torsdag 18. september 2014

Swartland – Sør-Afrikas upolerte diamant

--> Som så mange før meg falt jeg pladask for Sør-Afrika etter å ha besøkt landet i fjor høst. Under kan du lese om mitt besøk i Swartland, en region som lager suverene viner av syrah og chenin blanc. Artikkelen sto på trykk i Vinforum nr. 1/2014

Foto: Mullineux Wines
Det er oktober og vår i Sør-Afrika. Jeg er i Riebeek Kasteel, en søvnig liten småby i Swartland ca. 70 kilometer nord for Cape Town. Byen kan beskrives som et sted der du ikke trenger å låse døra. Atmosfæren er avslappet og uformell. Jeg har tatt turen for å besøke Mullineux Wines som representerer den nye Swartlandbølgen og passer samtidig på å stikke innom Allesverloren, distriktets eldste vingård.

Den brede dalen der hveteåkrene dominerer kalles gjerne for Sør-Afrikas brødkurv. Navnet Swartland kommer av den utrydningstruede planten renosterbos som pleide å farge landskapet mørkt en periode av året når det regnet. Vinmarkene ligger oppe i dalsidene der det ikke kan dyrkes korn. Til sammen dekker de knapt 14 000 hektar. Klimaet er varmt og tørt, med middeltemperaturer mellom 25-35 grader og årlig regnfall på mellom 450-600 mm.

De siste 15 årene har Swartland utviklet seg fra å være et område med billige hverdagsviner og ettertraktede sterkviner til en dynamisk og spennende region som åpner øynene til stadig flere kvalitetssøkende vindrikkere. Den viktigste grunnen til det er Swartland Independant Producers (SIP), en gruppe produsenter som søker etter et ærlig uttrykk av voksestedet i vinene de produserer. For å få til dette ærlige uttrykket har gruppen satt opp et rammeverk  som produsentene må forholde seg til.

Først og fremst må alle druer komme fra Swartland, produsenten må ha base i her og vinen må produseres og lagres i regionen. Produsenten må tappe minst 80 % av produksjonen sin selv, og det på glassflasker.
Videre må SIP viner må inneholde minst 90 % av de følgende druesorter: carignan, cinsault, grenache noir, mourvèdre, pinotage, syrah, tinta barocca (røde) og chenin blanc, clairette blanche, grenache blanc, groendruif, marsanne, muscat d’Alexandrie, muscat de frontignan, roussanne, vaalblaar, viognier (hvite). Merk at cabernet sauvignon, merlot, chardonnay og sauvignon blanc ikke står på lista. Dette til tross for at disse variantene er utbredt i regionen.

Vinene må være naturlig produsert. Dette defineres som ingen tilsatt gjær eller gjærsupplement, ingen justering av syre eller tilsetning av tanniner, ingen kjemisk filtrering, ingen tilsetning av vann i mosten, eller annen form for endring av vinens bestanddeler. Svovelbruk er tillatt, men produsentene oppfordres til moderat tilsetning.

For på kvalitetssikre produktet blir det gjort analyser av ugjæret druemost i innhøstingsperioden og disse analysene sammenlignes med analyser gjort av den ferdige vinen etter flasketapping.

Mullineux Wines er en markant aktør i den nye Swartlandbevegelsen. Ekteparet Chris og Andrea Mullineux etablerte seg i Swartland i 2007 og har allerede opparbeidet seg et solid rykte.
Chris er født i Cape Town, oppvokst i Johannesburg og utdannet seg innen økonomi i Stellenbosch da vinen fanget ham. Han fortsatte med ønologistudier og da studiene var vel i havn dro han til Swartlands nabodistrikt Tulbagh der han var med i etablering av en liten, økologisk vingård. I tillegg til flere sørafrikanske vingårder har han også jobbet i Frankrike og California.

Andrea på sin side er oppvokst i San Francisco. Hun fullførte utdannelse i vitikultur og Ønologi på University of California, Davis og jobbet deretter hos produsenter i Napa. I sin søken etter bredere erfaring dro hun til Sør-Afrika der hun jobbet for Waterford i Stellenbosch før hun fortsatte til Frankrike.

