lørdag 18. oktober 2014

Løp og kjøp: Esporão Reserva 2010/11

På mandag var det stor vinmesse i Oslo der Wines of Portugal hadde sin Grand Annual Tasting. Messen beviser at Portugal fortsetter å gi stadig høyere kvalitet på vinene sine og leverer veldig ofte til gunstige priser.

Herdade do Esporão holder til i Alentejo, et område som egenlig er mer kjent for kork-produksjon enn vin. Men det var før. Nå er det det stadig flere vinmarker under den hete solen som ved hjelp av kunstig vanning lager råstoff til konsentrerte, fyldige og kraftige viner.



Esporão ble etablert i 1973, og er i dag heleid av Roquette-familien. De kunne i fjor feire 40-års jubileum og laget da en erklæring om "å lage de beste produktene som tilbys av naturen, på en ansvarlig og inspirerende måte"

Esporão har en rekke viner i sin portefølje. Fra de enkleste billigviner til mer forseggjorte premium-viner. Min favoritt er Esporão Reserva laget på de lokale druene aragonês, trincadeira, alicante bouschet iblandet litt cabernet sauvignon. Da jeg smakte 2010-årgangen av Esporão Reserva for et drøyt års tid siden ble jeg litt skuffet. Den var hard og kantete, lukket, hadde litt lite frukt og litt for mye eik. Helt ulik 2009 der eik var rimelig integrert, tanninene avrundet og frukten flott. Men tidens tann har gjort denne godt og nå har 2010 blitt helt glimrende. Det beste er at dette har skjedd helt av seg selv mens vinen har ligget på lager hos grossisten. Nå er den i ferd med å bytte årgang til 2011, men er du heldig kan det fortsatt være igjen noe 2010.

Jeg smakte 2012 under messen i Oslo, og den var særdeles ung og kantete, akkurat slik jeg opplevde 2010 første gang. Så man kan si at vinen, som allerede har fått ett år på fat og ett år på flaske, trenger ytterligere ett år til hjemme hos deg eller meg før den er på sitt beste. 

For meg har Esporão Reserva en helt spesiell personlig betydning. Vinen var en av min avdøde fars favoritter, og kvelden før han ble begravet skålet vi på hans minne med 2009-årgangen fra hans kjeller. Korken fra denne flasken bandt jeg fast i en bukett med roser som ble lagt i kista som en siste hilsen til min vininteresserte far. Nå passer jeg alltid på å ha et par flasker av denne stående, og når jeg åpner en kan jeg høre min far si: Mmm - detta er god vin, det. 


2010-etikett
Esporão Reserva 2010/2011
Varenr. 2005901  - Pris: Kr. 189,90
Solid og fruktdreven rødvin fra Alentejo. Bløt og fyldig med smak av sødmefulle moreller, sjokolade, mokka og sursøte bær. 12 måneder på eikefat ( 70 % amerikansk, 30 % fransk) gir en tydelig fatkarakter av vanilje og krydder, men den rike og konsentrerte frukten takler det bra. (2010) Prisen har krøpet opp et par tiere de siste årgangene, men dette er fortsatt veldig mye vin for pengene.
2011-etikett

Mattips: Super til gryteretter med lam eller vilt, lammestek og pepperbiff.

Vinen finnes på følgende polutsalg, og må ellers bestilles. 


NB! Vinen bytter motiv på etiketten for hver årgang. Motivet lages av lokale kunstnere som dermed får eksponert sin kunst til hele verden.

tirsdag 7. oktober 2014

Hjemmelaget myntegelé


Det er begrenset hvor mye Mojito en klarer å ha i seg før frosten kommer! Mynten bugnet i urtebedet og noe måtte jeg jo finne på med den. Jeg prøvde meg på hjemmelaget myntegelé idag og er storfornøyd med resultatet. Nå blir det lammelår med myntegelé til helga.


Etter litt prøving og feiling ble oppskriften tilslutt seende slik ut:


  • 5 dl mynteblader
  • 1 liter vann
  • Saften av en sitron
  • 1/4 flaske grønn konditorfarge
  • 1 pose certo fruktpektin
  • 1 kg sukker
  • 3 ss hvitvinseddik



Myntebladene moses lett i en kjele. 1 liter kokende vann helles over og kokes littegrann. Trekk deretter kjelen fra platen, legg på lokk og la stå i ca. 10-15 minutter. 

