige plommer, energisk, men likevel men tilbakeholden, elegant, men ikke glattpolert. Kompleks til det uutholdelige. For en vin. For et slott.

De yngre vinene (1995, 1996, 1998 og 1999) som ble servert sist fikk en vanskelig oppgave. I møte med trøtte ganer som gang på gang hadde opplevd ekstase med de gamle, komplekse vinene fremsto de unge som opulente og fruktdrevne med mer preg av drue og fat enn den elegante, terroirpregede sigarsmaken, terracottaene, det komplekse og helt unike. Rundt bordet ble det undret om det var en stilendring på gang, men jeg mener det er snakk om alder. Eller rettere sagt, mangel på aldring. Disse ungdommene har alt som skal til for å nå etter sine forgjengere.

I Norge er nå Haut-Brion ute i 2011-årgang i Vinmonopolets Bestillingsutvalg (BU). Vinen koster kr. 3.999,- og har varenummer 1731501. I skrivende stund i midten av oktober er det rundt 40 flasker igjen hos importør Moestue, og til tross for stiv pris lønner det seg ikke å vente særlig lenge hvis denne skal i kjelleren. Haut-Brion er ettertraktede dråper.


Denne teksten står på trykk i julenummeret av Appetitt som er i salg nå (Løp og kjøp eller bestill et abonnement her). 

Under følger notater fra de øvrige årgangene vi smakte denne kvelden.

Gildet åpner med to hvite:

2001 – Ch. Haut-Brion Blanc
2,7 ha vinmark med sauvignon blanc og sémillon, 6000 flasker i året. Gjæres på eikefat, aldri malo, tappes etter ett år.
Noe reservert, eksploderer ikke, men må jobbes med. Gul frukt på nese med streif av karve og bivoks. Frisk og livlig. Fyldig og oljete i munnen, mineraler og petro-toner i finish.

1989 – Ch. Laville Haut-Brion (blind)
(Fra 2009-årgangen kalles denne Ch. La Mission Haut-Brion Blanc)
Gylden farge, mer vanilje og fatkrydder enn frukt , sémillon-dominert (80 %), karamell, voks og sitrus. Godt moden, med innsmigrende og forfriskende syre.
Tippet tørr Sauternes.

1. flight
1918 
Se hovedtekst

1945
Se hovedtekst

1947
Se hovedtekst

1948
Klassisk Haut-Brion med dadler, terracotta, sigar og fiken. Fast, stram struktur. Balsamico i og oksidert epletoner i finish. Smaker eldst av de tre, men elegant. 

2. flight
1959
Se hovedtekst

1961
Store forventninger til denne, men dessverre en dårlig flaske. Dufter mer av brent karamell enn oksidert frukt. For så vidt konsentrert frukt, fast og rik, alkoholisk, mangler den elegante touchen og detaljer. Så overtar lim og volatile syrer og den faller sammen.

1966
Vegetalsk og urtete nese, våt papp – vurderer korksmak, men trolig noe annet for på smak er den Pauillac-aktig med cassis, blyantviss og paprika. Faste tanniner. Atypisk Haut Brion, men kort og hul. Ikke god flaske. 

3. flight
1988
Åpner med kjøttsaft, krydder-umami på duft. Litt reduktiv, men kommer seg og får en
kjølig, elegant karakter. Faste tanniner, hint av vegetale toner, solbær, varm takstein,
lekker og klassisk.

1989
Se hovedtekst

1990
intens fruktig, lær, konsentrert, fruktig, varm frukt, intens og spiller i munnen, smaksbombe, lang, opulent, mangler elegansen til 89, men er rik og flott. ung.


4. flight til matservering med oksekjake
Alltid vanskelig å bedømme vin samtidig som det blir servert velduftende mat, derav korte notater

1970 
Tett, faste, finkornede tanniner, varm frukt, noe alkoholisk. Flyter litt ut.

1981
Kjølig rød bærfrukt, parfymert, krydret, elegant. 

5. flight
1975
Mitt fødselsår. Intens, elegant, parfymert, sigar. Ikke helt på topp, er litt sliten og mister gradvis frukt og friskhet og nærmer seg soppkraft.