Foto: Mullineux
Det var på en Champagne-festival i Frankrike de to møttes. De forelsket seg og dro tilbake til Sør-Afrika for å skape noe eget. Valget falt på Swartland og i 2008 kom den førte årgangen Mullineux. Vinene eksporteres til en rekke land, inkludert Storbritannia, USA, Skandinavia, Australia og en rekke andre. Vinen selges også på hjemmemarkedet.

Jeg rusler over gata fra det lokale hotellet The Royal Riebeek og banker på den tunge tredøren som leder inn til Chris og Andreas vinkjeller. Det er trangt mellom de store fatene og det er hektisk aktivitet med å få fikset et ventilasjonsanlegg som har brutt sammen.

–Hvorfor Swartland? spør jeg. 
­– Jo, vi kikket oss litt rundt og tror at vi kan lage fantastisk vin her. På chenin blanc og syrah, på de andre Rhône-variantene. Jordsmonnet ligner litt på Rhône og det er mange vinmarker med gamle vinstokker. De yngste er om lag 30 år og de eldste er langt over 60 år gamle.
Mullineux eier ingen vinmarker selv. De leaser 30 parseller fra bønder i området. Størrelsen varierer fra 10 rader og oppover. – Da jeg jobbet i Tulbagh kjøpte vi inn druer fra mange steder, og druene herfra var alltid best. Vi visste derfor at vi kunne lage de beste vinene her i Swartland, sier Chris. ­– Vi kjenner bøndene. Det er mange vinmarker, men ikke mange produsenter. De selger heller druene sine til kooperativer. Vi betaler per hektar og jobber med bøndene. De fleste er jo ikke spesialisert på vindruer. De driver generelt landbruk og har sauer og alt mulig. Vi snakker med bøndene ukentlig og for å oppnå den beste kvaliteten sender vi inn vårt eget team for å jobbe med vinmarkene. Disse gamle vinstokkene har lav avkasting på rundt 30-35 hl/ha. Dette er ikke økonomisk, så mange bønder vil ta dem opp og plante nytt. Men vi betaler bedre pris og da beholder de den gamle vinmarken.

Mens vi snakker om dette har vi begynt å smake vin. ­–Når vi startet så vi at noen fat hadde mer kompleksitet. Dette var fra de gamle vinstokkene. Vi bestemte oss derfor for å bruke disse til våre toppviner og i tillegg lage to rimeligere hverdagsviner, rød og hvit Kloof street. Alle byer i Sør-Afrika har ei gate som heter Kloof street. Det er noe folk kan gjenkjenne seg i.

Kloof street Chenin 2013 er en tankgjæret vin laget av druer fra 30-35 år gamle stokker med sjarmerende mineraler, frisk syre og ren, flott frukt.  
­–Kalles ikke chenin blanc for steen i Sør-Afrika? prøver jeg meg.
Det flires. ­– Nei, ikke nå lenger. Men alle tror det. Det star i de gamle lærebøkene, men slik er det ikke. Stop using that, folks! Hvis man ser steen på etiketten betyr det at det er en vin med ”retro-stil”, og ikke det vi lager i dag.

Kloof street Swartland Rouge 2012 er basert på syrah (87%) med carignan og cinsault som utfyllende komponenter. Vinen er lagret i 11 måneder på fransk eik. Med vinen i munnen trekkes tankene  umiddelbart til det sørlige Rhône, men denne virker saftigere med friskere syre. Det varme klimaet kjennes i frukten, men det er mer som en skål av modne, friske bær enn av syltetøy.

Så er vi klar for de seriøse vinene. Den hvite Mullineux 2012 består av 76 % chenin blanc fra 80 år gamle frittstående busker, 16 % clairette blanc, over 40 år gamle, og 8 % viognier. Viognier klarer lett å oppnå 16 % med full modning og gir veldig mye slik at mengden viognier i blenden aldri er større enn 8 %. Clairette er fullmoden på 11 % og er med i blenden for å få ned alkoholen og tilføre friskhet. Vinen er fatgjæret på ny foudre og barrique, og videre lagret 11 måneder på fat uten annen begrunnelse enn at de etter den tid trengte fatene til den nye årgangen. Vinen slippes i mars men blir bedre med lenger modning på flaske. Nå er den intenst tilstede med floral aroma kombinert med en nøtteaktig, rik smak. Syren er dempet i forhold til ren chenin blanc, men gir en nydelig vibrerende stråle gjennom smakskurven. Så dreier samtalen over på ribbe til jul og hvordan akkurat denne vinen må passe utmerket.