Sil av bladene og bland avkoket med sitronsaft og konditorfarge. Kok opp og rør inn sukker og fruktpektin til alt er oppløst. 1 kilo sukker ble temmelig søtt, men er redd geléen ikke stivner hvis det er mindre. Smak til med hvitvinsedikk for å få en litt skarpere syresmak. 

Den varme geleen helles på varme, steriliserte glass og avkjøles. 

Nydelig!



mandag 6. oktober 2014

Muscadet i Loire

Jeg blir bare mer og mer glad i Loiredalen med sine mange vakre slott, grønne landskap og mangfold av viner. Her finnes det så mange vintyper og forskjellige filosofier å bryne seg på at det hele tiden er noe nytt å lære. Bli med en snartur til Muscadet og nyt disse sjarmerende hvitvinene mens høstsolen ennå varmer.

I september 2013 dro jeg på en rundreise i Frankrike i regi av Les Grands Chais de France (GCF), Frankrikes største familieeide vinaktør med en rekke produsenter fra hele Frankrike i stallen. I Loire sto Sauvion-familiens mange viner på programmet.


Château du Cleray-Sauvion
Vi er utenfor Nantes, der Loireelva er i ferd med å møte Atlanterhavskysten, i området som kalles Sèvre et Maine, oppkalt etter to små elver. Her lages Muscadet, en smekker hvitvinstype som varierer fra det enkle og kjedelige til smaksrike og spennende viner med et streif av sjøduft. En perfekt følgesvenn til blåskjell, østers og en rekke fiskeretter. Du har ikke snakket med en Muscadet-produsent i mange minuttene før han kommer inn på Muscadet sin fortreffelighet som matvin.

Vi skal besøke Sauvionfamiliens vakre slott Château du Cléray-Sauvion, en av de eldste eiendommene i Sèvre et Maine. Bygningen ble som mange andre slott ødelagt under revolusjonen, men ble senere gjenoppbygget. Siden 1935 har eiendommen vært i Sauvionfamiliens eie.
Villvinen klamrer seg til de gamle steinveggene og farger deler av slottet irrgrønt og flammenderødt nå i september. Vi blir tatt imot av den blide Pierre Jean Sauvion, ønolog utdannet i Bordeaux, med erfaring fra California, Australia og flere andre områder i Frankrike. Pierre Jean er født her på gården og har hatt det fulle ansvaret for vinmakingen siden 2004.

Pierre Jean er kunnskapsrik. Han forteller om området, om sin lidenskap for vin og Muscadet spesielt, han snakker varmt om melon de Bourgogne, druetypen som brukes i Muscadet. Han svarer også tålmodig på alle sære spørsmål om kloner, rotstokker, plantesykdommer og beskjæring. Han forteller om vinmarken som kalles Le Nöel (jul) fordi man begynner vinterbeskjæringen her den 25. desember, og beretter om vinmarken Les Amour de Julie som har fått navnet sitt fordi de som jobbet i vinmarken kunne se bort til hovedhuset herfra. Hvis husets folk var ute hengte tjenestepikene opp hvite servietter i vinduene. Kysten var dermed klar for kjærlighet... 
Pierre Jean Sauvion

Pierre Jean forteller om innhøstingen og om bestemoren som kjøpte innhøstingsmaskin uten at bestefaren visste noe om det. Bestemoren var som en mor for alle de 70-80 plukkerne som jobbet der på denne tiden. Naboene var misunnelige fordi Sauvionfamilien alltid fikk de beste arbeiderne. Bestemor var ansvarlig for all den gode maten som ble servert, men ble tilslutt så sliten av all matlagingen og drikkingen til arbeiderne. Plukkerne drakk nemlig vin også og la seg gjerne med støvlene på. Så en dag hadde hun fått nok. Dette måtte det bli en slutt på, og vips, hadde den bestemte bestemoren kjøpt en splitter ny innhøstingsmaskin.

I 2007 ble Grands Chais de France involvert på økonomisiden, men familien Sauvion har fortsatt full kontroll over tilvirkningen av vinen. – Det var et lykketreff at GCF kom inn i bildet når de gjorde, forteller Pierre Jean. ­– I 2007 var årgangen dårlig og vi mistet 25 % av produksjonen. I 2008 tok frosten hele 75 % av avlingen. Hadde vi måttet bære den økonomiske belastningen selv hadde vi vært ute av business nå. Selv om GCF har det økonomiske ansvaret er det familien som kjører showet. De har frie hender til å gjøre akkurat som de vil. Det er en forutsetning for det gode samarbeidet og for å utvikle en vinstil som er både tradisjonell og nyskapende på samme tid. En moderne vin som ivaretar gamle tradisjoner.