Blind luring: 1978 La Passion Haut-Brion
Fra parseller i nærheten av Haut-Brion der de laget denne vinen en periode fra rundt midten av femtitallet og til 1978. Druer herfra har i gode år blitt brukt i 3. vinen. Deretter laget den originale eieren vin der noen årganger, men solgte så vinmarkene til Haut-Brion i 2012. Vår utgave dufter utpreget røykaktig, mot kreosot og brent karamell.
Moderat fast tanninstruktur, paprika og sviske. Noe bitterhet i finish.

1978
Meget utviklet, mot oksidert. Lys, sliten farge, duft av nyper, røde bær. Ikke mye struktur igjen, bare en tynn syrlighet.

1979
Elegansen er tilbake, frisk og god frukt på nesen, krydret med sigar, tobakk og krydder.
God konsentrasjon med ungdommelig frukt, røde bær og saftig plomme, lang og strukturert. En riktig fin vin.

6. flight
1982
Se hovedtekst

1983
Spesiell nese. Furunål, salt sjø, østers, jod, terpentin. Vi er uenig om det er noe urent her og det er veldig forskjell på glassene. I munnen rund og fyldig, intens og konsentrert, men også fast, strukturert. Rik, utflytende frukt innenfor stramme rammer.

1985
Utypisk på nese til å begynne med, veldig hasselnøtteaktig, rom/rosin-smøreost. Kommer mer rødbærfrukt og moreller når den åpner seg.
Rund og feminin, søtlig frukt med blyantviss og rulletobakk. Mangler litt konsentrasjon av frukten, spesielt i finish der det bare blir tanniner.

1986 – Korket

7. flight
 En vanskelig gjeng med ungdommer på tampen av en lang aften med mange sanseinntrykk.  Har ikke sine eldre brødres kompleksitet og virket betydelig mer opulente og svære i sammenligning.
1995
Sjokolade, mokka, kaffe og mørk frukt på duft. Primærfrukt med solbær og plomme. I finish kommer litt kompleksitet i form av røyk og fatkrydder.

1996
Noe plump nese, krydder, snev av noe urent, men ikke kork. Konsentrert, sødmefull frukt, plommer men cabernet’en stikker seg fram med et snev av grønne urter. God lengde.

1998
Lukket og tilkneppet, men kommer mer med luft. Frukten er ungdommelig solbær, og med litt jobbing kommer også kaffe og Konsentrert frukt,  faste tanniner, et lite alkoholstikk i finish.

1999
Rik og forbausende åpen. Opulent stil, masse mørkbær-frukt som bjørnebær, cassis og moreller.  Vanilje og fat, som trolig vil bli pent integrert med tiden.


Fra besøk hos slottet i november i fjor.


onsdag 19. november 2014

Winmaker's dinner: Maison Nicolas Perrin

Nicolas Jaboulet og Perrin-familien står bak Maison Nicolas Perrin - Foto: Maison Nicolas Perrin
Nicolas Jaboulet fra Maison Nicolas Perrin holdt en Winmaker's Dinner på To Rom og Kjøkken i Trondheim på mandag. Det ble en suksess. Det er ikke mye som kan gå galt når flotte viner møter lekre retter og attpåtil presenteres av en sjarmerende vinmaker. 

Nicolas Jaboulet kommer fra den kjente vinfamilien Jaboulet i Nord-Rhône. I 2006 solgte familien sitt kjente vinhus Maison Paul Jaboulet Aîné. Den eldre generasjonen hadde ikke motivasjon til å fortsette, men avgjørelsen ble ikke tatt med lett hjerte. – Av og til skjer det jo at man tenker tilbake og angrer, sier Nicolas, men Perrin-familien er flott å jobbe med.

Når familien solgte familieeiendommen fortsatte Nicolas hos de nye eierne i tre år. Men han hadde lyst til å skape et eget prosjekt i Nord-Rhône. Under et besøk hos Perrin-familien, en av Frankrikes mest kjente familier som bl.a. eier berømte Château Beaucastel i Châteauneuf-du-Pape i det sørlige Rhône, tok ideen en ny vending. Selv om Rhône-dalen er et langstrakt distrikt er det et lite miljø, og de store vinfamiliene kjenner hverandre godt. Under dette besøket lurte Perrin-familien på hva Nicolas skulle finne på nå som han hadde sluttet i Jaboulet. Nicolas fortalte om sine planer og underveis kom det fram at Perrin-familien gikk med lignende planer selv. Var det plass til to nye store prosjekter i Nord-Rhône? Etter et par glass vin var ideen om å starte noe sammen født.  
I 2009 var Nicolas tilbake i vinmanesjen og denne kvelden fikk glade gjester på To Rom og Kjøkken smake fire av prosjektets frukter.  