Den røde Mullineux Syrah 2012 er 100 % syrah fra syv forskjellige vinmarker og tre forskjellige jordtyper. Den østlige delen av Swartland, rundt Riebeek Kasteel og Porseleinberg består av Malmsbury skifer med mye iblandet leire. Leiren gir gode vannreserver for plantene. Druene fra dette jordsmonnet er små og konsentrerte, med tykt skall, og har blå frukt med en jordlig karakter. Den rike strukturen med høy syre og tannin gjør dette til ryggraden i blenden.   

I Perderberg  er det forvitret granitt og leire. Dyp sandjord drenerer godt og leiren holder på fuktighet. Druene  blir større når de vokser i dette jordsmonnet, har tynnere skall og er mer parfymert.

Det tredje jordsmonnet er rød, jernrik jord med mye grus over grunnfjell av skiferleire. Jorda er godt drenert og karrig. Plantene sliter med å vokse, men med det nederste leirelaget unngår man alvorlig vannstress på sensommeren. Druene herfra gir tanniner og kompleksitet og er bindeleddet som knytter det hele sammen.

Alle druene håndplukkes og vinifiseres separat. En del av druene gjæres også i hele klaser. Vinen lagres så på foudre i 11 måneder. Det blendes på våren og igjen rett før flasketapping.

Mullineux Syrah 2011 har alt man ønsker seg i en syrah. En betagende nese som er så ren, så ren. Bjørnebær, et dryss nykvernet svart pepper og mineraler på smak. Intens, frisk og levende med modne tanniner og en overraskende kjølig friskhet.
 
Foto: Mullineux Wines
­– Hva gjør dere for å få så friske viner i dette varme klimaet? undrer jeg. ­­ – Overmodne druer kan være et problem her, svarer Chris, men vi har stor variasjon mellom dag- og nattetemperaturer. Vi plukker tidligere enn de fleste. Vi plukker på smak og høster inn i slutten av januar. Vinene er et uttrykk for jordsmonnet, vinmarker med god helse og omhyggelig vinmaking. Vi har ikke en hands-off filosofi. Det er altfor risikabelt, men vi gjør minst mulig. Vi har en naturlig alkoholgjæring og malolaktisk gjæring. Vi tilsetter ikke gjær, enzymer eller syre. Vi benytter verken klaring eller filtrering. Vi bruker svært lite ny eik. Vi kjøper inn en ny foudre i året, så fatene våre er 2-7 år gamle. Disse vinene passer inn i naturvinkategorien, men vi vil ikke plassere dem der. Vi vil uttrykke terroir og vise fram regionens kvalitet.

Tilslutt får jeg smake Mullineux Straw Wine. Denne søte vinen av chenin blanc har fått tre ukers hengetid på snorer utendørs etter høsting. På denne tiden øker sukkernivåene fra 23 brix til 52. Druene presses langsomt over tre dager og mosten fylles på gamle fat. Noen fylles helt fulle, andre halvfulle. Ingen svovel tilsettes. Etter langsom gjæring som kan ta opp mot ni måneder, stikkes vinen om, blendes, tilsettes svovel og has tilbake på fat en periode før tapping. Den ravgule vinen er umulig å spytte ut. Halvflasken har vært åpen i 13 dager, men er frisk og levende. Tropisk karakter med ananas, tørket aprikos, honning og en nøtteaktig kompleksitet løftes av en flott syre på 10-12 gram/l. Et verdig punktum på besøket.