Før vi går i gang med smaking rusler vi gjennom den gamle kjelleren. Her står det et fat med glassbunn til utstilling slik at vi kan se hva som menes med sur lie. Melon de Bourgogne-druen er frisk og sitrusaktig, men relativt nøytral i seg selv både på aroma og smak. For å få en rikere vin lar gjerne produsentene vinen ligge på bunnfallet av gjærrester over vinteren. Dette gir kompleksitet, smaksrikdom og en lett perling i vinen, samt at det beskytter mot oksidering slik at man trenger å tilsette mindre svovel. Gjennomgår vinen denne fasen kan man skrive sur lie på etiketten for å skille den fra den mer nøytrale og enkle Muscadet. 

Sur-lie: lagring på bunnfallet av døde gjærrester

Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie ble lansert på polet i mars, og jeg slenger med anbefalinger på noen andre Muscadet-favoritter i samme slengen. Godsaker til fisk- og sjømatmåltider, soppretter og lekre vegetariske komposisjoner av høstens grøde.



Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2012

Varenr. 1219701 i BU - Kr. 135,90 (Symposium Wines)
Lett floral duft. Middels fyldig, fruktig og syrlig med smak av saftig lime, hvit fersken, gråpærer, mineraler og mandler. God ettersmak som holder på frukten langt utover, vellaget Muscadet i en moderne, fruktig stil.

Ch. De la Gravelle Grand Cuvee Don Quichotte 2005
Varenr. 4827301 i BU– Kr. 139,90 (Vinum)
140 kroner for denne vinen et funn. Lette perler i glasset. Kompleks duft av nøtter, mineraler og lime. Smak av gule epler og sitrende sitrus, smørtoner runder av og flyter ut i en lang ettersmak. Nydelig vin!

Jo Landron Le Fief du Breil 2011

Varenr. 9739401 i BU – Kr. 195,- (Vinarius)
Spennende duft av østers, kalkmineraler, anisdrops og sjø. Fyldig og fet med lime, gule epler, fenikkel, kjeks og sopp på smak. Meget god og seriøs Muscadet.

Ch. du Coing de Saint-Fiacre Comte de St. Hubert 1999
Varenr. 5065401 i BU – Kr. 177,90 (Vinum)
Rund og middels fyldig, konsentrert og god, en fin pakke der alt er harmonisk, integrert og balansert. Nøtter, avdempet syre, gule epler, østerskall på smak. Lett bitre mandler i finish.

Domaine de la Pepière Muscadet Sur Lie 2013
Varenr. 861801 i BU – Kr. 149,90 (Autentico)
Sitrus og mineraler på duft. Slank vin med smak av grønne og gule epler, samt undertoner som minner om et ølaktig humlepreg, lime i ettersmak. God matvin. (notat fra 2012-årgangen)


Dette er en omarbeidet artikkel skrevet for Appetitt Nr. 1/2014.  
Abonnere på Appetitt? Klikk her





 

fredag 3. oktober 2014

Lacima 2010 - Snaddervin til elg

For en uke side starta elgjakta og på tirsdag ble elgen skjært ned og partert. Mesteparten av kjøttet ble vakuumert og lagt i fryseren, men jeg holdt igjen en kjøttbit til kveldens
middag. Den første elgmiddagen med årets ferske elgkjøtt som ikke har vært
innom fryseren er stor stas.

Storoksen på 250 kilo slaktevekt ga noen solide kjøttstykker, deriblant en diger nakkekotelett. Den ble brunet i godt smør i langpanne i stekeovn på rundt 200 grader. Deretter skar jeg opp to-tre gulrøtter, noen sjalottløk og fire fedd hvitløk som jeg brunet litt i den samme langpannen før jeg slo over noen desiliter hvitvin og kjøttbuljong, dekket det hele med aluminiumsfolie og lot det stå i stekeovnen på 200 grader i drøye tre timer. Kraften i pannen ga nydelig basis for saus. Kjøttet kunne gjerne stått litt lenger, men da var vi så sultne at vi måtte spise.
 
Mens kjøttet stekte ruslet jeg meg en tur opp i skogen der jeg fant litt traktkantarell som ble smørstekt ved siden av. Egenavlede poteter hadde jeg også tatt opp, så dette ble et skikkelig kortreist herremåltid, og det føles alltid bra når råvarene stort sett ikke kommer lenger unna enn noen få kilometer.