Maison Nicolas Perrin konsentrere seg om de nord-rhônske druesortene syrah som eneste røde og de hvite vigonier, marsanne og roussanne. – Vi kan ikke leke oss med å blande forskjellige druesorter som de kan gjøre i sør, sier Nicolas, men vi har forskjellige vinmarker på forskjellig terroir som gir oss spillerom.

Første vin denne kvelden var Maison Nicolas Perrin Viognier 2013 (kommer på polet i mai). Denne vinen er en landvin, Vin de France, og kommer fra vinmarker utenfor AOC-klassifiserte områder, stort sett i Coteaux d'Ardèche. En aromatisk vin med karakteristisk duft av roser og aprikos med en ørliten mineralsk undertone. Sødmefullt anslag med fet munnfølelse, moderat syre og god lengde. Mer elegant enn rik. Til denne ble det servert lun laks, bakt på 37 grader i en suppe av knivskjell og blåskjell med mynte, fennikel og anisskum. Det var tilbehøret som gjørde det til en god match. Anis og fennikel ble utfordret av den eksotiske vinen og smakene blandet seg harmonisk. 

Neste vin var også en landvin,  Maison Nicolas Perrin Syrah & Viognier 2012 (varenr. 543801 - kr. 155,-) med 95 % syrah gjæret sammen med 5 % viogner. Syrah fra områder som går under landvin-kategorien kan være rustikk og tørr, forteller Nicolas. Derfor blander de inn litt viognier som tilfører eleganse, polerer tanninene og gjør vinen mer lettdrikkelig. 

Denne vinen kommer lett til å få husvin-status hjemme hos meg. Klassisk syrah med duft av bjørnebær, pepper og et lite lærstreif. 12,5 % alkohol, ueiket og saftig med god konsentrasjon og lengde. Best i starten når den holdt rundt 16 grader. Når den varmes opp noen grader mister den litt av den sjarmerende fruktigheten og får en noe rustikk finish. 
Mattfølge var lettgravet carpaccio av hjort med urteaioli og gulbetekrem. Det var en god kombinasjon, men jeg ser for meg denne til en god paté eller franskinspirert spekefat med gode pølser, skinke og ost foran peisen i all enkelthet en mørk høstkveld.

Første hovedrett var røkt andebryst med hestesop, haricots verts, pastinakk- og hvitløkspuré og rødvinssaus. En rett jeg ble skuffet over. Temmelig smaksløs og kjedelig and med lite struktur i kjøttet. Men vinen, en Crozes Hermitage 2011 innfridde. 

Maison Nicolas Perrin Crozes Hermitage 2011 (varenr. 9134401- kr. 225,-) har fått et opphold i store, brukte eikeliggere og er en riktig så klassisk, lett medisinal og god Crozes. Klassisk bjørnebær-pepper nese her også, men i ferd med gå vekk fra den fruktige fasen og over til noe mer modent. Fast struktur med rustikk, tørr finish. Druene her kommer fra egne marker i Crozes Hermitage. For de andre vinene kjøpes det (foreløpig) inn druer og vin.


Kvelden nærmer seg slutten og vi tar fatt på finalen med Maison Nicolas Perrin Côte Rôtie 2009 (varenr. 9429601 - kr. 379,90). En temmelig svær Côte-Rôtie med 2009-årgangens konsentrasjon og rikhet. Rund og fyldig, veldig god å ha i munnen, mørk frukt, et tydelig fatpreg av vanilje, nellikspiker og smørtoast til tross for at bare en av de 16 barriques med denne vinen var ny eik. En virkelig god vin, spesielt i kombinasjon med den fantastiske reinsdyr-entrecôten som ble servert, perfekt tilberedt, godt under medium stekt med reinsdyrkjøttets sødme og struktur inntakt. Tilbehør var rosenkål, tyttebær og en himmelsk soppsaus basert på steinsopp. 
Et verdig punktum på en meget bra kveld. Takk til B & R Wine for invitasjonen.