Et lite 10-minutt unna Riebeek Kasteel ligger Allesverloren, Swartlands eldste vingård. Jeg drar innom og tar en prat med Danie Malan, femte generasjon på Allesverloren. Ifølge brosjyren kan gårdens historie spores tilbake til 1696. Da var gården eid av ei enke ved navn Cloete. Nybyggerne levde enkelt og hadde bare råd til det aller nødvendigste for å klare seg. For å kjøpe redskap og å gå i kirken måtte de kjøre hest og vogn den lange, humpete veien inn til Stellenbosch. Det var etter en slik tur i 1704 de kom hjem til et forferdelig syn. Huset deres var plyndret og hele gården var brent ned til grunnen. ”Alles verloren” gråt de - ”Alt er tapt” 
Men den tøffe enken bygde opp igjen gården, og ironisk nok kalte hun den Allesverloren. Om lag 100 år etter ble de første druene plantet og i 1872 tok familien Malan over gården.

Jeg rusler opp bakken til det gamle huset og blir møtt av en gammel schäfer som virker interessert i hvilke anliggende jeg måtte ha, men forholder seg rolig. Danie kommer slentrende ut av huset og byr på en kopp kaffe på terrassen. Vi ser utover vinmarkene som dekker 160 av de totale 227 hektarene. Her dyrkes en rekke druesorter, deriblant flere av portugisisk opprinnelse som tinta barocca og touriga nacional. Bestefaren plantet disse vinstokkene, men den sørafrikanske “portvinen” selger ikke like bra som før, og druene brukes nå hovedsakelig til svakvin.
 
Utsikt fra Allesverloren. Foto: H. Jaksland
Malan-familien betegnes som en av de tidligere pionérene i Swartland. De var de første som laget vin her og har ikke vært redd for å introdusere nye sorter i regionen. Faren til Danie plantet cabernet sauvignon, noe ingen mente ville fungere. Druen står heller ikke blant de godkjente på Swartland Independent-lista. Nå er Allesverloren Cabernet Sauvignon husets flaggskip.  ­– Vi kan ikke alle dyrke de samme kultivarene, sier Danie. Vi må ha noen forskjellige. Prøve noe nytt.

Når jeg er på besøk er beskjæringen akkurat ferdig, nå skal det sprøytes, gjødsles og vannes. Det meste høstes med maskin, med unntak av noen parseller som høstes for hånd. 

– Jeg er en vinmaker fra den nye-verden, sier Danie, men… legger han til, det er den gamle verden som ligger mitt hjerte nærmest. –Jeg er en bonde som lager vin. Jeg er bonde i hjerte og sjel. Han peker på føttene sine. – Jeg går helst i slitte gummistøvler.
Danie Malan bruker bare kultivert gjær i sin produksjon. Når vinen gjærer er det massive mengder gjærsporer overalt, sier han. Det er viktig å ha kontroll. Man kan aldri vite hvilke gjærsporer som tar over og fullfører gjæringen. Det kan være villgjær eller kultivert gjær fra naboen opptil 15 kilometer unna i lufta. – Når vi starter fermentering her får ikke damene til å bake brød med godt resultat. Det er gjærsporer overalt.
Vi tar en titt på kjelleren. Det er tomt her nå. Rent og pent. Vinene som ennå ligger på fat befinner seg i Stellenbosch. Danie drar dit for å smake annenhver måned, mens assistenten hans er der hver 14. dag.

Danie Malan Foto: H. Jaksland
Jeg spør ham om hva han egentlig synes om Swartland Independent-produsentene. – Jo, det er flott, svarer han. – Jo flere vi er her, jo bedre. Det er et pluss for området. Noen er veldig opptatt av dette, andre liker det ikke. De fleste vinene er vellaget. Det vanskeligste i Sør-Afrika er hjemmemarkedet. De er ikke så villige til å betale for vin her. Det er en utfordring for de nye. Jeg prøver å finne en balanse mellom kvalitet og lønnsomhet. Det er en business, det her. Vi må tjene penger for å overleve. Jeg selger en del i hjemmemarkedet, men eksporterer mer.

Jeg har en liten hemmelighet, smiler Danie lurt og skrår over gårdsplassen til en garasjelignende bygning. Han låser opp og viser fram et rom med noen rekker med barriques. – Jeg lager en Douro-blend, sier han entusiastisk. Det er et prøveprosjekt på 6500 flasker. Vinbonden er altså ikke ferdige med å utforske nye muligheter han heller.