Det eneste som ikke var kortreist denne kvelden var vinen. Den kom fra Spania og var intet mindre enn strålende følge. Dominio do Bibei Lacima 2010 kommer fra Ribeira Sacra i Galicia, øverst oppe i det nordvestre hjørnet av Spania. Lacima er "storebroren" til den populære Lalama som har fått så god omtale i media.

Domino do Bibei er en forholdsvis ny produsent som startet opp i 1999. Eiendommen ligger i dalføret Bibei, en avsides dal med bratte, terrasserte vinmarker og arbeidskrevende
forhold. Eier Javier Dominguez har som mål å lage den beste vinen i området, og har hentet inn kjente vinmakere fra Priorat som rådgivere.

Druene som dyrkes på de 45 hektarene med vinmark er de røde mencia, garnacha, brancellao og mouraton, og de hvite doña blanco, godello og albariño.

Lacima 2010 er laget på 100 prosent mencia som kommer fra planter som er mellom 50 og 100 år gamle. Avkastningen er lav, kun 400-800 gram per vinstokk.

I glasset dufter Lacima av skogsbær, urter, lyng og sort pepper. Pent fyldig vin med modne, runde tanniner, forfriskende syre, og et saftig fruktpreg av sursøte bær. Alkohol på 13 % er nesten umerkelig. Streif av anis, mokka og krydder i finish vitner om opphold på fat, men det er nesten ikke til å tro at den har ligget hele 19 måneder på det jeg antar er brukte fat. Veldig fint integrert eik som står godt til den saftig fruktkarakteren.
Meget vellaget og velsmakende vin, harmonisk, alt er på plass slik det skal og det smaker vidunderlig til høstens
ferske elg.

Dominio do Bibei Lacima
2010

Varenr. 1110001 i Bestillingsutvalget - kr. 369,-
Importør: Vinarius


Vinen finnes på polet på Vika, Røa, Asker og Gausdal i skrivende stund, og må for
øvrig bestilles.

mandag 29. september 2014

Historisk spesialprisliste for rød og hvit Bordeaux anno 1926

I sakene etter min avdøde far dukker det opp mye historisk materiale fra Vinmonopolet. Han viet hele sin karriere til bedriften og har samlet på utklipp og andre rariteter i 40 år. Nylig kom jeg over denne morsomme saken: en spesialprisliste fra Vinmonopolet i Drammen over røde og hvite Bordeauxviner fra juli 1926. Vinene er i årgang 1914, 1916, 1917 og 1918, altså viner produsert mens den blodige 1. verdenskrig herjet i Europa.

Ved Vinmonopolets tilblivelse i 1922 satt de private vinhandlerne på store lagre med vin innkjøpt under og etter første verdenskrig som de hadde vanskelig med å få solgt. Hadde ikke Vinmonopolet kjøpt opp disse lagrene hadde sannsynligvis en rekke vinhandlere gått konkurs. Historien til akkurat dette partiet viner vites ikke.

For å sette prisene i en sammenheng kostet i 1926 en kilo ferskt oksekjøtt kr. 3,51  og du måtte ut med kr. 5,79 for en kilo kaffe fra Java. Det er 79 øre mer enn for Leoville-Barton 1916. Gjennomsnittlig månedlig levekostnad uten skatt lå på 206 kroner. Alle tall er fra Statistisk Årbok for kongeriket Norge for 1926 og 1927. Forøvrig var antall drukkenskapsforseelser 36 011 ifølge samme kilde. Det var neppe borgerskapet på Bordeaux-fylla som toppet statistikken, men man vet jo aldri. Man fikk jo rabatt ved partikjøp...






torsdag 25. september 2014

Ælj i sikte

Dagens fangst Foto: Rune Kvernmo
Blankpusset rifle, nypreparerte jaktstøvler, ekstra blyspiss i lomma. Pulsen dunker hardt i ørene idet trådkorset i kikkertsiktet hviler mot elgoksens bog. Han står helt stille, lyttende. Kun et stort og brunt øre vrir seg i retningen mot der jegeren står. Så senker det store dyret hodet igjen, og jegerens stødige finger finner avtrekkeren.
I dag starta elgjakta og løpet av helga kommer en rekke av skogens konger og dronninger til å falle for et velrettet skudd i de dype skoger rundt i landet.