lørdag 1. november 2014

3 Restauranttips i London

Jeg har nylig kommet hjem etter en uke med jobb og studier i London, og i bagasjen ligger blant annet tre gode restaurantopplevelser. Skal du til London og ønsker et spesielt godt måltid (med tilhørende temmelig stiv prislapp) er dette gode valg å gå for. Jeg noterte meg ingen ting underveis, så dette er bare spontane tips etter hukommelsen og ingen restaurantanmeldelse. Husk å bestille bord!


Hakkasan Mayfair
Asian fusion kjøkken, livlig atmosfære og helt stappfullt.
Vi var en gruppe på rundt 15 personer plassert i eget avlukke med tykt, lydisolerende forheng.

Måltidet besto av en rekke små retter, blandt annet fantastiske dim sum, Wagyubiff, Satay-kylling, Silver Cod i champagne og honning. Svært gode og varierte smaker, utmerkede råvarer, harmonisk krydret.

Vinkartet er stort, men ikke enormt. Delt inn ulike kategorier (Curious wines - uvanlige druetyper, Spiritual wines - biodynamiske, Terroir-viner etc.) og sorterer fra lett til fyldig i hver kategori.
Vinvalget sto undertegnede for og vi drakk fire forskjellige viner:
Keller van der Fels 2012 (£66) - fordi den passer til alt av disse asiatiske smakene, sterkt krydret, mildt krydret, mye eller lite smak. En svært versatil vin å ha på vinmenyen.
Contino Graciano 2007 (£134) - fordi jeg elsker Contino og klarer ikke la være å bestille graciano'en når jeg kommer over den. Passet til Wagyu-biffen, men ikke topp valg matmessig. Vidunderlig vin likevel.
Ridge Lytton Springs 2011 (£108) - fordi sødmefull og konsentrert zinfandel ikke er så dumt til krydret mat hvis man vil ha rødt. Når den i tillegg har friskhet og så livlig frukt som Ridge lager så er det bare lekkert.
Stanton & Killeen Rutherglen Muscat - (£42 for halv flaske). Rutherglen Muscat er så vidt jeg vet ikke å få i Norge, mørk, hedonistisk sirupsaktig muscat som passet utmerket til sjokoladedessert.


Galvin la Chapelle
Klassisk fransk i et gammelt kapell med stor takhøyde.
Samme gruppen som over, nå i eget område i andre etasje - mezzanin heter det vel,  med utsikt ned på de andre gjestene.
Glitrende måltid fra start til slutt. Jeg spiser sjelden opp all maten min på restaurant, men her måtte jeg jobbe hardt for å undertrykke trangen til å slikke tallerkenen etterpå.

Forrett var krabbelasagne med smørsaus, en smaksrik og elegant rett. Det var fortsatt jeg som hadde regien på vinvalget og her ble det hvit burgunder, nærmere bestemt Hubert Lamy Puligny-Montrachet "Les Tremblots" Vieille Vigne 2011. Svært lukket, men kom seg fint i glasset og komplimenterte maten med livlig syre, god fylde og smørtoner.

Hovedrett var Châteaubriand indrefilet og potetpure med trøffel. Mektig, særdeles mørt kjøtt og intense smaker. Vinvalg falt på Bordeaux og med budsjett å forholde seg til ble det Château de la Lagune 2007 (£189) , en vin jeg ikke har smakt siden jeg smakte den en primeur i 2008. Da vurderte jeg den høyt og jeg gledet meg til å se hvordan den var nå. 2007 drikker godt, er elegant med finkornet tanninstruktur, lær og plomme på smak. Utmerket til kjøttet og takler trøffelpotetpureen på strak arm. Restauranten hadde kun to flasker igjen, og siden vi var 15 personer måtte vi finne på nok et vinvalg. For å få inn et helt annet perspektiv plukket jeg ut Liger-Belairs Chile-eskepade, ikonvinen Aristos Dugue d'A Cabernet 2008 (£152), et svært beist av en cabernet med opulent cassis-frukt, paprika og fat. Nesten i kraftigste laget til maten og burde helst ha fått noen timers luft, men det var denne vinen gjestene husket best dagen derpå.