Jeg smaker raskt gjennom vinene i Allesverlorens smakerom før jeg drar. Konklusjonen er vellagede viner av godt fruktmateriale, laget i en moderne stil til en hyggelig pris.

Vel hjemme smaker jeg Mullineux Syrah 2011 opp mot Allesverloren Shiraz 2011 og blir overrasket over hvor godt ut av det Allesverloren kommer. Druene kommer fra stokker på godt over 40 år med lav avkastning. Bare enkelte parseller er vannet og druene høstes for hånd. Eikepreget er merkbart med vanilje og krydder, men frukten er konsentrert og tydelig slik at vinen ikke fremstår ubalansert. Mullineux er fortsatt en arketypisk syrah med nydelig bærfrukt og friskhet som forsterker det kjølige uttrykket. Begge viner har alkohol på 14 %, men den er mest merkbar i Allesverloren. De er begge druetypiske i hver sin stil. To bilder av syrah i Swartland.

Vi blir vel alle forført av hardtarbeidende pionerer som går mot strømmen. Som er kompromissløse og lager fantastisk vin. Hvorfor skulle vi ikke det? Men midt i forelskelsen er det lett å glemme de kritiske spørsmålene. Kan garagist-vinene fra Swartland være økonomisk lønnsomme i det lange løp?  Vil et strikt sertifiseringssystem sikre kvalitet i vinen i fremtida og vil det fremme eller være til hinder for nye generasjoner med nye tanker?
De to produsentene i Swartland representerer to retninger. Den konvensjonelle bonden med en mer kommersielle stil og vinmakeren med filosofi om et ærlig uttrykk for voksestedet. Begge jobber hardt og skaper gode viner. De forskjellige filosofiene er en berikelse og bidrar til økende mangfold i Swartland. Jeg sier ja, takk begge deler.




tirsdag 16. september 2014

Kanon til krabbe

Nærhet til en fjord full av de lekreste råvarer er ikke alle forunt. Heldige er derfor vi som bor slik at vi kan høste av denne rikdommen. På søndag gikk to krabbeteiner i Trondheimsfjorden. De var agnet med en horngjel, en underlig raring jeg dro opp fra sjøen et par timer tidligere og ikke riktig visste hva jeg skulle finne på med.
Et døgn senere var resultatet klart. Ti krabber, seks store og fire små, samt noen digre sjøstjerner hadde latt seg lokke av agnet, og de store krabbene fikk være med hjem. Alle de andre fikk slippe, for denne gang. 

Vel hjemme ble krabbene kokt, loff ble oppskjært, vinen sprettet og mandagens festmåltid var sikret.

Vinvalg til krabbe kan være en utfordring. Syre er et stikkord, og mange ganger passer det med en lett sødme i vinen. Jeg liker best kjøttet i klørne og det er enklere å forholde seg til (for både vin og folk) enn maten inne i selve krabben som alltid har mye smak med en særegen bitterhet. Valget falt på en vin jeg aldri før har drukket til krabbe, en assyrtiko fra den greske øya Santorini. 

Assyrtiko er kongen blant de lokale hvitvinsdruene i Hellas. Den er syrefrisk og stålaktig, elegant og fruktig, men aldri overdådig. Den greske Master of Wine Konstantinos Lazarakis kaller den ”Muscadet på steroider”. De beste og mest mineralske utgavene av assyrtiko kommer fra Santorini, men druen dyrkes i hele Hellas.
Gaia er en av Hellas’ aller beste produsenter og har to produskjonsfasiliteter. De røde vinene lages i Nemea på fastlandet, mens de hvite lages på Santorini, der de holder til i en gammel, nedlagt fabrikk som tidligere laget tomatpuré av lokale cherrytomater. Det vulkanske jordsmonnet på Santorini tyter ut av vinen. Fra den sorte plastkorken dras ut av flaska tenker jeg på vulkaner og det lukter svovel og mineraler. Litt reduktiv er den i starten, men det forsvinner med luft. 
Middels fyldig og rik på smak, her er det stikkelsbær, grapefrukt og syrlige transparent blanche-epler, toner av melon anes også. Mineraliteten briljerer og en leskende syre leker gjennom hele smakskurven. Lang og frisk ettersmak med streif av bitter mandel i finish. Takler krabbe naturell med majones meget godt.