Hos oss ble det felt en syvspiring elgokse og en kalv i ettermiddag i et spennende jag der hele fem elger viste seg fram for han som satt på post. Elgstammen her på ytterstranda har vokst seg stor og frodig de siste årene, og grunneierlaget driver omhyggelig forvaltning for å holde stammen på et passelig nivå.

I år er mine Master of Wine-studier prioritert foran jakt, og jeg sitter inne med nesa ned i en bok eller et glass mens jaktlaget koser seg ute i naturen. Men - vinvalg til det felte viltet skal jeg nok alltids ta meg av.

Foto: Rune Kvernmo
Elgen er vårt største hjortevilt. Den har forholdsvis mørkt og magert kjøtt med grove muskelfibere. Smaken varierer med hvor den beiter. Går den mye på innmark vil den få mer ”tam-smak” enn elg som beiter mer vilt omkring.  Kjøttet blir fort tørt hvis det stekes for lenge eller på for høy varme.

Viltsmak i kjøttet tilsier at vinen bør ha mye smakskraft, men det magre kjøttet krever ikke nødvendigvis så mye tanniner og alkohol. En fløtesaus, soppstuing, stekt bacon eller fløtegratinerte poteter gjør at man kan ”dra på litt” i vinvalget.

Jeg har plukket fram to kandidater til høsten elg. Begge vinene må bestilles på Vinmonopolet, men er du heldig har du dem i hende innen dyret har hengt til modning  sine tilmålte førti døgngrader.

Den første, Vino Rosso di Monteraponi III fra Italia er laget på klassisk Chianti drueblanding med 90 % sangiovese, 6 % canaiolo og en liten dæsj med de grønne druene trebbiano og malvasia. Denne vinen ble jeg umiddelbart begeistret for da jeg smakte den på ei messe for et par uker siden og noterte ”flott vin -kjøp!” i margen. Det spesielle med denne er at den er en blanding av to årganger og den ble til fordi vinmaker Michele Braganti ikke fornøyd med 2006-årgang av sin Chianti Classico da den skulle tappes på flaske. Vinen ble derfor stående på betongtank i kjelleren og godhjøre seg. Høsten 2012 begynte det å ligne noe, men vinen manglet ungdommelig friskhet og bærpreg. Det ble derfor blandet inn litt av 2009-årgangen og endte opp som en Vino Rosso uten årgang. Nå er det versjon 3 som er tilgjengelig og den er en blanding av 2010 og 2011. Sursøte kirsebær, robust og flott vin, typiske sangiovese-tanniner som gir god struktur uten å tørre for mye i finish. Saftig og god frukt. "Flott vin. Kjøp!"

  
Vino Rosso di Monteraponi III 
Varenr. 309501 i BU - Kr. 169,90 - Importør: Excellars
 
Elgvin nummer to er Cavas de Weinert Gran Vino 2004 fra Argentina. Jeg har stor sans for Weinert-vinene, og smakte nettopp gjennom hele serien hos importøren. Det vil jeg komme tilbake til i en egen post etterhvert. Mitt tidligere møte med vinmaker hos Hubert Weber kan du forøvrig lese om her.

Gran Vino 2004 har utviklet seg pent siden sist jeg smakte den, og den viser seg veldig godt fram akkurat nå. Pent kompleks vin med flere lag, skogbunn, kristorn og et nesten bordeaux-aktig dryss av blantviss over sviske og plomme. Fyldig med slepne tanniner, ren og fin fruktkarakter. Lang ettersmak og en litt rustikk stil som passer godt til elgens viltsmak.

Cavas de Weinert Gran Vino 2004
Varenr. 309501 – kr. 199,90
Importør: Momentum Wines





mandag 22. september 2014

Lenkesamling til all verdens vinland

I min søken etter kunnskap om vin fra hele verden har jeg etterhvert samlet meg opp en stor haug med lenker til bransjeorganisasjoner, produsentorganisasjoner og andre nyttige sider til de fleste relevante vinland.

Lenkene har jeg nå organisert for å bedre finne fram, og tenkte kanskje det kunne være til nytte for andre enn undertegnede. Jeg har derfor laget en egen side med lenkesamlingen som ligger ovenfor her under Lenkesamling - World of Wine.
Denne samlingen viser til vinland og regioner, og peker ikke til enkeltprodusenter.

I løpet av et par dager vil også samlingen over lenker til sider om vitikultur, vinifikasjon, wine business og annet vinindustri-snacks komme på plass.