Dessert var ostekake med mørke bær som etter sommelierens anbefaling fikk møte Merlot Eiswein fra Østerrike signert Johanneshof Reinisch (£54 for halvflaske). Et nytt møte for meg og et meget godt valg med sin fruktige stil av røde bær og rips, fin sødme uten å bli for søt, lett, men ikke for lett til desserten.

La Chapelle disket opp med nydelig mat og et spennende vinkart, god service og er virkelig verdt en anbefaling. Romantisk bord for to neste gang jeg er i London med min kjære.


Gordon Ramsay's Maze
Brødkurven på Maze
To personer, min kjære mor og jeg, 7-retter tasting menu med vinpakke. Bråkete og stressende, spesielt i starten. Første rett kom seilende før vi hadde funnet oss til rette, vi hadde ikke engang fått noe i glasset.

Man kan velge mellom to vinpakker til 7-retteren: Unusual eller prestige, den første med uvanlige viner av mer obskure druesorter og den andre mer klassisk tilnærming. Vi gikk for prestige. Vinkelneren rotet til første vin og ga oss en tørr Tokaji Furmint fra unusual-menyen istedet for champagnen vi egentlig skulle ha (Besserat de Bellefon cuvée des Moines Blanc de Blancs). Jeg sa ifra og vi fikk hanket oss inn i rett meny og fikk servert champagnen senere i måltidet. Ikke måtte vi betale for den ungarske furminten heller, så den tabben løste de godt.

Første rett sto alt på bordet og det var English Breakfast, et plastegg fylt med alle smakene fra frokost: egg, bacon, tomatbønner, ketchup og majones med toast på siden. Nyskapende og morsomt, men ikke det helt store på smak.
Rett to var marinert tunfisk, iberico-skinke og avocado-pure og herfra begynte det å gå på skinner. Fersk smak på tunfisken, smaksrik skinke. Vinen til dette var Ch. de Pibarnon Rosé 2012 fra Bandol. Fungerte godt til tross for litt forstyrrende tanniner til skinka.
Så var det over til gåselevermousse, røkt and og pære der vinvalget var kreativt og meget godt. Peller Estate Ice Cuvée NV er musserende vin laget på champagnemetoden iblandet en dæsj Icewine. Det ga akkurat sødmen gåseleveren trengte, uten å bli for søtt. En tung Sauternes til tredje rett hadde vært i meste laget, så dette var lurt, og en av de beste løsningene jeg har vært borti til Foie Gras i en stor meny.
Rett fire byr på dumplings med hummer, tigerreke og laks og Puilly-Fuissé VV 2011 fra Denis Jeandeau. Supergodt begge deler.
Måltidets høydepunkt var rett fem som var andebryst og konfiterte andelår med traktkantarell, erter og bønner. Anden var bare himmels og perfekt krydret. I glasset var det Elvio Cogno Barolo Cascina Nuovo 2009.  En ukjent produsent for meg, men som jeg etter dette møtet ser meg nødt til å bli kjent med. Her syns jeg Maze var litt knipne med vinen. De kunne godt spandert på en litt rausere skvett rødvin til hovedretten.

Vi begynner på dessertene, og først ut er en pre-dessert med bjørnebær og eple, lagvis med stekte brødsmuler ala tilslørte bondepiker. Disznoko Tokaji Szamorodni 2011 som følge passet bra. Selve hoveddesserten er mørk sjokoladeprofiteroles (hva nå det er på norsk) og ingefæris med Boal Madeira Henriques & Henriques 2000 som partner. Igjen en god kombinasjon med akkurat passe sødme og alkoholisk futt til å takle både is og sjokolade. Min mor fikk sitronterte siden hun ikke tåler sjokolade, og den var rett og slett magisk. Jeg satt med min sjokolade og misunte hennes florlette sitrussmakende kreasjon fylt i flakete butterdeig. Sauternes fikk hun også, men jeg husker ikke hvilken i farten.