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2013
Varenr. 9869201 i Basis (kat.5) – kr. 170,- (Chaeos Import AS)

Finnes pr. idag på disse vinmonopolutsalgene, og må ellers bestilles.
 

lørdag 10. mai 2014

Speildikt om landbrukets framtid

Diktet Our Generation har den senere tid blitt spredd på sosiale media. Dette kalles ofte et skyggedikt (også speildikt, parallelldikt) og kan leses både forfra og bakfra. Da jeg forleden tok av fra Værnes Lufthavn, retning London, og kikket på de vårbrune åkerlappene som ble mindre og mindre under meg fikk jeg inspirasjon til å lage mitt eget skyggedikt. Det handler om norsk landbruk og er mitt lille bidrag i debatten rundt de pågående jordbruksforhandlingene. NB! Du må lese hele diktet til siste strofe får å få med deg meningen. 



bondens kamp for tilværelsen
har bestandig vært
en evig kamp mot vær og vind

men...
det snur seg nå, ser du,
er historie, er forlatt
soya fra Brasil og storindustri
blir viktig
for landbruk i Norges land

traktoreksos i mil etter mil
slippe mas om
drive englapper små
blir fasiten for bønder
om ønskene får rå

kyrne, mange i tall
snart lever virkelig
kun inne på betong
ikke
sine klover på gras få sette
blå himmel å få se,
kanskje
kua ønsker
moder jord 
og fornuft
bærekraft ropes fra
bondefolk og fe
mange lytter heller på
penga som rår
og
dumskap
ofres ei på
matkapitalistens alter
ødelegger
vi i vårt kjære Norge

miljø og kulturlandskap
formet av
en historie gjennom tusener av år
vel ivaretatt

det slutter nå
det må jo ikke være slik
vil nåtidens svik bli bygdenorges undergang
jeg undrer
hvis vi ikke snur

----- Men hvis vi faktisk snur diktet rundt, så ser vi følgende:

hvis vi ikke snur
jeg undrer
vil nåtidens svik bli bygdenorges undergang
det må jo ikke være slik
det slutter nå

vel ivaretatt
en historie gjennom tusener av år
formet av
miljø og kulturlandskap

vi i vårt kjære Norge
ødelegger
matkapitalistens alter
ofres ei på
dumskap
og
penga som rår

mange lytter heller på
bondefolk og fe
bærekraft ropes fra
moder jord 
og fornuft
kua ønsker
kanskje
blå himmel å få se,
sine klover på gras få sette
ikke
kun inne på betong
snart lever virkelig
kyrne, mange i tall

om ønskene får rå
blir fasiten for bønder
drive englapper små
slippe mas om
traktoreksos i mil etter mil

for landbruk i Norges land
blir viktig
soya fra Brasil og storindustri
er historie, er forlatt
det snur seg nå, ser du,
men...

en evig kamp mot vær og vind
har bestandig vært
bondens kamp for tilværelsen

© Heidi Jaksland Kvernmo 2014




tirsdag 6. mai 2014

Streken - morsom vin med lite garvestoff

I rekken av kjendiser som har fått egen vin er turen nå kommet til Streken. Det er gøy. 

Streken er jo en gøyal figur, og noe av det artigste jeg visste i pauseinnslag på tv da jeg var barn. Denne eiendommelige blyantstreken med fyrrig temperament er skapt av den italienske vitsetegneren Osvaldo Cavandoli i 1969, opprinnelig som en reklame for kjøkkenutstyr. Etterhvert levde streken sitt eget liv, og det ble laget hele 90 episoder.

Men det er ikke bare etiketten som er gøyal. Selve vinen morer meg også. For i motsetning til andre viner som påberoper seg lite garvestoff så smaker denne veldig bra, og det er morsomt!

Nordmenn er nemlig livredde for garvestoff, eller tanniner som det også heter. Ikke alle selvfølgelig, men det er mange som har fått med seg at det er noe som heter tanniner/garvestoff og det høres absolutt ikke så bra ut og bør unngås. 

Tanniner er forøvrig  forklart i innlegget De skumle tanninene.

Jeg har stor sympati med de som reagerer med hodesmerter på rødvin, men tror ikke tanninspøkelset er forklaringen for alle.   Det har blitt en trend, og med trender kommer viner. Viner lave på garvestoff blir ofte strippet for det meste annet også slik at det er en søtladen, tynn saft man sitter igjen med. Ikkje bra.

Men denne vinen er ikke sånn, og det er gledelig for de som faktisk reagerer på tanniner. Streken er en vin fra Roma-familien Pallavicini, og til tross for leken etikett er dette en seriøs vin. Den er laget av økologisk dyrket cesanese, sangiovese og merlot. Hele klaser presses forsiktig før de grovfiltreres og mosten gjærer så på ståltank, og lagres også i stål. Ifølge importør har vinen under halvparten av det som er normalnivået for rødvin.

Streken er ingen tung og kraftig vin, den er middels fyldig vil jeg si, men likevel har den vekt i munnen. Rund, myk og saftig med en bærpreget smak. Skogsbær, villjordbær, plommer. Ueiket vin med ungdommelig frukt og god konsentrasjon. Passer godt til pasta og pizza som seg hør å bør for en italiener, men også til kylling og gryteretter, spekemat og til kos.  

Streken Lazio Rosso Lav på garvestoff
varenr. 747101 - Kr. 139,90
Vinen holder til i Bestillingsutvalget, men lagerføres hos følgende vinmonopolutsalg

Her kan du få et hyggelig gjensyn med Streken:

lørdag 3. mai 2014

Off-topic: Ugler i mosen

  

Dette arkiverer definitivt under merkelappen andre videverdigheter, og handler hverken om mat eller vin. Men jeg har så lyst til at dere skal få treffe ugla vår...

For tre sesonger siden bygget vi uglekasse. Den ble plassert i en skogskrull en drøy hundremeter bak huset. Kattugla flyttet sporenstreks inn og satt igang med oppfostring av søte, små uglebarn. Som takk for husrom synger hun natten inn med sine iskalde uhu-hu-hu-hu. Nå er hun tilbake og årets kull teller fire barn og ett egg som ikke var klekket ennå (mulig det er dødt). Som bildet under viser, sanker uglemor snasent føde til de små.   
Foto: R. Kvernmo
Det er spennende å følge uglebarnas utvikling, selv om vi prøver å holde oss unna så mye som mulig for ikke å forstyrre. Mor ugle er heller ikke til å spøke med når hun kommer stupende hvis man skulle slumpe til å gå for nære. Om litt er barna så store at de titter ut av kassen, og sitter etterhvert i trærne i nærheten av kassen helt urølige. 

Neste år er planen å få plassert et kamera i kassen slik at utviklingen kan følges direkte uten å forstyrre mor og barn i det hele tatt. Artig, ikke sant?

Hallo?! Kommer ikke mor med mus snart?
Gjesp!

fredag 25. april 2014

Blåskjell & sauvignon blanc fra Loire

Liker du blåskjell? Det er sååå lettvint, og sååå godt. Vårløk freses lett i smør i ei gryte, hvitvin tilsettes og kokes opp, og skjellene dampes i vinen. Simple as that.



Vi plukker skjellene selv i Geitastrand-fjæra, men Trøndelagskysten byr også på fantastiske oppdretts-blåskjell. Bildene under er fra Åfjord Skjell på Fosen og viser hvordan dette ser ut. Hver av de gråblå blåsene har et tau festet til seg og der sitter blåskjellene som perler på en snor. Når skjellene begynner å bli store etter ca. 2 år får de en strømpe på seg og er etterhvert klare til høsting. Blåskjelloppdrett sies å være bærekraftig med naturlig beiting på alger (ingen fôrsøl) og heller ingen medisinering. Det er ikke like koselig å plukke opp et nett på butikken som å plukke i fjæra, men smaken er like god. 
Plukker du skjell selv må du huske å sjekke blåskjellvarselet. Blåskjellforgiftning er ikke gøy i det hele tatt. Oppdrettskjell er alltid kontrollert for algegift.