Alt i alt ble Maze en god smaksopplevelse til £165 per pers for 7-retter inkludert prestige vinmeny. Samlebåndfølelsen klarer jeg ikke helt å frigjøre meg fra. Det ble litt mye stress og jeg følte egentlig ikke at de syntes det var så hyggelig å ha meg der som gjest (og jeg er egentlig en veldig grei og omgjengelig gjest tror jeg). Mulig var det også stress som førte til at servitøren veltet et glass med vann på nabobordet da hun hektisk stormet til for å brette servietten da gjesten gikk på do. Det ble ikke mindre stress av det. Lydnivået var høyt og det var vanskelig både å føre en samtale og å høre hva servitørene sa om mat og vin. Konklusjon: Minuspoeng for atmosfære og stresset betjening, men verdt det likevel fordi maten og vinmatchene var meget bra. Kanskje var det bare en litt dårlig dag.

God tur til London!

lørdag 18. oktober 2014

Løp og kjøp: Esporão Reserva 2010/11

På mandag var det stor vinmesse i Oslo der Wines of Portugal hadde sin Grand Annual Tasting. Messen beviser at Portugal fortsetter å gi stadig høyere kvalitet på vinene sine og leverer veldig ofte til gunstige priser.

Herdade do Esporão holder til i Alentejo, et område som egenlig er mer kjent for kork-produksjon enn vin. Men det var før. Nå er det det stadig flere vinmarker under den hete solen som ved hjelp av kunstig vanning lager råstoff til konsentrerte, fyldige og kraftige viner.



Esporão ble etablert i 1973, og er i dag heleid av Roquette-familien. De kunne i fjor feire 40-års jubileum og laget da en erklæring om "å lage de beste produktene som tilbys av naturen, på en ansvarlig og inspirerende måte"

Esporão har en rekke viner i sin portefølje. Fra de enkleste billigviner til mer forseggjorte premium-viner. Min favoritt er Esporão Reserva laget på de lokale druene aragonês, trincadeira, alicante bouschet iblandet litt cabernet sauvignon. Da jeg smakte 2010-årgangen av Esporão Reserva for et drøyt års tid siden ble jeg litt skuffet. Den var hard og kantete, lukket, hadde litt lite frukt og litt for mye eik. Helt ulik 2009 der eik var rimelig integrert, tanninene avrundet og frukten flott. Men tidens tann har gjort denne godt og nå har 2010 blitt helt glimrende. Det beste er at dette har skjedd helt av seg selv mens vinen har ligget på lager hos grossisten. Nå er den i ferd med å bytte årgang til 2011, men er du heldig kan det fortsatt være igjen noe 2010.

Jeg smakte 2012 under messen i Oslo, og den var særdeles ung og kantete, akkurat slik jeg opplevde 2010 første gang. Så man kan si at vinen, som allerede har fått ett år på fat og ett år på flaske, trenger ytterligere ett år til hjemme hos deg eller meg før den er på sitt beste. 

For meg har Esporão Reserva en helt spesiell personlig betydning. Vinen var en av min avdøde fars favoritter, og kvelden før han ble begravet skålet vi på hans minne med 2009-årgangen fra hans kjeller. Korken fra denne flasken bandt jeg fast i en bukett med roser som ble lagt i kista som en siste hilsen til min vininteresserte far. Nå passer jeg alltid på å ha et par flasker av denne stående, og når jeg åpner en kan jeg høre min far si: Mmm - detta er god vin, det. 


2010-etikett
Esporão Reserva 2010/2011
Varenr. 2005901  - Pris: Kr. 189,90
Solid og fruktdreven rødvin fra Alentejo. Bløt og fyldig med smak av sødmefulle moreller, sjokolade, mokka og sursøte bær. 12 måneder på eikefat ( 70 % amerikansk, 30 % fransk) gir en tydelig fatkarakter av vanilje og krydder, men den rike og konsentrerte frukten takler det bra. (2010) Prisen har krøpet opp et par tiere de siste årgangene, men dette er fortsatt veldig mye vin for pengene.
2011-etikett

Mattips: Super til gryteretter med lam eller vilt, lammestek og pepperbiff.

Vinen finnes på følgende polutsalg, og må ellers bestilles. 


NB! Vinen bytter motiv på etiketten for hver årgang. Motivet lages av lokale kunstnere som dermed får eksponert sin kunst til hele verden.

tirsdag 7. oktober 2014

Hjemmelaget myntegelé


Det er begrenset hvor mye Mojito en klarer å ha i seg før frosten kommer! Mynten bugnet i urtebedet og noe måtte jeg jo finne på med den. Jeg prøvde meg på hjemmelaget myntegelé idag og er storfornøyd med resultatet. Nå blir det lammelår med myntegelé til helga.


Etter litt prøving og feiling ble oppskriften tilslutt seende slik ut:


  • 5 dl mynteblader
  • 1 liter vann
  • Saften av en sitron
  • 1/4 flaske grønn konditorfarge
  • 1 pose certo fruktpektin
  • 1 kg sukker
  • 3 ss hvitvinseddik



Myntebladene moses lett i en kjele. 1 liter kokende vann helles over og kokes littegrann. Trekk deretter kjelen fra platen, legg på lokk og la stå i ca. 10-15 minutter. 

Sil av bladene og bland avkoket med sitronsaft og konditorfarge. Kok opp og rør inn sukker og fruktpektin til alt er oppløst. 1 kilo sukker ble temmelig søtt, men er redd geléen ikke stivner hvis det er mindre. Smak til med hvitvinsedikk for å få en litt skarpere syresmak. 

Den varme geleen helles på varme, steriliserte glass og avkjøles. 

Nydelig!



mandag 6. oktober 2014

Muscadet i Loire

Jeg blir bare mer og mer glad i Loiredalen med sine mange vakre slott, grønne landskap og mangfold av viner. Her finnes det så mange vintyper og forskjellige filosofier å bryne seg på at det hele tiden er noe nytt å lære. Bli med en snartur til Muscadet og nyt disse sjarmerende hvitvinene mens høstsolen ennå varmer.

I september 2013 dro jeg på en rundreise i Frankrike i regi av Les Grands Chais de France (GCF), Frankrikes største familieeide vinaktør med en rekke produsenter fra hele Frankrike i stallen. I Loire sto Sauvion-familiens mange viner på programmet.


Château du Cleray-Sauvion
Vi er utenfor Nantes, der Loireelva er i ferd med å møte Atlanterhavskysten, i området som kalles Sèvre et Maine, oppkalt etter to små elver. Her lages Muscadet, en smekker hvitvinstype som varierer fra det enkle og kjedelige til smaksrike og spennende viner med et streif av sjøduft. En perfekt følgesvenn til blåskjell, østers og en rekke fiskeretter. Du har ikke snakket med en Muscadet-produsent i mange minuttene før han kommer inn på Muscadet sin fortreffelighet som matvin.

Vi skal besøke Sauvionfamiliens vakre slott Château du Cléray-Sauvion, en av de eldste eiendommene i Sèvre et Maine. Bygningen ble som mange andre slott ødelagt under revolusjonen, men ble senere gjenoppbygget. Siden 1935 har eiendommen vært i Sauvionfamiliens eie.
Villvinen klamrer seg til de gamle steinveggene og farger deler av slottet irrgrønt og flammenderødt nå i september. Vi blir tatt imot av den blide Pierre Jean Sauvion, ønolog utdannet i Bordeaux, med erfaring fra California, Australia og flere andre områder i Frankrike. Pierre Jean er født her på gården og har hatt det fulle ansvaret for vinmakingen siden 2004.

Pierre Jean er kunnskapsrik. Han forteller om området, om sin lidenskap for vin og Muscadet spesielt, han snakker varmt om melon de Bourgogne, druetypen som brukes i Muscadet. Han svarer også tålmodig på alle sære spørsmål om kloner, rotstokker, plantesykdommer og beskjæring. Han forteller om vinmarken som kalles Le Nöel (jul) fordi man begynner vinterbeskjæringen her den 25. desember, og beretter om vinmarken Les Amour de Julie som har fått navnet sitt fordi de som jobbet i vinmarken kunne se bort til hovedhuset herfra. Hvis husets folk var ute hengte tjenestepikene opp hvite servietter i vinduene. Kysten var dermed klar for kjærlighet... 
Pierre Jean Sauvion

Pierre Jean forteller om innhøstingen og om bestemoren som kjøpte innhøstingsmaskin uten at bestefaren visste noe om det. Bestemoren var som en mor for alle de 70-80 plukkerne som jobbet der på denne tiden. Naboene var misunnelige fordi Sauvionfamilien alltid fikk de beste arbeiderne. Bestemor var ansvarlig for all den gode maten som ble servert, men ble tilslutt så sliten av all matlagingen og drikkingen til arbeiderne. Plukkerne drakk nemlig vin også og la seg gjerne med støvlene på. Så en dag hadde hun fått nok. Dette måtte det bli en slutt på, og vips, hadde den bestemte bestemoren kjøpt en splitter ny innhøstingsmaskin.