På vinfronten har jeg vært i Loire-modus en stund, og under følger et utvalg gode viner på sauvignon blanc, lett gjenkjennelig med sin aromatiske karakter av stikkelsbær, nyslått gress og nesle. Loire byr på både de enkle, lettdrikkelige stilene og de mer seriøse Sancerre og Pouilly-Fumé, som troner der oppe blant verdens fremste hvitviner. Gode valg til blåskjellmåltider utover våren.

Reuilly Les Pierre Plates 2010
Varenr. 5337201- Kr. 149,90 (Vinum) i BU
Reuilly blir ofte kalt ”fattigmanns-Sancerre” og minner mye om storebror Sancerre, men til en mye rimeligere pris. Ekspressiv vin med nesle, stikkelsbær og solbærblad duft. Druetypisk, saftig, mineralsk, grønne oliven og lime. Lettdrikkelig, god og rimelig.

Foassier Sancerre Les Romains 2012
Varenr. 9303201 – Kr. 196,90 (Autentico) i BU
Duft av blomster og stikkelsbær. Fyldig vin med moden frukt, syrlig lime og hvit fersken, røykaktig og mineralsk. Kompleks og god med lang, mineralsk avslutning.

Guy Saget Sancerre 2011
Varenr. 4415606 – Kr. 575 for 3 l. (Moestue) i Basis (kategori 6)
Frisk, delikat, middels fyldig Sancerre med forfriskende syre og smak av stikkelsbær, sitrus og gule epler. Velsmakende og god Sancerre på boks.

Reverdy Sancerre 2012
Varenr.  3005001– Kr. 179,90 (Moestue) i Basis (kategori 4)
Avdempet i aromabildet, elegant og mineralsk, lett snev av bålrøyk. Frisk syre, god fylde og smak av lime og gul frukt. Hint av mineraler. God lengde.


Dom. Cailbourdin Les Cris Pouilly-Fumé 2012
Varenr. 4446401 – Kr. 205,- (Moestue) i BU
Tydelig sauvignon blanc-aromaer med nyslått gress, nesle og hyllebær pent snurpet sammen i en kompakt, elegant pakke. Syrefrisk, middels fyldig med stikkelsbær og gule epler i smak.

Cailbourdin Pouilly Fumé Triptyque 2010
Varenr. 9875501 – Kr. 319,- (Moestue) i BU
Her har vi noe helt annet. Dypgul farge, fet og smøraktig, fatpreget og rik etter gjæring på en mix av gamle og nye fat og ett års bunnfallkontakt. Gul frukt og mineraler på smak. Bør luftes på karaffel noen timer før servering, og brukes den til blåskjell kan skjellene gjerne få en rikere saus og gjerne gratineres. Dette er kraftige saker.






fredag 4. april 2014

Gamle Magdas siste eggløsning

Jeg lager eggelikør til påske. Den har fått navnet Gamle Magdas Siste Eggløsning.

Gamle Magda etter egglegging
For noen uker siden fikk jeg tak i noen avdanka høner til mine tre haner. Egghønene arbeider ikke stort lenger enn til de er 70 uker, og etterpå må bonden betale for å destruere de. Slikt blir det billig mat av, men jeg tror ikke hønene syns det er spesielt artig. Ikke jeg heller.

– Hvor mange vil dere ha? spurte damen som velvillig omplasserte de til meg. – Njaaa, 10 stykk, svarte jeg, og fikk 12, sånn for sikkerhets skyld. I farten glemte jeg at disse fjærkledde damene legger ett egg hver dag. Hver dag! Det er over 80 egg i uka. 4380 egg i året, helligdager inkludert.

Litt av ukens produksjon 
Noe må jeg jo bruke alle disse eggene til og tips strømmet inn på Facebook. Et av dem var eggelikør.  En glimrende idé. Det har jeg aldri lagd før, og nå er det jo snart påske. Det måtte prøves.

Jeg fant en inspirerende oppskrift på bloggen Idéfull og den kan du se her. Jeg laget idag halv porsjon for å teste. Likøren står nå til godgjøring i kjøleskapet og blir det suksess så blir Gamle Magdas Siste Eggeløsning produsert i større kvanta. Venner og bekjente er hermed advart.