I 2007 ble Grands Chais de France involvert på økonomisiden, men familien Sauvion har fortsatt full kontroll over tilvirkningen av vinen. – Det var et lykketreff at GCF kom inn i bildet når de gjorde, forteller Pierre Jean. ­– I 2007 var årgangen dårlig og vi mistet 25 % av produksjonen. I 2008 tok frosten hele 75 % av avlingen. Hadde vi måttet bære den økonomiske belastningen selv hadde vi vært ute av business nå. Selv om GCF har det økonomiske ansvaret er det familien som kjører showet. De har frie hender til å gjøre akkurat som de vil. Det er en forutsetning for det gode samarbeidet og for å utvikle en vinstil som er både tradisjonell og nyskapende på samme tid. En moderne vin som ivaretar gamle tradisjoner.

Før vi går i gang med smaking rusler vi gjennom den gamle kjelleren. Her står det et fat med glassbunn til utstilling slik at vi kan se hva som menes med sur lie. Melon de Bourgogne-druen er frisk og sitrusaktig, men relativt nøytral i seg selv både på aroma og smak. For å få en rikere vin lar gjerne produsentene vinen ligge på bunnfallet av gjærrester over vinteren. Dette gir kompleksitet, smaksrikdom og en lett perling i vinen, samt at det beskytter mot oksidering slik at man trenger å tilsette mindre svovel. Gjennomgår vinen denne fasen kan man skrive sur lie på etiketten for å skille den fra den mer nøytrale og enkle Muscadet. 

Sur-lie: lagring på bunnfallet av døde gjærrester

Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie ble lansert på polet i mars, og jeg slenger med anbefalinger på noen andre Muscadet-favoritter i samme slengen. Godsaker til fisk- og sjømatmåltider, soppretter og lekre vegetariske komposisjoner av høstens grøde.



Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2012

Varenr. 1219701 i BU - Kr. 135,90 (Symposium Wines)
Lett floral duft. Middels fyldig, fruktig og syrlig med smak av saftig lime, hvit fersken, gråpærer, mineraler og mandler. God ettersmak som holder på frukten langt utover, vellaget Muscadet i en moderne, fruktig stil.

Ch. De la Gravelle Grand Cuvee Don Quichotte 2005
Varenr. 4827301 i BU– Kr. 139,90 (Vinum)
140 kroner for denne vinen et funn. Lette perler i glasset. Kompleks duft av nøtter, mineraler og lime. Smak av gule epler og sitrende sitrus, smørtoner runder av og flyter ut i en lang ettersmak. Nydelig vin!

Jo Landron Le Fief du Breil 2011

Varenr. 9739401 i BU – Kr. 195,- (Vinarius)
Spennende duft av østers, kalkmineraler, anisdrops og sjø. Fyldig og fet med lime, gule epler, fenikkel, kjeks og sopp på smak. Meget god og seriøs Muscadet.

Ch. du Coing de Saint-Fiacre Comte de St. Hubert 1999
Varenr. 5065401 i BU – Kr. 177,90 (Vinum)
Rund og middels fyldig, konsentrert og god, en fin pakke der alt er harmonisk, integrert og balansert. Nøtter, avdempet syre, gule epler, østerskall på smak. Lett bitre mandler i finish.

Domaine de la Pepière Muscadet Sur Lie 2013
Varenr. 861801 i BU – Kr. 149,90 (Autentico)
Sitrus og mineraler på duft. Slank vin med smak av grønne og gule epler, samt undertoner som minner om et ølaktig humlepreg, lime i ettersmak. God matvin. (notat fra 2012-årgangen)


Dette er en omarbeidet artikkel skrevet for Appetitt Nr. 1/2014.  
Abonnere på Appetitt? Klikk her